Kommunens rolle som barnehagemyndighet

Barnehageloven

Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (heretter barnehageloven) ligger til grunn for barnehagemyndighetens utøvelse av myndighet.

Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal se til at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har tre virkemidler til disposisjon; veiledning, tilsyn og godkjenning.

Barnehageloven gjelder for alle barnehageeiere, både eiere av kommunale og private barnehager. Barnehageloven § 7 angir barnehageeiers ansvar. Barnehageloven § 6 angir hvilke virksomheter som har en plikt til å søke om godkjenning etter barnehageloven.

Barnehagemyndigheten kan gi pålegg om å rette opp ulovlige eller uforsvarlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Bestemmelsen om å gi pålegg om å rette opp av uforsvarlige forhold skal fungere som en sikkerhet og fange opp forhold som ikke er direkte regulert av barnehageloven, men som kan føre til uforsvarlige forhold for barna.

Forvaltningsloven

Barnehagemyndigheten må som et forvaltningsorgan følge forvaltningslovens bestemmelser og de ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene.

Noen av spørsmålene i veilederen inneholder ulovfestede regler, det vil si at kravene ikke står skrevet i noen lovbestemmelse. Disse reglene er like forpliktende for barnehagemyndigheten som krav stilt i lov eller forskrift. Dersom statsforvalteren i sitt tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet avdekker brudd på ulovfestede krav, skal påleggene vise til det ulovfestede kravet, for eksempel «prinsippet om forsvarlig saksbehandling».