Kontrollspørsmål

De rettslige kravene som vi skal kontrollere i tilsynet, skal vi formulere i ett eller flere kontrollspørsmål.

Kontrollspørsmålene skal være ja/nei-spørsmål, der svaret nei betyr at det foreligger et brudd på regelverket.

Når vi har klarlagt de rettslige kravene, skal vi utforme kontrollspørsmålene.

Kontrollspørsmålene er de konkrete spørsmålene som vi må finne svar på gjennom våre undersøkelser i tilsynet, for å kunne ta stilling til om kommunens praksis er i samsvar med kravene i regelverket.

Ved å bruke kontrollspørsmål i tilsynene, sikrer vi at alle rettslig relevante problemstillinger er dekket av tilsynet, samt at vi kontrollerer alle kommunene mot de samme kravene for å sikre likebehandling. Vi skal bruke kontrollspørsmålene når vi utformer korreksjonspunkter.

Opplæringsloven § 9 A-10 handler om ordensreglement i grunnskolen. Der står det blant annet at alle grunnskoler skal ha et ordensreglement som skal inneholde regler om elevenes orden og oppførsel. Reglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene.

Vi kan utlede mange kontrollspørsmål fra bestemmelsen. Et kontrollspørsmål vil være:

Er ordensreglementet gjort kjent for elevene og foreldrene?

Kontrollspørsmålene skal være uttømmende i den forstand at de skal dekke alle de rettslig relevante problemstillingene vi har bestemt at tilsynet skal omfatte.

Dersom det er krav til en innarbeidet fremgangsmåte eller lignende, skal kontrollskjemaet inneholde spørsmål som er egnet til å besvare om fremgangsmåten oppfyller lovens krav, og spørsmål som er egnet til å besvare om fremgangsmåten er innarbeidet og praksisen er lovlig.

Når vi har skjønnsmessige lovkrav, må vi formulere kontrollspørsmålene ut fra de relevante vurderingskriteriene vi utledet da vi tolket det rettslige kravet. Ofte må vi dele kontrollspørsmålene opp i flere ledd, for eksempel ved at de inneholder flere deler som vi må vurdere.

Forvaltningsloven § 27 tredje ledd setter flere krav til hvordan enkeltvedtak skal utformes.

Et kontrollspørsmål til bestemmelsen er:

Blir det i enkeltvedtakene opplyst om klageadgang, klagefrist, klageorgan og hvor klagen skal sendes?

Når vi vurderer om dette kontrollspørsmålet er oppfylt, må vi vurdere om vedtaket inneholder fire ting:

  • Klageadgang
  • Klagefrist
  • Klageorgan
  • Hvor klagen skal sendes

Hvis én av tingene mangler, er svaret på kontrollspørsmålet nei. Vi må likevel tilpasse korreksjonspunktet til de konkrete manglene vi har funnet. Les mer om hvordan vi skriver korreksjonspunkt her.

Tilsyn med kommunens forsvarlige system

Det følger av opplæringsloven § 13-10 andre ledd at kommunen skal ha et forsvarlig system.

Dersom vi skal kontrollere kommunens forsvarlige system, må vi lage kontrollspørsmål som dekker dette. Dette vil typisk være kontrollspørsmål knyttet til:

  • Innhenting av tilstrekkelig informasjon om hvordan ting blir gjort.
  • Om kommunen bruker informasjonen til å vurdere om praksis er i samsvar med kravene i regelverket.
  • Om kommunen bruker sine vurderinger til å justere hvordan ting blir gjort.
  • Om kommunen følger opp at endringene blir gjennomført.
  • At dette blir gjort ofte nok.

Eksempler på kontrollspørsmål til kommunens forsvarlige system når det gjelder skolebasert vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1, er:

  • Skaffer skoleeieren seg informasjon om hvordan skolene gjennomfører skolebasert vurdering?
  • Bruker skoleeieren denne informasjonen til å vurdere om skolene sitt arbeid er i samsvar med regelverket?
  • Sørger skoleeieren for at skolene endrer praksis dersom det er nødvendig?
  • Er skoleeierens system som helhet forsvarlig?

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!