Fraværsgrense Udir-3-2016

Fraværsgrensen er fastsatt inn i forskrift til opplæringsloven § 3-9 og forskrift til friskoleloven § 3-9.

Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Følgende gjelder

• For å få fravær unntatt fra fraværsgrensen, må fraværet skyldes en av grunnene som går frem av forskriften § 3-45 og eleven må legge fram relevant dokumentasjon.
• Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter.
• Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær.
• Eleven skal få et varsel om han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær.

Hvem gjelder fraværsgrensen for?

Fraværsgrensen gjelder for alle elever i offentlig og frittstående videregående skole, inkludert elever som tar påbygg (vg3 og vg4).

Fraværsgrensen gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og voksne. Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram som tar alternativt vg3 i skole omfattes heller ikke av fraværsgrensen, siden de verken får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.

Alt fravær fra opplæringen, uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med når man skal vurdere om eleven er innenfor eller har overskredet fraværsgrensen. Noen eksempler som omfattes av fraværsgrensen:

• Fravær i forbindelse med privatisteksamen, der eleven vil forbedre en karakter som privatist.
• Fravær i forbindelse med opptaksprøver til høyere utdanning eller intervju til deltidsjobber 
• Fravær som følge av bortvisning. 

Det er likevel noe fravær som ikke skal telle med, og noe fravær som kan unntas fra fraværsgrensen.

Hvis eleven er borte fra opplæringen på grunn av en rettighet de har etter opplæringsloven, skal fraværet ikke telle med i fraværsgrensen. Slikt fravær kan for eksempel være:

• rådgivning på skolen
• utredning som gjennomføres av PP-tjenesten og Statped
• organisert studiearbeid som er avtalt med faglærer i forkant
• elevrådsarbeid, skoleadministrativt arbeid og deltakelse på elevting i regi av Elevorganisasjonen o.l. som er godkjent av skolen
• avtalt samtale med rektor eller andre ansatte
• intervju til læreplass (intervju til læreplass er en forutsetning for å bli formidlet til læreplass etter forskrift til opplæringsloven kap. 6A og for å benytte seg av retten til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1)
• særskilt, ny og utsatt eksamen

Opplæring i hjemmet eller på institusjon på grunn av langvarig sykdom eller lignende er en del av den ordinære opplæringen, og regnes derfor ikke som fravær.

Dersom privatisteksamen inngår i det vanlige fagvalget til eleven, vil fravær fra opplæring på grunn av privatisteksamen ikke regnes som fravær. Dette gjelder privatistordningen for fremmedspråk, se forklaring i punkt 3.3.1.3 i Udir-1-2021.

Hvis en elev har fravær som skyldes en av grunnene som fremgår nedenfor og kan dokumentere dette, vil fraværet ikke telle med når man skal vurdere om eleven er innenfor eller har overskredet fraværsgrensen. Det betyr at eleven likevel kan få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter når elevens samlede fravær i faget overstiger 10 prosent, så lenge det udokumenterte fraværet ikke overstiger 10 prosent.

Fravær som skyldes følgende grunner kan dokumenteres og unntas fraværsgrensen (jf. forskriften § 3-45 femte ledd bokstavene a til f):

• helse- og velferdsgrunner
• arbeid som tillitsvalgt
• politisk arbeid
• hjelpearbeid
• lovpålagt oppmøte
• representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. innen idrett eller kultur

Elever vil også kunne kreve å få unntatt fravær på inntil to dager knyttet til religiøse høytider utenom Den norske kirke, jf. § 3-45 åttende ledd, og fravær som skyldes den obligatoriske trafikkopplæringen til førerkort klasse B: sikkerhetskurs på bane og andre og tredje del av sikkerhetskurs på vei jf. § 3-9 andre ledd. Disse unntaksgrunnene, med unntak av fravær som skyldes trafikkopplæringen, er identiske med de som gjelder for fravær som kan unntas fra føring på kompetansebevis og vitnemål.

Mer om fravær av helse- og velferdsgrunner

Fravær på grunn av «helsegrunner» kan for eksempel være sykdom, legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste e.l.

Fravær av «velferdsgrunner» omfatter omsorgsoppgaver, for eksempel for egne barn, eller fravær på grunn av begravelse eller alvorlig sykdom i familien. Deltakelse på konfirmasjon kan også være en velferdsgrunn. Hvor mye fravær som kan holdes utenfor fraværsgrensen som følge av velferdsgrunner, beror på lokal regulering i fylkeskommunen.

Mer om fravær ifm. hjelpearbeid

Hjelpearbeid vil typisk kunne være arbeid for en hjelpeorganisasjon som Røde Kors eller Norsk Folkehjelp, og man må faktisk utøve arbeid.

Vi har fått spørsmål om det å gi blod kan være «hjelpearbeid». Å gi blod er en viktig oppgave som bidrar til å redde liv, men dette er imidlertid noe annet enn det «hjelpearbeid» er ment å omfatte i denne sammenheng. Dersom det oppstår en krise og noen blir bedt om å gi blod, kan dette stille seg annerledes. I så fall bør spørsmålet tas opp med rektor som avgjør saken.

Mer om fravær som følge av lovpålagt oppmøte

Lovpålagt oppmøte vil typisk kunne være å vitne i en rettssak eller å delta på sesjon.

Fravær ved gjennomføring av straff faller utenfor unntaket og regnes som udokumentert fravær. Å gjennomføre samfunnsstraff eller annen type idømt straff er noe personen det gjelder er pålagt å gjøre. Dette skiller seg imidlertid fra «lovpålagt oppmøte» siden plikten til å gjennomføre straff følger av en straffedom, og ikke direkte av lov slik som eksemplene over.

Mer om fravær ifm. obligatorisk trafikkopplæring

Fravær som det er dokumentert at skyldes deler av den obligatoriske trafikkopplæringen til førerkort klasse B, inngår ikke i fraværsgrensen. Dette gjelder 4 timer obligatorisk sikkerhetskurs på bane (trinn 3) og 9 timer av sikkerhetskurs på veg (del 2 og 3 av trinn 4). Rimelig reisetid vil også omfattes av det dokumenterte fraværet.

Den økte tidsbruken på denne trafikkopplæringen når det er to trafikkelever i bilen, skal også kunne unntas reglene om fraværsgrensen. Det vil være urimelig dersom trafikkskolenes praktiske organisering av trafikkopplæringen skal påvirke om elevene får hele eller kun deler av den aktuelle tidsbruken til trafikkopplæring unntatt fra reglene om fraværsgrensen. En forutsetning for at all tidsbruk skal kunne unntas, er likevel at organiseringen er i tråd med trafikkopplæringsforskriften og vanlig praksis blant trafikkskolene.

De øvrige delene av trafikkopplæringen, inkludert førerprøvene, og annen type trafikkopplæring enn til førerkort klasse B, er ikke unntatt fra fraværsgrensen.

Regler om trafikkopplæringen til førerkort klasse B, herunder beskrivelse av de ulike trinnene, fremgår av trafikkopplæringsforskriften kap.11.

Fravær utenfor elevens kontroll

Dersom fravær fra opplæringen skyldes forhold som åpenbart ligger utenfor elevens kontroll, som for eksempel stans eller forsinkelser i kollektivtrafikken, kan rektor avgjøre at det likevel ikke skal føres fravær.

En elev som har nådd, men ikke overskredet fraværsgrensen, må dokumentere ytterligere fravær for ikke å miste halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Elevene kan imidlertid velge å dokumentere fraværet når som helst på et tidligere tidspunkt. Det er altså ikke et krav om at elevene må vente med å dokumentere sitt fravær til etter at de har nådd fraværsgrensen, og skolene kan heller ikke avstå fra å ta imot dokumentasjon fortløpende. 

Dokumentasjon på fravær av helsegrunner

Fravær av helsegrunner kan ikke dokumenteres med egenmelding fra foreldre eller myndige elever, og må i utgangspunktet dokumenteres med legeerklæring eller med dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel helsesykepleier, fysioterapeut, tannlege eller psykolog (herunder BUP). 

Skolehelsetjenesten skal gi skriftlig bekreftelse på at eleven har vært der. Det er opp til skolehelsetjenesten å vurdere om det kan være aktuelt å skrive andre former for dokumentasjon. 

Det er noen sykdommer som etter sin art gjør det vanskelig eller lite hensiktsmessig å oppsøke lege eller sakkyndig for hvert enkelt tilfelle, for eksempel langvarig fysisk eller psykisk sykdom som medfører økt risiko for fravær. I slike tilfeller kan fravær dokumenteres med egenmelding i kombinasjon med annen type dokumentasjon. Annen type dokumentasjon kan for eksempel være erklæring som godtgjør at eleven har en kronisk sykdom, eller dokumentasjon som viser at eleven er under utredning eller oppfølging for udiagnostisert sykdom. Det er rektor som avgjør om den fremlagte dokumentasjonen er egnet, eller om det er behov for annen type dokumentasjon.

Det er ikke et krav om at dokumentasjonen gir skolen informasjon om hvilke helseplager eleven har. Det holder at dokumentasjonen bekrefter at fraværet skyldes helsegrunner. Eleven kan også velge å unnta/sladde deler av en legeerklæring dersom den inneholder overskuddsinformasjon.

Dersom eleven har legeerklæring som dokumenterer at fraværet skyldes helsegrunner, skal dette legges til grunn av skolen. Dette gjelder også der legeerklæringen ikke er skrevet samme dag som fraværet.

Dokumentasjon av annet fravær

For velferdsgrunner, som for eksempel begravelser, kan normalt erklæringer fra foreldre eller myndige elever benyttes.

Fravær av politiske grunner kan dokumenteres av en politisk organisasjon, og hjelpearbeid av en hjelpeorganisasjon eller lignende.

Fravær for trafikkopplæring som kan unntas fra fraværsgrensen, må dokumenteres av kjøreskolen.

Fylkeskommunene kan velge å utarbeide nærmere retningslinjer for hva slags dokumentasjon som kreves for ulikt fravær.

Kunnskapsdepartementet innførte i mars 2020 et midlertidig unntak fra dokumentasjonskravet for fravær av helsegrunner. Unntaket har blitt fornyet i flere runder.

Skoleåret 2021/2022 gjaldt unntaket fra dokumentasjonskravet fra skolestart til og med 11. oktober. Dette unntaket ble gjeninnført 5. november med tilbakevirkende kraft. Det vil si at det er et unntak fra dokumentasjonskravet for fravær hele skoleåret 2021/2022. Det midlertidige unntaket gjelder både for fraværsgrensen i videregående, og for føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis i grunnskolen og videregående, jf. § 7a i den midlertidige forskriften om tilpasninger i reglene om barnehager, grunnskoler og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19.

Unntaket innebærer at elever som har fravær av helsegrunner, slipper å gå til fastlegen for å få dokumentert fraværet. Foreldre til elever under 18 år og elever som er myndige, kan selv skrive egenmelding.

Fravær av helsegrunner omfatter alt helserelatert fravær, blant annet sykdom og skade, karantene/testing eller isolasjon samt milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse. Fravær knyttet til for eksempel beinbrudd eller psykisk sykdom er omfattet. Ettersom enkelttimer/timefravær også er omfattet, vil det også gjelde time hos psykolog, kiropraktor, eller lignende.

Kravet til dokumentasjon for fravær som skyldes andre forhold enn helsegrunner, er uendret og skal dokumenteres på vanlig måte.

I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, og ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, likevel skal kunne få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Årsaken til fraværet må gjøre det klart urimelig at eleven ikke får karakter, og det udokumenterte fraværet i faget kan ikke være høyere enn 15 prosent.

Dette er en snever unntaksbestemmelse som gjør det mulig å ivareta elever som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Unntaket kan hjelpe elever med særlige utfordringer å fullføre og få vurdering selv om de har mer enn 10 prosent fravær.

Rektor må foreta en konkret vurdering av elevens situasjon og hvorfor han eller hun ikke har møtt opp i timene. Det er altså årsaken til fraværet som er avgjørende for om rektor kan bruke dette unntaket. Hvilken karakter eleven ligger an til å få, eller hvilke konsekvenser det vil få for eleven å miste karakteren i faget, er ikke relevant for vurderingen.

Dette unntaket kommer i tillegg til unntaket for dokumentert fravær. Det betyr at vurderingen ikke påvirkes av hvor mye dokumentert fravær, for eksempel sykdomsfravær, eleven har. En elev kan med andre ord ha et høyere fravær enn 15 prosent samlet sett, men det udokumenterte fraværet må ikke overstige 15 prosent. Læreren må i alle tilfeller ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å sette karakter.

Vi utdyper skillet mellom fraværsgrensen og manglende vurderingsgrunnlag senere i rundskrivet.

Grensen går ved 10,0 prosent udokumentert fravær. Dersom en elev har for eksempel 10,4 prosent udokumentert fravær i et fag kan ikke dette rundes ned. Fraværsberegningen skal foretas med utgangspunkt i det fastsatte, planlagte årstimetallet i faget. Timeantallet som grensen vurderes opp mot skal være det samme for alle elevene på en skole. Skoleeier står fritt til å gi mer opplæring enn det som følger av den nasjonale fag- og timefordelingen. Dersom skoleeier vil gi opplæring utover minstetimetallet i et fag, skal dette fastsettes i en lokal fag- og timefordeling. Det lokalt fastsatte årstimetallet vil da være utgangspunktet for fraværsberegningen.

Skoleeier/skolen kan også gi elevene ekstra undervisning, for eksempel intensivopplæring, leksehjelp eller lignende. Slik ekstraopplæring vil være et tillegg til det fastsatte timetallet i faget. Det betyr at det totale timetallet i faget ikke endres. Ekstraopplæring vil ikke kunne redusere fraværet eleven har fått i undervisningstimer som gis som en del av det planlagte årstimetallet i faget. Det må for øvrig være klart for elevene hvilke timer som er ordinære timer, og hvilke timer som er ekstra.

I fag- og timefordelingen tilsvarer én time en klokketime. Dersom det legges opp til undervisning i kortere eller lengre økter (for eksempel 45 minutter), må fraværet regnes om og beregnes ut fra årstimetallet i fag- og timefordelingen.

Eksempelvis vil Engelsk i vg1 (studieforberedende utdanningsprogram) utgjøre 140 klokketimer på årsbasis. Det betyr at 10 prosent fravær utgjør 14 klokketimer. Dersom eleven har undervisningstimer på 45 minutter i faget, vil 10 prosent fravær utgjøre 17,5 undervisningstimer. Eleven kan følgelig ha udokumentert fravær i 17 undervisningstimer uten å overskride fraværsgrense i dette faget. Ved udokumentert fravær i 18 timer undervisningstimer, vil fraværsgrensen være overskredet. 

Fylkeskommunen, eventuelt skolen, bør regulere i ordensreglementet når fravær i deler av en time skal regnes som forsentkomming, og når fravær skal føres for en hel time. Hvis eleven kommer litt for sent, for eksempel fem minutter, bør det spille inn på orden- eller atferdskarakteren. Se mer om ordensreglement under.

Hvis det gis opplæring i flere fag samtidig, for eksempel ved fagdager eller skoleturer, må faglærerne avklare på forhånd hvilke fag fravær vil telle inn på, og hvordan det vil fordele seg mellom fagene.

Fraværsgrensen gjelder både for halvårsvurdering med karakter og for standpunktkarakterer. For halvårsvurdering med karakter midt i skoleåret, regnes fraværet opp mot timetallet i faget det halvåret. I gjennomgående fag der det gis halvårsvurdering med karakter også andre halvår, regnes fraværet for hele året opp mot det totale timetallet i faget det året. I fag der det skal settes standpunktkarakter regnes fraværet opp mot timetallet i faget det året det settes standpunktkarakter. Det timetallet elevene har rett til opplæring i, er fastsatt i fag- og timefordelingen. En elev som har stort udokumentert fravær i starten av skoleåret kan ha overtrådt fraværsgrensen for hele året, slik at han eller hun verken får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.

Elever som ikke får karakter til halvårsvurderingen må følges ekstra godt opp. Han eller hun må være klar over at mer fravær også vil kunne føre til at det ikke kan fastsettes standpunktkarakter.

Det er noen fag som ikke avsluttes med standpunktkarakter hvert år, for eksempel norsk og kroppsøving. Fravær i disse fagene skal måles opp mot timetallet hvert enkelt skoleår, ikke alle timene i faget over to eller tre år.

Dette kommer både av hensyn til elever som ville risikert å miste standpunktkarakter i faget på vg3 etter mye fravær på vg1, og av hensyn til logistikk ved bytte av skole.

Skoleeier kan gi elevene adgang til å bytte fag underveis i opplæringsåret. I slike tilfeller vil eleven starte på null når det gjelder fraværsberegning i det nye faget. Eventuelt fravær i det opprinnelige faget vil ikke telle inn på fraværsgrensen.

Fravær i fag vil heller ikke overføres ved skolebytte underveis i opplæringsåret.

Alle elever har rett til vurdering, uavhengig av om de har mistet retten til halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et eller flere fag. Det vil si at de har rett til å delta i opplæringen, og rett til å få underveisvurdering i fag.

Dersom eleven ønsker å ta fag som privatist kan han eller hun ikke samtidig være elev i det samme faget, jf. forskriften § 3-24 tredje ledd. Dersom eleven ønsker å ta et fag som privatist må han eller hun bli deltidselev, noe som forutsetter vedtak fra fylkeskommunen/skolen. Det er et vilkår for omgjøring fra heltidselev til deltidselev at det foreligger tungtveiende grunner, jf. forskriften § 6-5 tredje ledd. Overtrådt fraværsgrense i ett eller flere fag bør være en slik grunn.

Det er ikke behov for omgjøringsvedtak for elever som er tatt inn til videregående opplæring som deltidselever. Det vil være tilstrekkelig at eleven sier fra seg elevstatusen i det faget han eller hun vil melde seg opp til privatisteksamen i. Fristen for å melde seg opp som privatist er 1. februar for våreksamen, og 15. september for høsteksamen.

Fylkeskommunen kan velge å la de som ikke lenger er elever i et fag hospitere i undervisningen. Disse har ingen rettigheter eller plikter etter opplæringsloven med forskrifter. De har dermed ikke rett til underveisvurdering og kan heller ikke få standpunktkarakter i faget.

Utgangspunktet er at elever må ha bestått i alle fag på det aktuelle trinnet for å tas inn på vg2 og vg3, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-28. Det vil si at en elev som hovedregel minst må ha karakteren 2 i alle fag for å begynne på neste opplæringsår.

Det finnes imidlertid unntak fra dette i § 6-37 for elever som ikke har bestått i alle fag (karakteren 1, IV eller har overtrådt fraværsgrensen).

Fylkeskommunen må da foreta en helhetlig vurdering av om det er forsvarlig å flytte eleven opp til neste nivå. Eleven må fortsatt bestå faget for å få vitnemål.

For å ha rett på førstegangsvitnemål må eleven ha bestått videregående opplæring som gir generell studiekompetanse på normal tid.

Elever som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere fag på grunn av fraværsgrensen må ta fagene de mangler som privatist.

Hvis de tar eksamen innenfor utløpet av normal tid og for øvrig oppfyller kravene til vitnemål etter § 3-40, skal de få førstegangsvitnemål.

Hvis de tar fagene etter utløpet av normal tid, har de ikke rett på førstegangsvitnemål.

Elevens fravær fra opplæringen har betydning for

• retten til halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter (fraværsgrensen), jf. forskriften § 3-9
• lærerens vurderingsgrunnlag i et fag, jf. forskriften 3-3 (4)
• kompetansebevis og vitnemål (reglene om føring av fravær i videregående), jf. forskriften § 3-45

Elevens fravær fra opplæringen har betydning for retten til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter (fraværsgrensen) og for fraværet på elevens vitnemål (reglene om føring av fravær på vitnemålet). Med unntak av fravær som følge av trafikkopplæring til førerkort klasse B, er unntaksgrunnene for fravær som kan unntas fraværsgrensen like unntaksgrunnene for fravær som kan unntas fra å bli ført på kompetansebevis og vitnemål. Selv om unntaksgrunnene er de samme (med ett unntak) for begge regelsett, er reglene om hva som skal unntas fra fraværsgrensen og hvilket fravær som skal føres på kompetansebevis og vitnemål, ulike. Det betyr for eksempel at selv om noe fravær kan unntas fraværsgrensen, skal det likevel føres som fravær på kompetansebeviset og vitnemålet. 

Tabellen under viser noen av forskjellene.

Dersom en elev har overskrevet fraværsgrensen i et fag skal ikke læreren gi halvårsvurdering med karakter og/eller standpunktkarakter, selv om læreren har vurderingsgrunnlag i faget.

Hvis en elev har høyt fravær kan det føre til at læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i fag.

Disse reglene gjelder side om side, og innebærer for eksempel at en elev med høyt dokumentert sykefravær kan være innenfor fraværsgrensen, men likevel ikke få halvårsvurdering med karakter og/eller standpunktkarakter fordi læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.

En elev kan ikke miste halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag uten å ha blitt varslet i forkant.

Eleven og foreldre skal varsles skriftlig dersom det er tvil om han eller hun kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 3-8. Etter at en elev har fylt 18 år, skal ikke foreldrene varsles. Hensikten med varselet er at eleven fortsatt skal ha mulighet å få halvårsvurdering med karakterer eller standpunktkarakter i faget.

Varslet skal gis «straks». Det vil si at når det er fare for at eleven kan overskride fraværsgrensen, skal det varsles. Selv om det ble varslet i forbindelse med halvårskarakteren, må det varsles på nytt i forbindelse med standpunktkarakteren.

Å ikke gi standpunktkarakter i et fag er et enkeltvedtak, som rektor har ansvar for å fatte, jf. § 3-15. Enkeltvedtaket bør ikke fattes før eleven har fått anledning til å fremlegge aktuell dokumentasjon.

Det er klagerett på vedtak om å ikke sette standpunktkarakter, jf. forskriften § 5-1. Fristen for å klage er 10 dager. Det vil ikke være et enkeltvedtak dersom eleven ikke får halvårsvurdering med karakter.

Elevene skal i utgangspunktet meldes opp til eksamen. En elev som har vært oppe til eksamen i et fag der han eller hun ikke får standpunktkarakter, får eksamen annullert. Det følger av forskriftens § 3-34 tredje ledd. Hvis klageretten er utløpt før eksamen og eleven ikke har klaget, bør eleven ikke meldes opp til eksamen.

Hvis en elev etter å ha blitt varslet ikke får karakter i et fag, skal det føres på kompetansebeviset.

Overtrådt fraværsgrense skal føres med IV, etterfulgt at FAM51 Overskredet fraværsgrense. I feltet for bruksområde skal skolene skrive: Brukes for de elever som har overskredet fraværsgrensen i faget, jf. forskriften § 3-3 fjerde ledd.

Vi gjør oppmerksom på at skoleeier skal ha et forsvarlig system for registrering av fravær, jf. forskriften § 3-36. Det følger også av denne bestemmelsen at fravær skal dokumenteres hvert halvår.

Systemet må ivareta skolens plikter ifm. fraværsgrensen og føring av fravær på vitnemål. Systemet må derfor kunne håndtere både fravær i dager/timer som skal føres på vitnemålet, og fravær i timer i enkeltfag.

Alle skoler skal ha et ordensreglement. Det skal inneholde regler om hvordan elevene skal ha det, hva elevene kan og ikke kan gjøre på skolen, og hva som skjer hvis reglene brytes.

Det bør fastsettes tydelige regler for fravær og om fraværet skal føre til nedsatt karakter i orden eller i atferd. Ordensreglementet kan inneholde sanksjoner mot fravær.

Se rundskrivet vårt om ordensreglement.

Det er viktig at elevene og foreldrene blir informert om fraværsgrensen og hva den innebærer. Det vil si

• at fraværsgrensen kan føre til manglende halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget
• hvilke unntak som gjelder og hva som godtas av dokumentasjon
• retten til forhåndsvarsel og klage
• fortsatt rett til underveisvurdering
• konsekvensene av å ikke få karakter

Det er også viktig at skolen informerer om

• hva som regnes som fravær i en time, og hva som regnes som forsentkomming
• hvilke fag elevene har i hvilke timer (også tverrfaglige timer, fagdager e.l.)
• hvor mange timer de skal ha i faget før halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter settes, både sett opp mot fag- og timefordelingen og lengden på undervisningstimene

Skolene har en plikt til å følge opp og ta vare på elevene. Forebygging av frafall og fravær henger sammen. Forskning viser at skoler som tidlig fanger og følger opp elever som er mye borte, kan bidra til at færre elever faller fra senere.

Det kan være mange grunner til at elever er mye borte fra skolen. Det er viktig å handle tidlig, og en god stund før eleven overskrider fraværsgrensen. Skoleeier og skolen bør gå sammen for å finne gode tiltak for å følge opp fravær, og ta tidlig tak i problemet. Tiltakene bør være tilpasset til den enkelte elev.

Skolen bør også trekke inn andre ressurser ved behov. Eksempler på ressurser er PPT, oppfølgingstjenesten, skolehelsetjenesten, Nav og barneverntjenesten. For noen elever kan oppfølgingen dreie seg om en enkelt samtale. For andre elever vil det kunne være behov for mer omfattende oppfølging, for eksempel i tverrfaglige team.

Skoleeier har ansvar for å sørge for nødvendig rådgivning. Eleven skal få informasjon, veiledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette. Det følger av forskriften § 22-1. Rådgivningen skal ha et helhetlig perspektiv på eleven, og blant annet bidra til å forebygge frafall.

Foreldre til umyndige elever har rett på varsling om elevens fravær. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 20-4 fjerde ledd bokstav a.