Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

Kommunen og fylkeskommunen må fatte et vedtak for at en elev skal få  individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. 

Kommunen og fylkeskommunen skal fatte vedtak i alle saker der de innvilger eller avslår individuell tilrettelegging. Dette gjelder både i saker som er henvist fra skolen, og i de tilfellene foreldrene og eleven mener at eleven har rett til individuell tilrettelegging.

Kommunen og fylkeskommunen kan fatte vedtak om individuell tilrettelegging selv, eller delegere oppgaven til rektor eller andre ved skolen. 

Kommunen og fylkeskommunen har likevel ansvaret for å oppfylle de individuelle rettighetene til elevene, og dette ansvaret kan de ikke delegere. Det betyr at selv om oppgaven med å fatte vedtak om individuell tilrettelegging er delegert til noen på skolen, må kommunen eller fylkeskommunen sikre at de følger regelverket. 

Når kommunen og fylkeskommunen skal fatte vedtak om individuell tilrettelegging, må de følge reglene for saksbehandling i forvaltningsloven og opplæringsloven. Dette handler om formen på vedtaket, når vedtaket skal begrunnes og krav til innholdet i begrunnelsen, og står i forvaltningsloven kapittel V. I tillegg må kommunen og fylkeskommunen sørge for at elevens beste er et grunnleggende hensyn i vurderingene, og at eleven og foreldrene får mulighet til å uttale seg.  

Saksbehandlingsreglene er der blant annet for å sikre at eleven og foreldrene får  

• god informasjon om prosessen
• mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på
• mulighet til å klage på avgjørelsen 

Saksbehandlingsreglene skal også sikre at vedtaket er basert på riktig grunnlag. Det vil blant annet si at 

• kommunen og fylkeskommunen ikke behandler like saker ulikt uten saklig grunn 
• avgjørelsene ikke er urimelige  
• det ikke er lagt vekt på hensyn som ikke er relevante eller lovlige i vurderingen av individuell tilrettelegging. Kommunen og fylkeskommunen kan for eksempel ikke innskrenke elevens rett til tilrettelegging på grunn av økonomiske hensyn.  

Hvilket opplæringstilbud eleven trenger for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal komme tydelig frem av vedtaket. På den måten får eleven og foreldrene vite hvilken opplæring eleven har krav på. Samtidig får skolen vite hvilken opplæring de må legge til rette for. Kommunen og fylkeskommunen må beskrive innholdet, omfanget og organiseringen av opplæringen sånn at det ikke oppstår uenighet om hva eleven har fått rett til. 

Avslag må begrunnes 

Hvis kommunen og fylkeskommunen mener at eleven ikke har behov for individuell tilrettelegging, må begrunnelsen for avslaget komme tydelig frem i vedtaket. Dette er viktig for at eleven og foreldrene skal kunne forstå hvorfor eleven ikke fikk innvilget individuell tilrettelegging, og for å kunne ta stilling til om de ønsker å klage. 

Vedtak som avviker fra sakkyndig vurdering må særskilt begrunnes 

Kommunen og fylkeskommunen kan bare fravike den sakkyndige vurderingen hvis de mener at eleven kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen på en annen måte. Dette står i opplæringsloven § 11-7. Et slikt avvik må begrunnes særskilt i vedtaket.  

Vedtak om flere rettigheter i samme dokument 

Et vedtak om individuell tilrettelegging kan gi rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. Hvis eleven har behov for flere av disse tilretteleggingene, bør kommunen og fylkeskommunen fatte vedtak om dette i ett og samme dokument. Kommunen og fylkeskommunen må uansett se rettighetene i sammenheng, slik at eleven får et helhetlig tilbud. 

Vedtaket bør som hovedregel gjelde for ett skoleår av gangen. Hvis kommunen og fylkeskommunen mener at eleven har et stabilt behov, kan de fatte vedtak som gjelder for mer enn ett år. Kommunen og fylkeskommunen må vurdere varigheten konkret i den enkelte saken. 

Varigheten må komme klart frem i vedtaket. 

Når det nærmer seg slutten av et opplæringsår, bør kommunen og fylkeskommunen vurdere om en elev skal ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring når neste opplæringsår begynner. Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen planlegger arbeidet i god tid.

Hvis eleven skal begynne på en ny skole, må kommunen og fylkeskommunen fatte nytt vedtak. Dette gjelder både hvis eleven skal begynne på ungdomsskolen, hvis eleven bytter skole i løpet av skoleløpet eller hvis eleven skal begynne i videregående opplæring. Grunnen til dette er at tilretteleggingen skal sees i sammenheng med den ordinære opplæringen på den konkrete skolen, og at det kan være ulike skoleeiere.

I noen tilfeller er det åpenbart at eleven har behov for tilrettelegging, og at eleven trenger dette helt fra start. I disse tilfellene kan kommunen eller fylkeskommunen la elevens tidligere vedtak gjelde frem til nytt vedtak er på plass, eller de kan fatte et nytt midlertidig vedtak.

For elever som har hatt individuelt tilrettelagt opplæring i grunnskolen, må PP-tjenesten utarbeide ny sakkyndig vurdering når de begynner i videregående opplæring. Den nye sakkyndige vurderingen skal vurdere hvilke behov eleven har i videregående opplæring og det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn på. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å innhente denne sakkyndige vurderingen og fatte vedtak. 

Mens fylkeskommunen venter på ny sakkyndig vurdering kan de legge sakkyndige vurderinger fra grunnskolen til grunn for et midlertidig vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Fylkeskommunen må da fatte vedtak ut fra opplysningene de har på det aktuelle tidspunktet. 

Et tidsbegrenset vedtak gjelder bare til eleven er utredet av PP-tjenesten, og det er fattet et nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Dette skal skje så raskt som mulig etter at eleven er tatt inn i videregående opplæring. Det er viktig at fylkeskommunen henviser til PP-tjenesten så fort de får vite om elevens behov. 

Et vedtak om personlig assistanse skal si noe om hvilke tiltak eleven trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Assistansen kan variere både i omfang og oppgaver, og kan gis av personer som ikke er ansatt i lærerstilling.  

I vedtaket må det blant annet komme frem hva eleven trenger hjelp til i skolehverdagen. Dette kan for eksempel være 

• hjelp til å følge med i opplæringen
• sosiale aktiviteter i friminuttene
• kommunikasjon 
• forflytting fra et rom til et annet 
• bæring av sekk og utstyr 
• av- og påkledning 
• måltid 
• toalettbesøk 

I vedtaket må kommunen og fylkeskommunen beskrive innholdet i assistansen, hvordan den skal organiseres, omfanget og hvem som skal gjennomføre tilretteleggingen.  

Opplæringsloven gir ikke eleven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Eleven har heller ikke rett til BPA eller andre omsorgstjenester i form av personlig assistanse fra helse- og omsorgstjenesten i skoletiden. Det er tilrettelegging innenfor personlig assistanse etter opplæringsloven § 11-4 som skal ivareta elevens behov for assistanse i skoletiden.  

Et vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler skal si noe om hvilke hjelpemidler og tilrettelegging eleven trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Dette kan for eksempel være 

• tilrettelegging av arbeidsplassen eller klasserommet  
• tekniske hjelpemidler  
• inventar  
• teknisk utstyr  
• programvare 

Det må komme frem av vedtaket om eleven har behov for opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler. 

Et vedtak om opplæring i mobilitet for elever som er blinde eller sterkt svaksynte, må si noe om denne retten gjelder til og fra skolen, på skolen og/eller i hjemmemiljøet. Vedtaket må også si noe om hva denne mobilitetsopplæringen skal gå ut på. Dette kan for eksempel være 

• selvstendig forflytning
• mobilitetsruter
• mobilitetsteknikker
• orientering 

Kommunen eller fylkeskommunen skal alltid hente inn samtykke fra eleven eller foreldrene før de fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det står i opplæringsloven § 11-7.  

Elever som har fylt 15 år må selv samtykke før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det står i opplæringsloven § 24-5. 

Foreldrene gir samtykke for elever som er yngre enn 15 år. 

Vedtak som krever ny sakkyndig vurdering 

Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for ett år, må kommunen eller fylkeskommunen hente inn ny sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring når året er gjennomført. Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for en lengre tidsperiode enn det vedtaket gjelder for, må de vurdere om de kan legge den samme sakkyndige vurderingen til grunn når de skal fatte nytt vedtak. Det avgjørende er om behovet for individuelt tilrettelagt opplæring har endret seg fra da PP-tjenesten utarbeidet den sakkyndige vurderingen. Hva som vil være til elevens beste er et grunnleggende hensyn. 

Innholdet i vedtaket 

Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal blant annet si noe om 

• innholdet i opplæringen
• omfanget av opplæringen
• organiseringen av opplæringen 
• hvilken kompetanse den som skal gi opplæringen skal ha 

Hvis en elev også har rett til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet, må kommunen og fylkeskommunen se dette i sammenheng med den individuelt tilrettelagte opplæringen når de fatter vedtak. 

Avvik fra den sakkyndige vurderingen 

Hvis kommunen eller fylkeskommunen velger å ikke følge anbefalingen i den sakkyndige vurderingen, må de begrunne hvorfor de mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette følger av opplæringsloven § 11-7. Begrunnelsen skal sørge for at eleven eller foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for vedtaket. 

Eleven og foreldrene kan klage på et vedtak om individuell tilrettelegging. Dette følger av forvaltningsloven § 28. Klagemuligheten gjelder både når eleven har fått avslag og innvilgelse av individuell tilrettelegging.  

I tilfeller der eleven har fått innvilget individuell tilrettelegging, kan klagen gjelde innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og manglende gjennomføring av vedtaket. 

Eleven og foreldrene skal sende klagen til den som har fattet vedtaket. Det kan være skolen, kommunen eller fylkeskommunen. Den som har fattet vedtaket, skal vurdere saken på nytt på bakgrunn av klagen. 

Hvis eleven og foreldrene ikke får medhold i klagen, skal den som har fattet vedtaket så raskt som mulig sende saken til statsforvalteren som er klageinstans. Dette følger av opplæringsloven § 29-1. Statsforvalteren fatter endelig vedtak. 

Fristen for å klage er tre uker fra eleven og foreldrene ble kjent med vedtaket. Dette følger av forvaltningsloven § 29. Dette innebærer ikke at eleven og foreldrene er fratatt retten til å klage på vedtaket ved et senere tidspunkt hvis de mener at eleven ikke får tilretteleggingen vedtaket sier hen skal få. Eleven og foreldrene har en løpende rett til å klage på at gjennomføringen ikke er i tråd med vedtaket. 

Elever skal som utgangspunkt ha opplæringen sin i klassen de tilhører. Dette følger av opplæringsloven § 14-2. Elevene skal tilhøre en klasse der de får så store deler av opplæringen at de får en sosial tilhørighet. Det varierer hvor mye tid elevene trenger for å få klassetilhørighet. Det er større behov for opplæringstid i klassen jo yngre elevene er. Dette er viktig for å bidra til å skape trygghet. I deler av opplæringen kan elevene deles i andre grupper. 

Både klassene og gruppene skal settes sammen slik at skolen blir en møteplass der elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre, uavhengig av for eksempel kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. 

Hvis det er best for eleven, kan intensiv opplæring på 1. til 4. trinn gis som eneundervisning i en kort periode. Dette følger av opplæringsloven § 11-3. 

Krav om vedtak for å gi enkeltelever opplæring adskilt fra klassen og på en annen arena enn skolen  

For noen elever vil det kunne øke følelsen av motivasjon, mestring og trivsel å motta mer praktisk opplæring utenfor klassen og på en annen arena enn skolen. Dette vil for noen kunne bidra til bedre læring, og kan derfor kan være et viktig supplement til den ordinære opplæringen. 

I noen tilfeller kan derfor hensynet til elevens beste tilsi at opplæringen helt eller delvis bør gis et annet sted enn på skolen der eleven går. Eleven mottar da opplæringen på en såkalt “alternativ opplæringsarena”. Dette  kan være kan være en arbeidsplass, en bondegård eller andre arenaer utenfor skolen. Opplæringen eleven får på slike arenaer må sees i sammenheng med den ordinære opplæringen, og skal knyttes opp mot læreplanene og kompetansemålene eleven skal nå.  

Hvis enkeltelever over tid tas ut av opplæringen i klassen for å motta opplæring på en annen arena enn skolen, må hen ha et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.

Foreldrene og eleven må samtykke før kommunen eller fylkeskommunen fatter et slikt vedtak.   

Det er viktig at foreldrene og eleven får god informasjon om hva det vil innebære for eleven å få opplæringen adskilt fra klassen og på en annen arena enn skolen, slik at de vet hva de samtykker til. Hvis eleven eller foreldrene ikke ønsker å få opplæringen et annet sted, må skolen tilrettelegge for opplæring på skolen. 

Sakkyndig vurdering og vedtakets innhold 

Den sakkyndige vurderingen og vedtaket må begrunne hvorfor det er nødvendig med opplæring på en alternativ opplæringsarena for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 

Å ta en elev ut av klassen, kan gå på bekostning av elevens behov for sosial tilhørighet og utvikling. PP-tjenesten og skolen må jevnlig vurdere om, hvor lenge og i hvilket omfang eleven skal få opplæring organisert på denne måten. Hva som er til elevens beste er sentralt i denne vurderingen. Den sakkyndige vurderingen må også inneholde vurderinger av hvordan skolen skal ivareta elevens behov for tilhørighet til klassen når hen får opplæringen adskilt fra klassen. Det er viktig at tidsperioden den sakkyndige vurderingen gjelder for, går klart frem av vurderingen.  

Den sakkyndige vurderingen må være klar og tydelig nok til å danne grunnlag for å fatte vedtak om opplæring på en alternativ opplæringsarena. Vedtaket bør ikke ha en lengre varighet enn det PP-tjenesten anbefaler. 

Andre sentrale regler i opplæringsloven som må være oppfylt 

Kravene og rettighetene som følger av opplæringsregelverket gjelder også for elever som mottar opplæring utenfor klassen og på en annen arena enn skolen. Dette innebærer blant annet at følgende krav i opplæringsloven og opplæringsforskriften også gjelder for disse elevene: 

• Lærerne har det faglige ansvaret for opplæringen og forbereder opplæringen. Rektor avgjør hvilke lærere som har ansvaret for de ulike delene av opplæringen.
• Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring må fylle kravene til kompetanse i opplæringsloven § 11-9. 
• Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, og skolen har en aktivitetsplikt.   

Underveisvurdering skal være i tråd med opplæringsforskriften § 9-11. Underveisvurderingen i fag skal være en integrert del av all opplæring, og faglæreren må sørge for at den fremmer læring, øker kompetansen i faget og gjør opplæringen bedre tilpasset for eleven. 

Mulighet til å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever 

Kommunen og fylkeskommunen kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i hvert enkelt fag for enkeltelever, hvis det samlet sett kan føre til bedre måloppnåelse for eleven. For å benytte denne muligheten er det en forutsetning at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene. Kravet om inndeling av elever i grupper og klasser i § 14-2 gjelder også for elever som bruker denne omdisponeringsadgangen. Muligheten til å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet kan derfor ikke brukes som grunnlag for at en elev får opplæring adskilt fra resten av klassen og på en annen arena enn skolen.

Les mer: Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2025

Opplæringsloven sier hvem som kan ha faglig ansvar for opplæringen, hvem som kan gi individuelt tilrettelagt opplæring, og hvem som kan hjelpe til.  

Det er bare de som er ansatt i lærerstilling som kan ha faglig ansvar for individuelt tilrettelagt opplæring. Dette står i opplæringsloven § 17-6. Det inkluderer 

• ansatte i både fast og midlertidig lærerstilling 
• de som er ansatt på vilkår om å fullføre en påbegynt lærerutdanning 
• de som gir opplæring etter unntak fra kompetansekravene etter reglene i opplæringsloven § 11-9.  

Den som har faglig ansvar for opplæringen må sikre at elevens opplæring er i tråd med læreplanverket eller målene i elevens IOP. Den som har faglig ansvar må selv forberede opplæringen, og vil ofte måtte være til stede i opplæringen. Hvor mye den som har faglig ansvar fysisk er til stede, kan variere etter hvordan opplæringen er organisert. Det kan for eksempel av og til være hensiktsmessig å dele klassen opp i mindre grupper, uten at læreren er til stede for alle gruppene til enhver tid. Hvordan lærerne oppfyller sitt faglige ansvar, vil derfor variere. 

Den som har ansvaret må følge opp opplæringen. Dette er en forutsetning for at eleven skal få vurdering. Oppfølging av eleven henger også sammen med plikten lærerne har til å følge med på elevens utvikling, og at de må melde fra til rektor hvis det er tvil om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 

Krav til kompetanse 

Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må oppfylle kompetansekravene i opplæringsloven § 11-9.  

De som oppfyller kravene til å gi individuelt tilrettelagt opplæring, oppfyller også kravene for å kunne ha faglig ansvar for opplæringen etter § 17-6.   

I mange tilfeller vil den som har det overordnede faglige ansvaret være samme person som gir individuelt tilrettelagt opplæring. I noen tilfeller vil andre enn den som har overordnet faglig ansvar for opplæringen være den som gir hele eller deler av den individuelt tilrettelagte opplæringen. Dette kan for eksempel være en logoped som er ansatt i kommunen eller en spesialpedagog som er ansatt på skolen, og som gir en elev noen timer med individuelt tilrettelagt opplæring. Disse oppfyller kompetansekravene for å gi individuelt tilrettelagt opplæring og kan ha faglig ansvar for den opplæringen de gir, men har ikke det overordnede ansvaret for elevens opplæring.

Logopeden og spesialpedagogen vil i slike tilfeller ikke ha ansvaret for at den totale opplæringen til eleven oppfyller kravene i læreplanverket og at eleven får underveisvurdering og sluttvurdering. Dette ansvaret vil den som har det overordnede ansvaret for opplæringen til eleven ha. Den som har det overordnede ansvaret må samarbeide med logopeden, slik at elevens opplæring sees i en helhet.   

Krav til tilstedeværelse  

I noen tilfeller tilsier behovet til eleven og målene i elevens individuelle opplæringsplan (IOP), at den som gir opplæringen må være fysisk til stede hele tiden eleven har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. I andre tilfeller kan det være at eleven får retten sin til individuell tilrettelegging oppfylt ved at den som skal gi opplæringen har forberedt opplegg for eleven og ellers er tilgjengelig for å kunne hjelpe eleven ved behov. Hva den individuelt tilrettelagte opplæringen skal innebære, og omfanget av den, må komme frem av sakkyndig vurdering og vedtaket til eleven. 

Krav til kompetanse og tilstedeværelse for elever som er på andre arenaer enn skolen 

Kravene til kompetanse og tilstedeværelse gjelder også for elever som får opplæring på en annen arena enn skolen, som hvis en elev for eksempel får deler av sin opplæring på en bondegård. Den som har faglig ansvar må være til stede i så stor grad at hen har forutsetninger for å kunne følge med på 

• at eleven får den opplæringen hen skal ha 
• utviklingen til eleven 
• at eleven får underveisvurdering og sluttvurdering 

Annet personale enn de som er tilsatt i lærerstilling, kan hjelpe til i opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 17-6. Barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere eller andre yrkesgrupper kan gi denne hjelpen.  

På bakgrunn av elevenes behov og den ansattes kompetanse og erfaring, må skolen vurdere hvilke oppgaver og aktiviteter hen kan hjelpe til med.  

Hjelpen kan for eksempel innebære lese- og skriveassistanse, oppstarts- og avslutningshjelp, og å gi påminnelser. Hjelpen kan være rettet mot alle elever, eller enkeltelever og grupper av elever som har individuelt tilrettelagt opplæring. 

Personale som ikke er ansatt i lærerstilling skal ikke være den som i praksis gir individuelt tilrettelagt opplæring, eller har det faglige ansvaret for opplæringen. Skolen må sørge for at eleven får den opplæringen eleven har vedtak om, og at opplæringen er egnet til at eleven kan nå de opplæringsmålene som følger av elevens IOP. 

Kommunen og fylkeskommunen kan ikke fatte vedtak der timer med individuelt tilrettelagt opplæring skal bli gitt av andre enn de som oppfyller kompetansekravene i § 11-9.  

Grensen mot personlig assistanse 

Oppgaven med å hjelpe til i opplæringen, kan grense mot den individuelle retten til personlig assistanse.  

Hvilken type assistanse som faller inn under skolens generelle plikt til å tilpasse opplæringen, og når hjelpen er å anse som en individuell rett til personlig assistanse, må skolen, kommunen og fylkeskommunen vurdere konkret.