Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir-7-2014

§ 4 Tilskudd til driftskostnader

Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet.

Det skal være egne satser per heltidsplass for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. For åpne barnehager skal det settes én felles sats gjeldende for barn over og under tre år. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet.

Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader.

Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager.

Til § 4:

Første ledd

Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til drifts- og administrasjonskostnader. De to kostnadstypene utgjør sammen med kapitalkostnader, det som i forskriften § 3 er definert som kostnader til «ordinær drift».

Med «driftskostnader» i § 4 siktes det til kostnader knyttet til den daglige driften av tilsvarende kommunalt barnehagetilbud som er godkjent etter barnehageloven. Grunnlaget for tilskuddet til driftskostnader skal være kostnader for drift i de tilsvarende kommunale barnehagene. Kostnadene fremgår av kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.

Kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret er grunnlaget for kommunens beregning ved fastsettelse av sats. Derfor skal elementene i satsberegningen, med unntak av foreldrebetalingen, være fra to år før tilskuddsåret. Barnetallet i de kommunale barnehagene skal også være fra to år før tilskuddsåret. Med «driftskostnadene per heltidsplass» menes brutto driftskostnader og administrasjonskostnader, fratrukket foreldrebetaling fra tilskuddsåret og kostpenger fra regnskapsåret fra to år før tilskuddsåret. Kommunene skal bruke maksimalprisen for foreldrebetaling fra tilskuddsåret. Med «tilsvarende kommunale barnehager» menes ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager eid av kommunen.

Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Grunnlaget skal indeksreguleres med deflator for året før tilskuddsåret og deflator for tilskuddsåret. Kommunal deflator settes av Finansdepartementet, og offentliggjøres i nasjonalbudsjettet.

Kostnader til matservering i kommunale barnehager er ordinære driftskostnader og skal inngå i grunnlaget for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Eventuelle kostpenger som kommunen tar for å finansiere matserveringen i barnehagene, skal trekkes fra sammen med foreldrebetalingen i beregningen av den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene. Kostpengene skal ikke overstige de faktiske kostnadene kommunen har til måltider servert i barnehagen.

Kostnader kommunen har til forsikring av barnehagebygg, er driftskostnader etter første ledd.

Beregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Det skal ikke korrigeres for årlige premieavvik eller amortiseringskostnader, verken i dag eller for tiden fremover. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Fratrekket kan beregnes ved å bruke den samme fordelingsnøkkelen som kommunen har benyttet når den har fordelt pensjonspremiene ut til de enkelte tjenestene. Dette kan for eksempel være sum lønn i kommunale barnehager delt på sum lønn i kommunen.

Utgifter til AFP i kommunale barnehager er driftskostnader og skal tas med i grunnlaget for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

Nedenfor er eksempler på kostnader som ikke skal tas med ved beregningen av tilskuddssatsene:

  • kostnader til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne
  • kostnader til spesialpedagogisk hjelp
  • kostnader til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
  • kostnader som følge av bosetting av flyktninger, herunder integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger
  • kostnader knyttet til samisk barnehagetilbud
  • kostnader til lærlinger i kommunale barnehager
  • kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som drives i midlertidige barnehagelokaler
  • kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet

Foreldrebetalingen og de ordinære kostnadene for de barna som mottar slik støtte som nevnt i strekpunktene ovenfor, behandles på samme måte som for andre barn ved beregningen av tilskudd. Det medfører at de ordinære kostnadene tas med i tilskuddsberegningen.

Barnehager i midlertidige barnehagelokaler holdes utenfor kommunens beregning av tilskuddssats i sin helhet, både kostnadene og barnetallet knyttet til lokalene.

Kommunen kan ikke ta hensyn til sparte utgifter som følge av streik ved beregningen av tilskudd, da dette skaper uforutsigbare økonomiske rammer for de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen må beregne hvilke sparte kostnader som streiken har medført, og innta disse i tilskuddsgrunnlaget.

Kommunen må vise at alle relevante kostnader for driften i de kommunale barnehagene er inkludert i tilskuddsberegningen, jf. forvaltningsloven § 25. Hvis kommuneregnskapet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for de ikke-kommunale barnehagene til å vurdere om alle relevante driftskostnader er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftskostnadene slik at det blir mulig.

Hvis kommunen har en eller flere egne barnehager som ligger 25 prosent eller mer over gjennomsnittlige driftskostnader i alle egne barnehager, kan kommunen velge å holde disse utenfor beregningsgrunnlaget for utmåling av tilskudd til driftskostnader. Bestemmelsen i § 4 første ledd femte punktum skal sikre at kun kommunale barnehager med særskilt høye driftskostnader kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Kostnader til kapital skal holdes utenfor ved beregning av hvilke barnehager som har kostnader som er 25 prosent eller høyere over det gjennomsnittlige kostnadsnivået. Alle barnehager skal inngå i beregningen. Dette gjelder også barnehager med driftskostnader på 25 prosent eller høyere.

Kommunen skal i tillegg til driftstilskuddet gi et påslag for administrasjonskostnader. Dette påslaget skal utgjøre fire prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Påslaget for administrasjonskostnader dekker de kostnader kommunen har som barnehageeier til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager. Dette omfatter sektoruavhengige kostnader knyttet til blant annet regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT-tjenester. Kostnader tilknyttet HMS og bedriftshelsetjeneste omfattes også.

Enkelte driftskostnader dekkes helt eller delvis av refusjonsordninger og kostnadsreduksjoner som er direkte tilknyttet disse. Eksempler på dette er refusjon for sykepenger og bruk av premiefond vedrørende pensjon. Dersom refusjonsordningen eller kostnadsreduksjonen er direkte tilknyttet driftskostnaden, skal denne trekkes fra driftskostnadene, før administrasjonspåslaget beregnes.

Kommunen skal fordele kostnadene mellom små- og storbarnsplasser i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år ved fastsettelse av driftstilskuddssatsene. Forholdstallet sier noe om hvor mye en småbarnsplass koster i forhold til en storbarnsplass. Departementet har fastsatt forholdstallet til 1,8 for ordinære barnehager og 1,25 for familiebarnehager.

Med småbarnsplass menes plass for barn under tre år. Med storbarnsplass siktes det til barnehageplass for barn over tre år.

Forskriften har ingen uttrykkelig bestemmelse om hvilket barnetall kommunen skal legge til grunn ved beregning av tilskuddssatsene etter forskriften § 4 andre ledd. Kommunen skal bruke det antall små og store barn som gikk i kommunale barnehager gjennom regnskapsåret to år før tilskuddsåret.

Kommunen må finne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom regnskapsåret, for å beregne det faktiske forbruket per heltidsplass. Antall barn i kommunens egne barnehager viser aktivitetsnivået gjennom regnskapsåret. Kommunen må regne barn som fyller tre år i løpet av regnskapsåret, på samme måte som barna faktisk har blitt håndtert i barnehagen. Normalt vil kommunen regne disse barna som over tre år fra nytt barnehageår i august. Dette gir, sammen med at barn som fyller seks år i regnskapsåret slutter i barnehagen i august, rom for nye barn i barnehagen.

En måte å finne ut gjennomsnittlig antall barn i regnskapsåret, er å vekte gjennomsnittet av barnetallet i årsmeldingen før regnskapsåret og barnetallet i årsmeldingen for regnskapsåret. En slik beregning forutsetter at kommunen har en praksis hvor barn som fyller tre år i regnskapsåret, ble håndtert som barn over tre år ved oppstart av nytt barnehageår. Årsmeldingsskjemaets aldersinndeling følges, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år, og barn over tre år er barn som er 3-6 år. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret barnetall vektes med 7/12, da dette gir et anslag på antall barn i de kommunale barnehagene på våren. Barnetallet i årsmeldingen for regnskapsåret vektes med 5/12, da dette gir et anslag på antall barn på høsten. Denne vektingen gjøres for både store og små barn. Eksempelet nedenfor tar utgangspunkt i tallene for store barn:

Dersom barnetallet i årsmeldingen fra året før regnskapsåret i de kommunale barnehagene er 100 store barn, legges dette til grunn som barnetallet for våren. Årsmeldingen i regnskapsåret viser at det er 110 barn. Dette tallet legges til grunn for høsten. For å beregne antall store barn gjennom tilskuddsåret vektes barnetallene slik: 100*7/12+110*5/12=104,17.

Hvis kommunen mener at et vektet gjennomsnitt av barnegruppene ikke viser den faktiske aktiviteten i kommunens egne barnehager gjennom året, kan kommunen beregne gjennomsnittlig barnetall på annen måte. For eksempel kan kommunen foreta en gjennomsnittsberegning basert på månedlige tellinger i regnskapsåret. I de tilfellene hvor kommunen har månedlige tellinger, vil barn som fyller tre år i regnskapsåret, vanligvis måtte anses som små barn på våren og store barn på høsten. Dette vil som hovedregel være i samsvar med praksis i de fleste barnehager, hvor barn som fyller tre år i tilskuddsåret, håndteres som store barn fra nytt barnehageår.

Andre ledd

Kommunen skal fastsette egne tilskuddssatser for de forskjellige typene barnehager. Totalt skal det fastsettes fem tilskuddssatser for drift. For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det fastsettes én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. For åpne barnehager skal det fastsettes én felles sats gjeldende for barn over og under tre år. Det er ikke nødvendig å skille mellom drift og kapital for åpne barnehager. Det er derfor tilstrekkelig å utarbeide en felles tilskuddssats. De nasjonale satsene er basert på en felles sats for drift og kapital for åpne barnehager.

De ikke-kommunale barnehagene har ikke klagerett på kommunens innledende fastsettelse av tilskuddssatsene. Kommunen må i denne fasen kunne dokumentere hvordan satsene er beregnet, herunder aktivitetsnivået og kostnadene i de kommunale barnehagene i samsvar med forvaltningsloven.

Det er først ved tildelingen av tilskuddet til den enkelte barnehage at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak kommer til anvendelse. Dette innebærer blant annet at det stilles krav til dokumentasjon og begrunnelse. Til enkeltvedtaket om tildeling av kommunalt tilskudd skal kommunen legge ved dokumentasjon som er nødvendig for å oppfylle plikten etter § 4. Kravene til begrunnelse i forvaltningsloven supplerer kommunens dokumentasjonsplikt etter forskriften. Dette innebærer at kommunen skal dokumentere at alle driftskostnadene i egne kommunale barnehager er tatt med i beregningen av tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager. Dokumentasjonen og begrunnelsen må sette de ikke-kommunale barnehagene i stand til å vurdere om kommunen har oppfylt kravene i forskriften. Barnehagene har klagerett på tildelingen som gjøres i enkeltvedtaket.

Tredje ledd

Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven § 45 punkt 3. I følge denne bestemmelsen, skal årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før det behandles i kommunestyret. Etter punkt 1. skal kommunen vedta budsjettet for kommende kalenderår innen årets utgang. Det betyr at forslaget til tilskuddssatser er klart i god tid før årsskiftet.

Kommunen skal underrette de ikke-kommunale barnehagene om de fastsatte tilskuddssatsene innen 1. februar. Siste kommunale deflator er imidlertid klar når nasjonalbudsjettet legges frem i oktober før tilskuddsåret. Dermed kan kommunen underrette barnehagene om fastsatte satser i nær sammenheng med dette. Satsen skal vise den offentlige finansieringen for driftskostnader til en plass i ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Med heltidsplass i ordinær barnehage og familiebarnehage menes avtalt oppholdstid i barnehage på 41 timer eller mer per uke. Med heltidsplass i åpen barnehage menes oppholdstid på 16 timer eller mer per uke. Deltidsplasser omregnes til heltidsplasser ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkler for gjennomsnittlig oppholdstid

Fjerde ledd

Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for drift fastsatt av departementet. Dersom kommunen har kommunale ordinære barnehager, men ingen kommunale familiebarnehager, skal kommunen bruke kommunale satser for tilskudd til ordinære barnehager og nasjonale satser for tilskudd til familiebarnehager. Departementet fastsetter de nasjonale gjennomsnittsatsene for det enkelte år. Direktoratet kunngjør disse på www.udir.no hvert år. Hvis kommunen har egne tilsvarende barnehager i regnskapsåret, kan kommunen ikke bruke nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader.

Kommuner som kan bruke nasjonale satser etter femte ledd, kan sette høyere tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager enn det de nasjonale satsene viser. Disse kommunene kan ikke sette lavere satser enn de nasjonale satsene.

Kommunene skal benytte den samme prosentandelen som året før tilskuddsåret, eller nasjonal minimumsandel dersom denne er høyere enn foregående års andel. Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal benytte minimumsandelen for familiebarnehager.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!