Rundskriv om grunnopplæring for barn og unge i barneverns- og helseinstitusjoner

Barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner eller som er innlagt i helseinstitusjoner, beholder rettighetene sine etter opplæringsloven og opplæringsforskriften mens de er i institusjonen. Det samme gjelder for barn og unge som har foreldre eller søsken som er innlagte i helseinstitusjon, når institusjonsoppholdet trolig vil føre til at barnet eller søskenet til den innlagte er borte fra opplæringen på skolen i mer enn fjorten dager per skoleår, se nærmere under pkt. 4.

Fylkeskommunen der institusjonen ligger er ansvarlig for at barn og unge som er beboere i barnevernsinstitusjoner får oppfylt rettighetene sine etter opplæringsloven. Det samme gjelder for barn og unge som er innlagte i helseinstitusjoner, eller som er barn eller søsken til innlagte når institusjonsoppholdet trolig vil føre til mer enn fjorten dagers fravær per år for barnet eller søskenet. Dette står i opplæringsloven § 28-3 og § 28-4.

Dette innebærer at fylkeskommunen har plikt til å oppfylle de rettighetene elevene har, som f or eksempel retten til å gå på nærskolen, individuelt tilrettelagt opplæring, retten til et trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø og skyss. Fylkeskommunens ansvar omfatter grunnopplæring for barn i

• opplæringspliktig alder (andre del i opplæringsloven)
• videregående opplæring (tredje del i opplæringsloven)

Dette rundskrivet omhandler ikke fylkeskommunens plikt til å tilby forberedende opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-2 i barneverns- og helseinstitusjoner, eller videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3 i helseinstitusjoner. Vi vil likevel understreke at fylkeskommunen har tilsvarende plikter overfor disse, jf. opplæringsloven kapittel 18 flg.

Hvis det er mulig, bør elever på institusjoner fortsette skolegangen på hjemskolen sin, dvs. skolen eleven gikk på eller soknet til. Der dette ikke er mulig, må eleven få et tilbud på en skole i nærheten av institusjonen, ev. på en skole tilknyttet selve institusjonen.

Barn i grunnskolealder som bor i barnevernsinstitusjon eller er innlagt i helseinstitusjon, eller er barn eller søsken til en innlagt i helseinstitusjon, har som hovedregel rett til å gå på nærskolen. Fylkeskommunens ansvar innebærer ikke at fylkeskommunen må gjennomføre grunnskoleopplæringen selv. For elevene i institusjon kan nærskolen både være elevens tidligere skole eller en skole i nærheten av institusjonen. Dette følger av opplæringsloven § 2-6. Fylkeskommunen må inngå skriftlige avtaler med de aktuelle kommunene om det konkrete opplæringstilbudet for eleven. Dette vil i så fall innebære en overføring av den praktiske opplæringsoppgaven fra fylkeskommunen til kommunen. Fylkeskommunen beholder likevel ansvaret for at elevenes rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt.

Barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner kan også gå på en privat skole, enten en privat grunnskole som er godkjent etter privatskoleloven eller en privat grunnskole som er godkjent etter opplæringsloven § 22-1. Dette forutsetter at de som har foreldreansvaret har søkt eller gir et informert samtykke. Unge som er over 15 år, søker eller samtykker selv. Dette følger av barneloven §§ 30 og 32. Når eleven går på en privat skole, er det den private skolen som har ansvaret for elevens opplæring, se bl.a. privatskoleloven § 5-2, jf. § 3-2. Hvis det er praktisk mulig for barn og unge som er innlagt i helseinstitusjoner, kan de også gå i private skoler.

Plikten til grunnskoleopplæring gjelder også barn og unge i institusjoner. Dette følger av opplæringsloven § 2-2. Hvis eleven har kortvarig fravær fra opplæringen på grunn av sykdom eller andre forhold, avkortes elevens rett til fastsatt timetall og eleven vil ikke ha rett til å få kompensert dette fraværet. Dette gjelder ikke hvis eleven har fritak fra opplæringsplikten. Elever som har fått fritak fra opplæringsplikten, mister ikke retten til opplæringen de har fått fritak fra.[1]

Foreldrene eller den som har omsorgen for et barn, må få mulighet til å uttale seg om barnet har forutsetninger for å følge normal opplæring, også når barnet er på institusjon. Barnet selv skal også få mulighet til å uttale seg. Dette står i barnekonvensjonen artikkel 12, Grunnloven § 104 og opplæringsloven § 10-2.

Fylkeskommunen må utarbeide rutiner for samarbeid om skolegangen mellom henholdsvis helseinstitusjonen og skolen til eleven, og barnevernsinstitusjonen og skolen til eleven. Dette gjelder både den nåværende skolen og eventuelle tidligere skoler, om det er nødvendig. Fylkeskommunen skal også samarbeide med andre velferdstjenester for barn og unge både på systemnivå og i enkeltsaker der samarbeid er nødvendig for å den enkelte et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dette står i opplæringsloven § 24-1. Det er laget en tverrsektoriell veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.