Metodehåndbok for tilsyn

Vi skal høre barn og unge i tilsyn som berører dem.

Intervjuer med barn og unge er mest aktuelt i tilsyn etter opplæringsloven. I noen tilfeller kan vi høre barna gjennom foreldre. Dette vil ofte være aktuelt for barnehagebarn.

Det er frivillig for barn og unge om de vil la seg intervjue, og det er viktig at de reelt sett opplever det slik. Intervjuer med barn og unge vil i formen være mer som en samtale enn et ordinært intervju. Opplysningene fra dem skal vi bruke i våre vurderinger av lovlighet i likhet med opplysninger fra andre intervjuer.

Vi må ta stilling til hvem vi ønsker å intervjue. Avhengig av temaet for tilsynet og spørsmålene vi ønsker svar på, kan det være aktuelt å intervjue for eksempel elever som har posisjoner i elevrådet, bestemte klasser, elever som har vedtak om spesialundervisning. Alternativt kan vi gjøre tilfeldige utvalg fra ulike trinn eller grupper.

I forkant av intervjuene

I forkant av intervjuet med barn og unge skal vi gi informasjon om tilsynet og hvem vi er. Informasjonen skal som et minimum omfatte:

• Informasjon om tilsynet: Hva er tilsyn? Hvem er vi? Hvorfor gjennomfører vi tilsyn? Hvorfor vil vi snakke med dem?
• Få frem at det er frivillig å delta.
• Tilbud om å ha med en voksen på intervjuene.
• Informasjon om temaet for intervjuet: Hva kommer vi til å snakke om? Hva forventer vi at de kan svare på?
• Informasjon om at vi behandler opplysningene fra dem fortrolig, unntatt tilfeller der vi har plikt til å følge opp.
• Informasjon om hvordan vi skal bruke opplysningene vi får: At vi bruker opplysningene for å ta stilling til om det som skjer i barnehagen eller på skolen er lov eller ikke. Hvordan vi vil følge opp det som ikke er lov.

I tillegg kan det være hensiktsmessig å oppgi kontaktinformasjon til en person hos oss.

Vi skal minne om at det er frivillig å la seg intervjue, at de kan trekke seg når som helst om de ønsker det, og at det ikke er noen svar som er «riktige» eller «gale».

Vi skal understreke at det ikke vil bli kjent for andre enn oss hvem som har gitt oss de forskjellige opplysningene.

Gjennomføre intervjuer med barn og unge

Det er viktig at intervjuet blir en positiv opplevelse. Dette er vårt ansvar.

Å gjennomføre intervjuer med barn og unge krever trening. Det er viktig at intervjuet blir en positiv opplevelse for dem, og det er vårt ansvar at de så langt som mulig forstår hva de er med på og hvorfor.

Intervjuene kan foregå i grupper, men vi kan ikke ha gruppeintervjuer der det kan føre til at taushetsbelagte opplysninger blir kjent for andre. For eksempel må vi alltid intervjue elever som har vedtak om spesialundervisning, enkeltvis.

Dersom vi intervjuer barn og unge enkeltvis, bør vi tenke særlig på hvor mange vi selv er, og de fysiske rammene rundt intervjuet. Barn og unge kan ha med seg en voksen dersom de ønsker det, for eksempel en forelder eller en lærer. Den voksne er med for å være en støtte for barnet, og ikke som en informasjonskilde for oss.

Fra vår side bør i utgangspunktet bare én person stille spørsmål. Det kan være enklere for barnet å forholde seg til én voksen.

En omvisning kan være en fin oppvarmingsøvelse til intervjuer med barn og unge. La dem vise oss rundt og vise frem det de er stolt av, eller det de er mindre fornøyd med.

Temaet for intervjuet skal være knyttet til tilsynstemaet, men vi må være åpne for at de vil snakke om andre ting. Det er viktig at vi ikke avviser dem, men samtidig må vi forsøke å hjelpe dem inn på temaer som er relevante for tilsynet.

Se veileder om intervjuteknikk.

Vi må dessuten være forberedt på at barn kan fortelle oss om sensitive emner som alvorlige krenkelser eller lignende. Dette må vi ta på alvor og tåle å høre. Opplysninger om alvorlige eller pågående krenkelser eller grenseoverskridende atferd må vi følge opp. Vi har en forpliktelse overfor barn som har tort å fortelle oss om slike opplevelser. Vi må forsikre oss om at barn som er utsatt for dette, får den nødvendige oppfølgingen og beskyttelsen. I tillegg har vi i noen tilfeller plikt til å melde fra til barneverntjenesten.

Hvordan vi skal gjøre dette, må vi vurdere konkret. Avhengig av blant annet alvoret i situasjonen og tidsaspektet, må vi vurdere om vi skal involvere ansatte, foreldre eller andre.

Vi må være forberedt på at barn og unge kan ha spørsmål til oss. Dette kan gjelde tilsynets tema, eller andre ting. Noen ganger kan vi besvare slike spørsmål med en gang. Andre ganger må vi undersøke nærmere før vi kan svare. Dersom vi trenger tid for å kunne gi et tilstrekkelig svar, skal vi be om deres kontaktinformasjon og gi tilbakemelding så snart som mulig. Det er viktig at vi holder det løftet.

Når vi intervjuer barn og unge, er det viktig å skape en trygg og forutsigbar situasjon for dem. Vi må være ekstra observante, og vi må tenke nøye gjennom hva vi spør om og hvordan vi spør. De skal fritt få uttrykke sine synspunkter uten at vi griper inn eller styrer samtalen unødig. Vi skal unngå ledende eller konfronterende spørsmål.

Det sentrale er å få barn og unge til selv å sette ord på sine erfaringer, synspunkter og opplevelser. I hvilken grad opplysningene de gir oss er relevante og viktige for vårt tilsyn, avhenger ofte av vår evne til innlevelse og hvordan vi møter dem. Vi må vise en oppriktig interesse for dem og deres situasjon og opplevelser. De skal føle at de er viktige og betydningsfulle.

I gruppeintervjuer må vi dessuten være oppmerksomme på den sosiale situasjonen og samspillet dette innebærer.

Dersom barn og unge har med seg en voksen i intervjuet, skal denne personen ha status som observatør.

Det er ikke meningen at den voksne skal delta i intervjuet. Den voksne skal hverken informere eller stille spørsmål.

Avslutning av intervjuet og bruk av opplysningene

Vi må avslutte intervjuene med å takke barn og unge for innsatsen. Uansett hva som ble temaet for samtalen eller hvilke opplysninger som kom frem, skal vi sørge for at de sitter igjen med en opplevelse av at de har blitt hørt og tatt på alvor.

Vi skal ikke identifisere barn og unge i tilsynsrapporten. De er imidlertid en viktig kilde, og vi skal bruke opplysningene vi får i intervjuene som bevis i tilsynssakene våre. Se mer om intervjuenes dokumentasjonsverdi.

Se for øvrig hvordan vi håndterer overskuddsinformasjon og enkeltsaker som vi oppdager under tilsynet.

Se Veileder for tilsyn med barnevernsinstitusjoner, Helsetilsynet, Internserien 5/2017.