Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

Denne veilederen handler om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, som er regulert i opplæringsloven kapittel 11.

Rettighetene og pliktene som er omtalt i denne veilederen, er i hovedsak regulert i opplæringsloven og privatskoleloven. Andre aktuelle lover er forvaltningsloven, barnekonvensjonen og Grunnloven. Sentrale kilder er også NOU 2019:23 Ny opplæringslov og Prop. 57L (2022-2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).  

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for all opplæring i skolen, og handler om at skolen skal legge opp og organisere opplæringen slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av den. Målet er å bidra til at alle elevene får likeverdige muligheter til å utvikle og utnytte evnene sine så langt det er mulig. 

Tilpasningene skal i hovedsak skje innenfor fellesskapet. Elevene har ulike evner, potensial, forutsetninger og behov, og skolen må jobbe aktivt for å inkludere alle elevene i klassen.

Skolen må tilpasse opplæringen for alle elevene, inkludert de som i tillegg har vedtak om individuell tilrettelegging og elever som har stort læringspotensial. 

Skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen, men elevene har ikke en individuell rett til tilpasset opplæring. Det betyr at kommunen og fylkeskommunen ikke skal fatte vedtak om tilpasset opplæring. 

Individuell tilrettelegging

Noen elever har behov for, og rett til, individuell tilrettelegging for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Selv om individuell tilrettelegging skjer utenfor felleskapet og klassen, må skolen fortsatt følge prinsippet om inkludering. Hva som er elevens beste skal være et grunnleggende hensyn når skolen vurderer hvordan de skal tilrettelegge for eleven.

Individuell tilrettelegging er delt inn i flere rettigheter:

• personlig assistanse
• fysisk tilrettelegging
• tekniske hjelpemidler
• opplæring i mobilitet for blinde og sterkt svaksynte
• individuelt tilrettelagt opplæring

Kommunen og fylkeskommunen må fatte et vedtak for at eleven skal få individuell tilrettelegging.

Veilederen gjelder for alle som er omfattet av kravet om tilpasset opplæring og retten til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven og privatskoleloven. Der det er særskilte ordninger for elever i private skoler, lærekandidater eller voksne deltakere, vil vi omtale dette fortløpende.

Elever i offentlige skoler og elever i private skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. Elevene har i tillegg rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Elever i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 22-2 er omfattet av kravet om tilpasset opplæring, men elevene har ikke rett til individuell tilrettelegging.

Elever som får privat grunnskoleopplæring i hjemmet etter opplæringsloven § 22-5 er ikke omfattet av kravet om tilpasset opplæring og har ikke rett til individuell tilrettelegging. 

Lærekandidater er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. Lærekandidatene har i tillegg rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 7-4. Lærekandidater følger en redusert læreplan for opplæringen, som inneholder ett eller flere utvalgte kompetansemål fra læreplanen i lærefaget. Dette er ikke det samme som en individuell opplæringsplan. Fylkeskommunen må ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at hen har rett til individuell tilrettelegging. Hvis det følger av kandidatens opplæringsplan at deler av opplæringen skal skje i videregående skole, kan lærekandidaten ha rett til individuell tilrettelagt opplæring som elev for den delen av opplæringen som skjer på skolen.

De som ikke er lærekandidater, men som får opplæring i bedrift er omfattet av kravet om tilpasset opplæring, men har ikke rett til individuell tilrettelegging. Kandidater med nedsatt arbeidsevne kan under visse forutsetninger få avvik fra de vanlige kontraktsvilkårene. Dette står i opplæringsforskriften § 6-4.

Voksne deltakere i forberedende opplæring er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. De voksne deltakerne har  også rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 19-5. Deltakere som har særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, har rett til individuell tilrettelegging der de får slik opplæring. Dette står i opplæringsloven § 19-6. 

Voksne deltakere i videregående opplæring er omfattet av kravet om tilpasset opplæring. Deltakerne har ikke rett til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11. Deltakere med nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov har imidlertid rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremiddel og eksamen, for å sikre likeverdige muligheter til opplæring. Dette står i opplæringsloven § 19-5.

Barn i SFO er ikke omfattet av kravet om tilpasset opplæring, uavhengig av om SFO er tilknyttet en skole eller ikke. De har heller ikke rett  til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11. Det er fordi SFO-tilbudet ikke er opplæring. Det er likevel krav om at aktivitetene i SFO skal være tilpasset barnas alder, funksjonsevnene og interesser, og de skal få omsorg og bli passet godt på. Barn med nedsatt funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår. Dette står i opplæringsloven § 4-5.

Kommunen (for grunnskolen) og fylkeskommunen (for videregående opplæring) er skoleeier og har det juridiske og økonomiske ansvaret for at skolen følger reglene om å tilpasse opplæringen, og at elevens rett til individuell tilrettelegging blir oppfylt. Dette følger av opplæringsloven § 28-1 og § 28-2.

Det er kommunen og fylkeskommunen som fatter vedtak om individuell tilrettelegging.

Kommunen og fylkeskommunen kan delegere oppgaven med å fatte vedtak til skolen. Kommunen og fylkeskommunen kan ikke delegere bort ansvaret, og må sikre at vedtakene oppfyller kravene i loven.

Kommunen og fylkeskommunen skal ha en PP-tjeneste, og sørge for at PP-tjenesten har riktig kompetanse og kapasitet til å ivareta de lov- og forskriftspålagte oppgavene sine.

Henvisning og vedtak for elever i private skoler godkjent etter privatskoleloven

Hjemkommunen eller hjemfylket til eleven skal fatte vedtak om individuell tilrettelegging for elever som går i private skoler. Dette følger av privatskoleloven § 3-6. Før hjemkommunen eller hjemfylket fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, må de hente inn sakkyndig vurdering. Dette følger av opplæringsloven § 11-7. I en del tilfeller vil det i praksis være skolen til eleven som henviser til PP-tjenesten. Den enkelte kommune og fylkeskommune står fritt til å bestemme på hvilken måte dette skal bli gjort.

Gjennomføring av tilretteleggingen

Skolene, både offentlige og private, må gjennomføre den individuelle tilretteleggingen som følger av vedtaket.

Samarbeid

I arbeidet med å møte elevens behov for tilpasning og tilrettelegging, er det viktig at alle som har ansvar eller oppgaver knyttet til tilpasningen eller tilretteleggingen  samarbeider. Både internt på skolen, med eleven og foreldrene, med skoleeier og med støttesystemet.

PP-tjenesten skal samarbeide og støtte skolen i det forebyggende arbeidet, for å gi et inkluderende opplæringstilbud for elever som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen. Dette følger av opplæringsloven § 11-13.

Når det er nødvendig for å sikre at eleven får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, skal skolen, skolefritidsordningen (SFO) og PP-tjenesten samarbeide med andre instanser, som for eksempel barneverntjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. Dette står i opplæringsloven § 24-1 og privatskoleloven § 3-6a.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet til eleven. Hvis eleven har en individuell plan, skal skolen, SFO og PP-tjenesten være med på å utarbeide tiltak og følge opp tiltakene i den individuelle planen. Dette står i opplæringsloven § 24-1. Planen omhandler flere deler av barnets liv, og reguleres av forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester.   

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier: Individuell plan (Helsedirektoratet)

Ansvar og gjennomføring av individuell tilrettelegging for lærekandidater  

Fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle lærekandidatens rett til individuell tilrettelegging. Lærebedriften som har inngått opplæringskontrakt med lærekandidaten, har plikt til å medvirke til å oppfylle retten. Hvem som skal gjennomføre den individuelle tilretteleggingen kan fremgå i opplæringskontrakten.

Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører eleven. Dette følger av Grunnloven § 104, barnekonvensjonen art. 3, opplæringsloven § 10-1 og privatskoleloven § 5A-1. Skolen skal også samarbeide med foreldrene. Dette følger av opplæringsloven § 10-3.

Det må komme klart frem i den sakkyndige vurderingen og i vedtaket hva skolen, kommunen, fylkeskommunen og PP-tjenesten mener er til elevens beste, og hvordan de har vurdert dette hensynet. Elevens egen mening er sentral i vurderingen.

Elevene har rett til å bli hørt og medvirke i alle saker som berører dem. Dette følger av Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 12, opplæringsloven § 10-2 og privatskoleloven § 5A-2.

Skolen, kommunen, fylkeskommunen og PP-tjenesten må ivareta denne retten når de tilpasser opplæringen, og når de vurderer og gjennomfører individuell tilrettelegging.

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll som sikrer at regelverket blir oppfylt. Dette står i kommuneloven § 25-1. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Tilsvarende skal private skoler ha internkontroll etter privatskoleloven § 5-2a.