Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir-7-2014

§ 11 Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner

Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet.

Til § 11:

Etter barnehageloven § 8 andre ledd, jf. § 12a, plikter kommunen å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. I noen tilfeller benytter kommunens barn barnehageplass i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner. På denne måten oppfylles bostedskommunens plikt av andre kommuner, og det er rimelig at barnets bostedskommune betaler for dette. Dette er bakgrunnen for refusjonsordningen i forskriften § 11.

Bestemmelsen om refusjon gjelder ikke tilfellene hvor barnet har plass i en kommunal barnehage i vertskommunen. I slike saker må kommunene selv avtale eventuell refusjon. Med vertskommune menes den kommunen hvor barnet ikke er bosatt, men hvor barnet er gitt barnehageplass.

I henhold til barnehageloven § 7 skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder opptakskrets. Ikke-kommunale barnehager som har opptakskrets som ikke samsvarer med kommunegrensen kan derfor ha barn fra andre kommuner i barnehagen. En forutsetning for at vertskommunen skal ha rett på refusjon, er at det aktuelle barnet er omfattet av den ikke-kommunale barnehagens opptakskriterier.

Bostedskommunen skal refundere kostnader til ordinær drift for de barna som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. § 3. For enkelhets skyld skal refusjonen baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitaltilskudd fastsatt av departementet, men det kan gjøres fratrekk for eventuelle andre offentlige tilskudd barnehagen mottar. Beregningen av refusjonen skal videre gjøres ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene. Barnehagens andel er den andelen barnehagen har krav på etter forskriften § 3 andre ledd.

I enkelte tilfeller kan det oppstå tvil om hvilken kommune som skal anses som bostedskommunen til barnet. Et barn er «bosatt» i den kommunen det rent faktisk bor. Hvor dette er, må avgjøres konkret i hver enkelt sak. Bostedsadresse etter barnehageloven vil ofte, men ikke alltid, sammenfalle med folkeregistrert adresse. I forbindelse med refusjon, kan et barn bare anses som bosatt i én kommune.

Ved refusjon av utgifter knyttet til barnehagetilbud til fosterbarn, vil fosterforeldrenes bostedskommune være refusjonspliktig.

I de tilfellene hvor barnet ikke har heltidsplass eller slutter i barnehagen før barnehageårets utløp, skal det refunderes dag for dag i de månedene barna begynner eller slutter i den ikke-kommunale barnehagen. Det er vertskommunens angivelse av små og store barn som skal legges til grunn i saker om refusjon.

Hvis en ikke-kommunal barnehage tar inn et barn fra en annen kommune, som ikke har rett på plass, vil bostedskommunen til dette barnet bli refusjonspliktig. Dette forutsetter imidlertid at barnet er omfattet av opptakskriteriene og opptakskretsen til barnehagen, noe som skal være fastsatt i vedtektene etter barnehageloven § 7.

En forutsetning for refusjon er at barnet ikke benytter barnehageplass i bostedskommunen. Dersom barnet, i tillegg til heltidsplass i bostedskommunen, har barnehageplass i ikke-kommunal barnehage i en annen kommune enn bostedskommunen, er det ikke grunnlag for refusjonskrav. Årsaken er at bostedskommunens plikt er oppfylt fullt ut. Har et barn deltidsplass i både barnehage i bostedskommunen og i ikke-kommunal barnehage i annen kommune, og disse ikke overlapper hverandre, vil det det være grunnlag for refusjon. Viser det seg at barnehageplassene overlapper hverandre, vil refusjonskravet kun dekke det som ikke overlappes.

Kommunene står fritt til å inngå avtaler om at melding skal gis til bostedskommunen, dersom et barn fra denne kommunen gis plass i en barnehage utenfor bostedskommunen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!