7. Å melde saken til fylkesmannen (håndhevingsordningen)

7.1 Muligheten til å ta opp saken med fylkesmannen

Fylkesmannen er statens representant i fylkene, og har egne avdelinger som jobber med skole. Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, bør eleven eller foreldrene gi beskjed til rektor på skolen. Hvis eleven eller foreldrene vil kontakte noen som kan vurdere om skolen har behandlet saken riktig eller burde gjøre mer, kan de melde fra til fylkesmannen (håndhevingsordningen). Å melde fra til fylkesmannen er aktuelt hvis saken allerede er tatt opp med rektor, og elev eller foreldre ikke er fornøyd med hvordan skolen følger opp saken for at eleven skal få det trygt og godt.

Muligheten til å melde saken til fylkesmannen, som er omhandlet her, gjelder elevens psykososiale skolemiljø. Når det gjelder det fysiske miljøet, er det regulert i oppll. § 9 A-7. At det psykososiale skolemiljøet skal være trygt og godt betyr ikke bare at eleven ikke skal oppleve krenkelser, miljøet skal faktisk være både trygt og godt. Hvorfor eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, er ikke avgjørende for elevens rettigheter.

Hensikten med muligheten til å melde saken til fylkesmannen, og få den behandlet der, er å sikre elever og foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen. Fylkesmannen har virkemidler og myndighet til å sørge for at elevens skolesituasjon endres når det er nødvendig. Fylkesmannen skal utgjøre et sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig, jf. Prop. 57 (2016-2017) s. 39. Håndhevingsordningen er ment å være enklere, raskere og tryggere enn ordningen frem til 01.08.2017, men fylkesmannen er ikke ment å skulle opptre som lokale ambulerende team, beredskapsteam o.l. Håndhevingsordningen skal være brukerorientert, lett tilgjengelig og føre til reell endring der det trengs. Håndhevingsordningen er en rettslig overprøving av om skolen har oppfylt sin plikt overfor enkeltelever i skolemiljøsaker, og fylkesmannen har mulighet til å sørge for at loven oppfylles.

Elever og foreldre til den eleven det gjelder kan melde fra til fylkesmannen muntlig eller skriftlig, på papir eller elektronisk. Hvis eleven/foreldrene melder fra muntlig, skal fylkesmannen skrive ned hva eleven/foreldrene melder fra om og alle opplysninger av betydning for saken, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 11 d og Prop. 57 L (2016-2017) s. 41.

For at fylkesmannen skal kunne behandle saken, må eleven og skolen være navngitt, jf. merknad til oppll. § 9 A-6 på side 79 i Prop. 57 (2016-2017). Elever og foreldre trenger ikke å bruke ord som «melding til fylkesmannen», «aktivitetsplan», «krenkelser» osv. Fylkesmannen skal vurdere innholdet og kan komme frem til om det er en melding om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. 

7.2 Når skal fylkesmannen realitetsbehandle saken?

Fylkesmannen må først vurdere om vilkårene for å realitetsbehandle saken er oppfylt, jf. oppll. § 9 A-6 andre ledd. Hvis ikke vilkårene er oppfylt, kan ikke fylkesmannen behandle realiteten i saken. Vilkårene for at fylkesmannen skal realitetsbehandle saken er:

  • Det er den eleven som ikke har det trygt og godt på skolen som har meldt saken til fylkesmannen. Det kan også være foreldrene til elever under 18 år som saken gjelder, eller en fullmektig de utpeker. Se omtale under pkt. 7.3.
  • Saken er tatt opp med rektor for mer enn én uke siden, med mindre det foreligger særlige grunner. Se nærmere omtale under pkt. 7.4.
  • Saken gjelder elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra, med mindre det foreligger særlige grunner. Se omtale under pkt. 7.5.

Hvis fylkesmannen ikke kan realitetsbehandle saken, skal de avvise den. Når fylkesmannen avviser en sak, fatter de et enkeltvedtak om avvisning og eleven/foreldrene kan klage på avvisningsvedtaket til Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen har et veiledningsansvar også i saker de avviser, jf. fvl. § 11. Dette inkluderer hjelp til elever og foreldre med å forstå regelverket, å legge frem saken og å gi råd om videre prosess.

7.3 Hvem kan melde fra til fylkesmannen?

Det er bare eleven saken gjelder, foreldrene til eleven under 18 år og som saken gjelder, eller en fullmektig de utpeker (se fvl. § 12), som kan melde saken til fylkesmannen. Elever kan, uavhengig av alder, melde saken sin til fylkesmannen uten at foreldrene vet det og uten samtykke. Én forelder kan også melde saken alene, uavhengig av hvem barnet bor fast hos, jf. Prop. 57 (2016-2017) s. 40. Ved omsorgsovertakelse (barnevernloven §§ 4-8 eller 4-12), flytteforbud (barnevernloven § 4-8) og akuttplassering (barnevernloven § 4-6 andre ledd) kan også barneverntjenesten melde saken til fylkesmannen, jf. oppll. § 15-6.

Hvis andre tar kontakt med fylkesmannen, vil henvendelsen inngå i fylkesmannens informasjonsgrunnlag når de vurderer hvilke skoler/skoleeiere de skal føre tilsyn med og gi veiledning til.

 

7.4 Saken er ikke tatt opp med rektor eller ble tatt opp for under én uke siden

Saken skal være tatt opp med rektor, eventuelt med den som har fått delegert oppgaven med å motta henvendelser fra rektor, før den meldes til fylkesmannen. I saker der rektor delegerer oppgaven med å motta, behandle henvendelser og følge opp sakene til en annen ansatt på skolen, vil ansvaret fremdeles ligge hos rektor.

Eleven og foreldrene trenger ikke å vise frem sikker dokumentasjon på at saken er tatt opp med rektor, men må kunne vise fylkesmannen at det er sannsynlig at saken er tatt opp med rektor. At fylkesmannen ikke kan kreve sikker dokumentasjon skyldes at eleven/foreldrene kan ha tatt opp saken muntlig med rektor.

Hvis eleven eller foreldrene ikke har tatt opp saken med rektor, eller det er under én uke siden rektor fikk vite om saken, er hovedregelen at fylkesmannen ikke skal behandle saken. Én uke tilsvarer fem arbeidsdager i tilfeller med offentlige fri- og helligdager. At det som hovedregel skal gå minst én uke før saken meldes til fylkesmannen, gir skolen mulighet til å ta tak i saken og til å trygge eleven og foreldrene om at det nå vil skje noe, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 42. Dessuten vil det avlaste fylkesmannens saksbehandling at saken som hovedregel ikke behandles der samtidig som på skolen. Skolen vil også ha mulighet til å hente inn faglig støtte fra skoleeier eller andre kommunale tilbud eller tjenester før fylkesmannen behandler saken.

Hvis særlige grunner gjør det urimelig at fylkesmannen ikke kan behandle saken med én gang, kan fylkesmannen imidlertid behandle saken likevel. Særlige grunner kan være alvorlige voldshandlinger, seksuelle krenkelser, eller at fylkesmannen av andre grunner mener at det er hensiktsmessig å gå inn i saken med én gang. Unntaket tar høyde for at det i enkelte tilfeller vil være viktig og riktig at saken tas opp med fylkesmannen med en gang. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i fylkesmannens vurdering av om de skal gå inn i saken før saken er tatt opp med rektor eller før det har gått én uke. Unntaket om saker der det foreligger særlige grunner ble tatt inn i forbindelse lovforslaget behandling i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité, se Innst. 302 L (2016-2017) s. 8.

7.5 Saken gjelder en annen skole enn der eleven går nå

Saken som meldes til fylkesmannen, skal som hovedregel gjelde aktuelle saker om det psykososiale skolemiljøet, det vil si skolemiljøet på:

  • skolen der eleven går nå,
  • skolen eleven skulle gått på, men eleven blir hjemme på grunn av at skolemiljøet ikke er trygt og godt, eller
  • skolen eleven har byttet fra, som et midlertidig og kortvarig tiltak, for å være i et tryggere miljø

Som hovedregel skal altså sakene fylkesmannen behandler være aktuelle saker, jf. oppll. § 9 A-6 andre ledd. Hvis eleven slutter på skolen eller bytter skole underveis mens saken behandles hos fylkesmannen, skal saken realitetsbehandles ferdig, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 41.

Det er tidspunktet for meldingen til fylkesmannen som er avgjørende. Saker som ikke er aktuelle skal fylkesmannen avvise, med mindre særlige grunner gjør det urimelig. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i fylkesmannens saksbehandling, også i spørsmålet om fylkesmannen skal avvise saken, jf. Innst. 302 L (2016-2017) s. 8. Hvorvidt særlige grunner gjør det urimelig å avvise saken, må vurderes konkret i den enkelte sak. Det er ikke tilstrekkelig at det er en sak som gjelder skolemiljøet på en tidligere skole og at den etter sin art dermed er beklagelig. Det må uansett foreligge særlige grunner, se pkt. 7.4. I de tilfellene der fylkesmannen avviser saken, skal fylkesmannen fatte et enkeltvedtak om avvisning, og eleven/foreldrene kan klage på avvisningsvedtaket til Utdanningsdirektoratet, jf. fvl. §§ 2 og 28.

Det er elevens opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende, og ikke årsakene til at eleven ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen. Forhold i fortiden, også forhold som har skjedd på andre skoler, kan føre til at eleven ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø på sin nåværende skole, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 41. Saker der en elev ikke har det trygt og godt på sin nåværende skole, skal altså ikke avvises selv om årsaken stammer fra forhold på en tidligere skole. 

7.6 Hva vurderer fylkesmannen i sin realitetsbehandling?

Når fylkesmannen skal realitetsbehandle saken, må fylkesmannen utrede fakta i saken, og finne ut hva som er elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet. Det er alltid elevens subjektive oppfatning som skal legges til grunn. At eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø er et premiss, og ikke et vurderingstema. Fylkesmannen skal ikke vurdere om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt. Elevens oppfatning skal altså ikke overprøves, siden det er elevens egen opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 43.

I forbindelse med utredningen av faktum kan fylkesmannen finne ut at eleven har et trygt og godt skolemiljø hvis eleven selv sier det og andre forhold støtter dette, selv om foreldrene er uenige og har meldt saken til fylkesmannen. I noen saker kan det imidlertid være grunn til å tro at eleven ikke har det trygt og godt, selv om eleven selv sier det. Fylkesmannen må i slike saker utrede faktum godt, og legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Etter at det mest sannsynlige faktum er lagt til grunn, skal fylkesmannen vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten. Selv om elevens egen opplevelse er at skolemiljøet er trygt og godt, må fylkesmannen vurdere om skolen for eksempel har undersøkt saken på den måten loven angir.

Fylkesmannen skal vurdere og avgjøre om skolen har gjort det de skal i den enkelte saken (om skolen har oppfylt aktivitetsplikten i oppll. §§ 9 A-4 og 9 A-5, se omtale av aktivitetsplikten under pkt. 6). Fylkesmannen må vurdere hva som på ethvert tidspunkt er rimelig å forvente ut fra en faglig standard, det vil si tilgjengelig kunnskap og kravene i regelverket. Fylkesmannen skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten, så langt den går i den enkelte sak, og særlig viktig er plikten til å sette inn tiltak. Fylkesmannen skal besvare følgende spørsmål i sin behandling av saken: Har skolen gjennomført de aktiviteter som ut fra en faglig vurdering med rimelighet kan forventes i saken, for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø? Dette ble også vurdert av Høyesterett da de kom til at det var riktig å tilkjenne et tidligere mobbeoffer erstatning, Rt. 2012 s. 146.

Fylkesmannen må vurdere om skolen har gjort det som med rimelighet kunne forventes ut fra tilgjengelig kunnskap og kravene i regelverket. Også ytre omstendigheter, som tidsrommet skolen handlet innenfor, kan vektlegges, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 43. Når fylkesmannen vurderer om skolen har satt inn egnede, lovlige og tilstrekkelige tiltak, er det av betydning om skolen har satt inn ulike tiltak, og tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal vurdere om skolen har sørget for å sette inn slike tiltak og om skolen eventuelt vil fortsette å sørge for dette. Fylkesmannen vil i denne forbindelse måtte utrede og vurdere

  • forhold som har vært,
  • undersøkelser som er gjort,
  • tiltak som er satt inn,
  • skolens oppfølging og evaluering av tiltakene,
  • skolens planer for videre tiltak og arbeid for å trygge eleven. 

7.7 Taushetsplikt hindrer ikke skolen i å gi fylkesmannen opplysninger

Skolen skal sende over alle de opplysningene fylkesmannen mener at de trenger for å utrede saken, jf. oppll. § 9 A-6 tredje ledd første punktum. Fylkesmannen velger selv om pålegget om å sende inn opplysninger skal rettes til skolen eller skoleeier, og om skolen/skoleeier skal overlevere opplysningene muntlig eller skriftlig. Fylkesmannen kan sette en frist for når opplysningene skal være overlevert dem. Den taushetsplikten som skolens ansatte eller skoleeier har etter forvaltningsloven er ikke til hinder for overlevering av informasjon til fylkesmannen i saken. På den måten får fylkesmannen tilstrekkelig og sikker nok informasjon til å kunne vurdere saken, jf Prop L (2016-2017) s. 46. For at fylkesmannen skal få opplysninger fra skolehelsetjenesten, fastlegen eller andre med taushetsplikt etter helsepersonelloven, forutsetter det imidlertid samtykke fra den opplysningene gjelder, jf. helsepersonelloven §§ 21 og 22. Vi viser også til det som står under pkt. 6.4.3.

7.8 Elevens beste og elevens rett til å bli hørt

Hva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn også i fylkesmannens behandling av saken, jf. oppll. § 9 A-6 tredje ledd tredje punktum. Kravet skal tolkes i samsvar med Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3. For mer informasjon om dette, se pkt. 6.7.

Fylkesmannen har en plikt til å utrede saken, jf. fvl. § 17, og skal sørge for at alle involverte elever blir hørt, jf. oppll. § 9 A-6 tredje ledd andre punktum. Eleven som har meldt saken til fylkesmannen, andre involverte elever og de elevene som er direkte påvirket av saken skal gis anledning til å uttale seg. Hvis eleven ikke er hørt tidligere i saken eller hvis elevens oppfatning og mening ikke kommer godt nok frem i sakens dokumenter, må fylkesmannen selv høre eleven eller få en objektiv person til å høre eleven på fylkesmannens vegne. Vi viser for øvrig til omtalen av elevens rett til å bli hørt tidligere i rundskrivet, se pkt. 6.7.

7.9 Fylkesmannen kommer til at skolen ikke har gjort det de skal

Det vil kunne være tilfeller der fylkesmannen kommer til at aktivitetsplikten er oppfylt, selv om eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø ennå, hvis skolen har gjort alt som med rimelighet kan forventes og skolens planer for videre tiltak er i samsvar med et godt faglig skjønn. At saken er til behandling hos fylkesmannen setter imidlertid ikke skolens plikt i bero. Skolen må, så lenge eleven opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø, fortsette sitt arbeid med å vurdere, prøve ut og evaluere tiltak som kan hjelpe.

Hvis skolen ikke har gjort det som er rimelig å forvente for å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø (har ikke oppfylt aktivitetsplikten etter oppll. §§ 9 A-4 og 9 A-5), blir fylkesmannens konklusjon at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten. Eleven som har meldt inn saken, vil da i et enkeltvedtak få medhold i saken, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 43.

Hvis skolen ikke i tilstrekkelig grad har satt inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, kan fylkesmannen bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, jf. oppll. § 9 A-6 fjerde ledd. Fylkesmannen kan enten stille krav til at skoleeier finner en løsning på saken, som sikrer eleven et trygt og godt skolemiljø, eller selv vedta hvilke tiltak som skal settes inn. Hvilken av disse løsningene fylkesmannen velger, må vurderes konkret og bero på sakens omstendigheter og graden av tiltro til skolen og skoleeier, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 44. Om skolen har oppfylt aktivitetsplikten, og eventuelt hva skoleeier skal gjøre, tar fylkesmannen inn i et enkeltvedtak. Det er skoleeier som i enkeltvedtaket får ansvar for at tiltak settes i verk, men ofte vil tiltakene kreve aktivitet på skolenivå.

I noen tilfeller, for eksempel der eleven har sluttet på skolen mens saken var under behandling, skal fylkesmannen ikke ta inn tiltak i enkeltvedtaket. Saken skal likevel realitetsbehandles, og fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten var oppfylt eller ikke, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 44.

Fylkesmannen skal også sette en frist for når skoleeier skal ha gjort det fylkesmannen vedtar, og fristen skal angis presist, og ikke ved formuleringer som «snarest mulig». Fylkesmannen skal følge opp saken, og bør gi skoleeier en frist for når fylkesmannen skal ha tilbakemelding om at vedtaket er gjennomført. Fylkesmannen kan også be om dokumentasjon på det. Fylkesmannen kan også knytte tvangsmulkt til enkeltvedtaket, for å sikre gjennomføringen av det, jf. oppll. § 9 A-12. Tvangsmulkt er en slags bot som løper hvis skoleeieren ikke holder fristen for gjennomføringen av enkeltvedtaket etter oppll. § 9 A-6 fjerde ledd, frem til enkeltvedtaket er oppfylt.

De fleste tiltak i en skolemiljøsak vil påvirke mer enn én elev, men ofte vil virkningen for andre elever enn den som har meldt saken ikke være så inngripende at det kreves særskilt lovhjemmel. I forarbeidene utelukkes det imidlertid ikke at det i noen tilfeller er riktig av fylkesmannen å fatte enkeltvedtak som begrenser andres rettigheter, for eksempel i saker der tidsaspektet er viktig og skolene ikke har oppfylt sin plikt overfor eleven, jf. Prop 57 L (2016-2017) s. 44. Fylkesmannen kan også vedta at en elev skal bytte skole (oppll. § 8-1 fjerde ledd) eller reaksjoner etter skolens ordensreglement (oppll. § 9 A-10), som bortvisning. Fylkesmannen må huske å sikre partsrettighetene til de som berøres av enkeltvedtaket. Se også rundskriv Udir-8-2014 Ordensreglement.

7.10 Hva betyr det at fylkesmannens saksbehandling følger forvaltningsloven?

Fylkesmannen skal følge forvaltningsloven når de behandler saker om elevenes skolemiljø. Det betyr blant annet at de må utrede saken, forhåndsvarsle der det er behov, fatte enkeltvedtak og opplyse om klagemuligheter. Forhåndsvarsling er f.eks. ikke nødvendig til de som har meldt saken til fylkesmannen, og dermed kjenner til at de behandler saken, eller til de som ikke blir direkte berørt av de tiltakene fylkesmannen fastsetter.

Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, se fvl. § 2. Fylkesmannens avgjørelser om hvorvidt skolen har oppfylt aktivitetsplikten, og eventuelt hvilke tiltak som skal settes inn, er enkeltvedtak. Fylkesmannen skal følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler og forvaltningens ulovfestede prinsipper når de behandler saker om enkeltelevers skolemiljø. Det innebærer blant annet at fylkesmannen må veilede, forhåndsvarsle ved behov, innhente opplysninger, utrede saken, begrunne enkeltvedtaket og opplyse om klageadgang, klagefrist, klageinstans, om hvordan man klager og om retten til å se sakens dokumenter.

Fylkesmannen skal fatte enkeltvedtak uten ugrunnet opphold, se fvl. § 11 a. Det er viktig at saksbehandlingstiden holdes kort, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 46. Regjeringen er av Stortinget bedt om å utrede tidsfrister for fylkesmannens behandling av meldinger og klager i mobbesaker med sikte på å innføre dette, jf. Stortingets vedtak 671. Det er derfor sannsynlig at det vil bli fastsatt slike tidsfrister.

I forarbeidene nevnes at saker om skolemiljø og skolens aktivitetsplikt typisk vil inneholde opplysninger med særlig sensitive personopplysninger, både i innhentet dokumentasjon og i fylkesmannens saksdokumenter og enkeltvedtak, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 45. Offentlighetsloven og forvaltningsloven inneholder regler om hvem som kan få innsyn i slike opplysninger. Partenes rett til innsyn er særskilt regulert i fvl. §§ 18 og 19, og i forarbeidene fremheves § 19 andre ledd om begrensninger i partsinnsyn som aktuell å bruke slik at elever og foreldre ikke får innsyn i opplysninger om elever og andre personer. Dette kan gjelde private forhold og tiltak overfor andre elever.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!