Rett til barnehageplass

Her er en generell innføring i retten til barnehageplass.

Gjelder

Retten til barnehageplass ble innført fra august 2009. Her er avklaring av spørsmål og informasjon om retten til barnehageplass.

Barn født i november har rett på plass fra 2017

I behandlingen av statsbudsjettet for 2017 har Stortinget fattet vedtak om at barn født i november skal få rett til barnehageplass. Retten skal tre i kraft i 2017. Det betyr at barn født i november 2016 vil ha rett til barnehageplass i løpet av november 2017. Utvidelsen av retten til barnehageplass forutsetter at Stortinget fatter et endelig vedtak om lovendring. Stortinget vil mest sannsynligvis fatte et slikt vedtak i løpet av våren 2017. Selv om retten til plass først vil inntre i november, kan barnehagene og kommunene velge å tilby barna plass tidligere.

Kommunene kan velge om foreldre til barn som er født i november må søke innen den ordinære fristen, for mange kommuner er det 1. februar eller 1. mars. Dersom kommunene velger at den ordinære fristen skal gjelde, er det viktig at søknadsprosedyrene blir endret og at det raskt blir gitt informasjon om at barn født i november nå har rett til barnehageplass.

Dersom foreldre med barn født i november 2016 likevel ikke får med seg endringen og informasjon om kommunens søknadsfrister, oppfordres kommunene til å være så fleksible som mulig.

Kunnskapsdepartementet sender forslaget om å gi barn født i november rett til barnehageplass på høring i månedsskiftet januar/februar.

Kommunens ansvar

Det er kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Kommunen må i dimensjoneringen av behovet for antall barnehageplasser ta hensyn til barnehagenes vedtekter, tilflytting, brukernes ønsker og behov og behovet for plasser for barn over og under tre år.

Mer om kommunens ansvar

Innholdet i retten til barnehageplass

At retten til barnehageplass trådte i kraft 1. januar 2009 betyr at kommunen fra da er forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass. Kommunen må være beredt til å håndtere spørsmål knyttet til søknadsfrist, opptakskriterier osv. Barnet har rett til plass i barnehage fra august. Dette betyr at plassen må være disponibel for barnet i løpet av august. Kommunen må sørge for at ordninger for søknad er på plass i god tid før søknadsfristen til opptaket. Det er viktig at foreldrene er kjent med hvilke regler og frister som gjelder for rett til barnehageplass i god tid før søknadsfristen.

Mer om innholdet i retten

Her utdyper Kunnskapsdepartementet innholdet i retten til barnehageplass.

Hva menes med "neste opptak"?

Søkere med rett til barnehageplass som ikke ønsker plass ved første aktuelle opptak, skal tilbys plass ved neste opptak (merknadene til § 12a i odelstingsproposisjonen kapittel 7). Med neste opptak menes neste opptak i henhold til § 12a. Siden kommunen ikke er lovpålagt å ha mer enn ett opptak i året, vil forpliktelsen være oppfylt ved å gi søkeren rett til plass ved neste års opptak.

Regelen definerer imidlertid et minimum, og kommunen står fritt til å ha flere eller supplerende opptak (merknaden til § 12a tredje ledd). Kommuner som har flere eller supplerende opptak bør tilstrebe å gi søkere barnehageplass så raskt som mulig dersom søkeren ønsker dette.

Tilflytting

Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen (§§ 8a andre ledd og 12a). Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt (§ 12a andre ledd). Med bosatt menes der barnet har bostedsadresse. Det er ikke krav om at barnet må være folkeregistrert i kommunen.

Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til å få plass fra august. Retten til å benytte plassen gjelder også fra august. Kommunen forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass, men er ikke forpliktet til å stille plassen til rådighet før i august. Siden kommunens forpliktelse og barnets rett til plass begge knytter seg til august, er det tiltrekkelig at barnet er bosatt i kommunen i august. Det forutsetter imidlertid at foreldrene har søkt om plass innen søknadsfristen som er satt av kommunen.

Barn som flytter til kommunen etter tidspunktet for oppstart i barnehage, eller som ikke har søkt innen fristen for opptak, bør tilbus plass ved neste opptak, som søkere som ikke ønsker plass ved første aktuelle opptak.

Opptak

Samordnet opptak

Her er prinsippene som skal legges til grunn for samordnet opptak.

Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres, jf. barnehageloven § 12.

Dette innebærer blant annet at barnehagens formål, opptakskrets, opptakskriterier og eierform skal respekteres. Felles opptaksmyndighet og felles opptakskriterier kan være hensiktsmessig og kan avtales. Plikten til å samarbeide om opptak innskrenker likevel ikke barnehagens rett til å definere sin opptakskrets i barnehagens vedtekter, og til selv å foreta opptak av det enkelte barn i tråd med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage.

Bestemmelsen om samordnet opptaksprosess skal ivareta tre hovedformål:

  • Samordningen skal bidra til effektiv fordeling av barnehageplasser ut fra søkernes ønsker og behov.
  • Samordningen skal sikre likebehandling av barn og likebehandling av private og kommunale barnehager.
  • Samordningen skal være et redskap for kommunen i arbeidet med å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser.

Se også Ot.prp. nr. 76 (2002-2003).

Prioritet ved opptak etter barnehageloven § 13

For barn som har fylt ett år innen utgangen av august får rett til prioritet etter § 13 kun betydning om det er flere søkere som ønsker plass i samme barnehage. Dette gjelder forutsatt at barnet tilhører barnehagens opptakskrets og at kommunen av praktiske og økonomiske hensyn ikke plasserer barnet i en annen barnehage, jf. § 13 tredje ledd.

Opptak av et barn med nedsatt funksjonsevne kan i enkelte tilfeller kreve ekstra ressurser, for eksempel ved ombygging. Kommunen har derfor en viss valgmulighet basert på praktiske og økonomiske hensyn. Dette gjelder for eksempel barn med store eller sammensatte funksjonsnedsettelser som kan ha behov for et mer tverrfaglig behandlingstilbud enn det en vanlig barnehage gir.

Barn som fyller ett år etter august, men som har rett til prioritet etter § 13 har fortrinnsrett foran barn som har rett til barnehageplass etter § 12a dersom begge ønsker plass i samme barnehage. Dette gjelder forutsatt at barnet tilhører barnehagens opptakskrets og at kommunen av praktiske og økonomiske hensyn ikke plasserer barnet i en annen barnehage, jf. § 13 tredje ledd.

Det er ingen nedre aldersgrense for prioritet etter § 13. For rett til prioritet etter § 13 kreves det imidlertid at det er foretatt en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne eller at det er fattet vedtak etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd. Først når sakkyndig vurdering eller vedtak i henhold til § 13 foreligger og det er søkt om barnehageplass vil barnet ha fortrinnsrett ved opptak.

Mer om prioritert opptak

Barnehagens vedtekter

Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter (barnehageloven § 7 fjerde ledd). Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen, herunder opptakskriterier, jf. § 7 fjerde ledd bokstav c. Det er barnehageeier som fastsetter barnehagens vedtekter. Det er rimelig at private aktører som oppretter barnehager selv får bestemme opptakskriteriene. Mange barnehager er og blir opprettet med det formål at for eksempel barn av medlemmer i en organisasjon skal få barnehageplass, at barn av ansatte i et selskap skal gå der eller at barnehagen være for barn som bor i et avgrenset geografisk område. Dette har i mange tilfeller vært motivasjonen til å starte barnehagen.

I tillegg har mange barnehager behov for å prioritere riktig alders- og kjønnssammensetning. Det er i så fall viktig at barnehagen så langt som mulig konkretiserer i vedtektene hva dette innebærer. Det er viktig at det avklares i vedtektene hvilken prioritet riktig alders- og kjønnssammensetning skal ha i forhold til andre prioriteringer.

Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Dette innebærer at de bør være så konkrete som mulig, slik at det i etterkant lar seg gjøre å vurdere om tildelinger av plasser er i samsvar med dem.

Barnehagens vedtekter er ikke gjenstand for godkjenning. Kommunen kan gi råd om innholdet i vedtektene, og kan som tilsynsmyndighet pålegge retting dersom vedtektene er i strid med barnehageloven eller dens forskrifter.

Kommunen kan ikke pålegge barnehagen andre prioriteringer enn det som følger av barnehageloven § 13. Dette betyr at kommunen ikke kan bestemme innholdet i barnehagens opptakskriterier, herunder prioriteringen av barn. Kommunen må sørge for å gjøre seg kjent med barnehagenes vedtekter slik at kommunen kan planlegge utbyggingsmønster og driftsformer tilpasset lokale forhold og behov.

Se barnehageloven § 7.

Saksbehandlingsregler ved opptak

Saksbehandlingsreglene ved opptakk finner du i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage, som er fastsatt med hjemmel i barnehageloven § 12. 

Barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier (forskriften § 2). Barn innenfor opptakskretsen med lovfestet rett til prioritet etter barnehageloven § 13 skal alltid prioriteres først. Den øvrige prioriteringen kan variere fra barnehage til barnehage, og loven gir ingen føringer her.

Kommunen har oppfylt retten til barnehageplass for søkere som har fått barnehageplass i samsvar med første eller andre ønske, eller i samsvar med § 12a. Dette betyr at kommunen kan oppfylle retten til barnehageplass på tre måter:

  1. Barnet får sitt første ønske oppfylt.
  2. Barnet får sitt andre ønske oppfylt.
  3. Barnet får et tilbud om annen barnehage, men som likevel er i samsvar med § 12a.

Søkere som takker nei til et slikt tilbud, vil ikke ha rett til å motta et nytt tilbud fra kommunen.

Søkere som ikke har fått sitt første ønske oppfylt, har imidlertid rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen, jf. forskriften § 3 andre ledd. Retten til å bli satt på søkerliste gjelder uavhengig av om søker har akseptert den tilbudte barnehageplassen eller ikke.

Retten til barnehageplass etter § 12a er oppfylt for barn som har fått et tilbud i samsvar med ett av punktene ovenfor, og at retten til å bli satt på søkerliste kun er en mulighet for de som ønsker å få plass i en bestemt barnehage.

Klagerett på vedtak om opptak i barnehage følger av forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage § 6. Ved hovedopptak kan søker klage over avslag på søknad om barnehageplass. Søker kan også klage dersom søker verken har fått sitt første eller andre ønske oppfylt, jf. § 6 første ledd.

Kommunen er bare forpliktet til å ha ett opptak i året, og rett til barnehageplass har ikke betydning for eventuelle supplerende opptak i løpet av året.

Mer om saksbehandlingsregler ved opptak

Fylkesmannens ansvar

Fylkesmannen skal

  • veilede kommuner og eiere av virksomheter etter barnehageloven
  • føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt
  • føre tilsyn med at kommunen oppfyller retten til barnehageplass, dersom det ut fra en risikovurdering anses nødvendig

Se barnehageloven § 9.

Vedlegg

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!