Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2015

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter § 4

Kommunens faktiske driftskostnader i egne barnehager to år før tilskuddsåret skal danne grunnlag for kommunens beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Eksempelet tar utgangspunkt i kommunens samlede regnskapsførte driftskostnader for de kommunale barnehagene. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. Merknadene i rundskriv Udir-7-2014 til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager § 3 angir hvilke andre kostnader som skal holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader.

Kommunen følger årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år (små barn), og barn over tre år er barn som er 3-6 år (store barn), se nærmere under kommentarene til § 8 i rundskrivet. Barnetallene som skal brukes i tilskuddssatsberegningen skal være fra samme år som grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Dette betyr barnetallene fra to år før tilskuddsåret.

Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehageregnskap skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet til driftskostnader, siden det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Videre skal eventuelle kostnader til fellesadministrasjon i barnehageregnskapet trekkes fra, siden det beregnes et påslag på fire prosent for å ta høyde for disse kostnadene. I dette eksempelet gjøres det kun fratrekk for kostnader ved særskilt tilrettelegging.

Kostnader i 2013-kroner, skal korrigeres med kommunal deflator for 2014 og 2015, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jf. forskriften § 4. Kommunal deflator for 2014 og 2015 er henholdsvis 3,0 og 3,0 prosent. I eksempelet her, indeksregulerer kostnadene fra 2013 fortløpende.

I eksempelet skal vi beregne tilskudd til driftskostnader for 2015. Regnskap og barnetall for 2013 danner beregningsgrunnlaget.

Faktiske brutto driftskostnader

Faktiske brutto driftskostnader

I den videre beregningen for å komme frem til tilskuddssatsen for driftskostnader etter § 4, skal kommunen gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av faktiske brutto driftskostnader for kommunale barnehager.

Driftskostnader og administrasjonskostnader

Driftskostnader og administrasjonskostnader

Etter justering med kommunal deflator, blir brutto driftskostnader og administrasjonskostnader:

57 200 000 * 1,030 * 1,030 = 60 683 480

Fordeling av kostnader på små og store barn

Neste steg er fordeling av kostnadene på små og store barn. I de kommunale barnehagene i 2013 gikk det 200 barn som var 0-2 åringer og 250 3-6 åringer. Disse fordelte seg slik etter avtalt oppholdstid:

For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid, beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid:

Ved beregning av antall oppholdstimer per år, tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer per år fremkommer ved å multiplisere antall barn i hver oppholdstidskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Tallene summeres så sammen. I eksempelet fremkommer tallet for oppholdstimer på 391 680 for små barn gjennom følgende beregning:

(6*0*48)+(13*5*48)+(21*5*48)+(29*20*48)+(37*30*48)+(45*140*48).

Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år på 45 timer per uke og 48 uker i året. For små barn fremkommer antall heltidsplasser på 181,33 gjennom følgende beregning:

(391 680/45)/48.

For store barn blir tilsvarende utregning slik:

Timetall: 505 440 (6*0*48)+(13*0*48)+(21*10*48)+(29*20*48)+(37*20*48)+(45*200*48)

Antall heltidsplasser: 234,00 (505 440/45)/48

Oppsummert gir dette følgende tall:

Små barn vektes med en faktor på 1,8 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser.

Brutto driftskostnader og administrasjonskostnader i 2013 kan med disse forutsetningene fordeles på små og store barn:

Kommunene skal trekke fra foreldrebetaling fra tilskuddsåret og kostpenger fra regnskapsåret to år før tilskuddsåret. Maksprisen for 2015 er kr 2 480 fra 1. januar til 1.mai. Fra 1. mai er maksprisen kr 2 580. Basert på maksimalprisene for 2015, utgjør foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene totalt kr 11 620 933  ((4 måneder *2 480) + (7 måneder * 2 580) * 415,33). Maksprisene for foreldrebetalingen er i 2015-kroner, og skal derfor ikke justeres med kommunal deflator.

Kostpengene for 2013 utgjorde kr 500 000,-. Da kostpengene er i 2013-kroner, må kostpengene justeres med kommunal deflator for 2014 og 2015. Etter justering med deflator, utgjør kostpengene følgende:

500 000 * 1,030 *1,030 = 530 450

Foreldrebetaling og kostpenger må også fordeles på små og store barn for å finne den offentlige finansieringen:

Den offentlige finansieringen av plassene i 2013 fremkommer ved å trekke foreldrebetaling, kostpenger og eventuelle andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra brutto driftskostnader:

Tilskuddssatsen for tilskudd til driftskostnader i 2015 etter § 4 beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen i 2013 for henholdsvis små og store barn på antall heltidsplasser for små og store barn (eventuelt antall oppholdstimer per år) i 2013:

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til kapitalkostnader etter § 5

Kommunen kan velge å bruke nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd ved beregning av kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager. Hvis kommunen velger å beregne egne satser for kapitaltilskudd, skal grunnlaget for dette basere seg på kommunens faktiske kapitalkostnader for egne barnehager to år før tilskuddsåret.

Satsene for kapitaltilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i historisk anskaffelseskost på anleggsmidlene, jf. vurderingsprinsipper for anleggsmidler i § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer, er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Kommunen må også inneha informasjon om eventuell momskompensasjon og investeringstilskudd. Disse ordningene reduserer investeringskostnaden og må derfor trekkes fra det opprinnelige bruttobeløpet. Barnehagelokalene skal avskrives over 40 år, mens inventar og utstyr avskrives over 10 år. Investeringstilskuddet trekkes i sin helhet fra investeringene til lokaler, det vil si de utgiftene som skal avskrives over 40 år.

Dersom det har vært gjort anskaffelser på flere tidspunkt (aktivert i ulike år), må det beregnes kapitalkostnader separat for hver av disse anskaffelsene. Anskaffelser som ikke er balanseført, men utgiftsført i driftsregnskapet, skal ikke inngå i beregningen av tilskudd.

Her følger en eksempelberegning for en barnehage hvor det er gjort investeringer i to omganger. Disse anskaffelsene er lagt i hver sin kolonne. Beregningene er gjort basert på faktisk regnskap for 2013. Utdypende forklaring av beregningene følger under eksempelet.

• Vi starter med å gruppere investeringene etter hvorvidt de skal avskrives og hvor mange år de skal fordeles på. Dette gir en gruppe som skal avskrives over 40 år (rad a), en som skal avskrives over 10 år (e), og til slutt en gruppe investeringskostnader som ikke skal avskrives (h).
• For hver av gruppene trekker vi fra eventuell momskompensasjon (radene b, f). Hvis det har fulgt investeringstilskudd med anskaffelsen, trekkes dette fra de investeringskostnadene som skal avskrives over 40 år (c). Når kompensert mva og investeringstilskudd er trukket fra, har vi avskrivningsgrunnlagene (radene d, g).
• De årlige avskrivningene kan så beregnes direkte fra avskrivningsgrunnlaget. Avskrivningsgrunnlagene i rad d deles på 40 (år) og avskrivningsgrunnlagene i rad g deles på 10 (år). Sum årlige avskrivninger blir i eksempelet 447 500 + 88 000 = 535 500.
• Kalkulatoriske rentekostnader er anslåtte kostnader ved å binde opp kapital i bygninger, og beregnes uavhengig av hvordan investeringene finansieres. Rentegrunnlaget tilsvarer bokført verdi av investeringene. Den bokførte verdien er lik anskaffelseskostnaden fratrukket avskrevet beløp. For eksempel vil det av en anskaffelse som har vært avskrevet i 5 år med total avskrivningstid på 40 år, gjenstå 35/40 av anskaffelseskostnaden, og dette tilsvarer den bokførte verdien. For investering nr. 1 i eksempelet ovenfor betyr det at etter 5 år får vi fra avskrivningsgrunnlaget på 15 500 000 i rad d, en bokført verdi på 35/40 * 15 500 000 = 13 562 500 (rad i). I rad i plusser vi også på 5/10-del (avskrevet i 5 år med total avskrivningstid på 10 år) av verdien i rad g (800 000 * 5/10 =400 000) samt tomtekostnaden i rad h (1 000 000, avskrives ikke). Dette i sum gir rentegrunnlaget for investering 1, dvs. kr. 14 962 500.
• Tilsvarende vil investering nr. 2 (også med en anskaffelse med 40 års varighet), og som har vært avskrevet i to år, stå med en bokført verdi på 38/40 av anskaffelseskostnaden. I eksempelet ovenfor betyr det at etter to år får vi fra avskrivningsgrunnlaget på 2 400 000 i rad d, en bokført verdi på 38/40 * 2 400 000 = 2 280 000 (rad i). I rad i plusser vi også på 8/10-del (avskrevet i to år med total avskrivningstid på 10 år) av verdien i rad g (80 000 * 8/10 = 64 000). Dette i sum gir rentegrunnlaget for investering 2, dvs. kr. 2 344 000.
• Selve rentekostnaden fremkommer i eksemplet ved å multiplisere rentegrunnlaget med den kalkulatoriske renten som i dette tilfellet er satt til 2,6 %. Dvs. 14 962 500 * 0,026 = 389 025 og 2 344 000 * 0,026 = 60 944, totalt 449 969 i rentekostnader.

Ved fastsetting av kalkulatorisk rentesats tas det utgangspunkt i 10 års fastrente i Husbanken i oktober samme år som de faktiske kostnadene har oppstått, pluss et påslag på 0,1 til 0,2 prosentpoeng. I dette eksempelet har vi satt kalkulatorisk rente til 2,6 prosent i 2013.  

I beregningseksempelet blir sum avskrivninger for 2013 på 535 500 kroner og sum kalkulatorisk rentekostnad 449 969 kroner. Som for driftstilskuddet må disse beløpene korrigeres med kommunal deflator slik at man tar høyde for pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret. Med kommunal deflator på henholdsvis 3,0 og 3,0 prosent for 2014 og 2015 blir endelige avskrivinger og kalkulatorisk rentekostnad:

Kapitaltilskuddet per plass i 2015 er lik samlet endelig kapitalkostnad dividert på antall heltidsplasser i barnehagen i 2013. Antall heltidsplasser beregnes på samme måte som i eksempelet på beregning av tilskuddssatser for drift.

Eksempel på beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. I revidert nasjonalbudsjettet for 2014 ble det besluttet at tilskuddet fra august 2014 skal utgjøre minimum 98 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering.

I dette eksempelet brukes de satsene som ble beregnet i eksemplet foran på beregning av tilskuddssatser for driftskostnader i 2015, og de nasjonale satsene for kapitaltilskudd i 2015.

Samme fremgangsmåte benyttes dersom kommunen velger å benytte kapitalkostnadene i egne barnehager som grunnlag for å utmåle kapitaltilskudd.

Ordinære ikke-kommunale barnehager

Kommunen har to ordinære ikke-kommunale barnehager, barnehage A og B.

Barnehage A

Barnehage A, som har eksistert i noen år, har krav på minimumstilskuddet på 98 prosent fra 1. januar 2015.

Barnehage B

Barnehage B er en ny ikke-kommunal barnehage med oppstart 1. januar 2015. Forutsatt at barnehagen er godkjent av kommunen, og har fått innvilget kommunalt tilskudd etter barnehageloven § 14, har den krav på kostnadsdekning på mellom 98 prosent (minimumssatsen fra august 2014) og 100 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Barnehagens budsjett for 2015 danner grunnlag for å beregne tilskuddsnivået. Basert på budsjettet er barnehagens tilskuddsbehov (kostnader minus foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd) 80,00 kroner per oppholdstime for små barn og 39,00 kroner per oppholdstime for store barn, det vil si høyere enn den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene i kommunen. Barnehagen har på denne bakgrunn (jf. § 3) dermed krav på maksimaltilskuddet for drift og kapital (til sammen 100 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering).

Barnehage B får følgende tilskudd per heltidsplass/oppholdstime:

Familiebarnehager

Det er én ikke-kommunal familiebarnehage i kommunen. Hvis kommunen ikke har egne familiebarnehager, skal kommunen benytte de nasjonale gjennomsnittssatsene for aktuelt tilskuddsår. Den ikke-kommunale familiebarnehagen har i 2015 krav på minimum 98 prosent av de nasjonale tilskuddssatsene for 2015. Det gir følgende tilskudd per heltidsplass:

Åpne barnehager

Kommunen har én åpen barnehage som drives av en ikke-kommunal barnehageeier. Det er ingen åpne barnehager som drives av kommunen. Kommunen skal dermed benytte de nasjonale satsene for aktuelt tilskuddsår for åpne barnehager. Satsene for 2015 er 17 100 kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og 28 200 kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke. Barnehagen har krav på 98 prosent av de nasjonale satsene, det vil si 16 758 kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og 27 636 kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke.