Rundskriv om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Elever kan få godkjent enkeltfag som tidligere er bestått i Norge eller utlandet hvis vilkårene er oppfylt. Konsekvensen av at eleven får faget godkjent er at hen har en sluttvurdering i faget og ikke skal delta i opplæringen i faget på nytt. Eleven skal heller ikke trekkes til eksamen i faget. Elever kan få godkjent fag på vg1-, vg2- og vg3-nivå. Dersom eleven oppfyller vilkårene, har eleven rett til å få faget godkjent. Fylkeskommunen kan ikke avslå fordi hen mener eleven bør følge opplæringen i faget. Hvilke konsekvenser en eventuell innvilgelse eller avslag om godkjenning vil få for inntaket til vg2 eller vg3, må vurderes etter reglene i opplæringsforskriften kapittel 4.  

Avgjørelsen om godkjenning av enkeltfag er et enkeltvedtak. Eleven kan klage på vedtaket til statsforvalteren.

Vilkår 1: Faget må være likeverdig eller mer omfattende

Det første vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven tidligere har bestått fag som er likeverdig med eller som er mer omfattende enn fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20), ev. Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk (LK20S).

Et fag kan for det første være likeverdig fordi det utgjør det samme faget som tidligere er bestått i Norge. Dersom eleven allerede har bestått et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal dette godkjennes. Dette vil for eksempel kunne gjelde for elever som på ungdomstrinnet har tatt fag fra videregående opplæring, jf. opplæringsforskriften § 1-12. For det andre kan faget være likeverdig fordi elevene har tatt fag som privatist i Norge etter gjeldende læreplanverk. Vi minner om at en ikke kan ha elev- og privatiststatus i et fag på samme tidspunkt, jf. opplæringsforskriften § 9-27. 

Fag bestått i utlandet kan videre godkjennes dersom de er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når fylkeskommunen skal avgjøre om faget er likeverdig eller mer omfattende enn fag etter læreplanverket er dette en skjønnsmessig vurdering og må gjøres konkret.

I vurderingen av om et fag er likeverdig kan det ikke kreves at faget kvantitativt eller kvalitativt tilsvarer fag i norsk læreplan. Fagene må ikke være like, men likeverdige. Det er her aktuelt å se på den samlede kompetansen eleven har fått i faget hen har bestått og den samlede kompetansen som faget i gjeldende læreplanverk gir. Det fylkeskommunen må vurdere er om eleven har gjennomført en opplæring i faget som det er forsvarlig å bygge videre på i det norske utdanningssystemet.

Eleven kan også få godkjent fag fra tidligere norske læreplaner. Også i disse tilfellene må det vurderes om faget er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter gjeldende læreplanverk. Dersom faget ikke er det samme, må det vurderes konkret og skjønnsmessig om faget er likeverdig eller mer omfattende. Vurderingen er den samme som for fag bestått i utlandet.

Innenfor enkelte yrker gjelder det særskilte kvalifikasjons- og sertifiseringskrav, blant annet fastsatt på bakgrunn av internasjonale forpliktelser. Dersom disse forpliktelsene strider mot regelverket vi beskriver i dette rundskrivet, er det de internasjonale forpliktelsene som har forrang. Kvalifikasjons- og sertifiseringskravene må være oppfylt. Dette kan særlig ha betydning for godkjenning av enkeltfag som er bestått i utlandet.

Vilkår 2: Eleven har bestått faget

Det andre vilkåret for godkjenning er at eleven har bestått faget. Dette gjelder både for fag som er tatt i Norge og i utlandet. 

For fag tatt i Norge innebærer det at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre, jf. opplæringsforskriften § 9-3. For fag tatt i utlandet vil det være opplæringslandets karakterskala og «bestått-grense» som avgjør om faget er bestått eller ikke.

Elever som har gjennomført og bestått et opplæringsår i Norge eller utlandet på nivå med norsk vg1 og/eller vg2, kan søke om å få godkjent denne opplæringen som en del av sin norske videregående opplæring. 

Vilkårene for godkjenning gjennomgås under.

Godkjenning innebærer at eleven kan fortsette på neste nivå i Norge. Ett års opplæring i utlandet kan gi grunnlag for godkjenning av ett års opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ett år i utlandet kan aldri gi større uttelling enn ett år norsk videregående opplæring.

Både yrkesfag og studieforberedende

Ordningen gjelder for både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Elever fra studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram har samme muligheter etter regelverket til å få godkjent bestått videregående opplæring fra utlandet. Om opplæringen skal godkjennes må vurderes konkret og skjønnsmessig ut fra innholdet i opplæringen. Det er imidlertid større forskjeller mellom land når det gjelder yrkesfaglige utdanninger enn studieforberedende utdanninger.

Utenlandsk yrkesfaglig opplæring vil kunne ha et annet innhold enn tilsvarende opplæringsløp i Norge, og det kan i praksis være mer krevende å identifisere enkeltfag fra en utenlandsk yrkesfaglig opplæring som dekker fagene i et spesifikt norsk yrkesfaglig programområde. På samme måte kan det være vanskeligere å finne hele opplæringsår fra utlandet som i tilstrekkelig grad tilsvarer et utdanningsår innen norsk yrkesfaglig struktur.

Direktoratet vurderer det slik at det er forskjellene i de ulike landenes opplæringssystem som eventuelt skal føre til ulik behandling av de ulike opplæringsgruppene og om opplæringsår godkjennes eller ikke.

Det avgjørende skal ikke være om et utdanningsprogram er studieforberedende eller yrkesfaglig.

Vilkår 1: må gjelde vg1 og/eller vg2

Det første vilkåret for å få godkjent et opplæringsår i utlandet er at søknaden gjelder vg1 og/eller vg2. 

Ordningen gjelder ikke for vg3. Dette innebærer at hele eller deler av vg3 alltid må gjennomføres i Norge dersom det skal utstedes norsk vitnemål og/eller fag- eller svenne­­brev. Dette har sammenheng med at for å få norsk vitnemål og/eller fag- eller svennebrev så må opplæringen på vg3-nivå­ gjennomføres og avsluttes i Norge. Dette følger av opplæringsforskriften § 9-54. 

Dersom vg3 gjennomføres i utlandet, vil det være den institusjonen i det landet hvor opplæringen gjennomføres som har ansvaret for å skrive ut dokumentasjon. 

Vilkår 2: Bestått eller kvalifisere for å flyttes opp

Det andre vilkåret for å få godkjent et opplæringsår i utlandet, er at eleven må ha bestått fagene i den utenlandske opplæringen, eventuelt at opplæringen er gjennomført slik at eleven er kvalifisert til å tas inn eller flyttes opp til neste trinn i det aktuelle lands skolesystem. En elev som ikke har bestått fagene eller er kvalifisert til å flyttes opp til neste trinn i den utenlandske opplæringen, vil kunne mangle de faglige forutsetningene for å fortsette på neste trinn i den norske opplæringen. 

Når det skal vurderes om faget er bestått, er det opplæringslandets karakterskala og «bestått-grense» som avgjør om faget er bestått eller ikke. Dersom opplæringen er gjennomført slik at eleven er kvalifisert til å tas inn eller flyttes opp til neste trinn i det aktuelle landets skolesystem, kan fylkeskommunen vurdere om dette er tilstrekkelig til å anse skoleåret som bestått. 

Det er elevens ansvar å dokumentere at hen oppfyller vilkåret.

Dersom eleven ikke får godkjent hele opplæringsåret, for eksempel fordi ikke alle fag er bestått, vil det være mulig å godkjenne mindre enn et helt år. Dette vil måtte vurderes konkret for hver elev og vil være en godkjenning av enkeltfag etter § 5-11 som omtalt over.

Vilkår 3: Likeverdig eller mer omfattende

Det tredje vilkåret for å få godkjent et helt opplæringsår i utlandet er at opplæringsåret anses som likeverdig med eller mer omfattende enn vg1 eller vg2 etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Om året er likeverdig eller mer omfattende, må bero på en helhetsvurdering hvor det må ses på flere momenter. Når det skal avgjøres om den utenlandske opplæringen er likeverdig eller mer omfattende, kreves det ikke at den utenlandske opplæringen skal ha samme fag- og timefordeling som den norske, eller at fagene har de samme kompetansemålene. En slik tolkning ville ha ført til at svært få opplæringsår tatt i utlandet ville ha blitt godkjent.

I vurderingen av likeverdigheten sier opplæringsforskriften § 5-11 at opplæringsåret i utlandet må ha «hovudvekt» på den samme fagkretsen som er fastsatt for utdanningsprogrammet eleven søker om å få godkjent. Det er imidlertid ikke slik at dette skal tolkes som et krav om at alle enkeltfagene i det aktuelle utdanningsprogrammet må finnes i den opplæringen eleven har bestått i utlandet. Dette er en helhetsvurdering. 

For å avgjøre om den utenlandske opplæringen er likeverdig, må det vurderes om opplæringsåret i utlandet har gitt eleven et forsvarlig grunnlag for å fortsette på neste nivå, det vil si vg2 eller vg3, i Norge. Dette innebærer at opplæringsåret i utlandet må være på nivå med det opplæringsåret eleven søker om å få godkjent. Med forsvarlig grunnlag til å fortsette på neste nivå i Norge menes blant annet at eleven har tilstrekkelig kunnskaper til å delta i opplæringen på neste trinn i Norge, samt om eleven samlet sett etter vg3 er faglig utrustet til å delta i videre studier eller arbeidsliv. 

I vurderingen av om utenlandsk opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram kan godkjennes bør fylkeskommunen derfor også se hen til det lærefaget eleven ønsker å oppnå sluttkompetanse i.

For at eleven skal få godkjent et helt opplæringsår, må opplæringen i utlandet omfatte et helt opplæringsår. For å få godkjent hele opplæringsåret må det være snakk om fulltidsopplæring, men det er ikke et krav at det er samme timetall som i Norge for godkjenning. Samtidig vil antallet timer kunne være et element i vurderingen av om opplæringsåret er likeverdig med eller mer omfattende enn det norske opplæringsåret. Dette gjelder særlig dersom eleven har tatt færre uketimer enn det som er fastsatt for det aktuelle utdanningsprogrammet i Norge. 

Det er ikke en forutsetning for godkjenning at opplæringsåret i utlandet følger samme inndeling av skoleåret som i Norge. Fylkeskommunen kan for eksempel godkjenne to avvikende skolehalvår fra utlandet som vg1 eller vg2, dersom et slikt avvikende opplæringsår anses som likeverdig med eller mer omfattende enn Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Særlig om fellesfagene og krav til generell studiekompetanse

Det kan være slik at selv om eleven får godkjent et helt opplæringsår, vil det være fag hen må ta som privatist på det nivået som ble godkjent. Dette vil særlig dreie seg om fellesfag hvor det settes standpunktkarakter på vg1 eller vg2. En elev kan altså få godkjent et opplæringsår i utlandet som vg1 eller vg2, men må ta noen fag som privatist eller elev etter hjemkomst for å oppfylle kravene til vitnemål og/eller fag- eller svennebrev etter forskrift til opplæringsloven §§ 9-46, 9-48 og 9-57. For vg2 i utlandet vil dette spesielt gjelde fellesfagene fremmedspråk og geografi, som da må tas enten som privatist eller som elev i vg3. Ved godkjenning av et helt opplæringsår, må det i vedtaket presiseres at eleven fortsatt må ta disse fagene. Disse elevene kan likevel kunne oppnå førstegangsvitnemål. Dette er omtalt i merknadene til opplæringsforskriften § 9-47.

Elever ved studieforberedende utdanningsprogram må også dokumentere bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i de fagene som inngår i minimumskravet til generell studiekompetanse, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-1. Opplæringen i alle disse fagene på trinnet må godkjennes for å få godkjent hele vg1 eller vg2.

For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram vil det være særlige utfordringer når det gjelder å få godkjent hele vg2 fra utlandet, ettersom hele norskfaget er lagt til vg2. Dersom det ikke gis opplæring i faget norsk på det utenlandske lærestedet, må yrkesfaglige elever gjennomføre og bestå norskfaget i Norge. Dette kan enten skje ved at norskfaget tas som privatist før hen reiser utenlands, eller ved at faget tas som elev eller privatist etter at vedkommende kommer tilbake fra utenlandsoppholdet.

Særlig om programfagene

Fylkeskommunen må også i forbindelse med godkjenningen vurdere forholdet til programfagene. Elever som ikke får godkjent ett eller flere felles programfag, kan følge privatistordningen på det aktuelle vg1/vg2, ev. ta faget som elev senere. Dette gjelder både for elever på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

For at et opplæringsår i utlandet skal godkjennes, må opplæringen som hovedregel inneholde fag som eleven kan bygge videre på i vg3 slik at hen kan tilfredsstille kravet til fordypning i det valgte programområdet. 

For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som får godkjent hele vg2, vil godkjenningen også omfatte tverrfaglig eksamen.

Eleven søker og legger frem dokumentasjon 

Myndighet til å treffe enkeltvedtak om godkjenning av enkeltfag og hele opplæringsår er lagt til fylkeskommunen for elever, voksne og privatister. Fylkeskommunen kan delegere adgangen til å fatte enkeltvedtak til de videregående skolene. 

Elever må selv søke om godkjenning. Eleven har ansvaret for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon knyttet til fagets innhold og at faget/året er bestått. Enkeltvedtak om godkjenning må som hovedregel skje på grunnlag av formell dokumentasjon. Med formell dokumentasjon menes uttalelse eller bekreftelse fra en utdanningsinstitusjon, for eksempel kompetansebevis eller vitnemål. Det er ikke tilstrekkelig med egenerklæring. Fylkeskommunen vurderer om faget eller opplæringsåret oppfyller vilkårene for godkjenning. Dersom vilkårene for godkjenning er oppfylt, har eleven rett til å få utdanningen godkjent. 

Fylkeskommunen har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Dersom fylkeskommunen mener eleven ikke har fremskaffet tilstrekkelig dokumentasjon, har den ansvar for at saken blir forsvarlig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Utredningen kan blant annet bestå i å be eleven om å skaffe ytterligere dokumentasjon. Det vises også til plikten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning etter opplæringsloven § 16-1.