Delvis finansiering av nye barnehager

Kommunen kan fastsette at ikke-kommunale barnehager skal få tilskudd eller ikke, og hvor mange plasser de skal få tilskudd til. Kommunen ikke kan pålegge ikke-kommunale barnehager plikter utover det som gjelder for kommunens egne barnehager, og heller ikke stille vilkår om at barnehagen skal følge de kommunale kriterier for barnehageopptak. 

Gjelder

Vi har svart på spørsmål om delvis finansiering av barnehageplasser og vilkår for ikke-kommunale barnehager. 

Tilskudd

Dersom barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren ble rammefinansiert 1. januar 2011, plikter kommunen å yte tilskudd til ordinær drift etter barnehageloven § 14 første ledd. I forhold til ikke-kommunale barnehager som søker godkjenning etter at sektoren ble rammefinansiert, er det lagt til grunn i barnehageloven § 14 andre ledd at «[k]ommunen kan yte tilskudd.».

Det følger av Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) (forarbeidene) s. 41 at kommunen fatter avgjørelser etter barnehageloven § 14 andre ledd «etter eget skjønn.». Førende for utøvelsen av dette skjønnet er «barnehageloven § 8 annet ledd som forplikter kommunen til å tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov.». Dette betyr at barnehagetilbudet må ha den kvalitet, det innhold og det omfang som brukerne etterspør og lokale forhold tilsier, innenfor rammen av regelverket. Kommunen er ikke pålagt å ha et bestemt antall barnehageplasser eller en bestemt dekningsprosent, men må selv fastsette dette reelle behovet for barnehageplasser. Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at kommunen har plikt til å tilby barnehageplass til «barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass», jf. barnehageloven § 12a, og at dette må tas i betraktning i vurderingen etter § 14 andre ledd. Vi mener at det ligger til kommunen å fastsette om det skal ytes tilskudd eller ikke, og eventuelt hvor mange plasser det skal ytes tilskudd til i henhold til barnehageloven § 14 andre ledd.

Likebehandling

Barnehageloven § 14 tredje ledd slår fast at «[g]odkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd.». For at tredje ledd skal komme til anvendelse, forutsetter det enten at den ikke-kommunale barnehagen har krav på tilskudd etter barnehageloven § 14 første ledd, eller at det er fattet vedtak om tilskudd etter andre ledd. Dette medfører at barnehageloven § 14 tredje ledd ikke innskrenker kommunens skjønnsutøvelse etter andre ledd.

Vilkår

Når loven overlater spørsmålet om søknader skal innvilges til forvaltningens skjønn, følger det av den ulovfestede vilkårslæren at forvaltningen har adgang til å innvilge søknaden med visse forbehold, altså vilkår. Da det ligger til kommunens skjønn å avgjøre om en ikke-kommunal barnehage får tilskudd eller ikke etter barnehageloven § 14 andre ledd, er utgangspunktet at kommunen også kan sette vilkår samtidig med vedtak om tilskudd. Vi bemerker at eventuelle vilkår må være relevante og rimelige, samt være innenfor rammen av barnehageloven og tilhørende regelverk, deriblant kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling.

Utdanningsdirektoratet mener blant annet at kommunen ikke kan pålegge ikke-kommunale barnehager plikter som går utover det som gjelder for kommunens egne barnehager, og heller ikke stille vilkår om at barnehagen skal følge de kommunale kriterier for barnehageopptak. Videre er vi av den oppfatning at vilkår om at en ikke-kommunal barnehage skal ta opp et visst antall barn over og under tre år ikke er i samsvar med formålet i forskriften § 1, og at det derfor ikke er adgang til å stille slikt vilkår. Vi presiserer at dette ikke er en uttømmende liste over vilkår det ikke er adgang til å stille, og at den enkelte kommune selv må vurdere det enkelte vilkår.

Vedlegg

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!