Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

6. Krav til å opplyse saken før vedtak om individuell tilrettelegging

6.1 Kommunen og fylkeskommunen må opplyse saken før de fatter vedtak

Kommunen og fylkeskommunen må sørge for at saken er godt nok opplyst før de fatter vedtak om individuell tilrettelegging. Dette følger av forvaltningsloven § 17. Hensikten er at vedtakene skal bli riktige og objektive, og at saken ikke avgjøres på feil eller ufullstendig grunnlag.  

Forvaltningslovens regler om å opplyse saken sier ingenting konkret om hva slags informasjon kommunen og fylkeskommunen må innhente og hvordan den skal se ut. Hvilken tilrettelegging eleven har behov for varierer i tillegg fra sak til sak. Kommunen og fylkeskommunen må derfor vurdere konkret i hver enkelt sak hvor omfattende og nøyaktige undersøkelser de må gjøre før de fatter vedtak. 

I noen saker vil kommunen og fylkeskommunen få nok informasjon om saken gjennom en henvendelse fra skolen, foreldrene eller eleven om individuell tilrettelegging, eller i samtale med foreldrene, eleven og skolen. I andre tilfeller må de gjøre egne undersøkelser og hente inn mer informasjon fra for eksempel PP-tjenesten, Statped, NAV, BUP eller Habiliteringstjenesten. Hvis kommunen eller fylkeskommunen mener det er relevant med helseopplysninger om eleven fra andre instanser, må kommunen og fylkeskommunen ha samtykke fra foreldrene eller eleven for å hente inn informasjon. 

Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen sikrer at eleven og foreldrene har fått medvirke i utredningen av elevens behov. 

Saken er godt nok opplyst når kommunen og fylkeskommunen har opplysningene de trenger for å avgjøre 

  • om en elev har rett til individuell tilrettelegging
  • hvilken tilrettelegging eleven har behov for 
  • hva den individuelle tilretteleggingen skal innebære av tiltak og omfang 

6.2 Krav om sakkyndig vurdering i saker om individuelt tilrettelagt opplæring

Kommunen og fylkeskommunen må hente inn sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før de fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Eleven eller foreldrene må samtykke før PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering. Dette står i opplæringsloven § 11-7.  

PP-tjenesten hører organisatorisk og økonomisk inn under kommunen og fylkeskommunen. Når PP-tjenesten utarbeider sakkyndig vurdering, skal den imidlertid være faglig uavhengig. Det betyr at kommunen og fylkeskommunen ikke kan instruere PP-tjenesten i hva de faglige vurderingene skal gå ut på. Kommunen og fylkeskommunen er likevel ansvarlig for at den sakkyndige vurderingen er basert på en riktig forståelse av regelverket, og at den gir et grunnlag for å fatte et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Kommunen og fylkeskommunen må sørge for at den sakkyndige vurderingen inneholder det de trenger av informasjon for å fatte vedtak. Dette innebærer at de må etterspørre ytterligere informasjon hvis den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten ikke er tilstrekkelig. 

Den sakkyndige vurderingen, sammen med informasjon fra eleven, skolen og foreldrene, vil i mange tilfeller gi kommunen og fylkeskommunen nok informasjon til å fatte vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Kommunen og fylkeskommunen må likevel vurdere om saken er godt nok opplyst etter reglene i forvaltningsloven § 17, og eventuelt hente inn flere opplysninger hvis det trengs.  

PP-tjenesten har plikt til å utarbeide en sakkyndig vurdering når kommunen og fylkeskommunen ber om det, men vurderingen er ikke bindende for kommunen og fylkeskommunen når de skal fatte vedtaket. Kommunen og fylkeskommunen kan likevel bare avvike fra den sakkyndige vurderingen i vedtaket hvis de mener at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen på en annen måte. Dette må begrunnes i vedtaket.  

PP-tjenesten har ikke en plikt til å utarbeide sakkyndige vurderinger når elever eller foreldre tar direkte kontakt med tjenesten, men det er ikke noe i veien for at PP-tjenesten åpner opp for å ta imot henvendelser fra foreldre som ønsker sakkyndig vurdering. 

Sakkyndig vurdering i saker om personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet

Det er ikke krav om sakkyndig vurdering eller andre konkrete opplysningene før kommunen og fylkeskommunen fatter vedtak om personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. Kommunen og fylkeskommunen må likevel vurdere om de trenger en uttalelse fra en sakkyndig og eventuelt fra hvem, for å opplyse saken tilstrekkelig etter reglene i forvaltningsloven § 17. 

I saker der eleven i har behov for andre former for individuell tilrettelegging, som personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, i tillegg til individuelt tilrettelagt opplæring, skal den sakkyndige vurderingen inneholde en helhetlig vurdering av hvilken tilrettelegging eleven har behov for. Dette står i opplæringsloven § 11-7.  

Helhetlig vurdering av elevens behov

PP-tjenesten må se alle behov for tilrettelegging i sammenheng, og vurdere hva som må til for at eleven kan delta i opplæringen og samtidig oppnå kompetansemålene i læreplanene for fag eller målene i elevens IOP. Dette kan være en kombinasjon av faglig tilrettelegging og fysisk tilrettelegging, bruk av tekniske hjelpemidler, eller personlig assistanse. 

Det er viktig at det kommer tydelig frem av vurderingen hva som er individuelt tilrettelagt opplæring og faglig tilrettelegging, og hva som er for eksempel personlig assistanse. Dette handler om at det blant annet er ulike krav til kompetanse for ulik type tilrettelegging. 

Innholdet, organiseringen og omfanget av tilretteleggingen skal være så presis som mulig beskrevet. Hvis PP-tjenesten kan angi omfanget i timer, bør de gjøre dette, fordi dette gir en konkret vurdering av omfang til kommunen eller fylkeskommunen. Det er likevel tilfeller der det ikke er mulig eller hensiktsmessig å angi omfanget i timer. I slike tilfeller må PP-tjenesten angi omfanget så tydelig som mulig, slik at både eleven, foreldrene og kommunen og fylkeskommunen vet hva PP-tjenesten vurderer at skolen skal gjennomføre av tilrettelegging.

6.2.1 Krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen

Kravene til innholdet i den sakkyndige vurderingen står i opplæringsloven § 11-8. Den sakkyndige vurderingen skal alltid greie ut om

  • elevens utbytte av opplæringen
  • hvorfor eleven eventuelt ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av opplæringen
  • hva som er realistiske opplæringsmål for eleven
  • hvilke tiltak som kan gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen
  • hvilken kompetanse de som skal gi opplæringen bør ha

For å vurdere elevens utbytte av opplæringen, må PP-tjenesten vurdere

  • hva slags kompetanse læreplanverket forventer at eleven skal ha
  • opplæringstilbudet på skolen der eleven går
  • forhold knyttet til eleven
Kompetansen læreplanverket forventer at eleven skal ha

PP-tjenesten må se på hva slags kompetanse læreplanverket forventer at eleven skal ha. Det gjelder både kompetansen som går frem av overordnet del, og i læreplanene. For elever som går på en skole som har fått godkjent en annen læreplan enn den som gjelder for offentlige skoler, må PP-tjenesten se til læreplanen på elevens skole. 

Opplæringstilbudet på skolen

Når PP-tjenesten vurderer opplæringstilbudet på skolen der eleven går, kan aktuelle momenter være

  • innholdet i opplæringen
  • metoder skolen bruker
  • skolens organisering og strukturer
  • hvordan opplæringen er tilpasset for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen 

Når PP-tjenesten skal vurdere opplæringen, må de kjenne til læreplanverket og hvordan skolene arbeider med læreplanene. Dette inkluderer læreplaner for skoler som er godkjent etter privatskoleloven og har andre læreplaner enn LK20. PP-tjenesten må vurdere elevenes utbytte av opplæringen, og evnen og muligheten skolen har til å gjøre tilpasninger for elevene.

Forhold knyttet til eleven

Forhold knyttet til eleven kan blant annet handle om elevens

  • opplevelse av opplærings- og skolemiljøet
  • funksjonsnivå og læreforutsetninger
  • utviklingsmuligheter, motivasjon og interesser
  • trivsel og relasjoner til voksne og medelever
  • hjemmesituasjon og fritid
  • fysiske forhold som syn og hørsel

I arbeidet med å vurdere elevens funksjonsnivå og læringsforutsetninger, er det spesielt viktig å finne frem til elevens styrker. Disse er som regel et godt utgangspunkt for å sette inn treffsikre tiltak som bygger motivasjon, læring og mestring over tid.

PP-tjenesten må gjøre en helhetsvurdering

PP-tjenesten må vurdere hva som er elevens utbytte av opplæringen ut fra både læreplanverkets forventninger om kompetanse, skolens opplæringstilbud og forhold knyttet til eleven.

Hvis PP-tjenesten kommer frem til at eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må de bruke denne informasjonen til å vurdere hvorfor eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

PP-tjenesten må gjøre en helhetsvurdering av elevens behov hvis eleven i tillegg har behov for personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.

Når PP-tjenesten mener at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen

Hvis PP-tjenesten konkluderer med at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, trenger de ikke å ta stilling til de andre kravene til den sakkyndige vurderingen.

Selv om PP-tjenesten kommer frem til at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan de likevel gi kommunen eller fylkeskommunen råd om hvordan de kan utvikle og tilrettelegge opplæringstilbudet, inkludert den tilpassede opplæringen, for å sikre at eleven fortsetter å få utbytte av opplæringen.

PP-tjenesten må kartlegge hvilke særlige utfordringer og behov eleven har. Dette kan også dreie seg om forhold ved det helhetlige læringsmiljøet som eleven er en del av, slik som

  • hvordan opplæringen er organisert
  • hvilke arbeidsmåter læreren bruker
  • hvilken kompetanse læreren har
  • rutiner
  • elevens trivsel og deltakelse i skolemiljøet

PP-tjenesten må kjenne til elevens læringspotensial og utviklingsmuligheter for å kunne planlegge tiltak i opplæringen. Det er derfor viktig at PP-tjenesten vurderer elevens kompetanse, både de sterke sidene som opplæringen kan bygge videre på, og de sidene som den individuelt tilrettelagte opplæringen må kompensere for.

Når PP-tjenesten skal anbefale realistiske opplæringsmål for eleven, må de se faglig læring i sammenheng med elevens utvikling av sosiale ferdigheter og kompetanse. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring.

PP-tjenesten skal ta utgangspunkt i læreplanverket når de vurderer hva som vil være realistiske opplæringsmål for eleven. Det er bare nødvendig å gjøre denne vurderingen i de fagene der eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Hvis det er behov for avvik fra læreplanverket, enten for hele fag eller deler av fag, må PP-tjenesten synliggjøre dette i den sakkyndige vurderingen. PP-tjenesten må synliggjøre hvilke fag det skal være avvik i og hvilke kompetansemål eleven skal nå.

Avvik fra kompetansemål har konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen har en plikt til å gi foreldrene og elevene nødvendig veiledning om konsekvensene av å velge bort kompetansemål.

I vurderingen av hva slags opplæringstilbud eleven skal få, spiller likeverdsprinsippet en viktig rolle. Individuelt tilrettelagt opplæring er likeverdig når en elev får mulighet til å nå målene som er realistiske for eleven, på samme måte som andre elever. 

Når PP-tjenesten skal ta stilling til hvilke tiltak som er egnet til å gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan det være relevant å ta stilling til følgende spørsmål:

  • Hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har eleven behov for, og kan skolen tilpasse og tilrettelegge innenfor rammene av den ordinære opplæringen?
  • Kan eleven få et tilfredsstillende utbytte ved at skolen endrer organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen?
  • Er elevens individuelle utvikling og mestring på et nivå der skolen bør sette inn særskilte tilpasninger og tiltak utover tiltak i ordinær opplæring?
  • Har eleven behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsmåtene?
  • Har eleven behov for særskilt tilrettelegging på grunn av evnene og forutsetningene sine?
  • Hvordan skal skolen evaluere elevens læringsutbytte?
  • Hvilke tiltak er til elevens beste?
  • Hva mener eleven selv eller elevens foreldre?
PP-tjenestens anbefaling av tiltak må komme klart frem av vurderingen

Hvilke tiltak PP-tjenesten anbefaler, må komme klart frem av den sakkyndige vurderingen. Tiltakene må være så konkrete at kommunen og fylkeskommunen kan fatte vedtak med tiltak som både skolen, eleven og foreldrene forstår og kan gjennomføre.

PP-tjenesten bør som hovedregel gi konkrete anbefalinger om

  • innholdet i opplæringen
  • omfanget av tilretteleggingen, herunder hvor mange timer individuelt tilrettelagt opplæring de mener eleven skal ha
  • organisering av opplæringen
  • kompetansen til den som skal gi opplæringen
Innholdet i opplæringen

PP-tjenesten bør beskrive hvilke deler av opplæringen som skal være individuelt tilrettelagt. Vurderingen bør si noe om arbeidsmåter og være konkret på tiltak som kan være til hjelp for eleven. Det kan være en bestemt metodikk og konkrete læremidler. Hvis eleven i tillegg har behov for fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet, må PP-tjenesten også beskrive innholdet i denne tilretteleggingen.

Innholdet skal være knyttet opp mot læreplanverket og skolens arbeid med læreplanene. Innholdet må være basert på kjennskap til skolens pedagogiske praksis for at opplæringen skal være likeverdig for alle elevene.

Den individuelt tilrettelagte opplæringen kan også handle om sosiale mål. Dette kan være når

  • sosial utvikling er en del av kompetansemålene
  • sosial utvikling er en del av elevens egne kompetansemål
  • den sosiale utviklingen er tett knyttet til opplæring i fag

Les mer: Sosial læring og utvikling for elever som trenger ekstra støtte og veiledning

Omfanget av tilretteleggingen

I den sakkyndige vurderingen må PP-tjenesten si noe om hvor mye individuelt tilrettelagt opplæring de mener at eleven trenger. Dette inkluderer hvordan skolen bør fordele tiden på de ulike tiltakene. PP-tjenesten kan for eksempel vise til hvor mye særskilt kompetanse og ekstra personale de mener at skolen må sette inn, hvis dette er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig tilbud.

Omfanget av tilretteleggingen skal i utgangspunktet være i antall timer. Det vil ikke være tilstrekkelig å gi råd om at elevens behov er for eksempel "lite", "middels" eller "stort".

PP-tjenesten bør angi omfanget i årstimer, slik at det er en viss fleksibilitet knyttet til når og hvordan timene skal brukes, og at kommunen, fylkeskommunen og skolen har et handlingsrom i planleggingen av elevens tilbud. Timene skal som hovedregel være slik som tidsangivelsene i læreplanverket.

Læreplanverket og fag- og timefordelingen er et nyttig hjelpemiddel for PP-tjenesten når de skal angi antall timer. Her er det fastsatt hvor mange timer eleven skal ha i de ulike fagene. Private skoler kan ha en annen godkjent fag- og timefordeling.

Organisering av opplæringen

PP-tjenesten må si noe om hvordan de mener skolen bør organisere opplæringen. Dette kan for eksempel være at eleven har behov for opplæring i mindre grupper. PP-tjenesten må da si noe om hvor mange timer eleven bør få opplæring i slik gruppe, og hvordan størrelsen og sammensetningen av gruppen bør være.

Organiseringen av opplæringen kan knytte seg til ekstra lærerstøtte i klassen og hvordan skolen skal bruke denne lærerressursen.

Organiseringen skal gi eleven mulighet til å ta aktiv del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap. PP-tjenesten skal ta hensyn til elevens rett til å høre til en gruppe, og retten til et trygt og godt skolemiljø. Det innebærer at PP-tjenesten og skolen bør prøve å unngå tiltak der eleven tas ut av fellesskapet, med mindre det vil være til elevens beste. Elevens egen mening vil være sentralt i vurderingen av om det er til elevens beste. 

Alternativ opplæringsarena

I noen tilfeller kan hensynet til elevens beste tilsi at eleven kan få den individuelt tilrettelagte opplæringen helt eller delvis på et annet sted enn på skolen der eleven går. Eleven mottar da opplæringen på alternativ opplæringsarena. Dette krever samtykke fra eleven og foreldrene, og at PP-tjenesten vurderer at dette er et egnet tiltak. PP-tjenesten må da si noe om hvor de mener opplæringen skal gis, i hvor stort omfang opplæringen skal gis et annet sted og hvilke forutsetninger som eventuelt må ligge til grunn for et slikt opplæringstilbud.

Les mer om muligheten til å få opplæring adskilt fra klassen og på en annen arena enn skolen (alternativ opplæringsarena) i punkt 7.10 i denne veilederen.

Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må som hovedregel oppfylle kompetansekravene for å bli ansatt som lærer, og kravene om relevant kompetanse i faget hen skal undervise i. Dette står i opplæringsloven § 11-9. Kommunen og fylkeskommunen kan gjøre unntak fra kravet hvis det vil gi eleven bedre opplæring. Det er imidlertid krav om at den som gir opplæring i slike tilfeller, må ha en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør hen særlig egnet til å ivareta behovene til eleven. Opplæringen kan for eksempel bli gitt av en logoped, synspedagog, audiopedagog eller spesialpedagog uten lærerkompetanse.

Kommunen og fylkeskommunen kan gjøre unntak fra kravet om at læreren må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget etter opplæringsloven § 17-4, hvis en konkret vurdering av eleven og den individuelt tilrettelagte opplæringen, tilsier det. Dette står i opplæringsloven § 11-9.

Hvis PP-tjenesten mener at kommunen og fylkeskommunen skal gjøre unntak fra kompetansekravene, må de si noe i den sakkyndige vurderingen om hvilken kompetanse den som skal gi den individuelt tilrettelagte opplæringen skal ha.

6.2.2 Innhenting av relevant informasjon

PP-tjenesten skal gjøre en helhetlig utredning av eleven ut fra den dokumentasjonen de kan skaffe. PP-tjenesten må vurdere hvilken informasjon de trenger for å kunne utarbeide en sakkyndig vurdering i tråd med regelverket.

Henvendelsen til kommunen og fylkeskommunen fra skolen eller foreldrene er utgangspunktet for utredningen PP-tjenesten skal gjøre. Hvis henvisningen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring, må PP-tjenesten gjøre egne undersøkelser.

Ulike kartleggingsprøver og diagnostiske prøver kan gi PP-tjenesten en indikasjon på elevens faglige nivå. Disse verktøyene kan være ett av flere hjelpemidler når de skal vurdere elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring. Det kan være relevant å hente inn opplysninger fra utredninger som er gjennomført av andre instanser. Da må eleven eller foreldrene samtykke etter å ha fått tilstrekkelig informasjon om hva de samtykker til.

Referater fra skolens dialog med eleven og foreldrene i forkant av henvisningen, kan være sentralt når PP-tjenesten vurderer elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

PP-tjenesten må også sørge for å ivareta elevens rett til å medvirke. Hovedregelen er at PP-tjenesten skal snakke direkte med eleven. PP-tjenesten må legge vekt på elevens mening ut fra alderen og modenheten til eleven.

Informasjonen skal samlet sett gi PP-tjenesten mulighet til å utrede elevens behov og hvilken tilrettelegging som vil være til elevens beste, og skal ligge til grunn for den sakkyndige vurderingen.

6.2.3 Varigheten av den sakkyndige vurderingen

Opplæringsloven sier ikke hvor lenge en sakkyndig vurdering er gyldig, og PP-tjenesten må vurdere dette i den enkelte saken. Noen elevers behov kan endre seg raskt, mens andre elever vil ha et mer stabilt behov. Det bør derfor komme tydelig frem i den sakkyndige vurderingen hvilken tidsperiode den gjelder for. Elevens behov for tilrettelegging og hva som vil være til elevens beste er avgjørende for hvor lang varighet den sakkyndige vurderingen kan ha.

Når PP-tjenesten skal utarbeide ny sakkyndig vurdering for eleven, kan de ta utgangspunkt i

  • den første sakkyndige vurderingen
  • elevens individuelle opplæringsplan
  • den årlige evalueringen av utbyttet av den individuelt tilrettelagte opplæringen
  • annen informasjon om elevens behov og utvikling

6.2.4 Saksbehandlingstid

PP-tjenesten må utrede saker de får henvist «uten ugrunnet opphold». Dette følger av forvaltningsloven § 11a. Dette betyr at PP-tjenesten ikke kan ha lang saksbehandlingstid. Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er ikke en gyldig grunn for at det tar lang til å utarbeide en sakkyndig vurdering.

Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har kapasitet og ressurser nok til å kunne utarbeide sakkyndige vurderinger i tråd med regelverket.

6.3 Foreldrene kan hente inn en alternativ sakkyndig vurdering

Foreldrene eller eleven kan hente inn en alternativ sakkyndig vurdering i tillegg til den PP-tjenesten utarbeider. Den alternative vurderingen er en del av opplysningene i saken, som kommunen og fylkeskommunen må ta hensyn til på samme måte som annen informasjon i saken.

Det er ingen regler om hvem elever eller foreldre kan innhente en slik alternativ vurdering fra. Det er heller ingen krav til innholdet i denne vurderingen.

Foreldrene må selv betale for en alternativ vurdering.

Neste
Forrige
Til toppen