Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Det er kommunen som har plikt til å sørge for at barnet får det tilbudet det har krav på. Foreldrene må involveres før kommunen fatter vedtak. Det må innhentes samtykke fra foreldrene dersom opplysninger om barnet skal videreformidles til andre instanser enn dem som er nevnt i barnehageloven. Kommunen kan ikke pålegge en privat barnehage å tilrettelegge barnehagetilbudet. Om den private barnehagen kan anses som part og ha klagerett, må vurderes konkret i hver sak.

Gjelder

Vi har besvart flere spørsmål knyttet til barnehageloven § 19 g.

Samtykke

Det er et krav om samtykke fra barnets foreldre dersom kommunen ønsker en vurdering fra PP-tjenesten i forbindelse med vedtak etter § 19 g. En vurdering av om barnet har behov for tilrettelegging vil innebære en behandling av personopplysninger. For behandling av personopplysninger som barnehagen trenger for å oppfylle rettighetene og pliktene etter barnehageloven, trenger de ikke å innhente samtykke. Men samtykke fra foreldrene må innhentes når opplysningene om barnet skal videreformidles til andre offentlige instanser enn dem som er konkret nevnt i barnehageloven (se barnehageloven §§ 21 og 22). Samarbeid med PP-tjenesten er ikke regulert i loven, og samtykke må derfor innhentes før opplysninger om barnet kan deles.

Kommunen skal fatte vedtak om tilrettelegging. Det er ikke oppstilt et krav om samtykke fra foreldrene før det fattes vedtak, men det er etter forvaltningsloven lagt opp til at foreldrene skal involveres i prosessen.

Foreldrenes rolle

Dersom barnehagen vurdere å sette i gang tiltak uten at foreldrene har vært involvert, må barnehagen forhåndsvarsle foreldrene om dette (forvaltningsloven § 16). Foreldrene vil da få mulighet til å uttale seg i saken før det fattes vedtak. Kommunen kan videre ikke innhente taushetsbelagte opplysninger, uten at foreldrene samtykker til dette (dersom det ikke er hjemmel i lov for at slike opplysninger kan deles med kommunen uten samtykke). Vi oppfordrer til at foreldrene involveres så tidlig og i så stor grad som mulig.

Dersom foreldrene uttaler seg negativt til de tiltak kommunen vurderer å fatte vedtak om, må kommunen vurdere dette, før vedtaket fattes. Hvilken vekt foreldrenes mening skal tillegges, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Dersom foreldrene er uenig i kommunens vurdering av om barnet har nedsatt funksjonsevne, og derfor ikke ønsker tilrettelegging, kan kommunen allikevel fatte vedtak om tilrettelegging. Kommunen har en plikt etter loven til å tilrettelegge barnehagetilbudet. Hvis kommunen, på bakgrunn av opplysningene i saken og barnets beste, mener at barnet har behov for tilrettelegging, skal de fatte vedtak om dette. Foreldrene kan da klage på vedtaket til fylkesmannen.

Hvem avgjør om barnet har nedsatt funksjonsevne?

Kommunen må ha tilstrekkelige opplysninger om barnet og barnets behov før det fattes vedtak om tilrettelegging. Kommunen må derfor opplyse saken best mulig før vedtak fattes (forvaltningsloven § 17). Kommunen må i den forbindelse innhente dokumentasjon og gjøre nødvendige undersøkelser, som er av betydning for avgjørelsen. Kommunen må for eksempel kunne be om at foreldrene sender inn relevant dokumentasjon i saken. Dersom kommunen ikke sitter med tilstrekkelig kompetanse, må de vurdere om de skal innhente uttalelser fra andre myndigheter/organer, for eksempel kommune-/spesialisthelsetjenesten.

Fylkesmannen kan vurdere alle sider av saken, også om barnet har nedsatt funksjonsevne.

«Nedsatt funksjonsevne» i barnehageloven § 13 og § 19 g

Det er den samme definisjonen av nedsatt funksjonsevne som ligger til grunn for vurderingen etter § 13 og § 19 g, men det kan være at en funksjonsnedsettelse utløser en rettighet etter § 13 og ikke etter § 19 g. Det er ikke et krav etter § 13 at barnet skal ha behov for særlig tilrettelegging. Vurderingen etter § 13 er om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for andre barn. Det kan tenkes at barnets behov for tilrettelegging ikke går utover det som følger av barnehageeieres plikt etter barnehageloven. For å ha rett til tilrettelegging etter § 19 g må barnets funksjonsnedsettelse være av en slik art at det kreves tilrettelegging utover det som er innenfor barnehageeiers plikt.

Kommunens ansvar

I «Veilederen om kommunens virkemiddelbruk» på udir.no fremkom det at barnehageloven § 19 g er en eierplikt. Vi har fått spørsmål om hvilken eierplikt som ligger i § 19 g.

Det var en feil at dette ble omtalt som en eierplikt, da det er kommunen som skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet tilrettelagt barnehagetilbud. Vi har derfor endret veilederen på dette punktet.

Barnehageeieres plikt til tilrettelegging etter § 19 g

Kommunen kan ikke pålegge en privat barnehage å tilrettelegge etter § 19 g. Kommunen må inngå en avtale med den private barnehagen om dette. Kommunen må, dersom den private barnehagen ikke ønsker å tilrettelegg barnehagetilbudet etter § 19 g, tilby barnet plass i en annen barnehage hvor barnehagetilbudet kan tilrettelegges. Dersom en privat barnehage inngår en avtale med kommunen om å tilrettelegge etter § 19 g, vil barnehagen måtte forholde seg til vedtaket og avtalen, og legge til rette for at tilretteleggingen kan gjennomføres. Om barnehagen anses som part og vil ha klagerett på vedtak om tilrettelegging vil måtte vurderes konkret i hver enkelt sak. En avtale med kommunen vil i seg selv ikke alene føre til at barnehagen anses som part etter forvaltningsloven. Utgangspunktet er at det er barnet og foreldrene som har klagerett på vedtak etter § 19 g.

Vedtakets innhold

Det er forvaltningslovens regler om vedtak og begrunnelse som gjelder. Dette står i forvaltningsloven kapittel V.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!