Veileder: Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever
Organisering av innføringstilbud
Skoleeier kan organisere innføringstilbud på ulike måter. Noen skoleeiere velger å samle alle opplæringstilbudene for nyankomne på én skole i kommunen. Andre oppretter egne klasser på noen utvalgte skoler, eller integrerer nyankomne elever i ordinære klasser. Forhold som kommunestørrelse, geografi og antall elever i kommunen med vedtak om særskilt språkopplæring, kan ha betydning for valget skoleeier tar.
Mottak og oppfølging av elever
Kommunen skal informere eleven og de foresatte om rett og plikt til grunnskoleopplæring, dersom de får melding om at et barn i grunnskolealder har flyttet til kommunen. Dette gjelder også elever som flytter til asylmottak/omsorgssentre.
Fylkeskommunen har plikt til å tilby videregående opplæring til søkere som oppfyller kravene i § 3–1 i opplæringsloven og § 6–13 i forskrift til opplæringsloven.
Planlegge opplæringstilbud for nyankomne elever
Når skoleeiere skal planlegge opplæring av nyankomne elever, bør dere legge vekt på
- samarbeid mellom hjem og skole
- samarbeid mellom innføringsklasse og ordinær klasse
- valg av læreplan
- kartlegging og vurdering av elevenes kompetanse i morsmål, norsk og andre fag
- tilrettelegging av fleksible løsninger slik at elevenes individuelle behov blir ivaretatt
- trygt og godt skolemiljø
For å etablere et godt innføringstilbud, bør skoleeier lage rutiner for samarbeid mellom hjem og skole, og mellom innføringstilbud og ordinært tilbud. For nyankomne i innføringstilbud vil overganger mellom barnehage og skole, barneskole og ungdomsskole eller ungdomsskole og videregående opplæring kunne være spesielt krevende. Samarbeid mellom de ulike skoleslagene vil derfor være avgjørende for å sikre gode overganger, og for at hver enkelt elev skal klare seg best mulig.
Samarbeid mellom skole og hjem
For å kunne gi elevene beste mulig opplæringstilbud er det viktig å ha god kontakt med hjemmet. På det første møtet med skolen må ledelsen sørge for at de foresatte får god og forståelig informasjon om skoletilbudet, slik at de vet hva de takker ja eller nei til. De foresatte trenger derfor informasjon om innføringstilbudet, om innhold, varighet, hva det innebærer og hvordan det er organisert. De må også få informasjon om særskilt språkopplæring og om det ordinære skoletilbudet. De foresatte må få mulighet til å stille spørsmål og drøfte skoletilbudet og elevens behov.
Skolen bør oppmuntre de foresatte til å snakke om sine forventninger til skolen, og hvordan de ønsker skolen skal være for deres barn. Skolen bør fortelle om hvordan de foresatte kan følge med på elevenes arbeid, informere om foreldremøter, utviklingssamtaler, om skolen og om andre arrangement ved skolen. Det er viktig at de foresatte får kommunisere på et språk de mestrer.
Hvis skolen ikke har nødvendig språkkompetanse blant de ansatte bør de bruke tolk.
- Samarbeid mellom hjem og skole
- Film: Det første møtet med skolen
- Film: Dagsturer og overnattingsturer
- Samarbeid mellom SFO og hjemmet, skolen og andre tjenester
Enslige mindreårige asylsøkere
Enslige mindreårige asylsøkere som er her i landet uten sine foreldre eller andre med foreldreansvar skal få oppnevnt en representant eller verge i foreldrenes sted som blant annet har til oppgave å sikre at barnet/ungdommen får utdanning. Hvis barnet eller ungdommen bor i fosterhjem, har fosterforeldrene ansvar for å følge opp skolegangen. Hvis enslige mindreårige asylsøkere bor i omsorgssentre eller på mottak er det omsorgssenteret eller mottaket som skal følge opp skolegangen, og skolen bør etablere et samarbeid med disse.
Kartlegge elevens kompetanse
Det er nødvendig å avklare om nyankomne elever kan lese og skrive på sitt morsmål eller et annet språk. I tillegg skal skolen kartlegge elevens norskferdigheter. For eldre elever bør de også kartlegge skolefaglige ferdigheter.
Elevene skal ikke bare kartlegges når de starter på skolen, men også underveis i opplæringsløpet. Det er for å få informasjon om når eleven kan overføres til ordinær klasse. Etter overføring til ordinær klasse vil mange elever fortsatt ha behov for særskilt språkopplæring, herunder særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring, og/eller morsmålsopplæring.
Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk
Udir har utviklet et kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk, som kan brukes i kartleggingen. Kartleggingsverktøyet består av samtaleguider for oppstartsamtaler og kartlegging innenfor fem ferdighetsområder.
For å finne ut hva slags norskopplæring eleven trenger, må læreren bruke informasjonen som kommer fram gjennom oppstartsamtalene, sammen med resultatet fra kartleggingen av ferdighetsområdene.
Kartleggingsverktøyet inneholder også utfyllende veiledningsmateriell. Selve kartleggingen av språkferdigheter viser progresjonen i språklæringsprosessen til eleven. Kartlegging kan gjøre det lettere å følge elevens språkutvikling underveis, for både lærerne som kartlegger og for andre lærere som har eleven i ulike fag. Det brukes også til å vurdere når en minoritetsspråklig elev er klar for å delta i ordinær norskopplæring.
Kartlegge elevenes lese- og skriveferdigheter
En kartlegging av elevenes lese- og skriveferdigheter bør foregå på elevenes morsmål, av en tospråklig lærer eller ved hjelp av tolk. NAFO har prøver som kartlegger leseferdighet på mange forskjellige morsmål.
Læreplaner i særskilt språkopplæring
Læreplanene som er relevante for særskilt språkopplæring er
- Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
- Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid (videregående opplæring)
- Læreplan i morsmål for språklige minoriteter
I enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring avgjør kommunen eller fylkeskommunen hvilken læreplan eleven skal følge.
Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge er likeverdig med læreplan i norsk når det gjelder innhold, men har et tydeligere språklæringsperspektiv. Opplæringen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven, og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring.
Når det er nødvendig har eleven også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven.
Læreplan i norsk
Det er mulig for nyankomne elever å følge den ordinære læreplanen i norsk med tilpasninger. Nyankomne elever har rett til, og ofte behov for, forsterket norskopplæring. Norskopplæringen må tilrettelegges slik at eleven så raskt som mulig lærer seg norsk og blir i stand til å følge ordinær opplæring.
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Det er en overgangsplan som elevene kan følge til de har et tilstrekkelig nivå til å følge ordinær opplæring. Opplæringen skal fremme tilpasset opplæring og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Elever med rett til særskilt norskopplæring har denne retten fram til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.
Læreplanen legger til rette for at elevene skal lære fagspråk i alle skolens fag. Språkopplæringen må sees i sammenheng med opplæring i fag. Dette er et viktig språkdidaktisk prinsipp, og det er viktig for å sikre god læring både i språk og fag. Elevenes språk- og kulturkompetanse og de erfaringene og ferdighetene de tar med seg inn i skolen, er en ressurs for egen læring, og for medelever, skolen og samfunnet. Dette innebærer blant annet at elevenes språkkompetanse i morsmål og andre språk skal anerkjennes og brukes som ressurs i opplæringen.
Læreplanen skal gi elevene solide kommunikative ferdigheter, både muntlig og skriftlig, gjennom språklæring som en kreativ, utforskende prosess.
Siden læreplanen er uavhengig av alderen til eleven er målene relativt åpne, slik at lærerne selv kan fylle dem med faglig innhold. På denne måten vil nyankomne elever få rom til å gå i dybden i fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk, samtidig som de lærer det norske språket.
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter må ses i sammenheng med læreplanen i norsk. Dette gjelder spesielt ved vurdering av overgang fra den ene planen til den andre.
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter
Elever kan ha rett til opplæring i morsmål. Læreplanen i morsmål er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må skolen vurdere og ta standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev.
Målet med morsmålsopplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket. Å utvikle grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet kan bidra til å øke elevenes kompetanse i norsk.
Veiledningen til læreplanen i morsmål presenterer sentrale temaer innenfor
- flerspråklighet og språklæring i en tospråklig situasjon
- organisering av opplæringen
- bruk av digitale verktøy
- kartlegging og vurdering
Veilederen henviser også til læremidler og pedagogiske ressurser. Det er også utviklet eksempelbasert veiledning til læreplan i morsmål.
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge gjelder for elever i videregående opplæring, privatister, og deltakere i videregående opplæring spesielt organisert for voksne.
Læreplanen er en tilpasset versjon av videregående nivå i den ordinære læreplanen i norsk. Den ligger nær opp til den ordinære læreplanen i innhold og struktur, men legger opp til at elevene skal lære mye på kort tid.
Elever i videregående opplæring kan følge læreplanen hvis de har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og kortere enn seks års botid i Norge når de skal opp til eksamen.
Faget er både et språkfag og et kulturfag. Det utvikler elevenes språkkompetanse i norsk, samtidig som det gir innsikt i og forståelse for norsk kulturarv og det norske samfunnet elevene er en del av. Faget legger til grunn at elevenes språklige og kulturelle bakgrunn er en ressurs for den enkelte og for samfunnet. Læreplanen legger vekt på å gi elevene et språklig fundament som setter dem i stand til å fungere godt i andre fag.
Språklæring er prioritert på alle nivåer, og progresjonen i grunnleggende språkferdigheter er tydeliggjort. Særlig vekt ligger på utviklingen av lytteforståelse, uttale, ordforråd og begrepsapparat. Læreplanen vektlegger at elevene skal utvikle digitale ferdigheter; det gjelder både informasjonsinnhenting, tekstskaping og kommunikasjon. Elevene skal bruke nettressurser aktivt i språklæringsarbeidet, og lære å være bevisste om egen bruk av digitale medier.
Innholdet i faget er konkretisert i en slik grad at det gir tydelig retning uten å begrense lærerens handlingsrom til å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger og behov.
Lærerens kompetanse
Det stilles de samme faglige og pedagogiske kravene til kompetanse for de som skal undervise nyankomne elever, som til andre undervisningsstillinger. Tilsetting av morsmålslærere for elever fra språklige minoriteter er særskilt regulert i § 14–5 i forskrift til opplæringsloven.
Elevene er avhengige av at lærerne kan støtte og hjelpe dem til å tilegne seg gode norskspråklige ferdigheter, og til å nå målene i læreplanen.
Det er viktig at alle lærere har gode kunnskaper om norsk språk, og innsikt i elevenes morsmål. Det vil være en fordel om tospråklige lærere kan delta iblant annet arbeidet med å nå kompetansemålene for språklæring. For norsklærere er det viktig at de har gode kunnskaper om norsk språk, og noe innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og andre språk.
Lærere bør ha kunnskap om hva som kjennetegner språket til elevene som lærer seg norsk og hvordan språket utvikler seg over tid. På bakgrunn av slike kunnskaper kan læreren analysere elevtekster, både muntlige og skriftlige, og få grunnlag for å vurdere elevenes ferdighetsnivå og utviklingsmuligheter.
Andrespråksopplæring
Andrespråksopplæring handler om å gi opplæring til elever som ikke har norsk som sitt førstespråk. Opplæringen skal bidra positivt til fag- og læringsmiljøet på skoler med elever som har norsk som andrespråk. Lærere som underviser nyankomne elever, bør ha kompetanse i norsk som andrespråk og i flerkulturell pedagogikk. I tillegg er det viktig å ha tospråklige lærere i innføringstilbud. I enkelte kommuner kan det være nyttig å etablere et interkommunalt samarbeid. Noen kommuner har også god erfaring med å la en skole i kommunen ha ansvaret for alle de tospråklige lærerne. Da kan en koordinator (eller skoleleder) organisere den tospråklige opplæringen og morsmålsopplæringen ved alle skolene i kommunen.
Samarbeid på tvers av etater
Samarbeid mellom etater er nødvendig for å fordele ansvar og samordne tiltak. Skolen er en særlig viktig samarbeidspartner. Samarbeidet kan organiseres på forskjellig måter. Mange kommuner har allerede samarbeidsgrupper. Andre oppretter ansvarsgrupper eller faglig nettverk rundt hvert enkelt barn, også for enslige mindreårige. Et slikt nettverk kan bestå av sentrale personer i barnets liv, for eksempel omsorgspersonen, verge, helsesøster, lærer, flyktningkonsulent eller barnevernkonsulent og leksehjelper.
Eksempler
NAFO presenterer eksempler fra ulike kommuner og fylkeskommuner på organisering i grunnskole og videregående, og overganger i opplæringsløpet: