Årsrapport 2019

Del II Introduksjon til verksemda og hovudtala

Samfunnsoppdraget vårt

Utdanningsdirektoratet er eit ordinært bruttobudsjettert statleg forvaltningsorgan som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Vi har eit overordna ansvar for at utdanningspolitikken blir sett i verk i barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring, dette for at barn, ungdom og vaksne får eit likeverdig tilbod av høg kvalitet.

Kunnskapsdepartementet har fastsett fem brukareffektmål for direktoratet:

  • Mål 1: Barnehageeigarar, skoleeigarar og barnehagemyndigheiter varetek utviklinga, læringa og trivselen til barn og unge i barnehagar, skolar og lærebedrifter.
  • Mål 2: Barnehageeigarar og skoleeigarar har tilsette med kompetanse som fremjar utvikling, læring og trivsel tilpassa behova til barn og unge.
  • Mål 3: Barnehageeigarar, skoleeigarar og barnehagemyndigheiter forstår, formidlar og etterlever regelverket.
  • Mål 4: Barnehageeigarar og skoleeigarar arbeider kunnskapsbasert i utviklinga av barnehagane og skolane sine og overfor lærebedrifter.
  • Mål 5: Barnehageeigarar, skoleeigarar og barnehagemyndigheiter utnyttar dei moglegheitene digitaliseringa gir, i læringsarbeid og administrative prosessar.

Desse måla rettar seg ut mot dei som har ansvaret for tilbodet til barn og unge i barnehagar, skolar og lærebedrifter. Verkemidla våre vender seg følgjeleg i stor grad til desse brukarane.

For å sikre eit systematisk arbeid for å oppfylle måla og ei langsiktig utvikling for Utdanningsdirektoratet har vi utarbeidd ein eigen verksemdsstrategi. Strategien inneheld kjenneteikn på korleis vi løyser oppgåvene våre, og prioriterte område for strategiperioden 2018–2021.

Kjenneteikn på oppgåveløysinga vår og leveransane vårePrioriterte innsatsområde i strategiperioden
DigitaltUtsette barn og unge
  • Vi vidareutviklar den digitale kompetansen vår.
  • Vi utnyttar moglegheitene i teknologien.
  • Vi er pådrivar for digitale løysingar og forenkling.
  • Vi prioriterer og vidareutviklar verkemidla våre slik at alle barn og unge utviklar potensialet sitt.
  • Vi samarbeider for å gi utsette barn og unge eit heilskapleg tilbod.
BrukarrettaFagfornyinga
  • Vi begynner med dei reelle behova og utfordringane brukarane har, ikkje løysinga.
  • Vi lyttar, lærer og endrar undervegs.
  • Vi bruker eit tydeleg og enkelt språk.
  • Vi sørgjer for at læreplanverket blir eit godt og tydeleg verktøy for det pedagogiske arbeidet på alle nivåa i skolen, og støttar forståinga og bruken av læreplanverket.
  • Vi sørgjer for at fagfornyinga gir fag med eit relevant innhald og tydelege prioriteringar, god progresjon og samanheng mellom fag.
SamordnaBetre og meir effektiv måloppnåing
  • Vi ser verkemidla i samanheng og samarbeider mellom styringsnivå og på tvers av sektorar.
  • Vi jobbar tverrfagleg, lærer av kvarandre og er opne for perspektiva andre har.
  • Vi jobbar ope slik at det er lett å dele og samarbeide internt.
  • Vi tilpassar innsatsen, oppgåvene og arbeidsprosessane ut frå ei heilskapleg prioritering.
  • Vi sikrar rett kompetanse og vidareutvikling av leiarane og medarbeidarane våre.

Verkemiddel og tenesteområde

Utdanningsdirektoratet er eit myndigheitsorgan. Vi skal forvalte statlege juridiske og økonomiske styringsverkemiddel, analysere og vurdere tilstanden og utviklinga i sektorane på grunnlag av dokumentasjon. I tillegg skal vi foreslå tiltak og vere eit utviklingsorgan som støttar, rettleier og påverkar sektorane gjennom informasjon, strategiar og ulike tiltak.

Dette dreier seg i hovudsak om

  • å utvikle og forvalte ramme- og læreplanar
  • å tolke lov og forskrifter for sektorane
  • å forvalte tilskottsordningar for barnehagen og grunnopplæringa
  • å ha den overordna, nasjonale faglege myndigheita for tilsynsarbeid som følgjer av lover og forskrifter for sektorane
  • å behandle søknader om godkjenning av nye skolar etter friskolelova
  • å utvikle og forvalte prøve- og vurderingssystemet
  • å behandle søknader om rettferdsvederlag som gjeld grunnopplæringa
  • å utvikle og formidle kunnskap om og til sektorane
  • å samarbeide med lærarutdanningane og sørgje for tilbod om kompetanseutvikling for tilsette i barnehage og skole
  • å systematisere og rettleie om god praksis for teknologiske løysingar
  • å utvikle fellesløysingar og arbeide for nasjonal standardisering
  • å gi kvalitetssikra informasjon om utdanningstilbodet

Samtidig skal direktoratet vere eit rådgivande organ for departementet og den politiske leiinga innanfor sektorane. Vi skal bidra i å utarbeide nye og følgje opp gjeldande opptrappingsplanar, strategiar og handlingsplanar.

Samarbeid med andre aktørar

Det er fleire aktørar som har ansvaret for å realisere måla i sektorane. Departementet har fastsett sektormål som beskriv kva dei ulike aktørane skal få til i fellesskap.

Sektormåla for barnehagen er desse:

  • Alle har eit godt og inkluderande leike- og læringsmiljø.
  • Barn som har behov for det, får hjelp tidleg, slik at alle får utvikla potensialet sitt.
  • Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse.
  • Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet.

Sektormåla for grunnopplæringa er desse:

  • Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø.
  • Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidleg, slik at alle får utvikla potensialet sitt.
  • Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse.
  • Alle lykkast i opplæringa og utdanninga.

Det overordna målbildet for barnehagen og grunnopplæringa skal danne grunnlaget for korleis faglege mål og temaområde blir prioriterte, og når vi utviklar nye tiltak og verkemiddel. Dette stiller òg store krav til godt og systematisk samspel på tvers i sektorane. Samarbeidet vårt med dei ulike aktørane i sektorane, både sentralt og lokalt, er derfor høgt prioriterte og skal gjennomsyre arbeidet vårt.

På leiarnivået er direktoratet ein del av direktørnettverket, der ti direktorat innanfor velferdssektoren er representerte. Formålet med nettverket er blant anna å bidra til dialog og samarbeid på tvers av sektorane.

I fleire av dei mest sentrale verkemidla våre, som vidareutdanningsordningane og kompetanseordningane, er samarbeidet med UH-sektoren avgjerande for resultatet. Vidare har vi eit utstrekt samarbeid med UH-sektoren i fagfornyinga.

0–24-samarbeidet er eit eksempel på eit systematisk samarbeid på direktoratsnivå. Samarbeidet skal bidra til å samordne tenestene slik at alle barn og unge får den støtta og hjelpa dei treng for å meistre sitt eige liv. 0–24 er eit samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfaldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Frå hausten 2019 er dessutan Politidirektoratet og Sekretariatet for konfliktråda inkluderte i 0–24-samarbeidet.

Omtale av organisasjonen og leiinga

Utdanningsdirektoratet er leidd av direktør Hege Nilssen. Hovudkontoret er i Oslo, og i tillegg har vi kontor på Hamar, i Tromsø og i Molde.

Oversikt over årsverk i 2019 (årsgjennomsnitt): 
Tal på avtalte årsverk358
Tal på utførte årsverk329
Fordelinga mellom kontorstadene: 
KontorTal på tilsette 2019 pr. 31.12
Oslo (hovudkontor) 291
Hamar 19
Tromsø 36
Molde  23
Totalt  369

Utdanningsdirektoratet er delt inn i fem divisjonar med til saman 21 avdelingar. I tillegg har vi to stabar: éin stab for digitalisering og éin stab for kommunikasjon. 

Bilde av organisasjonskartet. Klikk på bildet for å forstørre det.

Forstørr bildet ved å klikke på det.

Kunnskapsdepartementet hadde i 2019 delegert styringa av følgjande verksemder til oss:

  • fylkesmannen på barnehage- og grunnopplæringsområdet,
  • det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped),
  • sørsamisk kunnskapspark og styret for Samisk vidaregåande skole i Karasjok og Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino.

Hovudtala for verksemda

Overordna tal for prøvar og eksamen

Tal på sentralt gitte eksamenar20182019
Grunnskole71 80073 300
Elevar i vidaregåande opplæring149 900152 300
Privatistar i vidaregåande opplæring69 80073 200

Kompetanse for kvalitet samanfatta

Tal på dei som begynte på vidareutdanning20182019
Vidareutdanning for lærarar6 5566 355
Rektorutdanninga491450

Feide

Tal20182019
Innloggingar på Feide177 millionar180 millionar

Bruk av sosiale medium

Bruk av sosiale medium20182019
Tal på følgjarar på Facebook38 20042 400
Tal på følgjarar på Twitter21 80022 200
Talet på medlemmer i Facebook-gruppe om nye læreplanar (starta i nov. 2019)6 400

Overordna tal for tilsyn og klagesaker

Tal20182019
Tilsyn opna private skolar3643
Førebels tilsynsrapport private skolar (varsel om vedtak)3748
Klager på 9A (skolemiljø)2222
Andre klager6321

Utgivingar

Utgivingar på nettsidene våre20182019
Talet på publiserte forskings-, evaluerings- og kartleggingsrapportar3040

Nøkkeltal frå årsrekneskapen til Utdanningsdirektoratet

Nøkkeltal frå årsrekneskapen20182019
Tal på utførte årsverk342329
Samla tildeling post 01-99 i kr 1 00013 676 84214 777 396
Utnyttingsgrad post 01-29 i prosent95,60 %97,10 %
Driftsutgifter i kr 1 000987 5271 029 449
Lønnsdelen av driftsutgifter i prosent33,30 %34,50 %
Lønnsutgifter per årsverk i kr 1 0009621 080
Lønnsutgifter per årsverk i kr 1 000 – ekskl. honorar, styre, råd og utval890933

Nærmare 10 milliardar kroner av tildelinga som direktoratet gjorde i 2019, gjekk til ulike tilskottsordningar. Dette var tilskott innanfor barnehage, offentleg grunnopplæring, friskolefeltet og folkehøgskolar, i tillegg til nokon andre formål. Som det kjem fram av diagrammet under, består tilskottsforvaltninga av 67 prosent av Utdanningsdirektoratets ressursar. Den største enkeltsatsinga utover dette er vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar.