9. Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet?

Ordensreglementet skal blant annet inneholde regler om hvilke tiltak/sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet, jf. opplæringsloven §9 A-10. Skolene kan selv velge hvilke av tiltakene eller sanksjonene i deres ordensreglement de ønsker å benytte ved konkrete tilfeller av brudd på reglementet.

Eksempler på sanksjoner

Alle sanksjoner må være fastsatt i skolens ordensreglementet.

Sanksjoner kan f.eks. være

  • inndragning av gjenstander
  • bortvisning
  • gjensitting

Andre virkemidler kan f.eks. være

  • meldeplikt til administrasjonen ved forsentkomming
  • anmerkning

9.1 Sanksjoner

I utgangspunktet er alle tiltak/sanksjoner der hensikten er å straffe en elev et inngrep overfor denne eleven. Slike inngrep krever hjemmel i lov. Sanksjoner som reguleres i ordensreglementet vil ha hjemmel i opplæringsloven § 9 A-10. Det er derfor svært viktig at alle sanksjoner som skal brukes er fastsatt i ordensreglementet, og at de ansatte på skolen forholder seg til det som står i ordensreglementet. Det går en grense for hvilke sanksjoner man i det hele tatt kan ta inn i et ordensreglement. Fysisk refsing og annen krenkende behandling kan ikke benyttes. Opplæringsloven angir her en etisk og skjønnsmessig vurdering av den enkelte straffemetode, der for eksempel uthenging og latterliggjøring av elever vil være ulovlig. Det er også bare den/de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan få sanksjoner. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. Opplæringsloven har heller ikke bestemmelser for å tvangsgjennomføre sanksjoner etter denne bestemmelsen.

Bortvisning er en mulig sanksjon, jf. opplæringsloven § 9 A-11. Foruten reglene om bortvisning angir ikke opplæringsloven hvilke sanksjoner som kan fastsettes. Den enkelte kommune, fylkeskommune og skole avgjør selv hvilke sanksjoner de ønsker å innføre. Forarbeidene nevner muntlig eller skriftlig kritikk fra lærer eller rektor, gjensitting, og fremmøte utenfor ordinær skoletid som aktuelle sanksjoner.

Det kan være hensiktsmessig at skoleeier avklarer nærmere hvem, lærer eller rektor, som kan avgjøre hvilke reaksjoner som skal benyttes ved brudd på reglementet. Dette gjelder ikke sanksjoner der det i regelverket er avklart hvem som skal ta avgjørelsen, f.eks. ved bortvisning.

Alle reaksjoner må stå i forhold til alvorlighetsgraden av et brudd på ordensreglementet. Det innebærer at det må være forholdsmessighet mellom forseelse og reaksjon. Der en elev har bråket en gang i timen vil f.eks. en anmerkning eller en samtale med lærer eller rektor kunne gjøre nytten. En sanksjon bør gis så snart etter reglementsbruddet som mulig. En reaksjon må heller ikke innebære usaklig forskjellsbehandling eller være basert på usaklige hensyn.

Elever eller foreldre/foresatte kan være erstatningsansvarlige for hærverk e.l. Dette trenger man ikke å regulere i ordensreglementet, da erstatningsreglene følger av skadeerstatningsloven. Ordensreglementet kan ikke omgå erstatningsreglene, men det kan være fornuftig å ha egne regler i ordensreglementet der eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv (f.eks. ved å rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging).

9.2 Bortvisning

Bortvisning er som nevnt den eneste sanksjonen for brudd på ordensreglementet som omtales i opplæringsloven. Kommunen kan fastsette i ordensreglementet at elever på 1.-7. årstrinn kan vises bort fra undervisningen i enkelttimer eller resten av dagen, og at elever på 8.-10. årstrinn kan vises bort fra undervisningen i inntil tre dager, jf. opplæringsloven § 9 A -11 første ledd. I videregående skole kan fylkeskommunen fastsette i ordensreglementet at elever kan vises bort i inntil fem dager dersom reglementet er brutt i alvorlig grad eller flere ganger. Det kan også fastsettes at elever kan vises bort resten av skoleåret ved særlig alvorlige brudd. Dette står i opplæringsloven § 9 A-11 andre ledd.

Hva er bortvisning?

Bortvisning er når eleven sendes ut av opplæringen i en kort eller lengre periode.
Opplæringsloven § 9 A-11 gir nærmere regler for bortvisning.

Forarbeidene til opplæringsloven omtaler bortvisning som skolesamfunnets mest alvorlige og inngripende reaksjon overfor forseelser. En bortvisning innebærer nemlig at elevens rett til opplæring settes til side, selv om det er for en avgrenset periode.

Forarbeidene understreker at selv om bortvisning er særlig regulert, så betyr ikke det at dette er en hensiktsmessig reaksjon eller en reaksjon som bør brukes ofte. Tvert imot fremgår det av forarbeidene at bortvisning ofte, og særlig i grunnskolen, vil være en svært lite hensiktsmessig reaksjon overfor elever med atferdsvansker. Dette understrekes også ved at det i loven vises til at bruddene på reglementet må være alvorlige eller ha skjedd flere ganger.

Det vil ikke være tillatt å ha utestengelse fra en skoletur som en sanksjon i ordensreglementet. Det vil si at en elev ikke kan risikere å gå glipp av aktiviteter som skolen arrangerer på bakgrunn av noe eleven har gjort i forkant av og uavhengig av aktiviteten. I svært alvorlige tilfeller av brudd på ordensreglementet kan imidlertid hjemsendelse/bortvisning fra skoletur være en reaksjon. Dette er et inngripende tiltak som bør være absolutt nødvendig og en siste løsning fra skolens side.

Rektor selv vedtar om eleven skal bortvises etter å ha rådført seg med elevens lærere. Før det blir fattet enkeltvedtak om bortvisning (se punkt10), skal andre og mildere tiltak vurderes. Hvis andre tiltak ikke er hensiktsmessige i situasjonen, må de ikke faktisk tas i bruk. Foreldrene til elever på 1.-7. årstrinn skal varsles før eleven bortvises for resten av dagen. Foreldre/foresatte vil ha ansvaret for elever som er bortvist fra skolen.

Lærere kan få delegert myndighet til å bortvise elever fra egen undervisning i en opplæringsøkt, avgrenset oppover til to timer. En opplæringsøkt omfatter undervisning med samme lærer/lærere innenfor samme undervisningsområde. Rektor kan ikke gi lærere myndighet til å vise bort elever for en lenger periode enn dette.

Rektor står fritt til å delegere denne myndigheten til en, flere eller alle lærerne ved skolen. Rektor bør imidlertid alltid foreta en konkret vurdering av om delegeringen er forsvarlig og formålstjenlig. Kun rektor har anledning til å fatte vedtak der eleven blir sendt hjem. Det innebærer at der elever er bortvist fra læreres egen undervisning, vil eleven befinne seg på skolens område og være skolens ansvar. Det må vurderes konkret ut fra bl.a. elevens oppførsel og alder om det er nødvendig å ha tilsyn med eleven i denne perioden.

En meget sterk reaksjon i videregående opplæring er at en elev kan bortvises fra resten av opplæringsåret. Det er ikke lenger adgang til å vedta at en elev mister retten til videregående opplæring. Rektor har ikke mulighet til å bortvise en elev resten av året. Slike vedtak må fattes av fylkeskommunen.

Meldeplikt til administrasjonen ved forsentkomming

Som en reaksjon på brudd på ordensreglementets regler om å møte presist, kan det innføres en ordning der læreren låser døren når timen begynner, og krever at elever som kommer for sent melder seg i administrasjonen. På bakgrunn av elevens forklaring vurderes det om eleven får anledning til å komme inn i timen. Dersom eleven ikke slipper inn i klasserommet, vil dette være å regne som en beslutning om bortvisning fra timen, som må følge reglene om bortvisning, se pkt. 9.2.

Andre reaksjoner på forsentkomming kan være

  • gjensitting, se punkt 9.4
  • møte mellom skole, elev og foreldre/foresatte

9.3 Skolebytte

Det kan være hensiktsmessig å nevne skolebytte som en sanksjon i ordensreglementet. Adgangen til i særlige tilfeller å flytte en elev til en annen skole, reguleres i opplæringsloven § 8-1. Det påpekes at opplæringsloven § 8-1 er en selvstendig hjemmel, som kan benyttes uavhengig av om skolebytte er nevnt i ordensreglementet eller ikke. En elev kan altså overføres til en annen skole f.eks. som et tiltak for å ivareta andre elevers rett til et godt skolemiljø etter kapittel 9 A, uten at dette står som en sanksjon i ordensreglementet.

Ikke sanksjoner

Skolebytte og nedsatt karakter i orden eller atferd vil vanligvis ikke være sanksjoner etter skolens ordensreglement, men det kan fortsatt være lurt å vise til dem i ordensreglementet.

9.4 Gjensitting

Gjensitting kan fastsettes som en sanksjon i ordensreglement. Hvor lenge en elev skal sitte igjen må stå i forhold til reglementsbruddet. Gjensittingen bør ha et faktisk formål, og ikke innebære at eleven f.eks. skal se i veggen i en time.

På en skole der elevene har lang reisevei og det er dårlige kommunikasjoner, vil gjensitting ofte være en mye vanskeligere sanksjon å gjennomføre enn i tettbygde strøk.

Det kan ikke brukes makt for å tvinge en elev til å sitte igjen etter timen. Dersom eleven nekter å sitte igjen kan dette imidlertid få ytterligere konsekvenser for eleven da andre sanksjoner må vurderes.

9.5 Nedsatt karakter i orden eller atferd

Når en elev vurderes i orden og i atferd, skal det foretas en helhetlig vurdering av eleven opp mot reglene i ordensreglementet over en lengre tidsperiode. Eleven og foreldre eller foresatte har rett på skriftlig varsel dersom det er fare for at eleven kan få nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i atferd, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-7. Dette er en annen vurdering enn spørsmålet om en sanksjon i et konkret tilfelle av brudd på ordensreglementet. Mange skoler benytter seg av et system med anmerkninger for enkeltbrudd på reglementet, både for å holde orden på helheten og gi elevene en advarsel.

Vanligvis skal ikke læreren ved fastsettelse av karakter i orden eller atferd legge avgjørende vekt på enkelthendelser. Unntaket er ved særlig klanderverdige eller grove enkelthendelser, f.eks. grov vold. Det bør derfor nevnes i ordensreglementet at nedsatt karakter i orden eller atferd også kan benyttes som en sanksjon. Det påpekes at en grov eller klanderverdig enkelthendelse kan få vekt i en samlet vurdering av karakteren, uten at den nedsatte karakteren nødvendigvis fremstår som en sanksjon kun for denne hendelsen.

Elevene plikter å møte til undervisningen. Gjentakende problemer med punktlighet, for eksempel gjentakende forsentkomming, kan føre til varsel om at ordenskarakteren kan bli nedsatt. Det påpekes at bakgrunnen for at elevene kommer for sent, vil være avgjørende for om fraværet kan få betydning for ordenskarakteren.

9.6 Midlertidig inndragning av gjenstander

Når ordensreglementet har regler om besittelse av farlige, uønskede eller ulovlige gjenstander, skal det fastsettes i ordensreglementet hvordan dette skal håndteres. Dette kan for eksempel være midlertidig inndragning av gjenstanden. Ulovlige gjenstander og ulovlige rusmidler, som f.eks. våpen og narkotika, skal overlates til politiet.

En mobiltelefon, sigaretter, snus e.l. kan inndras som en sanksjon for brudd på ordensreglementet, eller som et ordensmessig tiltak etter en advarsel, se punkt 8. Hvor lenge en mobiltelefon kan tas fra en elev må vurderes ut i fra hvor alvorlig og gjentagende bruddet på reglene er, og hvor skadelig for undervisning, ro og orden det vil være å gi telefonen tilbake. Varigheten må vurderes konkret. Langvarig inndragelse, for eksempel en hel dag, bør praktiseres med forsiktighet, men kan noen ganger være nødvendig.

Umyndige elever som får alkohol eller tobakk inndratt på skolen, har ikke rett til å få disse gjenstandene tilbake senere. Disse bør leveres til foreldre av hensyn til foreldreansvaret.

For ordens skyld nevner vi at det går et skille mellom midlertidig inndragning av gjenstander som er forbudt på skolen, og politiets og påtalemyndighetens mulighet til beslagleggelse for å sikre bevis for et straffbart forhold. Beslag er en midlertidig forføyning/rettsavgjørelse som innebærer at politiet kan sette seg i besittelse av ting.

9.7 Anmeldelse, etterforskning og bruk av fysisk makt

Utdanningsdirektoratet anbefaler at straffbare forhold som skjer på skolens område, meldes til politiet. For mindre alvorlige forhold må det tas en konkret vurdering av om anmeldelse er hensiktsmessig. Uavhengig av en anmeldelse, må skolen vurdere saken opp mot ordensreglementet og foreslå aktuelle hjelpetiltak der det er nødvendig.

Skolen eller læreren har ikke hjemmel til å utføre etterforskningsmessige tiltak eller utøve tvang. Etterforskningsmessige tiltak kan være f.eks. ransaking6, narkotikatesting og alkoholtesting7. Politiet eller andre som har hjemmel til dette i straffeprosessloven, må evt. kobles inn. Selv om skolen har en mistanke om f.eks. narkotikabruk, kan de ikke selv gå igjennom elevenes eiendeler.

Inntil videre skal det ikke foretas noen forbyggende aksjoner (uten spesifikk mistanke) der politiet og hunder skal sjekke elever for narkotika i skoletiden8.

Verken elever eller lærere kan bruke fysisk makt. Fysisk maktbruk vil kunne rammes av straffelovens bestemmelser, som straffelovens § 271  om kroppskrenkelse, eller straffelovens § 273 om kroppsskade. I forarbeidene til opplæringsloven vises det til at bestemmelsene om nødrett og nødverge i straffelovens § 47 og § 48 til en viss grad gir skolens personale mulighet til å bruke fysisk makt for å hindre at elever skader seg selv eller andre, eller skader eiendom.

Nødrett/nødverge kan f.eks. være å stoppe slåsskamper eller beskytte seg selv mot truende og voldelige elever. De ansatte kan i enkelte situasjoner ikke bare ha en rett, men også en plikt til å gripe inn i truende situasjoner ovenfor elever. Skolens ansatte har en plikt til å ha omsorg for elevene.  I tillegg har de ansatte plikt til å gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig, jf. opplæringsloven § 9 A-4. En slik plikt vil ikke oppstå dersom inngripen medfører fare for den ansattes egen helse.


6 Ransaking reguleres av straffeprosessloven (strpl.) § 192 (for private skap), strpl. § 193 (for skolegården) og strpl. § 202 (for gymsal, garderober e.l.).
7 Kroppslig undersøkelse reguleres av straffeprosessloven § 157.
8 Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet evaluerer for tiden om slike aksjoner kan gjennomføres eller ikke.


 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!