Metodehåndbok for tilsyn
Rettslige rammer for hvordan vi skal utføre tilsynet
Barnehageloven og opplæringsloven gir oss rett til å gjennomføre tilsyn, men de regulerer ikke hvordan vi skal gjennomføre tilsynet.
I kommuneloven kapittel 30 finner vi regler for hvordan vi skal gjennomføre tilsynet. Vi kan kun kontrollere om kommunen oppfyller plikter som følger av regelverket. Dette begrenser hvilke temaer vi kan velge for tilsynet. Vi kan kun be om opplysninger som er nødvendige for våre tilsyn. Dette skal beskytte kommunene og de ansatte mot maktmisbruk fra vår side, og forhindre at vi krever tilgang til informasjon som ikke er relevant for oss. Dersom vi finner brudd på regelverket, skal kommunen få et varsel om et pålegg før vi eventuelt fatter vedtak med pålegg om retting.
Det er et grunnleggende krav at vår saksbehandling skal være forsvarlig. Dette kravet er et ulovfestet krav. Vi er like bundet av både lovfestet og ulovfestet forvaltningsrett. I Metodehåndboken har vi utdypet kravene til forsvarlig saksbehandling knyttet til hver enkelt del av tilsynsprosessen; forsvarlig utredning, vurdering, etterprøvbarhet, retten til kontradiksjon og klage, samt kravet til offentlighet i forvaltningen.
Kravene som skal sikre forsvarlig saksbehandling, må vi veie opp mot hva som er effektivt og praktisk mulig. Vi vil alltid ha begrenset tilgang på ressurser. Dette krever at vi må gjøre gode risikovurderinger for å prioritere ressursene våre slik at de gir mest mulig regelverksetterlevelse. I vurderingen må vi i tillegg være bevisst på at tilsynet legger beslag på ressurser i kommunen som kommunen ellers kunne brukt til barnehage- og skoletilbudet. Vi har et ansvar for at tilsynet ikke blir mer omfattende enn nødvendig for å realisere formålet med tilsynet.
Etter arkivforskriften har vi et ansvar for å arkivere all dokumentasjon i tilsynet som er arkivverdig. Dokumentasjonen omfatter for eksempel utfylte egenvurderingsskjemaer, skriftlig dokumentasjon og intervjunotater.
Vi skriver alle navnene på lovene med små forbokstaver. Vi henviser ved å skrive «jf.» før navnet på loven og den aktuelle lovbestemmelsen. For eksempel:
jf. barnehageloven § 10
jf. opplæringsloven § 13-10, jf. § 10-2