Rundskriv om grunnopplæring for barn og unge i barneverns- og helseinstitusjoner

Fylkeskommunen der institusjonen ligger skal oppfylle retten til opplæring for barn og unge som er innlagte i helseinstitusjoner. Fylkeskommunen skal også oppfylle retten til opplæring for barn og søsken til innlagte når institusjonsoppholdet trolig vil føre til mer enn fjorten dagers fravær per skoleår for barnet eller søskenet. Dette står i opplæringsloven § 28-4.

Fylkeskommunens ansvar gjelder kun for innlagte som får spesialisthelsetjenester finansiert av staten, og barn og søsken til innlagte som får slike tjenester. Dette omfatter statlig spesialisthelsetjeneste organisert i helseforetak, som igjen er eid av de regionale helseforetakene. Ansvaret omfatter også private helseinstitusjoner som er finansiert av de regionale helseforetakene.  

Fylkeskommunen der institusjonen er lokalisert, har bare ansvar for opplæringen for de som er innlagte. Dette betyr at ansvaret for elever som får behandling ved en poliklinikk, som hovedregel ligger hos bostedskommunen (grunnskoleopplæring) eller bostedsfylket (videregående opplæring). I enkelte tilfeller kan ansvaret til fylkeskommunen der institusjonen ligger også omfatte dagpasienter og polikliniske pasienter. Det gjelder når tilknytningen pasienten har til institusjonen kan likestilles med det å være døgnpasient, slik at pasienten av helsemessige årsaker ikke kan motta opplæring innenfor det ordinære opplæringssystemet.

For at fylkeskommunen skal ha ansvaret for opplæringen til barn og unge når de legges inn ved en helseinstitusjon, må innleggelsen av pedagogiske og praktiske hensyn være av en viss varighet. Vi legger derfor til grunn at det ikke er formålstjenlig at fylkeskommunen gir opplæring der innleggelsen er kortvarig, dvs. noen få dager. Vi legger det motsatte til grunn der innleggelsene er kortvarige, men gjentakende. Da er det viktig at fylkeskommunen utarbeider en plan for opplæringen i samarbeid med hjemskolen, slik at eleven sikres kontinuitet i opplæringen når hen legges inn. Det må derfor foretas en konkret vurdering av behovet i det enkelte tilfelle.

Fylkeskommunen har også ansvaret for opplæringen for barn og unge som er pårørende til foreldre eller søsken som er innlagte i helseinstitusjoner når institusjonsoppholdet trolig vil føre til mer enn fjorten dagers fravær per skoleår for barnet eller søskenet. Dette står i opplæringsloven § 28-4. Dette innebærer at det først og fremst er elever som bor på eller i tilknytning til helseinstitusjon på grunn av sykdom hos søsken eller foreldre, og som av ulike grunner har lang reisevei mellom sykehus og hjemskole, som blir omfattet av ansvaret til fylkeskommunen.  Dette gjelder barn og unge som er pårørende etter helsepersonelloven § 10 a.[1] Dette er mindreårige barn som har foreldre eller søsken som er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Også for elever som er pårørende, bør hovedregelen være at de følger opplæringen ved hjemskolen.[2] Opplæringen kan gis som fjernundervisning dersom vilkårene er oppfylt. Det at en elev ikke kan komme på skolen fordi eleven er pårørende, kan være en god grunn til å gi opplæring som fjernundervisning og en særlig grunn til å la eleven få fjernundervisning andre steder enn på skolen, se opplæringsloven § 14-4. Om det er trygt og pedagogisk forsvarlig å gi opplæringen som fjernundervisning, må vurderes konkret, og det må legges til rette for at lærer og elev kan kommunisere effektivt.[3]

Fylkeskommunen bør åpne for fleksible løsninger og vektlegge hensynet til eleven og hver enkelt familie. Fylkeskommunen må samarbeide med hjemskolen til eleven om opplæringen. Hva som er til det beste for eleven skal være et grunnleggende hensyn i vurderingene, og eleven skal få muligheten til å bli hørt.[4] Ansvaret til fylkeskommunen for opplæringen oppstår først når pasienten har en forventet liggetid på minst fjorten dager per skoleår. I enkelte tilfeller kan en pasient, selv med alvorlig eller kronisk tilstand, ha flere kortere opphold på institusjonen. Likestilt med fjorten dagers liggetid er derfor når pasienten har gjentatte kortere opphold i helseinstitusjon, som samlet er forventet å gi mer enn fjorten dagers fravær fra ordinær skolegang for eleven. I tilfeller der eleven er avgangselev, skal ha eksamen eller lignende og derfor ikke bør miste opplæring i det hele, er fylkeskommunen forventet å finne løsninger i samarbeid med hjemskolen uavhengig av kravet til liggetid.[5]

Barn og unge som er innlagte eller som er barn eller søsken til innlagte, er omfattet av de samme lov- og forskriftsbestemmelser som elever i ordinær grunnskole og videregående opplæring. Opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, inkludert fag- og timefordeling og læreplaner for fag. Det vil si at elever i institusjon har rett til et fullverdig opplæringstilbud, se likevel under om når eleven er for syk og ikke kan motta opplæring i institusjon.

Kravene til kompetanse for de som skal gjennomføre opplæringen, gjelder også for opplæring i institusjon.

Les mer om krav til kompetanse.

Barn og unge som er innlagte, eller er barn eller søsken til innlagte, har også rett til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11. Fylkeskommunens plikt til å følge de formkravene som gjelder for individuell tilrettelegging er likevel begrenset av praktiske forhold. For eksempel er mange innlagt i institusjonen i så kort tid at fylkeskommunen ikke rekker å innhente sakkyndig vurdering av behov for individuelt tilrettelagt opplæring før pasienten skrives ut. Hvis eleven har et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og individuell opplæringsplan (IOP) fra sin hjemskole, må fylkeskommunen ta stilling til om dette kan benyttes mens eleven er i institusjon. I så fall må fylkeskommunen fatte et tidsbegrenset vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring på grunnlag av enkeltvedtaket fra elevens hjemskole. Fylkeskommunen må også fatte vedtak om personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler hvis eleven har behov for dette. For disse vedtakene er det imidlertid ikke krav om sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten).

Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

Det kan være vanskelig å avgjøre om et tiltak skal regnes som opplæring eller helsehjelp. Skillet mellom opplæring og helsehjelp vil ha betydning for hvilken offentlig myndighet som er faglig, juridisk og økonomisk ansvarlig.

På samme måte som i ordinær grunnskole, kan sykdom begrense elevens mulighet til å delta i opplæringen mens eleven er i en institusjon. Vi anbefaler at ansvarlig lege/behandler på institusjonen skriver en erklæring, når det er helseårsaker som gjør at pasienten ikke kan motta opplæring på fulltid.

Opplæring som gis i institusjon, er en del av den ordinære opplæringen, og skal derfor ikke regnes som fravær. Adgangen til å kreve helserelatert fravær strøket fra vitnemålet etter opplæringsforskriften § 9-44 (grunnskole) og § 9-53 (videregående opplæring) gjelder på vanlig måte.

Kommunen eller fylkeskommunen har adgang til å frita elever fra hele eller deler av grunnskoleopplæringen når hensynet til elevene tilsier det. Dette står i opplæringsloven § 2-2. Fritak fra opplæringsplikten forutsetter en søknad fra foreldrene eller at de samtykker.  Terskelen for fritak er høy, og er først og fremst aktuell der gjennomføringen av opplæringsplikten vil virke urimelig overfor eleven fordi eleven er alvorlig syk eller har betydelig funksjonsnedsettelse og ikke er i stand til å få opplæring i hjemmet eller i en helseinstitusjon. Det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten og kommunen/fylkeskommunen må fatte et enkeltvedtak. Elever som blir fritatt for grunnskoleopplæring mister ikke retten til opplæringen de har fått fritak fra, og kan få opplæringen på et senere tidspunkt.