Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette følger av opplæringsloven § 11-10. En IOP er et arbeidsdokument for skolen, og skal være et hjelpemiddel for å sikre at eleven får opplæring i samsvar med vedtaket og for å sikre likeverdig opplæring for eleven. IOP-en skal ta utgangspunkt i vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring. Den kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer frem av vedtaket.

Det er ikke krav til IOP for elever som kun har rett til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet. Skolen må imidlertid lage en plan for opplæring i de kompenserende ferdighetene for elevene som har rett til opplæring i mobilitet og i tekniske hjelpemidler. 

IOP-en skal være et dynamisk dokument til bruk når skolen planlegger, gjennomfører og vurderer opplæringen. IOP-en skal ta utgangspunkt i overordnet del av læreplanverket og læreplanen i de ulike fagene. Skolen må samordne den individuelle opplæringsplanen med planen for klassen, slik at den individuelt tilrettelagde opplæringen blir gjennomført i sammenheng med den samlede opplæringen eleven får. IOP-en trenger ikke å være et omfattende dokument. Innholdet i planen skal være nyttig og praksisnært. 

Skolen skal utarbeide IOP-en så raskt som mulig etter at kommunen og fylkeskommunen har fattet vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring. Dette vil sikre at elevens rettigheter etter vedtaket blir gjennomført. Av og til kan det være aktuelt å begynne å utarbeide en IOP tidligere i prosessen, men skolen kan ikke ta planen i bruk før vedtaket er fattet. Eleven har rett til individuelt tilrettelagt opplæring fra vedtakstidspunktet, eller fra det tidspunktet som står i vedtaket. Når skolen utarbeider en IOP, må de samarbeide med foreldrene og sørge for at elevens rett til å medvirke blir ivaretatt. 

For å sikre at eleven opplever sammenheng i hele opplæringen, bør skolen utarbeide IOP-en i det profesjonsfaglige fellesskapet. Det kan være aktuelt å trekke inn andre aktører og instanser når skolen skal utarbeide IOP. Det kan for eksempel være fagmiljøer som tidligere har utredet eller fulgt opp eleven, og som derfor har kunnskap som kan være relevant for opplæringstilbudet. PP-tjenesten har kjennskap til skolens rammer og organisering og kan veilede skolen om å utarbeide IOP.

Hvis elevens behov endrer seg, må skolen oppdatere IOP-en. Oppdateringen må skje innenfor rammene av vedtaket. Hvis eleven har behov for endringer som går utenfor vedtaket, må skolen henvise eleven for ny utredning hos PP-tjenesten. 

Skolen må ivareta elevens rett til å bli hørt og få medvirke når de arbeider med elevens IOP. Den individuelle opplæringsplanen har stor innvirkning på elevens skolehverdag. Elevens synspunkt og innspill er viktig for at eleven får eierskap til planen. Skolen må også samarbeide med foreldrene. Å involvere eleven og foreldrene vil kunne gi god forståelse for hva eleven har behov for knyttet til den praktiske gjennomføringen av opplæringen, og skape gode forutsetninger for godt innhold og videre samarbeid.  

Underveisvurdering 

Elever som får individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha underveisvurdering ut fra målene i IOP-en. Dette står i opplæringsforskriften § 9-11. Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring, øke kompetansen i fag og gjøre opplæringen bedre tilrettelagt for eleven. 

Underveisvurderingen kan være muntlig, skriftlig eller begge deler. 

En individuell opplæringsplan skal inneholde

• målene for opplæringen
• innholdet i opplæringen
• gjennomføring av opplæringen

IOP-en skal vise målene for den individuelt tilrettelagte opplæringen. Opplæringen skal følge kompetansemålene i læreplanverket, med mindre det går tydelig frem av vedtaket at den ikke skal det. Målene kan gjelde kompetanse i bestemte fag og grunnleggende ferdigheter, samt kompetanse som er omtalt i overordnet del av læreplanverket, som for eksempel sosiale mål. 

For noen elever skal skolen vurdere og beskrive hvor de kan sette inn tiltak slik at eleven kan oppnå kompetansemålene på lik linje med medelevene sine. For andre elever kan det være aktuelt å gjøre avvik fra læreplanen i flere eller alle fag hvis dette står beskrevet i vedtaket. Målene kan settes for ulike tidsperioder. Det må være samsvar mellom vedtaket og planen. 

IOP-en kan ha flere målnivåer. Overordnede mål er gjerne langsiktige og kan hentes fra visjoner i overordnet del av læreplanverket, eller fra den sakkyndige vurderingen. Disse skal henge sammen med, og være et grunnlag for å utarbeide, arbeidsmål. Arbeidsmålene bør være konkrete og mer kortsiktige slik at skolen kan svare ja eller nei på om eleven har nådd målet. Arbeidsmålene skal være relevante for underveisvurdering og års-evalueringen, og skal justeres etter elevens utvikling og måloppnåelse. 

IOP-en skal si noe om hvilke fag, deler av fag, eller konkrete områder eleven skal få individuelt tilrettelagt opplæring i. Det bør være tydelig at eleven skal følge opplæringen etter læreplanene for fagene der eleven ikke skal ha IOP. 

Mål og innhold henger nøye sammen. Det er viktig at skolen utformer innholdet på bakgrunn av målene i IOP. Skolen må utarbeide innholdet etter en operasjonalisering av kompetansemålene i læreplanen for faget. Skolen må tilpasse innholdet til elevens behov og forutsetninger for læring slik det står i vedtaket. 

IOP-en bør beskrive ulike tiltak skolen skal iverksette knyttet til målene for de ulike fagene og områdene. For å sikre helhet og sammenheng for eleven, er det viktig at skolen ser innholdet i sammenheng med klassens plan. Det kan være aktuelt med en avgrensning på grunnlag av målene for trinnet. 

IOP-en skal beskrive hvordan skolen skal gjennomføre den individuelt tilrettelagte opplæringen. Det kan blant annet være aktuelt å si noe om hvordan skolen skal organisere opplæringen og bruke den avsatte tiden. Alle lærerne som har eleven, er ansvarlige for å legge til rette for tiltakene i IOP-en. 

En beskrivelse av hvordan skolen skal organisere opplæringen bør være knyttet til målene, og beskrive 

• arbeidsmåter
• læremidler opplæringsarenaer
• støttemateriell
• læringsressurser 

Beskrivelsen bør inneholde informasjon om opplæringen skal foregå i klasserommet, i mindre grupper eller som ene-undervisning. 

Når det gjelder tidsbruk, kan det være aktuelt at IOP-en gir en oversikt over hvor mye tid som totalt er satt av til elevens individuelt tilrettelagte opplæring, og hvor mye av tiden skolen skal bruke på ulike aktiviteter. Det er viktig at eleven får ta del i aktiviteter og arbeidsmåter som gjør at hen opplever tilhørighet til klassen. Skolen må balansere dette mot tilretteleggingene som er nødvendige for at eleven skal få et opplæringstilbud i samsvar med evnene og forutsetningene sine. Disse vurderingene henger sammen med vurderingen av hva som er elevens beste. 

Skolen skal planlegge og gjennomføre opplæringen slik at eleven får den tilretteleggingen hen har krav på. Skolen må ha systemer som gjør at de kan følge med på at eleven får det eleven har rett på. Det er også viktig at eleven og foreldrene er godt kjent med vedtaket og er informert om hva eleven har rett på.  

Det kan være mange årsaker til at opplæringen eleven har krav på, og den opplæringen som eleven faktisk får tildelt, ikke samsvarer. Hvis eleven mister timer, skal hen få ta igjen disse så langt det er pedagogisk forsvarlig. Hensynet til elevens beste er viktig i denne vurderingen. Gjennom vedtaket har eleven fått rett til en opplæring som skal sikre at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Hvis noe av denne opplæringen ikke blir gitt, kan det føre til at elevens opplæringstilbud ikke lenger gir tilfredsstillende utbytte. Da oppfyller ikke skolen pliktene sine etter opplæringsloven. 

Elever og foreldre kan klage på gjennomføring av den individuelle tilretteleggingen. 

Reglene for IOP gjelder også for lærekandidater. Fylkeskommunen må i samarbeid med lærekandidaten og lærebedriften utarbeide en IOP som samsvarer med vedtaket og den tilpassede lærekandidatplanen. Planen skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, vedtaket, lærekandidatens faglige nivå og ønsker for opplæringen. Planen må være realistisk og basert på kandidatens forutsetninger, og ikke bedriftens behov. Fylkeskommunen og lærebedriften må vurdere og justere IOP-en underveis hvis lærekandidatens behov endrer seg.