Metodehåndbok for tilsyn

Pålegg og korreksjonspunkter

Når vi avdekker brudd på regelverket, skal kommunen gjennom tilsynsrapporten få varsel om pålegg om å rette alle bruddene.

For hvert pålegg, skal vi utforme ett eller flere korreksjonspunkter som beskriver konkret hva kommunen må gjøre for å rette regelverksbruddet.

Når vi har konkludert med at et krav i regelverket ikke er oppfylt, skal vi sende varsel om pålegg til kommunen. Våre pålegg og korreksjonspunkter skal gi kommunen tilstrekkelig informasjon for å kunne rette bruddene på regelverket.

Utforme korreksjonspunkter

Påleggene skal alltid vise til det konkrete kravet som er brutt. Under hvert pålegg skal det være ett eller flere korreksjonspunkter som er mer konkret utformet. I korreksjonspunktet beskriver vi så konkret som mulig hva kommunen må gjøre for å oppfylle kravet, men ikke hvordan. Det er opp til kommunen selv, innenfor de rammene som følger av regelverket, hvordan de ønsker å gjøre det.

Korreksjonspunktene skal sette kommunen i stand til å vurdere hvilke tiltak de bør iverksette for å rette brudd på regelverket. Det kan være flere korreksjonspunkter under ett pålegg, men det samme korreksjonspunktet kan ikke stå under flere pålegg. Korreksjonspunktene vil som regel speile kontrollspørsmålene. Jo mer konkrete kontrollspørsmålene våre er, jo tydeligere korreksjonspunkter vil vi få. Noen ganger inneholder et kontrollspørsmål flere krav som skal være oppfylt. I slike tilfeller kan kommunen ha oppfylt noen av kravene, men ikke alle. Korreksjonspunktet skal da bare omfatte den delen av kontrollspørsmålet som ikke er oppfylt.

Utforming av korreksjonspunkter på bakgrunn av et skjønnsmessig krav i regelverket

Når regelverket er tydelig på hva kommunen skal gjøre for å oppfylle kravet, er det som regel forholdsvis enkelt å utforme korreksjonspunktet.

Hvis bruddet er knyttet til et skjønnsmessig krav i regelverket, må vi være mer forsiktige med å ta stilling til hva kommunen skal foreta seg. Når kravet i regelverket viser til en skjønnsmessig standard, indikerer det at kommunen har et visst handlingsrom. Kommunen som selvstendig rettssubjekt og med lokalt selvstyre, må få muligheten til å finne ordninger som passer lokalt. Vi skal likevel ikke glemme at kommunens handlingsrom er begrenset.

I slike tilfeller må vi utforme korreksjonspunktene mer generelt. Samtidig skal det komme tydelig frem i tilsynsrapporten hva vi legger til grunn som rettslige krav, og hvorfor vi mener at kommunens praksis ikke oppfyller kravet.

Når vi har konkludert med at et krav i regelverket ikke er oppfylt, skal vi sende varsel om pålegg til kommunen. Våre pålegg og korreksjonspunkter skal gi kommunen tilstrekkelig informasjon for å kunne rette bruddene på regelverket.