Veileder: kommunens rolle som barnehagemyndighet

5.9 Barnehagemyndigheten må ta hensyn til uttalelser og vilkår fra andre myndigheter

Når barnehagemyndigheten vurderer om den skal godkjenne en ny barnehage eller endringer i en barnehage, må den vurdere om uttalelser fra andre myndigheter får betydning for vurderingen av om barnehagemyndigheten skal godkjenne barnehagen etter barnehageloven.

Barnehagemyndigheten betyr den/de i kommunen som utfører myndighetsoppgavene etter barnehageloven med forskrifter.

Barnehagemyndigheten må ta hensyn til uttalelser og eventuelle vilkår satt av andre myndigheter i sin vurdering av om den skal godkjenne barnehagen. Barnehagemyndigheten må vurdere om uttalelser og eventuelle vilkår påvirker vurderingen av om barnehagen er egnet etter §§ 1, 1a og 2.

Etter at barnehagemyndigheten har gjort seg kjent med uttalelser fra andre myndigheter, er det tre muligheter:

  1. Ingen av uttalelsene får betydning for hvordan barnehagemyndigheten vurderer søknaden om godkjenning. Dette er tilfellet dersom ingen andre myndigheter har innsigelser til hvordan barnehagen skal se ut og drives. Det kan være tilfeller hvor en myndighet har en innsigelse, uten at det får betydning for hvordan barnehagemyndigheten vurderer søknaden. Et eksempel er en innsigelse fra Arbeidstilsynet om de ansattes fasiliteter på personalrommet.
  2. Uttalelsen fra en annen myndighet innebærer at barnehagen ikke kan godkjennes uansett. Et eksempel på dette er at den lokale plan- og bygningsmyndigheten ikke godkjenner barnehagelokalene.
  3. Uttalelsen fra en annen myndighet får betydning for hvordan barnehagemyndigheten vurderer søknaden. Et eksempel er at en annen myndighet har bestemt at en gitt del av arealet ikke kan inngå i barnehagens totale leke- og oppholdsareal. Da må barnehagemyndigheten legge samme begrensning til grunn i sin avgjørelse. En uttalelse fra en annen myndighet kan påvirke hvordan barnehagemyndigheten vurderer om barnehagen vil være egnet til å oppfylle barnehageloven §§ 1, 1a og 2. I tillegg kan uttalelsen føre til at barnehagemyndigheten må sette vilkår for godkjenningen. I eksempelet om begrensning av areal, kan det være at barnehagemyndigheten mener at det arealet som er igjen, er såpass lite at den må sette vilkår om antall barn.

I noen tilfeller kan andre myndigheter gi de nødvendige godkjenningene med forbehold om at barnehagen retter opp i noe. Konsekvensen av dette kan være at barnehagen formelt sett har alle de nødvendige uttalelsene fra andre myndigheter, men likevel ikke ha alt helt på plass.

Barnehagemyndigheten må i slike tilfeller vurdere om barnehagen oppfyller kravene til godkjenning etter barnehageloven slik barnehagen er innrettet fra første åpningsdag. Det vil si at barnehagemyndigheten må ta utgangspunkt i de faktiske forholdene på åpningsdagen, og ikke i hvordan barnehagen vil bli når den har rettet opp i de forholdene som er påpekt av andre myndigheter. Dersom dette er forhold som får betydning for barnas sikkerhet eller andre elementære forhold, kan ikke barnehagemyndigheten gi sin godkjenning før barnehagen har rettet opp i de aktuelle forholdene.

Dersom forholdene er av mindre betydning på kort sikt, kan det være i tråd med barnehageloven å akseptere at forholdene ikke er rettet opp i for en periode. Dette må barnehagemyndigheten synliggjøre når den skriver sin vurdering av om barnehagen vil være egnet til å oppfylle barnehageloven §§ 1, 1a og 2. Barnehagemyndigheten må vurdere om det er sannsynlig at barnehagen faktisk vil rette opp i de aktuelle forholdene eller ikke. Barnehagemyndigheten har ikke lov til å sette vilkår om at barnehagen må rette forholdene, men de kan be om tilbakemelding fra barnehagen om når forholdene er rettet og eventuelt følge opp med tilsyn.

Rettslig grunnlag: Barnehageloven §§ 10 jf. 1, 1a og 2

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!