Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2013

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter § 4

Kommunens budsjetterte driftskostnader i egne barnehager skal danne grunnlag for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Eksempelet tar utgangspunkt i kommunens samlede budsjett for de kommunale barnehagene. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. Merknadene til forskriften § 3 angir hvilke andre kostnader som skal holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader.

Kommunen følger årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år, og barn over tre år er barn som er 3-6 år, se nærmere under kommentarene til § 8 første ledd.

Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehagebudsjett skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet til driftskostnader siden det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Videre skal eventuelle kostnader til fellesadministrasjon i barnehagebudsjettet trekkes fra siden det beregnes et påslag på fire prosent for å ta høyde for disse kostnadene. I dette eksempelet gjøres det kun fratrekk for kostnader ved særskilt tilrettelegging.

Brutto budsjetterte kostnader for kommunale barnehager i 2013
- Budsjetterte kostnader til særskilt tilrettelegging
= Brutto budsjetterte driftskostnader i kommunale barnehager

60000 000
-5 000 000
= 55000 000

I den videre beregningen for å komme frem til tilskuddssatsen for driftskostnader etter § 4, skal kommunen gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av budsjetterte driftskostnader for kommunale barnehager. Påslaget skal beregnes ut fra brutto budsjetterte driftskostnader.

Driftskostnader og administrasjonskostnader
Brutto budsjetterte driftskostnader
+ Administrasjonskostnader, 4 %
Sum brutto driftskostnader og adm. kostnader

55 000 000
+ 2 200 000
57 200 000

Neste steg er fordeling av kostnadene på henholdsvis små og store barn. I de kommunale barnehagene går det 200 barn som er 0-2 åringer og 250 3-6 åringer. 

For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid, beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid:

• 0-8 timer per uke = 6 timer
• 9-16 timer per uke = 13 timer
• 17-24 timer per uke = 21 timer
• 25-32 timer per uke = 29 timer
• 33-40 timer per uke = 37 timer
• 41 timer eller mer = 45 timer

Ved beregning av antall oppholdstimer per år, tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer per år fremkommer ved å multiplisere antall barn i hver oppholdstidskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Tallene summeres så sammen. I eksempelet fremkommer tallet for små barn gjennom følgende beregning:
(6*0*48)+(13*5*48)+(21*5*48)+(29*20*48)+(37*30*48)+(45*140*48).

Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år på 45 timer per uke og 48 uker i året. For små barn fremkommer antall heltidsplasser på 181,33 gjennom følgende beregning:
(391 680/45)/48.

Det gir følgende tall:

Barn 0-2 år vektes med en faktor på 1,8 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser.

Siden kommunen skal ha en separat ordning for refusjon for tapte inntekter som følge av moderasjonsordninger, er det gjeldende maksimalpris som skal benyttes i beregningen av den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene. Basert på maksimalprisen utgjør foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene totalt 9,5 mill. kroner, mens kostpenger utgjør 0,5 mill. kroner. 

Den offentlige finansieringen av plassene fremkommer ved å trekke foreldrebetaling, kostpenger og eventuelle andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra brutto driftskostnader:

Tilskuddssatsene for tilskudd til driftskostnader etter § 4 beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen for henholdsvis barn 0-2 år og 3-6 år på antall heltidsplasser (eventuelt antall oppholdstimer per år):

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til kapitalkostnader etter § 5

Satsene for kapitaltilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i historisk anskaffelseskost på anleggsmidlene, jf. vurderingsprinsipper for anleggsmidler i § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer,er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Kommunen må også inneha informasjon om eventuell momskompensasjon og investeringstilskudd. Disse ordningene reduserer investeringskostnaden og må derfor trekkes fra det opprinnelige bruttobeløpet.
Barnehagelokalene skal avskrives over 40 år, mens inventar og utstyr avskrives over 10 år. Investeringstilskuddet trekkes i sin helhet fra investeringene til lokaler, det vil si de utgiftene som skal avskrives over 40 år.

Dersom det har vært gjort anskaffelser på flere tidspunkt (aktivert i ulike år), må det beregnes kapitalkostnader separat for hver av disse anskaffelsene. Anskaffelser som ikke er balanseført, men utgiftsført i driftsregnskapet, skal ikke inngå i beregningen av tilskudd. Her følger en eksempelberegning med en barnehage hvor det er gjort investeringer i to omganger. Disse anskaffelsene er lagt i hver sin kolonne.

Vi starter med å gruppere investeringene etter hvorvidt de skal avskrives og hvor mange år de skal fordeles på. Dette gir en gruppe som skal avskrives over 40 år (rad a), en som skal avskrives over 10 år (e), og til slutt en gruppe investeringskostnader som ikke skal avskrives (h). For hver av gruppene trekker vi fra eventuell momskompensasjon. Hvis det har fulgt investeringstilskudd med anskaffelsen, trekkes dette fra de investeringskostnadene som skal avskrives over 40 år. Når kompensert mva og investeringstilskudd er trukket fra, har vi avskrivningsgrunnlagene (radene d, g).

De årlige avskrivningene kan så beregnes direkte fra avskrivningsgrunnlaget. Avskrivningsgrunnlaget i rad d deles på 40 og avskrivningsgrunnlaget i rad g deles på 10. Sum årlige avskrivninger blir i eksempelet 447 500 + 88 000 = 535 500.

Kalkulatoriske rentekostnader er anslåtte kostnader ved å binde opp kapital i bygninger, og beregnes uavhengig av hvordan investeringene finansieres. Rentegrunnlaget tilsvarer bokført verdi av investeringene. Den bokførte verdien er lik anskaffelseskostnaden fratrukket avskrevet beløp. For eksempel vil det av en anskaffelse som har vært avskrevet i 5 år med total avskrivningstid på 40 år, gjenstå 35/40 av anskaffelseskostnaden, og dette tilsvarer den bokførte verdien. I eksempelet ovenfor betyr det at etter 5 år får vi fra avskrivningsgrunnlaget på 15 500 000 i rad d, en bokførtverdi på 35/40 * 15500 000 = 13 562 500. Tilsvarende må en anskaffelse med 10 års varighet, som har vært avskrevet i 2 år, stå med en bokført verdi på 8/10 av anskaffelseskostnaden. For å komme frem til rentekostnadene, må vi legge tomtekostnader til bokført verdi på bygg og inventar og utstyr. Selve rentekostnaden fremkommer i eksemplet ved å beregne rentegrunnlaget med den kalkulatoriske rente dvs. 14962500 * 0,026 og 2 344000 * 0,026.

Ved fastsetting av kalkulatorisk rentesats tas det utgangspunkt i 10 års fastrente i Husbanken i oktober pluss et påslag på 0,1 til 0,2 prosentpoeng. Da fastrenten varierer noe avhengig av antall betalingsterminer, har vi tatt utgangspunkt i en rente på 2,6 %.

I beregningseksempelet blir avskrivningene på 535 500 kroner og kalkulatorisk rentekostnad 449 969 kroner.

Kapitaltilskuddet per plass er lik samlet kapitalkostnad dividert på antall heltidsplasser i barnehagen. Antall heltidsplasser beregnes på samme måte som i eksempelet på beregning av tilskuddssatser for drift.

Eksempel på beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. I revidert nasjonalbudsjettet for 2013 ble det besluttet at tilskuddet fra august 2013 skal utgjøre minimum 96 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering.

For å vite hva den enkelte ikke-kommunale barnehage skal ha i tilskudd i for eksempel 2013 eller 2014, må kommunen først finne ut hva barnehagen mottok i tilskudd året før (det vil sii 2012 eller 2013) og hvor mye dette utgjorde i prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering.

I dette eksempelet brukes de satsene som ble beregnet i eksemplet på beregning av tilskuddssatser for driftskostnader, og de nasjonale satsene for kapitaltilskudd i 2013. Samme fremgangsmåte benyttes dersom kommunen velger å benytte kapitalkostnadene i egne barnehager som grunnlag for å utmåle kapitaltilskudd.

Ordinære ikke-kommunale barnehager

Kommunen har to ordinære ikke-kommunale barnehager, barnehage A og B.

Barnehage A

Barnehage A mottok minimumstilskuddet i 2012. Barnehagen har dermed krav på minimumstilskuddet på 92 prosent fra 1. januar 2013 og 96 prosent fra 1. august 2013. Det vil si at barnehagen vil ha krav på 93,67 prosent i 2013 hvis man ser året under ett (92 % * 7/12 + 96 % * 5/12).

Barnehage B

Barnehage B er en ny ikke-kommunal barnehage med oppstart 1. januar 2013. Forutsatt at barnehagen er godkjent av kommunen, og har fått innvilget kommunalt tilskudd etter barnehageloven § 14, har den krav på kostnadsdekning på mellom 92 prosent fra 1. januar 2013 / 96 prosent fra 1. august 2013 og 100 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Barnehagens budsjett for 2013 danner grunnlag for å beregne tilskuddsnivået. Basert på budsjettet er barnehagens tilskuddsbehov (kostnader minus foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd) 75,00 kroner per oppholdstime for barn 0-2 år og 37,00 kroner per oppholdstime for barn 3-6 år, det vil si høyere enn den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene i kommunen. Barnehagen har på denne bakgrunn dermed krav på maksimaltilskuddet for drift og kapital (til sammen 100 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering).

Barnehage B får følgende tilskudd per heltidsplass/oppholdstime:

Familiebarnehager

Det er én ikke-kommunal familiebarnehage i kommunen. Hvis kommunen ikke har egne familiebarnehager, skal kommunen benytte de nasjonale gjennomsnittssatsene. Den ikke-kommunale familiebarnehagen har i 2013 krav på minimum 93,67 prosent (92 prosent fra 1. januar og 96 prosent fra 1. august) av de nasjonale tilskuddssatsene. Det gir følgende tilskudd per heltidsplass

Åpne barnehager

Kommunen har én åpen barnehage som drives av en ikke-kommunal barnehageeier. Det er ingen åpne barnehager som drives av kommunen. Kommunen skal dermed benytte de nasjonale satsene for åpne barnehager. Satsene for 2013 er 15 700 kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og 26 400 kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke. Barnehagen mottok minimumstilskuddet i 2012 og har dermed krav på minimum 93,67 prosent (92 prosent fra 1. januar og 96 prosent fra 1. august) av de nasjonale satsene, det vil si 14 706 kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og 24 729 kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke.

Eksempel på etterjustering av tilskudd ved avvik mellom budsjetterte og faktiske kostnader i kommunale barnehager

Kommunen skal i henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager § 8 tredje ledd fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager dersom regnskapet viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene.

Etterjustering av tilskudd gjøres ved å beregne nye tilskuddssatser basert på oppdaterte kostnader og barnetall. For at det skal være sammenheng mellom kostnadene og barnetallet i de kommunale barnehagene, må kommunen beregne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i løpet av året.

Eksempelet tar utgangspunkt i en kommune som la barnetallet i de kommunale barnehagene fra årsmeldingene per 15.12.2012 til grunn for budsjetteringen av det kommunale tilskuddet for 2013. Siden det ikke har vært vesentlige aktivitetsendringer i de kommunale barnehagene i løpet av 2013, legger kommunen til grunn et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene for 2012 og 2013 for å beregne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2013. Årsmeldingen per 15.12.2012 vektes med 7/12 og årsmeldingen per 15.12.2013 vektes med 5/12. I eksempelet er det aldersinndelingen på årsmeldingstidspunktet som er lagt til grunn.

Antall heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer på antall timer per heltidsplass (45). Gjennomsnittlig heltidsplasser 2013, barn 0-2 år:181,33*7/12+183,16*5/12=182,09

Gjennomsnittlig heltidsplasser 2013, barn 3-6 år: 234,00*7/12+236,58*5/12=235,07

Tabellen viser at gjennomsnittlig aktivitetsnivå i 2013 var marginalt høyere enn det som lå til grunn for fastsettelse av tilskuddssatsene.

Regnskapet for 2013 viser et merforbruk på om lag 1,5 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2013. For å beregne nye satser må kostnadene fordeles på små og store barn.

Beregnet foreldrebetaling (basert på maksimalprisen og gjennomsnittlig barnetall) og kostpenger for 2013 utgjør om lag 10,8 mill. kroner. Dette må også fordeles på små og store barn for å finne den offentlige finansieringen.

Den offentlige finansieringen av plassene fremkommer ved å trekke foreldrebetaling, kostpenger og eventuelle andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra brutto driftskostnader

Satsene for tilskudd til driftskostnader etter § 4 beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen for henholdsvis barn 0-2 år og 3-6 år på antall heltidsplasser (eventuelt antall oppholdstimer per år).

Tilskuddssatsen for barn 0-2 år blir 2 400 kroner høyere enn budsjettert, mens satsen for barn 3-6 år blir 536 kroner høyere. En ikke-kommunal barnehage som mottar 100 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering, vil altså få økt tilskuddet med 2 400 kroner per heltidsplass for barn 0-2 år og 536 kroner per heltidsplass for barn 3-6 år.