Del VII Særskilte bestemmelser om fag-/svenneprøven og kompetanseprøven

§ 3-48 Fag- og svenneprøve

Fylkeskommunen har ansvar for at fag- og svenneprøven blir gjennomført i samsvar med reglene, og at kandidatene blir gjort kjent med disse reglene.

Hovedregelen er at prøven skal gjennomføres ved slutten av opplæringstiden, og normalt skal den være avsluttet innen to måneder. Hva som er slutten av opplæringstiden må vurderes konkret i lys av lærekontrakten. Det er kun i unntakstilfeller at prøven kan avholdes senere enn to måneder etter opplæringstiden.

Prøven skal som hovedregel gjennomføres i bedriften der lærlingen har hatt hoveddelen av opplæringen sin. Når prøven gjennomføres i bedriften, skal den tilpasses virksomheten i bedriften. Tilpasningen må skje innenfor kompetansemålene i læreplanen, slik at kandidatene får vist at de kan gjennomføre de faglige arbeidsoppgavene på en kompetent måte. Fylkeskommunen kan bestemme at prøven skal holdes på et annet sted enn i bedriften, for eksempel på en prøvestasjon. Før avgjørelsen skal fylkeskommunen ha innhentet råd fra prøvenemnda. Prøvenemnda kan anbefale at prøven gjennomføres et annet sted enn i lærebedriften hvis den for eksempel ikke kan dekke nok dersom den holdes i bedriften.

§ 3-49 Kompetanseprøve for lærekandidater

Bestemmelsen er i stor grad tilsvarende § 3-48. For lærekandidatene vil det være deres opplæringsplan som er grunnlaget for prøven.

§ 3-50 Melding til fag-/svenneprøve og kompetanseprøve

Bestemmelsen fastsetter hvem som har ansvar for å melde opp til prøven. Melding skal sendes til fylkeskommunen der lærekontrakten ble registrert for lærlinger og lærekandidater, og til fylkeskommunen der skolen ligger for elever.

§ 3-51 Krav om bestått i fag for å bestille seg til fag- og svenneprøve

Hovedregelen er at kandidaten må ha bestått alle fag og eksamener etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet på Vg1, Vg2 og Vg3-nivå før han eller hun går opp til fag- eller svenneprøven. Bestått tilsvarer karakteren 2 i faget. For de fagene som har egne eksamensordninger i læretiden etter §§ 3-52 til 3-54, må også kandidaten ha bestått denne eksamenen før fag- eller svenneprøven kan avlegges. Se ellers kommentar til § 3-4.

Elever/lærlinger som ikke har bestått i inntil to av fellesfagene kan likevel gjennomføre fag- eller svenneprøven. Vilkårene for dette er at eleven/lærlingen har fulgt opplæringen i faget, at det er et fellesfag, og at eleven/lærlingen har fått karakteren 1 enten i standpunktkarakter eller i eksamenskarakter. Regelen gjelder ikke for programfag eller ved IV (ikke vurderingsgrunnlag). For å få fag- eller svennebrev må eleven eller lærlingen bestå faget eller fagene innen to år. Hvis faget eller fagene ikke er bestått innen to år må først faget/fagene bestås og deretter fag- eller svenneprøven bestås på nytt. Dersom eleven/lærlingen oppfyller vilkårene i § 3-67, vil han/hun kunne få fag- eller svennebrev uten å bestå i inntil to fellesfag.

§ 3-52 Eksamen i læretiden for særskilte lærefag

Det kan fastsettes i læreplanen for lærefaget at eleven eller lærlingen skal ha en ekstra eksamen før de går opp til fag- eller svenneprøven. Det er fastsatt et slikt eksamenskrav i følgende fag:

  • elektriker
  • energimontør
  • energioperatør
  • heismontør
  • signalmontør
  • telekommunikasjonsmontør
  • dataelektroniker
  • automatiker
  • anleggsmaskinmekaniker
  • børsemaker

Denne eksamenen skal være på Vg3-nivå.

Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av eksamen. Utdanningsdirektoratet utarbeider eksamen, men eksamen sensureres lokalt. Det står i læreplanen hvor lenge eksamen skal vare.

§ 3-53 Eksamen i læretiden for særløpsfag

I særløpsfag er det fastsatt i læreplanen at det er krav om en ekstra eksamen før kandidatene går opp til fag- eller svenneprøve. Denne eksamenen er på Vg3-nivå. Særløpsfag har ett år med opplæring i skole og tre år med opplæring i bedrift/læretid. Hvilke fag som er særløp følger av tilbudsstrukturen (pdf) i læreplanverket. Eksempler er feierfaget, isolatørfaget, låsesmedfaget og keramikerfaget.

Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av eksamen. Utdanningsdirektoratet utarbeider eksamen, men den sensureres lokalt. Det står i læreplanen hvor lenge eksamen skal vare.

§ 3-54 Vurdering for lærlinger som har lærekontrakt som omfatter opplæring i programfag som er fastsatt i fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole

De som etter lærekontrakten skal ha opplæring i bedrift i programfag som etter læreplanverket skal gis i skole, skal opp til en eksamen. Andre former for organisering av opplæringen enn det som er fastsatt i læreplanen er omhandlet i forskriften § 6A-7.

Vurderingsgrunnlaget for eksamenen skal være læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget, det vil altså si Vg3-læreplanen. Eksamen vil dermed vanligvis være på Vg3-nivå.

I de fagene som omfattes av § 3-52, som allerede har en eksamen på Vg3-nivå, skal denne eksamenen være på Vg2-nivå. Dette er nærmere fastsatt i læreplanen for hvert enkelt fag. Lærlinger i disse fagene, som allerede har bestått både tverrfaglig eksamen og programfagene på Vg1 og Vg2, trenger ikke å ta en ny eksamen på Vg2-nivå. Dette gjelder lærlinger som går ut i lære etter Vg2 i fagene dataelektroniker, automatisering og anleggsmaskinmekaniker. Disse kandidatene skal uansett ha en eksamen på Vg3-nivå etter § 3-52.

Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av eksamen. Utdanningsdirektoratet utarbeider eksamen, men den sensureres lokalt.

Lærebedriften melder opp lærlingen, og sender meldingen til fylkeskommunen der lærekontrakten er registrert.

Oktober 2017
Det er fastasatt endringer i tredje ledd.

§ 3-55 Særlige regler om fag- og svenneprøven for praksiskandidater

Praksiskandidater må selv melde seg opp til fag- og svenneprøven. Meldingen skal gå til fylkeskommunen, innen de fristene de har satt.

I andre ledd står det at praksiskandidater må ha bestått en egen eksamen før de kan melde seg opp til fag- eller svenneprøven. Det er kompetansemålene i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget som er vurderingsgrunnlaget, jf. tredje ledd. Eksamen er altså vanligvis på Vg3-nivå. Eksamenen kan ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering, jf. § 4-13. Det er tatt inn i tredje ledd at praksiskandidater som tidligere har fullført og bestått all opplæring i skole og bedrift etter Kunnskapsløftet, ikke trenger å ta denne eksamenen. Det vil si at lærlinger som har bestått alle fag og fullført læretiden i faget, men som har strøket to ganger på fagprøven, kun må oppfylle praksiskravet og ikke ha en ny eksamen når de melder seg opp til fagprøven som praksiskandidat.

I fjerde ledd presiseres det at de som skal ha eksamen etter § 3-52, også skal ha denne eksamenen før fag- eller svenneprøven. Denne eksamenen er vanligvis på Vg2-nivå. Praksiskandidater i disse fagene som allerede har bestått både tverrfaglig eksamen og programfagene på Vg1 og Vg2, må ikke ta eksamenen. Dette vil bl.a. gjelde de som tidligere har bestått all opplæring på Vg1 og Vg2 etter Kunnskapsløftet, og som nå skal ta fagbrev som krever det samme Vg2. Dette kan f.eks. være en kandidat som har tatt fagbrev som elektromontør etter å ha fulgt ordinært opplæringsløp, og som nå ønsker fagbrev som elektriker (programområde for elenergi). Disse kandidatene skal uansett ha en eksamen på Vg3-nivå etter § 3-52.

Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av eksamen. Utdanningsdirektoratet utarbeider eksamen, men den sensureres lokalt, jf. femte ledd.

Prøvenemnda kan be kandidaten om forslag til hvor og hvordan prøven kan gjennomføres, jf. sjette ledd. Prøvenemnda velger om de følger forslagene, men dersom forslaget er godt bør prøvenemnda prøve å følge dette.

I sjuende ledd står det at en praksiskandidat som ikke består prøven må vente minst seks måneder før han/hun kan avlegge ny prøve. Praksiskandidaten må betale prøveavgift, jf. åttende ledd.

Oktober 2017
Det er fastasatt endringer i tredje og fjerde ledd.

§ 3-56 Prøvenemnd for fag- og svenneprøve

Første ledd viser til at det er fylkeskommunen som oppnevner og administrerer prøvenemnda. Dette følger også av opplæringsloven § 4-8. Nemnda skal ha minst to medlemmer. Fylkeskommunen kan velge å oppnevne flere. Medlemmene skal ha formell faglig kompetanse innen fagområdet. Dette kan være fag- eller svennebrev i faget, eller annen relevant kompetanse. Så langt det er mulig skal medlemmene også ha oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Fylkeskommunen avgjør om kravene er oppfylt.

Fylkeskommunen skal også sikre at det er tilstrekkelig vurderingsfaglig kompetanse i nemnda. Dette vil ikke si at det kreves lærerutdanning, men f.eks. at man har gjennomgått fylkeskommunens skolering for prøvenemndsmedlemmer. Prøvenemndas kompetanse om vurdering må ikke være oppfylt ved oppnevningen, men må være oppfylt før prøvenemnda starter sitt arbeid.

Fylkeskommunen skal innhente forslag til prøvenemndsmedlemmer fra partene i arbeidslivet, og andre hvis det er nødvendig.

Medlemmene av nemnda skal være eksterne. Det vil si at de normalt ikke skal være ansatt på det stedet der kandidaten har fått opplæring.

§ 3-57 Innhold i og omfang av fag- og svenneprøven

Prøvenemnda har ansvar for utformingen av fag- og svenneprøven. Lærebedriften (eventuelt skolen ved Vg3 i skole) kan komme med forslag til arbeidsoppgaver. Det er ingen plikt for bedriften å komme med forslag, og prøvenemnda velger om den følger forslagene.

I andre ledd vises det til at kandidatene skal bli vurdert opp mot læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemålene i læreplanen for opplæring i bedrift kan prøves. Nemnda skal sikre at prøvingen skjer på en forsvarlig måte. Det innebærer bl.a. at prøvingen skal være bred nok for å sikre at kandidaten har nødvendig kompetanse for å utøve faget.

Tredje ledd bokstav a til d handler om prøvens innhold. De oppgavene kandidatene skal prøves i er ikke adskilte faser. Planer vil f.eks. kunne endres underveis, og dokumentasjon vil ofte foregå i hele prøveperioden. Forberedelser som må gjøres på forhånd vil vanligvis ikke være en del av prøven og vurderingsgrunnlaget. Hvis forberedelsene er en del av planleggingen av arbeidet, vil de være en del av prøven og holdes innenfor tidsrammen for prøven.

Det følger av fjerde ledd at omfanget av prøven skal være klart definert. Det er fastsatt i læreplanen hvor mange virkedager prøven normalt skal gjennomføres innenfor. Prøven må holdes i påfølgende virkedager. En prøve som skal vare i to dager kan ikke ha første dag mandag og siste dag fredag.

Prøvenemnda kan etter femte ledd avslutte prøven med en oppsummerende samtale. Denne samtalen kan brukes både av prøvenemnda og av kandidaten. Prøvenemnda avgjør om de ønsker en slik samtale, men hvis kandidaten ønsker det bør det være en god grunn for å ikke ha samtalen.

I sjette ledd står det at oppgaven må utformes slik at kandidaten har en reell mulighet til å gjennomføre den på den fastsatte tiden med god kvalitet. Prøven må ikke være for omfattende. Kandidaten kan bruke hjelpemidlene som er brukt i læretiden. Det skal også gå tydelig frem av oppgaven hvordan de ulike delene av prøven skal leveres.

I siste ledd kommer det frem at prøvenemnda skal utarbeide et grunnlag for vurdering av arbeidet til kandidaten. Dette utarbeides samtidig med prøven. Det skal komme frem av dette grunnlaget hva som forventes for å få ulike karakterer, og kandidatene skal gjøres kjent med hovedpunktene.

§ 3-58 Gjennomføring av fag- og svenneprøven

Alle medlemmene i prøvenemnda skal være på prøvestedet både ved oppstart og avslutning. Prøvenemnda skal inspisere og vurdere arbeidet underveis. Det
er ikke nødvendig at hele prøvenemnda er til stede hele tiden, men de må bl.a.
oppfylle oppgaven om å vurdere arbeidet underveis. Fylkeskommunen har ansvar for tilsyn. Prøvenemnda kan ikke delegere oppgaven for å vurdere kandidaten til andre.

Det er prøvenemnda som skal levere ut prøven. Prøvenemnda skal dokumentere gjennomføringen i en protokoll. Denne skal være utfyllende, slik at den kan brukes ved en eventuell klage.

§ 3-59 Vurdering av fag- og svenneprøven

Prøvenemnda skal vurdere kompetansen kandidaten viser på fag- eller svenneprøven, og skal sette karakter. Karakteren skal vise i hvilken grad målene i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget er oppnådd. Andre forhold skal ikke trekkes inn. Karakterskalaen er bestått meget godt, bestått og ikke bestått, se § 3-4 siste ledd.

Når fylkeskommunen oppnevner medlemmer, skal de bestemme hvem som avgjør karakteren når nemnda er uenige.

§ 3-60 Utarbeidelse, innhold og vurdering av kompetanseprøven

Fylkeskommunen har ansvaret både for at kompetanseprøver blir utarbeidet og at de blir vurdert. Fylkeskommunen har ikke plikt til å oppnevne en prøvenemd for kompetanseprøver. Hvis fylkeskommunen oppnevner en prøvenemnd ivaretar de oppgavene rundt kompetanseprøven.

Det er hver enkelt lærekandidats mål som er grunnlaget for vurdering, og karakter settes ut i fra hvordan målene er oppfylt. Ellers skal prøven utarbeides og gjennomføres som fag- og svenneprøver. Karakterskalaen er lik som fag- og svenneprøver. Det er også protokollen som fylkeskommunen har ansvar for å utarbeide.

Se for øvrig merknader til §§ 3-57, 3-58 og 3-59.

§ 3-61 Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og svenneprøven

Hvis kandidaten ikke består, skal prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen, ta vare på prøvearbeidet i tilfelle kandidaten klager.

Hvis det ikke er mulig å ta vare på arbeidet, må prøvenemnda dokumentere arbeidet, f.eks. ved bilder, video eller annen nøyaktig beskrivelse.

§ 3-62 Ny fag- og svenneprøve og kompetanseprøve

Lærlinger, elever eller lærekandidater kan melde seg opp til en ny prøve hvis de ikke har bestått på første forsøk. De må melde seg opp selv.

Læretiden kan utvides ved en frivillig avtale mellom bedriften og kandidaten. Det er ingen plikt verken for lærlingen eller bedriften til å forlenge kontrakten, og fylkeskommunen må godkjenne forlengelsen. Det er likevel en fordel dersom også ny prøve kan avholdes i lærebedriften.

Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen og skal dekke utgiftene ved en ny prøve.

Praksiskandidater kan også melde seg opp til ny prøve til fylkeskommunen. Kandidater som ikke består på prøve nummer to regnes vanligvis som praksiskandidater. En kandidat som ikke har bestått prøven som praksiskandidat må vente seks måneder med å ta en ny prøve, og må betale ny prøveavgift. 

§ 3-63 Utsatt fag- svenne- og kompetanseprøve

Bestemmelsen tilsvarer i stor grad § 3-35 om utsatt eksamen. Vi viser derfor til kommentarene til denne bestemmelsen. I tredje ledd står det at praksiskandidater også må melde seg opp og betale for utsatt prøve.

§ 3-64 Særlig tilrettelegging av fag-/svenneprøven og kompetanseprøven

Bestemmelsen tilsvarer i stor grad § 3-32 om tilrettelegging av eksamen. I første ledd andre punktum vises det til at fylkeskommunen kan samtykke i at gjennomføringen av prøven blir særskilt tilrettelagt. Det vil være krav til fag-, svenne-, eller kompetanseprøven som avgjør hvilke tilpasninger som kan gjøres.

I siste ledd står det at fylkeskommunen har kompetanse til å fatte enkeltvedtak, og at dette kan påklages etter forvaltningsloven. På samme måte som for eksamen vil Fylkesmannen være klageinstans.

§ 3-65 Reaksjonsmåter ved fusk

Denne bestemmelsen tilsvarer i stor grad § 3-37 fjerde og sjette ledd om fusk på eksamen. Fusk eller forsøk på fusk er grunnlag for annullering. Hvis prøven annulleres skal den behandles som om den ikke ble avlagt, og skal ikke vurderes. Det er prøvenemnda som avgjør spørsmål om fusk for fag- og svenneprøver, og fylkeskommunen for kompetanseprøver.

På samme måte som ved eksamen har kandidatene rett til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak om annullering, jf. forvaltningsloven § 41. Kandidatene har rett til å fullføre prøven, da enkeltvedtaket kan klages på til Fylkesmannen. Dersom prøven blir annullert på grunn av fusk kan kandidatene tidligst ta ny prøve ett år etter den annullerte prøven.

§ 3-66 Bortvisning fra fag-/svenneprøven og kompetanseprøven

Kandidater som hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av prøven kan bortvises. Lederen av prøvenemnda kan vise bort kandidater fra fag- eller svenneprøven. Fylkeskommunen avgjør hvem som kan bortvise fra kompetanseprøven. Bortvisning er en streng reaksjon, så det må være grove forstyrrelser og hindringer. Kandidaten må ha fått en advarsel først, slik at han eller hun kan endre sin adferd.

Bortvisningen må gjøres ved å fatte et enkeltvedtak. Kandidaten må få mulighet til å uttale seg før enkeltvedtaket. Bortvisningsvedtaket kan klages på til Fylkesmannen.

Kandidater som får medhold i en klage på bortvisning, har rett til en ny prøve.

§ 3-67 Krav til fag- og svennebrev

Fag- eller svennebrev er dokumentasjon for bestått fag- eller svenneprøve. Denne bestemmelsen gir ikke grunnlag for fritak for vurdering med karakter.

Det er etter andre ledd et vilkår for fag- og svennebrev at alle fag- og eksamener som kommer frem av læreplanverket er bestått.

I tredje ledd er det fastsatt et unntak, slik at lærlinger og elever som ikke har bestått i inntil to fellesfag kan søke til fylkeskommunen om å likevel få fag- eller svennebrev. Les mer om unntakene i merknader til § 3-44.

I fjerde ledd står det at det er krav om dokumentasjon for å få unntak, og at dette etter bokstav c skal være en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Fylkeskommunen kan tidligst fatte vedtak ved overgang til læreforhold. Det kan ikke gis forhåndsgodkjenning. dvs. at det ikke er adgang til å gi eller love fritak når eleven har fått 1 i faget.

I femte ledd er det vist til at praksiskandidater ikke må ha fellesfag, og dermed heller ikke omfattes av kravene i denne bestemmelsen. I sjette ledd presiseres det at fritak ikke kan være i strid med sertifiseringsordninger.

Fylkeskommunen har ansvar for å informere bedriftene om unntak når kontrakten inngås. Fylkeskommunen har ansvaret for å utstede fag- eller svennebrev, jf. siste ledd.

§ 3-68 Vitnemål og kompetansebevis

I tillegg til fag- og svennebrev skal de som har bestått fagopplæring ha et vitnemål. Hvis ikke vilkårene er oppfylt skal han eller hun ha et kompetansebevis. Dette gjelder bl.a. for lærekandidater.

Se retningslinjene for føring av vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!