Inntak

Det viktigste å være klar over ved inntaket, er at også de ungdommene som ønsker praksisbrev, skal søke seg inn til videregående opplæring på vanlig måte.

Det betyr at de skal føre opp tre alternative utdanningsprogrammer i tilbudsstrukturen i prioritert rekkefølge, jf. forskriften § 6-9. Fylkeskommunen må sørge for god informasjon om hvilket/hvilke utdanningsprogram de tilbyr praksisbrev i. Dersom fylkeskommunen ungdommen bor i, kun har tilbud om et praksisbrev i helsearbeiderfaget i utdanningsprogram for helse- og oppvekstfagene, er det naturlig at søkeren fører opp dette utdanningsprogrammet som første prioritet. 

Ikke et søkbart tilbud

Praksisbrev er ikke en ordning som det er mulig å søke på, men ungdom kan melde sin interesse ved søknad om ordinært inntak. Dette følger av at det ikke skal være andre søkbare tilbud enn de utdanningsprogrammene som følger av tilbudsstrukturen. Praksisbrevordningen er ikke et utdanningsprogram, men mer en måte å organisere opplæringen på.


Søknadsfristen ved inntak til Vg1 er 1. mars. Den gjelder også for de ungdommene som ønsker praksisbrev. Søknadsfrist for formidling til læreplass er 1. februar for praksisbrevkandidater. Det vil si at formidlingen til læreplass starter opp før søknadsfristen til Vg1 har gått ut. For praksisbrevordningen vil det være en forutsetning for å få et opplæringstilbud at ungdommen har fått tilsagn om en plass i bedrift ved oppstart. Dersom det ikke er mulig å få en læreplass, vil søkeren tas inn til det ordinære tilbudet i det aktuelle utdanningsprogrammet som han eller hun har søkt på.

Særlige regler om inntak

Hovedregelen i det ordinære inntaket, er at elevene konkurrerer på grunnlag av sin poengsum. På et yrkesfaglig utdanningsprogram hvor det tilbys praksisbrev, er det fastsatt et unntak fra dette. I forskriften § 6-11 står det at «For inntak til utdanningsløp som leier fram til praksisbrevprøve, kan fylkeskommunen fastsetje i den lokale forskrifta om inntak at plassane skal fordelast etter poeng og intervju.» Her er det bestemt at fylkeskommunen ved inntak til yrkesfaglige utdanningsprogram hvor søkeren har meldt sin interesse til et praksisbrevløp kan ta i bruk intervju. Gjennom samtalen med ungdommen, som et intervju er, vil man få kartlagt ungdommens faglige kompetanse, ønsker og motivasjon og samtidig veilede om ordningen. Intervjuet skal også sikre en forsvarlig saksbehandling av søkerne som har meldt sin interesse for praksisbrev. Fylkeskommunen avgjør selv hvor stor vekt som legges på intervjuet og poengsummen, og om alle plassene de har til praksisbrev fordeles etter intervju og poengsum eller bare noen.

Denne særlige bestemmelsen om inntak kan bare brukes ved inntak til Vg1, ikke til Vg2 eller Vg3. Fylkeskommunen må regulere ev. bruk av intervju i den lokale forskriften om inntak. Det er viktig for forutsigbarheten og søkernes rettssikkerhet. Dersom det ikke er fastsatt i den lokale forskriften at fylkeskommunen kan bruke intervju, har de ikke den muligheten. Fylkeskommunen må også fastsette hvilke kriterier de vektlegger ved inntak til praksisbrevordningen.

Dette er det samme som gjelder for inntak til TAF/YSK, selv om det vil være ulike kriterier det vektes på.

Formidling

En ungdom som er tatt inn til praksisbrev kommer inn under det samme regelverket om formidling til læreplasser som lærlinger og lærekandidater, jf. forskriften kapittel 6A. For de fleste lærefagene vil formidlingen skje etter Vg2. Her er praksisbrevordningen innrettet på en annen måte enn lærlingeordningen og lærekandidatordningen, ved at praksisbrevplass forutsetter at ungdommen får læreplass fra dag en. Formidlingen må derfor skje med en gang. Det er viktig å se inntak og formidling i nær sammenheng. Inntak og formidling kan skje samtidig.

Dersom fylkeskommunen ikke lykkes med å formidle en kandidat

Ingen har rett til læretid i bedrift. Det er opp til den enkelte lærebedrift om den ønsker å ta inn praksisbrevkandidaten som fylkeskommunen formidler. Det kan være at fylkeskommunen ikke lykkes med å formidle en praksisbrevkandidat til en læreplass. En alternativ opplæring i skole, vil ikke være aktuelt for praksisbrevkandidater, jf. oppll.
§ 3-3 femte ledd.

Avtale om annen organisering av opplæringen

I opplæringskontrakten er det viktig at forholdet mellom fylkeskommunens og bedriftens ansvar og plikter tydeliggjøres, både hva gjelder den praktiske gjennomføringen, økonomiske forhold og hvilke juridiske forpliktelser ordningen medfører for den enkelte bedrift. For praksisbrevkandidater skal opplæringen føre frem til grunnkompetanse (0+2). En naturlig inndeling vil være at fylkeskommunen gir opplæring i fellesfagene, mens bedriften gir i opplæring programfagene. Ansvarsfordelingen må fremkomme av opplæringskontrakten som inngås mellom lærebedriften og praksisbrevkandidaten, og som fylkeskommunen godkjenner.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!