Årsrapport 2019
Del II Introduksjon til verksemda og hovudtala
Samfunnsoppdraget vårt
Utdanningsdirektoratet er eit ordinært bruttobudsjettert statleg forvaltningsorgan som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Vi har eit overordna ansvar for at utdanningspolitikken blir sett i verk i barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring, dette for at barn, ungdom og vaksne får eit likeverdig tilbod av høg kvalitet.
Kunnskapsdepartementet har fastsett fem brukareffektmål for direktoratet:
- Mål 1: Barnehageeigarar, skoleeigarar og barnehagemyndigheiter varetek utviklinga, læringa og trivselen til barn og unge i barnehagar, skolar og lærebedrifter.
- Mål 2: Barnehageeigarar og skoleeigarar har tilsette med kompetanse som fremjar utvikling, læring og trivsel tilpassa behova til barn og unge.
- Mål 3: Barnehageeigarar, skoleeigarar og barnehagemyndigheiter forstår, formidlar og etterlever regelverket.
- Mål 4: Barnehageeigarar og skoleeigarar arbeider kunnskapsbasert i utviklinga av barnehagane og skolane sine og overfor lærebedrifter.
- Mål 5: Barnehageeigarar, skoleeigarar og barnehagemyndigheiter utnyttar dei moglegheitene digitaliseringa gir, i læringsarbeid og administrative prosessar.
Desse måla rettar seg ut mot dei som har ansvaret for tilbodet til barn og unge i barnehagar, skolar og lærebedrifter. Verkemidla våre vender seg følgjeleg i stor grad til desse brukarane.
For å sikre eit systematisk arbeid for å oppfylle måla og ei langsiktig utvikling for Utdanningsdirektoratet har vi utarbeidd ein eigen verksemdsstrategi. Strategien inneheld kjenneteikn på korleis vi løyser oppgåvene våre, og prioriterte område for strategiperioden 2018–2021.
Kjenneteikn på oppgåveløysinga vår og leveransane våre | Prioriterte innsatsområde i strategiperioden |
---|---|
Digitalt | Utsette barn og unge |
|
|
Brukarretta | Fagfornyinga |
|
|
Samordna | Betre og meir effektiv måloppnåing |
|
|
Verkemiddel og tenesteområde
Utdanningsdirektoratet er eit myndigheitsorgan. Vi skal forvalte statlege juridiske og økonomiske styringsverkemiddel, analysere og vurdere tilstanden og utviklinga i sektorane på grunnlag av dokumentasjon. I tillegg skal vi foreslå tiltak og vere eit utviklingsorgan som støttar, rettleier og påverkar sektorane gjennom informasjon, strategiar og ulike tiltak.
Dette dreier seg i hovudsak om
- å utvikle og forvalte ramme- og læreplanar
- å tolke lov og forskrifter for sektorane
- å forvalte tilskottsordningar for barnehagen og grunnopplæringa
- å ha den overordna, nasjonale faglege myndigheita for tilsynsarbeid som følgjer av lover og forskrifter for sektorane
- å behandle søknader om godkjenning av nye skolar etter friskolelova
- å utvikle og forvalte prøve- og vurderingssystemet
- å behandle søknader om rettferdsvederlag som gjeld grunnopplæringa
- å utvikle og formidle kunnskap om og til sektorane
- å samarbeide med lærarutdanningane og sørgje for tilbod om kompetanseutvikling for tilsette i barnehage og skole
- å systematisere og rettleie om god praksis for teknologiske løysingar
- å utvikle fellesløysingar og arbeide for nasjonal standardisering
- å gi kvalitetssikra informasjon om utdanningstilbodet
Samtidig skal direktoratet vere eit rådgivande organ for departementet og den politiske leiinga innanfor sektorane. Vi skal bidra i å utarbeide nye og følgje opp gjeldande opptrappingsplanar, strategiar og handlingsplanar.
Samarbeid med andre aktørar
Det er fleire aktørar som har ansvaret for å realisere måla i sektorane. Departementet har fastsett sektormål som beskriv kva dei ulike aktørane skal få til i fellesskap.
Sektormåla for barnehagen er desse:
- Alle har eit godt og inkluderande leike- og læringsmiljø.
- Barn som har behov for det, får hjelp tidleg, slik at alle får utvikla potensialet sitt.
- Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse.
- Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet.
Sektormåla for grunnopplæringa er desse:
- Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø.
- Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidleg, slik at alle får utvikla potensialet sitt.
- Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse.
- Alle lykkast i opplæringa og utdanninga.
Det overordna målbildet for barnehagen og grunnopplæringa skal danne grunnlaget for korleis faglege mål og temaområde blir prioriterte, og når vi utviklar nye tiltak og verkemiddel. Dette stiller òg store krav til godt og systematisk samspel på tvers i sektorane. Samarbeidet vårt med dei ulike aktørane i sektorane, både sentralt og lokalt, er derfor høgt prioriterte og skal gjennomsyre arbeidet vårt.
På leiarnivået er direktoratet ein del av direktørnettverket, der ti direktorat innanfor velferdssektoren er representerte. Formålet med nettverket er blant anna å bidra til dialog og samarbeid på tvers av sektorane.
I fleire av dei mest sentrale verkemidla våre, som vidareutdanningsordningane og kompetanseordningane, er samarbeidet med UH-sektoren avgjerande for resultatet. Vidare har vi eit utstrekt samarbeid med UH-sektoren i fagfornyinga.
0–24-samarbeidet er eit eksempel på eit systematisk samarbeid på direktoratsnivå. Samarbeidet skal bidra til å samordne tenestene slik at alle barn og unge får den støtta og hjelpa dei treng for å meistre sitt eige liv. 0–24 er eit samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfaldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Frå hausten 2019 er dessutan Politidirektoratet og Sekretariatet for konfliktråda inkluderte i 0–24-samarbeidet.
Omtale av organisasjonen og leiinga
Utdanningsdirektoratet er leidd av direktør Hege Nilssen. Hovudkontoret er i Oslo, og i tillegg har vi kontor på Hamar, i Tromsø og i Molde.
Tal på avtalte årsverk | 358 |
Tal på utførte årsverk | 329 |
Kontor | Tal på tilsette 2019 pr. 31.12 |
Oslo (hovudkontor) | 291 |
Hamar | 19 |
Tromsø | 36 |
Molde | 23 |
Totalt | 369 |
Utdanningsdirektoratet er delt inn i fem divisjonar med til saman 21 avdelingar. I tillegg har vi to stabar: éin stab for digitalisering og éin stab for kommunikasjon.
Forstørr bildet ved å klikke på det.
Kunnskapsdepartementet hadde i 2019 delegert styringa av følgjande verksemder til oss:
- fylkesmannen på barnehage- og grunnopplæringsområdet,
- det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped),
- sørsamisk kunnskapspark og styret for Samisk vidaregåande skole i Karasjok og Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino.
Hovudtala for verksemda
Overordna tal for prøvar og eksamen
Tal på sentralt gitte eksamenar | 2018 | 2019 |
---|---|---|
Grunnskole | 71 800 | 73 300 |
Elevar i vidaregåande opplæring | 149 900 | 152 300 |
Privatistar i vidaregåande opplæring | 69 800 | 73 200 |
Kompetanse for kvalitet samanfatta
Tal på dei som begynte på vidareutdanning | 2018 | 2019 |
---|---|---|
Vidareutdanning for lærarar | 6 556 | 6 355 |
Rektorutdanninga | 491 | 450 |
Feide
Tal | 2018 | 2019 |
---|---|---|
Innloggingar på Feide | 177 millionar | 180 millionar |
Bruk av sosiale medium
Bruk av sosiale medium | 2018 | 2019 |
---|---|---|
Tal på følgjarar på Facebook | 38 200 | 42 400 |
Tal på følgjarar på Twitter | 21 800 | 22 200 |
Talet på medlemmer i Facebook-gruppe om nye læreplanar (starta i nov. 2019) | – | 6 400 |
Overordna tal for tilsyn og klagesaker
Tal | 2018 | 2019 |
---|---|---|
Tilsyn opna private skolar | 36 | 43 |
Førebels tilsynsrapport private skolar (varsel om vedtak) | 37 | 48 |
Klager på 9A (skolemiljø) | 22 | 22 |
Andre klager | 63 | 21 |
Utgivingar
Utgivingar på nettsidene våre | 2018 | 2019 |
---|---|---|
Talet på publiserte forskings-, evaluerings- og kartleggingsrapportar | 30 | 40 |
Nøkkeltal frå årsrekneskapen til Utdanningsdirektoratet
Nøkkeltal frå årsrekneskapen | 2018 | 2019 |
---|---|---|
Tal på utførte årsverk | 342 | 329 |
Samla tildeling post 01-99 i kr 1 000 | 13 676 842 | 14 777 396 |
Utnyttingsgrad post 01-29 i prosent | 95,60 % | 97,10 % |
Driftsutgifter i kr 1 000 | 987 527 | 1 029 449 |
Lønnsdelen av driftsutgifter i prosent | 33,30 % | 34,50 % |
Lønnsutgifter per årsverk i kr 1 000 | 962 | 1 080 |
Lønnsutgifter per årsverk i kr 1 000 – ekskl. honorar, styre, råd og utval | 890 | 933 |
Nærmare 10 milliardar kroner av tildelinga som direktoratet gjorde i 2019, gjekk til ulike tilskottsordningar. Dette var tilskott innanfor barnehage, offentleg grunnopplæring, friskolefeltet og folkehøgskolar, i tillegg til nokon andre formål. Som det kjem fram av diagrammet under, består tilskottsforvaltninga av 67 prosent av Utdanningsdirektoratets ressursar. Den største enkeltsatsinga utover dette er vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar.