Fastsettelse av rimelig frist for retting

Kommunen skal få en rimelig frist til å rette regelverksbruddene før vi vedtar pålegg om retting.

Vi må tilpasse fristen til bruddenes type og omfang. Fristen skal ikke være lengre enn det som er nødvendig for at kommunen skal kunne rette regelverksbruddene.

Normalt vil fristen være mellom tre uker og tre måneder.

Når teksten i tilsynsrapporten er oppdatert, må vi sette en rimelig frist for kommunen for å rette bruddene. Fristen vi setter, skal være tilstrekkelig til at kommunen skal ha en reell mulighet til å rette opp bruddene og gi tilbakemelding til oss om hvilke tiltak kommunen har iverksatt for å rette bruddene.

Fristen skal ikke være lengre enn det som er nødvendig. De varslede påleggene er en konsekvens av at kommunen ikke har gjort noe som etter krav i regelverket allerede skulle vært gjort. Vi må ta hensyn til hvilke regelverksbrudd vi konkret har avdekket, hvor krevende de vil være å rette, og hvilke konsekvenser det kan ha at regelverksbruddene pågår. Normalt bør fristen ikke være kortere enn tre uker, men heller ikke lengre enn tre måneder. Om vi fastsetter en relativt lang frist for retting, bør vi be om å få statusoppdateringer underveis.

Når vi skal fastsette fristen for retting, må vi veie ulike momenter mot hverandre. Noen momenter som kan tale for en relativt kort frist, er at:

  • bruddet har umiddelbare negative konsekvenser for barnehagebarn, elever eller andre involverte
  • bruddet kan rettes gjennom relativt raske prosesser i kommunen
  • kommunen var kjent med bruddet før tilsynet

Vi bør ta hensyn til om det er manglende kompetanse hos kommunen som vi antar er årsaken til bruddene, eller om det er mangler ved viljen til å oppfylle regelverket som ligger bak.

Kommunens økonomi er ikke et relevant hensyn når vi fastsetter fristen. Kommunen kan ikke overse eller trenere krav i regelverket fordi kommunen ikke ønsker å disponere økonomiske ressurser til dette. I opplæringsloven er dette understreket i § 13-10 første ledd siste setning. Barnehageloven har ikke samme formulering, men det samme gjelder likevel for barnehageområdet. Kommunene plikter å oppfylle regelverket uavhengig av økonomi.

Hvis kommunen ikke vil rette, kan vi gå rett til vedtak med pålegg om retting

Gjennom kommunens tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten eller andre kilder, kan vi ha fått klare indikasjoner på at kommunen ikke vil rette de bruddene vi har påpekt. Det kan for eksempel være at kommunen er helt uenig i vår lovtolkning, eller av andre grunner vil ha saken prøvd gjennom en klage.

Ettersom hverken den foreløpige eller endelige tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, kan ikke kommunen klage på den. Inntil vi har fattet vedtak med pålegg om retting, får kommunen derfor ikke prøvd sin innsigelse hos en annen instans. I tilfeller der det er tydelig at kommunen ikke vil gjennomføre retting før pålegg er vedtatt, er det ingen grunn til å fastsette en lang frist etter kommuneloven § 60 d. Bestemmelsen gir kommunene rett til å ordne saken før vi fatter vedtak. Når det er tydelig at kommunen ikke vil bruke sin rett, vil frist for retting før vedtak med pålegg om retting, komme i veien for kommunens klageadgang. Vi må være helt sikre på at kommunen ikke ønsker å rette. Det kan være fornuftig å få en skriftlig bekreftelse fra kommunen.

I slike tilfeller bør vi slå sammen den endelige rapporten og vedtaket med pålegg om retting. Da må det komme tydelig frem i tilsynsrapporten hvorfor vi ikke gir tid til retting, men vedtar pålegg om retting samtidig med rapporten. Det sentrale i begrunnelsen er at vi legger til rette for at kommunen skal kunne bruke sin rett til å klage over vår beslutning.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!