Del III Årets aktiviteter og resultater

 

Sektormålene

Sektormål for barnehagefeltet og grunnopplæringen

Kunnskapsdepartementet har satt følgende overordnede mål for barnehagesektoren og grunnopplæringen:

  • Barnehager med høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring
  • Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle barn
  • Forutsigbare rammevilkår som medvirker til mangfold og likeverd i barnehagesektoren
  • Elever som mestrer grunnleggende ferdigheter og har god faglig kompetanse
  • Et godt og inkluderende læringsmiljø for elevene
  • flere elever og lærlinger som gjennomfører videregående opplæring

Utdanningsdirektoratet (direktoratet) og Senter for IKT i utdanningen (senteret) har i 2017 hatt ulike roller og virkemidler for å skape den ønskede utviklingen i sektorene. Felles for begge virksomhetene er at vi har brukt utstrakt kompetanseheving i sektorene for å nå både sektor- og brukereffektmålene. Utadrettet støtte og veiledning overfor sektorene – basert på et pålitelig kunnskapsgrunnlag – har også vært en vesentlig del av begges oppgaveportefølje. Direktoratet skal i tillegg sikre at barnehage- og skoleeiere følger nasjonale bestemmelser gjennom å forvalte regelverk og tilskuddsordninger og føre tilsyn.

Vi har de siste årene brukt tjenestedesignmetodikk i flere av de store prosjektene vi har gjennomført. Brukernes vurderinger av utfordringer de møter i arbeidet med barn, unge og voksne, sett opp mot den støtten og veiledningen vi kan tilby, har ført til mer relevante og brukervennlige tjenester fra vår side. Brukerinvolvering som arbeidsmetode fases nå mer og mer inn i tiltaksutviklingen vår, slik at den på sikt setter standarden for måten vi jobber på. Dette påvirker også hvordan vi innretter kunnskapsgrunnlaget vårt.

Monitor 2016 viser at sektorene våre er på ulikt nivå når det gjelder å realisere potensialet i digitaliseringen. Det er et stort spenn i digital modenhet i barnehage og skole. Det er utfordrende for barnehage og skoler – midt oppi annet utviklingsarbeid – å prioritere dette.

Særlig senteret har lagt vekt på arbeidet med pedagogisk forsvarlig bruk av IKT i barnehagene, slik at alle barn, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, skal ha muligheter til å tilegne seg digitale erfaringer og ferdigheter. Utvikling av nye nettbaserte ressurser som støtter utviklingen av de barnehageansattes profesjonsfaglige digitale kompetanse, har vært et annet satsingsområde.

Mål for barnehagesektoren

For å videreutvikle kvaliteten i barnehagetilbudet må vi kjenne manglene og utfordringene. Kunnskapsgrunnlaget, inklusiv dialog med sektoren, gir oss et godt utgangspunkt for dette. Vi ser imidlertid at utfordringene er forskjellige fra kommune til kommune og også internt mellom barnehagene i kommunene. Det betyr at tiltakene vi utvikler, ikke nødvendigvis treffer og hjelper alle. Kompetanseutvikling og mer skreddersydde støtte- og veiledningstiltak knyttet til ulike utfordringer ser ut til å bli godt mottatt i sektoren. Det fyller et behov som ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt tidligere.

Det er først og fremst et kommunalt ansvar å nå målet om et barnehagetilbud til alle barn. 91,1 prosent av barn i barnehagealder går i barnehage. Det er et svært høyt tall i europeisk sammenheng. I det store bildet er vi nær full barnehagedekning, men ikke alle deltar i like stor grad. I et inkluderings- og språkopplæringsperspektiv er det viktig å øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehage, som nå er på 79 prosent. For staten er økonomiske virkemidler som gratis kjernetid, makspris, søskenmoderasjon, gratis heltidsbarnehage og SFO de viktigste. Direktoratet bidrar i all hovedsak gjennom tilskudd, informasjonsspredning og innhenting av data som sier noe om utviklingen i barnehagetilbudet.

Innføring av pedagognormen har ført til omfattende behov for kvalifisert arbeidskraft på barnehagefeltet. Tre av fire barnehager oppfyller pedagognormen i 2017 sammenlignet med litt over halvparten i 2014.

Målet om forutsigbare rammevilkår for de private barnehagene handler i stor grad om finansieringsordningen og regelverket knyttet til det. Det har vært behov for å forenkle regelverket og øke den statlige finansieringen for å bidra til forutsigbar drift av de private barnehagene. Dette er blitt regulert gjennom forskriftsendringer, som direktoratet har utarbeidet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Mål for grunnopplæringen

Elevenes læringsutbytte er nært knyttet til lærernes faglige kompetanse. Ett av tiltakene for å møte dette er regjeringens innføring av kompetansekrav for lærere i utvalgte fag. Vi ser en tydelig økning i antall lærere som oppfyller kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk, se vedlegg 1 nedenfor. Direktoratet bidrar til måloppnåelse på dette feltet med utstrakt kompetanseheving av lærere og ledere i samarbeid med UH-sektoren. Også på barnehageområdet er det gjennomført et omfattende kompetanseløft for pedagogisk personell og styrere de siste årene.

I desember 2017 kom rapporten PIRLS 2016 (Progress in International Reading Literacy Study 2016). Den viser at norske elevers lesekompetanse er på et høyt nivå. Av de nordiske landene er det kun Finland som har bedre lesere enn Norge. Fremgangen vi så fra 2006 til 2011 fortsetter til 2016. Dette gjelder både for elever på 4. trinn og på 5. trinn, og for både gutter og jenter. Flere skårer på det høyeste mestringsnivået og færre på det laveste. Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter, og kjønnsforskjellene er litt større i Norge enn i Danmark og Sverige.

Det er fortsatt mange barn som ikke opplever et trygt og godt lærings- og skolemiljø. Regelverksendringer alene er ikke nok til å skape gode rammevilkår for læring og trivsel i skolen. Å omsette teori i praksis er utfordrende, og det finnes ingen felles oppskrift på hvordan barnehager og skoler kan sikre et godt lærings- og skolemiljø. Læringsmiljøprosjektet kombinerer for eksempel utredning av behov med differensiert støtte. Dette handler om å utvikle kompetansen i regelverksforståelse og regelverksetterlevelse hos pedagogisk personell og ledere.

Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, har ligget på 3 prosent i 2017, en svak økning fra året før. Antall elever med vedtak om spesialundervisning per trinn har vært stabilt i flere år. Utfordringen ligger i den sterke økningen utover i utdanningsløpet – fra 3,8 prosent på første trinn til 10,6 prosent på tiende trinn, se vedlegg 2 nedenfor.

I 2017 registrerte vi den høyeste andelen som gjennomførte videregående opplæring, siden målingen startet for 17 år siden. 73 prosent av elevene fullførte og besto innen fem år. Likevel finner vi at Norge er blant de svakeste landene når det gjelder gjennomføring av yrkesfaglig videregående opplæring i løpet av normert tid (Education at a Glance 2017). OECD-rapporten peker på at graden av gjennomføring kan være påvirket av tilgangen til videregående opplæring. I Norge har alle tilbud om videregående opplæring, i motsetning til mange andre land. 

 2017 fikk rundt 72 prosent av søkerne læreplass, sammenlignet med 69 prosent i 2015. Andelen lærlinger som har fått læreplass, har økt de siste årene, men det er fortsatt rundt 8 000 lærlinger som ikke har fått læreplass i 2017. Vi har tiltak knyttet til oppfølging av Samfunnskontrakt for etablering av flere læreplasser (2016–2020).

Vedlegg 1 Andel lærere i grunnskolen som oppfyller kompetansekravene i norsk, engelsk, matematikk, norsk tegnspråk og samisk (pdf)

Vedlegg 2 Utvikling i andel elever med vedtak om spesialundervisning utover i utdanningsløpet (pdf)

Brukereffektmål

DEL III omtaler først årets innsats fra Senter for IKT i utdanningen etterfulgt av en omtale fra Utdanningsdirektoraret.

Senter for IKT i utdanningen

Mål for Senter for IKT i utdanningen i 2017

Hovedprioriteringene har vært å bidra til målene for virksomheten gjennom å balansere videreutvikling, forvaltning og drift av eksisterende tjenester, utvikling og innovasjon knyttet til etablering av ny kunnskap, støtte til tekniske og pedagogiske prosesser og etablering av nye tjenester og nye konsepter.

Senteret har gjennom sitt pådriveransvar for digital kompetanseutvikling hatt samarbeid med over 90 organisasjoner og enheter på tvers av utdanningssektoren og andre sektorer.

Senteret har vært fornøyd med prioriteringene og med ressursallokeringen vi har foretatt i 2017. Vi mener at senteret på en god måte har fordelt innsatsen mellom formidling, utvikling og leveranse.

 

Mål for Senter for IKT i utdanningen: Økt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnopplæringen

Senteret har hatt ulike virkemidler knyttet til kompetanseutvikling for ulike målgrupper i sektoren. Virkemidlene kan være verktøy og ressurser som legger til rette for kompetansehevende tiltak, eller tilrettelegging for å bygge kapasitet for kompetanseutvikling i sektoren.

Vår vurdering er at vår samlede innsats har bidratt til å realisere ambisjonene om økt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnopplæringen.

Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse

Senter for IKT i utdanningen har i 2017 hatt som mål å utarbeide og forankre et nasjonalt retningsgivende rammeverk og begrepsapparat knyttet til digital kompetanse. Dette skal gjøre det enklere å identifisere kompetansebehov for ulike roller og funksjoner i barnehage, skole og lærerutdanninger.

Som ledd i dette arbeidet lanserte Senteret i 2017 et rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Rammeverket er utviklet i samarbeid med utvalgte lærerutdanninger, relevante fagmiljøer og nøkkelpersoner i sektoren. Med rammeverket etablerte vi et felles begrepsapparat og en felles referanseramme for hva lærerens profesjonsfaglige kompetanse innebærer.

Med Barnehagemonitor 2015 og innspill til den kommende rammeplanen har senteret lagt et grunnlag for en eventuell utvikling av et tilsvarende rammeverk for barnehagene.

Nettbaserte rådgivnings- og veiledningsressurser

For å understøtte kompetansehevingen av ansatte i sektorene har Senter for IKT i utdanningen i 2017 arbeidet for å tilby relevante nettbaserte rådgivnings- og veiledningsressurser for skoleeiere, barnehageeiere og ledere i skoler og barnehager.

IKTplan.no
En utstrakt foredragsvirksomhet overfor kommuner og fylkeskommuner og videreutvikling av IKT-plan har bidratt til økt digital kompetanse. IKT-plan utvikles i samarbeid med en rekke aktører i sektoren og kvalitetssikres i samarbeid med brukergruppene.

Senteret har store forventninger til at de nye kompetansepakkene for helhetlig arbeids- og støttemateriell til skoleledere og skoleeiere vil bidra til kompetanseutvikling i sektorene. Det er også utviklet kartleggingsressurser til bruk i klasserommet og i lærerkollegiet og kompetansepakker for arbeidet med ny rammeplan i barnehagene.

Vi har fått mange tilbakemeldinger om at innholdet er godt egnet til elevnært arbeid, og at det gir lærerne gode muligheter for refleksjon og konkrete tips om pedagogisk bruk av IKT og jobbing med læreplaner i fag. Nettsiden til IKT-plan har høye visningstall, noe som tyder på at innholdet oppleves relevant og nyttig for lærere. IKT-plan har fungert som en åpen og fleksibel plattform for støtteressurser, bygging av kompetanse gjennom praktiske kompetansepakker og eksempler på god praksis innenfor fagfeltet digitale ferdigheter.

Veilederforum.no
Tjenesten skal være et virkemiddel til å styrke kompetanse og kvalitet i veiledning og rådgivning på alle nivåer. Nettstedet har hatt en økning på 17,4 prosent sammenlignet med 2016. Tjenesten drives sammen med Kompetanse Norge og Utdanningsdirektoratet.

Matematikk 1-MOOC
Formålet har vært å styrke den matematikkfaglige kompetansen hos et stort antall lærere på 1.–7. trinn i form av et videreutdanningstilbud og et lett tilgjengelig etterutdanningstilbud. Høsten 2016 startet 300 lærere videreutdanningen, og våren 2017 gjennomførte i overkant av 80 prosent studiet med 30 studiepoeng. En evaluering fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viste fornøyde studenter. Flertallet ga uttrykk for faglig utbytte og relevans og at undervisningen er god.

Senteret har tatt initiativ til å utvikle videreutdanning i profesjonsfaglig digital kompetanse, PfDK-MOOC. Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er de lærerutdanningene som tilbyr videreutdanningen på dette området.

Kunnskapsutvikling og endring av praksis

Senteret har initiert og gjennomført flere innovasjonsprosjekter for å bidra til kunnskapsutvikling og endring av praksis i sektorene.

Vi representerer Norge i European Schoolnet (EUN). Vi driver to innovative læringsarenaer og samarbeider med EUN om utviklingen av framtidens klasserom.

Gjennom EUN forvalter senteret eTwinning, et gratis nettbasert tilbud til lærere i skole og barnehage. Deltakelsen i eTwinning har økt med 10 prosent bare i løpet av det siste året.

Flere lærerutdanninger i Norge arbeider med å etablere og drive læringslaboratorier hvor innovativ bruk av teknologi står sentralt. Senteret arrangerer workshops med institusjonene for å bidra til implementeringen av PfDK i disse.

For å fremme en helhetlig praksis der IKT utgjør en viktig faktor, deler Senteret hvert år ut en digital barnehagepris og en innovasjonspris for grunnopplæringen.

Senteret har vært en aktiv bidragsyter i Nordic@BETT, som arrangeres i London med støtte fra Nordisk ministerråd.

Senteret ga ut tre nummer av det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy (NJDL) i 2017 med 62 752 artikkelvisninger. NJDL har nå tredje flest artikkelvisninger av de 72 tidsskriftene på idunn.no.

 

Mål for Senter for IKT i utdanningen: Økt kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge

Senteret har i 2017 hatt stor aktivitet innenfor dette virksomhetsområdet, og det er vår vurdering at innsatsen har bidratt til å styrke de digitale ferdighetene hos barn og unge.

Digitale ressurser

Senteret har i 2017 utviklet digitale ressurser som skal bidra til at utvikling av digitale ferdigheter blir gjennomført etter forutsetningene i Kunnskapsløftet og i rammeplanen for barnehagen.

Senteret leverer tjenester som personvernskolen.no, delrett.no med elevguider, mye av ressursene i iktplan.no og dubestemmer.no – alle med økende bruk og bredde i innholdet i 2017.

Dubestemmer.no er en viktig nettressurs til bruk i skole og barnehage knyttet til digital dømmekraft. Senteret har prioritert barnehager, yngre barn og deres foresatte i utviklingen av innholdet i tjenesten.

Høsten 2017 fikk senteret og Datatilsynet prisen Global Privacy and Data Protection Award for veilederen om bilder av barn på nett. Det er The International Conference of Data Protection and Privacy Commissioners som deler ut prisen.

Den virtuelle matematikkskolen (DVM)

DVMs tre ulike tilbud har alle hatt en økning i antall elever fra tidligere år. Mange elever har valgt ikke å fortsette med DVM-Pluss etter de første hovedoppleggene. Prosjektgruppen analyserer årsakene med tanke på korrigeringer av tilbudet og markedsføringen.

DVMs infrastruktur brukes også i NAFO-prosjektet (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) Fleksibel opplæring, noe som viser potensialet i gjenbruk av erfaringene og teknologien fra DVM.

IKT i praksis

Senteret har arbeidet for å stimulere til læring som integrerer digitale ferdigheter på tvers av fagområdene og bidrar til kompetanseutveksling.

Iktipraksis.no er senterets satsing på spredning og deling av praksiseksempler. Iktipraksis omfatter nå også studenter ved lærerutdanningene for å gi dem erfaring med åpen digital deling og kompetanse i digital produksjon og distribusjon. Spredningseffekten av tjenesten er styrket gjennom integrering med iktplan.no.

 

Mål for Senter for IKT i utdanningen: Økt kvalitet i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser

I 2017 har senteret hatt som mål å etablere nasjonale fellesløsninger og standarder som bidrar til å sikre effektivitet og kvalitet innenfor og på tvers av forvaltningsnivåene og på tvers av sektorene. Vår faglige vurdering er at aktivitetene som er gjennomført i 2017, har bidratt til å bedre kvaliteten i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser.

Feide og Dataporten (Feide 2.0)

For skoleeiere er Feide i dag en virksomhetskritisk funksjon, og man har høye krav til stabilitet, oppetid og forutsigbarhet. Etter vår mening skjer innovasjonstakten i Feide innenfor sikre rammer, og aktiviteten er via Feides prioriteringsråd forankret i sektorenes behov. Senteret har i 2017 fokusert på rådgivning rundt innføring av sterk (to-faktor) autentisering med Feide.

Innsatsen vår har vært vesentlig for at vi i dag nærmer oss full dekning av Feide i grunnutdanningen. Feide framstår som et godt eksempel på en kostnadseffektiv, nasjonal og sektorovergripende fellesløsning med 120 millioner pålogginger i 2017.

I løpet av de siste årene har det vokst fram nye behov for å forenkle og effektivisere dataflyt og deling av informasjon mellom brukere, tjenester og skoleeiere. Senteret har i 2016/2017 åpnet for at noen skoleeiere kan koble seg til Dataporten, som er en tjenesteplattform og videreutvikling av Feide til Feide 2.0.

Kartlegging, veiledning og standardisering

Senteret har i 2017 arbeidet for å etablere, forankre og spre kunnskap om anbefalinger, retningslinjer og krav til pålitelig infrastruktur i sektoren. Målet er å ivareta de nasjonale føringene for offentlig sektor og samtidig ivareta personvern, informasjonssikkerhet og utdanningssektorens egenart.

For å understøtte IKT-systemer som samspiller gjennom bruk av felles standarder, har senteret forvaltet spesifikasjonen PIFU-IMS for personinformasjonsflyt i utdanningen.

Senteret har i 2017 ledet Norsk Standards komité for læringsteknologi. Komiteen har i 2017 økt antall prosjekter, arbeidsmøter og medlemsorganisasjoner.

Det er gjennomført ti todagersseminarer om General Data Protection Regulation (GDPR) for nye personvernombud og kommunale ledere. Tilbakemeldingene har vært positive både med hensyn til kvalitet på innholdet og relevans for egen kommunal virksomhet.

Utdanning.no og finnlærebedrift.no

Senterets målsetting har i 2017 vært å arbeide for å etablere en e-veiledningstjeneste med høy kvalitet og brukervennlige åpningstider for utdannings- og arbeidssøkende, rådgivere og veiledere.

Tjenesten Utdanning.no har i 2017 befestet sin posisjon som nasjonal portal og nettløsning for utdannings- og karriereveiledning gjennom økt kjennskap og økt bruk. 95 prosent av brukerne av Utdanning.no omtaler tjenesten som «god» eller «svært god».

I 2017 er tjenesten videreutviklet med en del ny funksjonalitet og flere støtteressurser.

I desember 2017 ble det lansert en ny versjon av finnlærebedrift.no. Verktøyet åpner for å finne potensielle lærebedrifter ut fra for eksempel offentlige godkjenninger og andre merkeordninger. Verktøyet kan blant annet sammenligne antall lærlinger med antall årsverk knyttet til faget i ulike kommuner og fylker. Alle fylkeskommunene leverer data til finnlærebedrift gjennom en frivillig avtale.

Senteret har arbeidet med å utvikle et dimensjoneringsverktøy rettet mot videregående yrkesfaglig opplæring. Prosjektet fikk sent i august 2017 de første uttrekkene av data fra Vigo og kan nå gå i gang med å bearbeide og visualisere data for prosjektets fem referansefylker.

 

Utdanningsdirektoratet

Mål for Utdanningsdirektoratet i 2017

Kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring er det området direktoratet bruker mest ressurser på. Dette gjelder ikke bare tiltak for å øke fagkompetansen hos det pedagogiske personalet, men også kompetanseheving på regelverksområdet og bruk av kunnskapsgrunnlaget som direktoratet utvikler og formidler til beste for positiv kvalitetsutvikling i egen virksomhet.

Videreutdanning av lærere og ledere i grunnopplæringen er den største enkeltsatsingen og er på over 1,3 milliarder kroner. 


Mål for Utdanningsdirektoratet: Barnehage- og skoleeier har ansatte med kompetanse som fremmer utvikling, læring og trivsel

Tabellen nedenfor gir en oversikt over videreutdanningstilbud innen barnehage og grunnopplæring 2017/2018.

Utdanningsdirektoratets
videreutdanningstilbud innen barnehage og grunnopplæring 2017/2018
Antall
tilbud
Videreutdanning for barnehageansatte 35
Styrerutdanning 6
Videreutdanning for lærere 185
Rektorutdanning 10
Lærerspesialistutdanning 12
Videreutdanning yrkesfag 18
Videreutdanning PPT-ansatte 10
Videreutdanning PPT-ledere 1


Vi har valgt å omtale fem satsinger innenfor kompetanseheving fordi disse samlet gir en helhetlig styrket kompetanse, både kollektivt og individuelt, i barnehage og grunnopplæring.

Revidert kompetansestrategi for framtidens barnehage

For å utvikle kvalitet i barnehagesektoren og realisere ambisjonene som ligger i rammeplanen, er barnehagepersonalets kompetanse av stor betydning.

Direktoratet organiserer blant annet videreutdanningstilbud for barnehagelærere, lederutdanning for styrere, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og fagskolelærerutdanning for barne- og ungdomsarbeidere. Det går fram av Deltakerundersøkelsen at kvaliteten på videreutdanningstilbudene vurderes som god, og at det er kultur for kunnskapsdeling i barnehagene. Undersøkelsen viser også at tilretteleggingsmidler kan være et godt incentiv for at flere barnehagelærere motiveres til å delta på videreutdanningsstudier.

Vi videreutvikler kompetanseutviklingstiltakene og følger opp den regionale ordningen for kompetanseutvikling for barnehager der fylkesmennene (FM) og universitets- og høgskolesektoren (UH) har en sentral rolle. Kapasitet og kompetanse hos FM og UH er en kritisk suksessfaktor. Vi mener at aktørene i barnehage- og skolesektorene må ha en dialog for å skape synergier i videreutviklingen av den regionale ordningen for barnehager og den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling i skolen. For å legge til rette for dette informerer vi om de ulike innholdselementene med spesiell vekt på den nye regionale ordningen for barnehagesektoren og den nye kompetansemodellen for grunnopplæringen.

Rammeplan for barnehagen

En ny rammeplan for innhold og oppgaver i barnehagen ble gjeldende i august 2017. For direktoratet har det i 2017 vært en prioritert oppgave å bidra til implementering av rammeplanen.

Vi arbeider kunnskapsbasert ved blant annet å bruke erfaringer fra implementeringen av forrige rammeplan og har supplert med informasjon fra høringer, intervjuer med fylkesmennene og tilbakemeldinger fra barnehagesektoren.

Et mål er at barnehagesektorens ulike nivåer bidrar aktivt i implementeringen, både ved å gi innspill til tiltakene direktoratet iverksetter, og gjennom selv å initiere tiltak.

I den nye rammeplanen ligger det særlige forpliktelser når det gjelder samisk innhold og oppgaver. Vi har sammen med utvalgte fylkesmenn utarbeidet en plan som spesielt skal ivareta det samiske.

Tall fra undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge høsten 2017 viser at barnehagestyrere, -eiere og -myndigheter har fått informasjon om og tatt i bruk den nye rammeplanen. Basert på kunnskap om barnehagesektoren og tilbakemeldinger om behov har vi utviklet en ny visning av rammeplanen på udir.no. Her er rammeplanen tydeligere koblet til relevant støtte- og veiledningsmateriell og annen informasjon på Udir.no. Vår vurdering er at vi i løpet av det første virkeåret har lyktes godt med å gjøre den nye rammeplanen kjent og forankret i barnehagesektoren.

Implementeringen er i full gang i mange barnehager, men det er variasjoner, og vi må fortsatt holde trykket oppe. Økte og endrede behov for støtte og veiledning kan oppstå etter hvert, og implementeringen vil påvirkes av hvorvidt barnehager får den kompetansen, kapasiteten og støtten de har behov for. For å følge opp implementeringen må vi ha en tett dialog med barnehagesektoren.

Ny kompetansemodell og nasjonale satsinger

Vi har gjennomført flere nasjonale satsinger på kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen. De nasjonale satsingene blir ofte godt mottatt, men det kan være krevende for skoler og kommuner å navigere mellom tilbudene og tilpasse dem lokalt. Nasjonale kompetansesatsinger gir ikke nok rom for lokale tilpasninger, og kommuner og fylkeskommuner har ulik kapasitet og kompetanse til å drive kvalitetsutvikling i skolen. I arbeidet med den nye kompetansemodellen har direktoratet tatt med seg viktige suksessfaktorer fra andre nasjonale satsinger som Ungdomstrinn i utvikling (2012–2017), Vurdering for læring (VFL) og Språkkommuner:

  • satsing på skolebasert kompetanseutvikling
  • utvikling av pedagogiske nettressurser
  • etablering av lærende nettverk
  • samarbeid mellom skolene og UH-sektoren
  • lokalt arbeid med læreplaner og mer aktiv bruk av læreplanene
  • bevissthet om sammenhengen mellom vurdering og lokalt arbeid med læreplaner
  • skoleeiere og -ledere som pådrivere i utviklingsarbeid
  • forankring av utviklingsarbeid på alle nivåer
Ny kompetansemodell

I Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen presenteres en ny modell for det statlige bidraget til kompetanseutvikling, som består av 3 ordninger:

  • en innovasjonsordning (Forskningsrådets ansvar)
  • en desentralisert ordning for kompetanseutviklingen
  • en oppfølgingsordning

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Fylkesmannsembetene har fått en sentral rolle i å legge til rette for samarbeid og langsiktig partnerskap mellom skoleeiere og UH-institusjoner i fylkesvise samarbeidsfora. Som ledd i arbeidet med ordningen har vi tatt initiativ til å etablere nettverk på nasjonalt nivå for fylkesmannsembetene og UH-institusjonene.

Mange av aktørene gir uttrykk for at målsettingen om større grad av lokal tilpasning av den statlige støtten til kompetanseutvikling er en riktig og viktig vei å gå. Skoleeiere så vel som UH-institusjoner gir også sin tilslutning til målsettingen om å utvikle et langsiktig partnerskap mellom skoleeiere og UH som utgangspunkt for kompetansemobilisering og bærekraftig utvikling av kompetansetiltakene lokalt.

Det har tatt tid å etablere samarbeidsfora i flere av fylkene. Dialogen mellom UH og skoleeierne er et viktig utviklingsområde når det gjelder å sikre kvalitet i de lokale kompetansetiltakene og et langsiktig perspektiv for UHs rolle.

Oppfølgingsordningen

Ordningen er etablert for at staten skal støtte og veilede kommuner og fylkeskommuner som over tid har hatt svake læringsresultater. Våren 2017 etablerte vi et indikatorsett som identifiserer kommunene. Fylkesmannsembetene skal foreta en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i denne informasjonen og etablere dialog med kommunene for å identifisere tiltak. Samtidig får kommunene tilbud om støtte og veiledning fra Veilederkorpset, som er ett av de aktuelle tiltakene.

Gjennom nettverket for embetene har direktoratet etablert et godt samarbeid om oppfølging og tilrettelegging av ordningen.

Kompetanse for kvalitet

Strategien kompetanse for kvalitet er opprettet for å styrke lærernes og skoleledernes kompetanse.

Videreutdanning for lærere

Deltakerne opplever å ha stort utbytte av studiene. Kapasiteten på tilbudene i norsk, engelsk og matematikk har vært tilfredsstillende ut fra antall søknader, se vedlegg nedenfor. Andelen lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, og som tilfredsstiller de nye kompetansekravene, har gått opp. Ifølge Deltakerundersøkelsen i 2017 melder flere lærere enn i 2016 at de tok videreutdanning på grunn av den nye kompetanseforskriften.

Direktoratet følger utviklingen i kvalitet på alle tilbudene med bakgrunn i tilbakemeldingene vi får fra deltakerne og tilbyderne. Vi fortsetter å holde erfaringsseminarer med de aktuelle UH-institusjonene som har ansvar for tilbudene i engelsk, norsk, matematikk og naturfag.

Flere deltakere enn tidligere svarer at skolen har en plan for deling av kunnskap, men andelen lærere som forteller om en positiv kultur for deling i skolen, har vært tilnærmet uforandret i flere år. Direktoratet mener det er nødvendig å tydeliggjøre sammenhengen mellom videreutdanning og andre tiltak der formålet er å utvikle profesjonelle læringsfellesskap på skolen.

Rektorutdanning

En evaluering av rektorutdanningen viser at deltakerne er svært fornøyd med studietilbudet. Deltakerne forteller at studiet er relevant, har høy kvalitet og gjør dem mer bevisste på egen ledelsespraksis, og at de blir tryggere som ledere. Direktoratet er opptatt av at utdanningen skal gi avtrykk i praksis. De første funnene viser imidlertid at deltakerne i mindre grad faktisk har endret praksis. ...

Det er behov for å følge opp tilbyderne for å ivareta den høye kvaliteten på utdanningen, men også for å følge opp funnene knyttet til avtrykk i praksis. Dette er et tema som vi tar opp igjen når vi har et mer omfattende datagrunnlag.

Lærerspesialist

Lærerspesialist er en ny karrierevei for lærere som ønsker profesjonell utvikling som lærere samtidig som de fortsetter i klasserommet. Gjennom 2017 arbeidet direktoratet med å få på plass nye spesialistutdanninger i kroppsøving, kunst- og håndverksfag, yrkesfag, begynneropplæring og profesjonsfaglig digital kompetanse.» 

Yrkesfaglærerløftet

Som et ledd i direktoratets arbeid med strategien Yrkesfagløftet – for fremtidens fagarbeidere igangsatte vi i 2016 en pilotering av kombinerte etter- og videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere. Med bakgrunn i erfaringer fra piloten har vi igangsatt nye kompetanseutviklingstilbud innen yrkesfag.

For skoleåret 2017/2018 har direktoratet slått sammen tildelingen til ordningene Hospitering og Faglig oppdatering i regi av arbeidslivet. Det gjør at fylkeskommunene står friere til å prioritere mellom ordningene. Til tross for positive tilbakemeldinger fra fylkeskommunene har det vært et varierende aktivitetsnivå i 2017. Direktoratet fortsetter diskusjonen med fylkeskommunene om organiseringen av midlene til etterutdanning av yrkesfaglærere i 2018.

Direktoratet tildeler stipendmidler for å rekruttere fagarbeidere og andre med relevant bakgrunn til å bli yrkesfaglærere. Det er en utfordring å nå ut til aktuelle søkere utenfor skolesektoren. Direktoratet mener at vi må videreutvikle ordningen og i større grad tilpasse informasjonsarbeidet til målgruppene utenfor skolesektoren, som for eksempel de ulike bransjene og fagorganisasjonene og regional Nav.

Sluttrapporten fra FYR- prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans) viser at arbeidet har ført til endret undervisning for mange elever. Arbeidet følges opp med årlige bevilgninger gjennom et nettverk for fylkeskommunenes FYR-koordinatorer, ledet av direktoratet.

Vedlegg Deltakelse i ulike videreutdanninger

 

Mål for Utdanningsdirektoratet: Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter forstår, formidler og etterlever regelverket

Brukerne våre er godt fornøyd med formidlingen av regelverket fra vår side. Vi ser at vi får færre henvendelser på områder der vi har jobbet med formidling og presentasjon av regelverket.

Tilsyn som virkemiddel for læring og forbedring

Også i 2017 har vi jobbet med tiltak for å øke læringseffekten av tilsynet – både når det gjelder gjennomføringen av selve tilsynet, og når det gjelder tilgrensende aktiviteter. Vi får gode tilbakemeldinger på veiledningsaktivitetene i forbindelse med tilsyn. Blant annet viser tilbakemeldingene på fylkesmennenes tilsyn at veiledningsaktivitetene er nyttige og nødvendige.

Vi har videreutviklet egenvurderingsverktøyet RefLex og TAVLA (for friskoler). Verktøyene er oppdatert med vesentlig flere temaer i 2017. Selv om brukerne av egenvurderingsverktøyene gir gode tilbakemeldinger, ser vi at verktøyene kunne hatt flere brukere enn i dag.

Felles nasjonalt tilsyn 2014–2017

Med et stort regelverk, mange skoleeiere og begrensede ressurser er det nødvendig å foreta prioriteringer etter risiko og vesentlighet.

Vi har lagt vekt på at temaene i et felles nasjonalt tilsyn er sentrale områder på opplæringsområdet som også har politisk aktualitet:

  • skoleeierens ansvar
  • elevenes utbytte
  • forvaltningskompetanse
  • skolebasert vurdering

De felles nasjonale tilsynene kan ta for seg ett tema isolert eller flere temaer i kombinasjon – alt etter hva risikovurderingene tilsier. Gjennom å strekke tilsynsperioden ut over flere år og lage flere temaer som fylkesmennene kan velge å føre tilsyn med, får fylkesmennene bedre mulighet til å samordne tilsynene sine med andre velferdsområder der lokale risikovurderinger tilsier en tverrsektoriell tilnærming.

I 2017 har vi jobbet videre sammen med Helsetilsynet om å utvikle et felles, koordinert tilsyn. Målet er at vi skal lage et felles tilsyn på temaet meldeplikt til barnevernet. Som del av dette arbeidet jobber vi også med å samordne begrepsbruk og tilsynsmetode. Arbeidet er godt i gang og fortsetter i 2018.

For informasjon om regeletterlevelsen på de områdene hvor vi gjennomførte tilsyn i 2017, viser vi til oppsummeringsrapport for tilsyn som oversendes til departementet innen 30. april.

Prosjektet Regelverk i praksis

Prosjektet Regelverk i praksis ble gjennomført i perioden 2014–2016. Formålet med prosjektet var å styrke vår og fylkesmennenes formidlingsevne på regelverksområdet og å øke regelverksetterlevelsen på opplæringsområdet innenfor noen prioriterte områder.

Sommeren 2017 avsluttet Difi sin eksterne gjennomgang av prosjektet gjennom rapporten Jus + ped = sant. Difi sier at prosjektet har vist hvor viktig det er å involvere skoleeiere og skoler for at de skal forstå og bruke regelverket. Vi har lært hvordan vi må bygge bro mellom regelverket og den praktiske skolehverdagen. Skoleeiere og skoler har lært mer om formålet med de forskjellige delene av regelverket og hvordan regelverket kan anvendes i det daglige arbeidet.

Rapporten konkluderer også med at arbeidsmåter som dialog og samarbeid, bruk av nettverk og brukerretting av regelverksinformasjon gir gode resultater, samtidig som de utfordrer etablerte styringsprinsipper og tradisjonelle måter å jobbe på. Derfor er det nødvendig å bygge videre på erfaringene fra prosjektet og videreføre de vellykkede elementene i framtiden. Som illustrasjon på et område der vi har brukt arbeidsmetodene fra Regelverk i praksis, viser vi til arbeidet med å ruste oss og fylkesmennene, skoleeiere og skoler for innføringen av det nye regelverket om skolemiljø i nytt kapittel 9 A og forarbeidene til fagfornyelsen.

Arbeidet med et inkluderende barnehage- og skolemiljø

Inkluderende barnehage- og skolemiljøer er ett av flere kompetanseutviklingsområder som direktoratet jobber med for skoler og barnehager. I denne satsingen kombinerer vi tiltak som direkte veiledning i kommuner (Læringsmiljøprosjektet), deltakelse i nasjonale og fylkesvise samlinger, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, lærende nettverk og støtte til lokale ressurspersoner. Nytt i 2017 er nettkurs om barnehage- og skolemiljø og mobbing, der deltakerne kan videreutvikle både sin individuelle kompetanse og skolens eller barnehagens kollektive kompetanse. I 2017 har vi også utviklet et videreutdanningstilbud til skoleledere om temaet skolemiljø, mobbing og andre krenkelser.

Et nytt regelverk om skolemiljø ble innført 01.08.2017. Hensikten er å styrke elevenes rett til å ha det trygt og godt på skolen. Skolene har nå fått et større ansvar for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø. Skolens ansatte har plikt til å følge med og avdekke mobbing og andre krenkelser.

Vi ser en økning i antall elever som opplever mobbing, til tross for mange tiltak både lokalt, regionalt og nasjonalt i mange år. Elevundersøkelsen 2017 viser at 5 prosent av elevene opplever mobbing to til tre ganger i måneden. 5 prosent utgjør cirka 22 000 elever. 

Lovendringen har fått mye oppmerksomhet, og fylkesmennene har hatt en markant økning i antall saker om skolemiljø etter innføringen. Henvendelsene er av ulik karakter, og de fleste er sammensatte og kompliserte saker. Noen av sakene har grensesnitt opp mot barnevern og spesialpedagogiske behov. Fylkesmannsembetene melder om kapasitetsutfordringer knyttet til behandlingen av sakene.

 

Mål for Utdanningsdirektoratet: barnehage- og skoleeiere som arbeider kunnskapsbasert i utviklingen av sine barnehager og skoler og overfor lærebedrifter

Direktoratet formidler pålitelig og relevant informasjon i form av forskning og statistikk. Kunnskapsgrunnlaget skal blant annet sette sektorene i stand til å avdekke hva som virker, og hva som er utfordringer ved egen praksis, og sørge for at rettssikkerheten ivaretas i alle ledd.

Vi arbeider systematisk mot sektorene med å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget. I mange sammenhenger brukes forskningskunnskap fra pilotprosjekter sammen med erfaringer fra sektorene for å utvikle tiltak som prøves ut og evalueres for å se om tiltakene kan være nyttige for alle i sektoren. Eksempler på slike tiltak er:

  • Modeller for økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet, som ble utviklet i 2017 med påfølgende utprøving i inneværende skoleår (2017/2018)
  • «Et lag rundt eleven», som vurderer effekten av økt tverrfaglig samarbeid mellom aktører i og rundt skolen og styrking av utvalgte ressurser. Utprøvingen startet skoleåret 2017/2018

Vi ser fortsatt at mye av kunnskapen vi innhenter og publiserer, ikke blir bearbeidet og formidlet i tilstrekkelig grad til å bidra til bedre barnehage, skole og fagopplæring. Vi mener det er hensiktsmessig å samle innsatsen rundt noen sentrale kunnskapsområder og samtidig flytte ressurser fra innsamling av kunnskap til bearbeiding og formidling av kunnskap.

Kunnskapsinnhenting

Direktoratet arbeider systematisk med å skaffe informasjon fra barnehager, skoler og fagopplæring. Informasjon fra sektorene som Utdanningsdirektoratet henter inn og bearbeider, er blant annet:

  • fakta, for eksempel antall barnehagebarn, elever og læreplasser
  • synspunkter, for eksempel Foreldreundersøkelsen, Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen
  • prestasjoner, for eksempel nasjonale prøver, eksamen og PISA
  • innhenting og sammenstilling av ulik informasjon, for eksempel observasjon, evaluering og effektforskning

Det meste av forskningsarbeidet som Utdanningsdirektoratet har ansvar for, er initiert av Kunnskapsdepartementet. Vi har til enhver tid mellom 40 og 50 aktive forsknings- og evalueringsoppdrag. Det relativt store antallet oppdrag, og hva vi ønsker å få vite gjennom disse, kan gå på bekostning av behovet for å se nærmere på mer sammensatte problemstillinger i sektorene.

Basert på de utfordringene vi indentifiserer i samarbeid med sektorene, mener direktoratet at det er viktig å avveie løpende kunnskapsbehov opp mot mer sammenhengende og grundigere studier.

Kunnskapsformidling

Brukerne våre opplever formidlingen av faktagrunnlag og forskning som nyttig og brukervennlig. Nettsidene våre med tall og forskning brukes hyppigere nå enn tidligere i det daglige arbeidet (Omdømmeundersøkelsen 2017).

Sammen med EVA i Danmark og Skolverket i Sverige har vi etablert en skandinavisk database for barnehageforskning (NB-ECEC). Forskningen fra denne databasen brukes for å lage forskningsmagasinet Vetuva, som brukes aktivt i barnehagene.

I kontakt med brukerne får vi viktige tilbakemeldinger som bidrar til å forbedre formidlingspraksisen vår. Prioritering, kvalitet, målgruppetenking og brukerinnsikt er sentrale momenter i vårt videre arbeid med kunnskapsformidling.

Bruk av kunnskap i sektorene

Utdanningsdirektoratet satte i 2017 i gang et tjenestedesignprosjekt for å innhente informasjon om kvalitetsvurderingsprosesser lokalt. Informasjonen fra prosjektet skal blant annet brukes til å videreutvikle veiledningen i kvalitetsarbeid på udir.no og verktøyene i Skoleporten.

Kvalitetsvurderingsverktøy
Mange barnehage- og skoleeiere bruker kvalitetsvurderingsverktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet. Samtidig finnes det en rekke kommersielle aktører som tilbyr tilsvarende tjenester. Særlig private aktører benytter seg av de kommersielle tilbudene.

Spørsmål til Barnehage-Norge 2017 gir oss viktig informasjon om bruken av verktøyene som inngår i kvalitetsvurderingssystemene for barnehager. Barnehagestyrerne mener at kvalitetsverktøyene bidrar til endring av praksis i barnehagen, og at nytten av verktøyene er god.

Andel barnehagestyrere som benytter kvalitetsverktøy

2014 2017
Har du som styrer benyttet Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse? 13,5 % 53,5 %    
Har du som styrer benyttet Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse?

84,11%   

57,7 %
Har du som styrer benyttet Utdanningsdirektoratets støttemateriell for
pedagogisk dokumentasjon?
- 46,1 %
Har du som styrer benyttet Udirs støttemateriell om ekstern
barnehagevurdering?
15,0 % 14,3 %
Har du som styrer benyttet RefLex – egenvurderingsskjema om foreldreråd
og samarbeidsutvalg?
- 15,3 %

1) I 2014 ble det spurt om foreldreundersøkelser generelt, ikke Utdanningsdirektoratets egen foreldreundersøkelse.

Brukerundersøkelser
Utdanningsdirektoratet gjennomfører brukerundersøkelser hvert år. Foreldreundersøkelsen for barnehagen ble i 2016 tatt i bruk av 38 prosent av barnehagene. I 2017 økte denne andelen til 45 prosent. De aller fleste av de øvrige barnehagene gjennomfører andre brukerundersøkelser rettet mot foreldre.

Kommunene må administrere og gjennomføre Elevundersøkelsen (obligatorisk for skoleeiere). I 2017 ble den gjennomført av 95 prosent av kommunene. Langt færre skoleeiere gjennomførte Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen (se tabellen nedenfor). I 2017 har andelen som svarer på obligatoriske trinn, sunket, mens andelen har økt på frivillige trinn. 

Skolene som ikke har gjennomført undersøkelsen, forklarer dette med bytte av rektor, sykdom i administrasjonen og/eller svikt i rutiner. Utdanningsdirektoratet skal samarbeide med fylkesmennene om tiltak for å øke gjennomføringen av undersøkelsene på de obligatoriske trinnene.

Alle fylkeskommuner gjennomfører både Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen hvert år (obligatorisk å gjennomføre, men frivillig for elever og lærlinger å svare på, se vedlegg nedenfor). Langt færre fylkeskommuner har brukt Foreldreundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Voksenopplæringsundersøkelsen.

Vedlegg Svarprosent på direktoratets ulike brukerunderundersøkelser i grunnopplæringen

 

 

Andre prioriterte oppgaver

Vi har valgt å omtale åtte større oppdrag i årsrapporten i tillegg til de som er nevnt under målene. Disse er trukket frem enten på grunn av politisk oppmerksomhet, mange berørte aktører i sektorene eller betydelig innsats fra direktoratets side. Omtalen under hvert oppdrag sier noe om

  • formål med oppdraget
  • resultater i 2017
  • vesentlige utfordringer
  • anbefalinger videre

0–24-samarbeidet

0–24-samarbeidet skal tilrettelegge for bedre samordnede tjenester og en mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge under 24 år og deres familier. Stat og kommune skal samhandle bedre om tiltak for at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet. Udir koordinerer programmet, som også omfatter Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (Avdir) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

I 2017 ble det utarbeidet en ny strategi for perioden 2017–2020. I denne strategien er brukerinvolvering og digitalisering gjennomgående prinsipper.

Det har vært vanskelig å få fram en klar sammenheng mellom tiltak og målene for programmet. Derfor er det viktig å følge opp, slik at vi kan komme nærmere målet om bedre samordning i kommunene og økt gjennomføring for utsatte barn og unge.

For å lykkes med programmet er det behov for oppmerksomhet og forankring hos politisk ledelse og i departementene. Det er behov for økt samhandling mellom involverte departementer og direktorater. Dette kan realiseres ved at de aktuelle direktoratene får samme mål knyttet til 0–24-samarbeidet i tildelingsbrevet. Når utfordringen er manglende tverrsektorielt samarbeid for å øke gjennomføring for utsatte barn og unge, bør målet si noe om det. Dette vil kunne bidra til større grad av samhandling og dialog mellom direktoratene for å komme fram til målrettede og samordnede tiltak.

Endringer i yrkesfaglige utdanningsprogram

Utdanningsdirektoratet sendte våren 2017 forslag til endringer i yrkesfaglige utdanningsprogram på offentlig høring. Bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet sendte ut denne høringen for Kunnskapsdepartementet, var at Utdanningsdirektoratet har elektroniske høringsverktøy. Høringsforslaget som ble sendt ut, avvek på flere punkter fra Utdanningsdirektoratets anbefalinger.

Hovedpunktene i avvikene mellom Utdanningsdirektoratets anbefalinger og høringsforslaget gjelder andre og flere kriterier for vurdering. Eksempler er konsistens og bærekraft.

Utdanningsdirektoratet sendte i oktober 2017 en oppsummering av nesten 1 500 høringssvar til Kunnskapsdepartementet. Det store antallet høringssvar indikerer stor aktivitet og interesse i sektoren for de foreslåtte endringene i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Etter planen skulle endringene i tilbudsstrukturer for yrkesfaglige utdanningsprogram være klare innen 2017. Dette er skjøvet ut til 2018. Når endringene er klare, skal Utdanningsdirektoratet utarbeide nye læreplaner for alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette arbeidet ble påbegynt ved utgangen av 2017.

Fraværsgrensen

Fraværsgrensen ble innført høsten 2016. Tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for dagsfraværet og 25 prosent for timesfraværet.

Antall median fraværstimer og fraværsdager – utvikling over tid
  Median dager Median timer Antall elever
Skoleåret 2014/2015 6 13 165 899
Skoleåret 2015/2016 5 12 166 369
Skoleåret 2016/2017 3 9 166 189

Fraværstall fra udir.no/statistikk viser at elever i videregående opplæring typisk hadde 3 dager og 9 timer fravær skoleåret 2016/2017. Fraværet har generelt sett gått ned de siste skoleårene, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, men den største nedgangen har vært på yrkesfag. Det har vært nedgang i alle fylker, men størst i Oslo og Finnmark. Det er små forskjeller mellom fraværstall i private og offentlige skoler.

Dagsfraværet for elevene med høyest fravær fra tidligere har gått ned med 30 prosent. Samtidig viser tallene at andelen elever uten vurdering og andelen elever som slutter, ikke har økt. Av de elevene som ikke får vurdering i flere enn ett fag på grunn av for mye fravær, ser vi at andelen til og med har gått noe ned sammenlignet med forrige skoleår.

En undersøkelse gjennomført av FAFO i 2017 konkluderer med at mange rektorer mener at innføringen av fraværsgrensen er altoverveiende positiv, men uttrykker også bekymring for at lærerne nå har mindre rom for profesjonelt skjønn knyttet til om en elev har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å få karakterer.

Fastleger melder om økt tilstrømning av elever som har behov for dokumentasjon av fravær for bagatellmessige plager. Dette er tidkrevende og pålegger elevene økte økonomiske kostnader. Den positive siden ved det er at fastlegene nå kan få etablert en relasjon til ungdom som trenger det, og som ellers i liten grad oppsøker dem.

Virkningene av innføringen av fraværsgrensen skal evalueres over tid.

Gjennomgang av sluttvurderingssystemet

Formålet med gjennomgangen av sluttvurderingssystemet har vært å vurdere status og beskrive prosesser som pågår i arbeidet med å utvikle kvaliteten på standpunktvurdering og eksamen. Med dette som utgangspunkt skulle vi vurdere behovet for nye tiltak som kan bidra til økt kvalitet. Det blir viktig å sikre at eksamens- og standpunktkarakterene reflekterer kompetanse i tråd med de nye læreplanene i fagene og bidrar til å realisere intensjonene i fagfornyelsen.

Arbeidet har blant annet bestått i å beskrive sluttvurderingssystemet og sammenstille kunnskapsgrunnlaget for å vurdere styrken og utfordringene ved dagens ordninger og praksis. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget viser at det er behov for å se nærmere på dagens system, spesielt fordi eksamensordningen i liten grad har endret seg til tross for læreplanreformer og større læreplanrevisjoner. Det er mye oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet, da det er knyttet mange ressurser til sluttvurderingen og kvaliteten har konsekvenser for mange unge og voksne i grunnopplæringen.

En utfordring vi er svært bevisste på, er å finne en god balanse mellom det å være framtidsrettet og det å utvikle en sikker og forutsigbar sluttvurderingsordning.

En analyse av hvorfor vurderingssystemene og -ordningene er som de er i dag, kan gi grunnlag for et mer langsiktig og helhetlig arbeid med standpunkt og eksamen. Udir anbefaler at vi ved hjelp av brukerinvolvering bygger opp støttestrukturer for å utvikle et tolkningsfellesskap til støtte for standpunktvurderingen. Dette skal bidra til at standpunktkarakteren i fag er uttrykk for det samme, uavhengig av skole og faglærer. I tillegg blir det viktig å videreutvikle relevante eksamensordninger som en del av arbeidet med å utvikle nye læreplaner i fagfornyelsen.

Internasjonalt arbeid

Vi deltar i en rekke internasjonale prosjekter, komiteer, nettverk og arbeidsgrupper både på nordisk og europeisk nivå og i regi av OECD eller andre organisasjoner. Det globale perspektivet blir stadig viktigere, og deltakelse i ulike internasjonale fora gjør deltakelse i viktige utdanningspolitiske diskurser mulig. Vi knytter verdifulle kontakter og får tilgang til den fremste kompetansen som finnes på utdanningsfeltet. Vår Internasjonal strategi 2015–2020 gir mål og føringer for det internasjonale engasjementet.

Det nordiske samarbeidet har stor betydning og gir oss mulighet til å utveksle erfaringer og få inspirasjon fra land som har mange av de samme utfordringene som oss, og vi deltar aktivt i nordiske nettverk knyttet til læreplanutvikling, vurdering, forskning og evaluering. Samarbeidet med OECD er høyt prioritert, og Utdanningsdirektoratet deltar også aktivt i en rekke komiteer og styringsgrupper, blant annet Centre for Educational Research and Innovation (CERI), Programme for International Student Assessment (PISA), Teaching and Learning International Survey (TALIS), Europan Early Childhood Education and Care (ECEC) og National Excellence in School Leadership Initiative (NESLI). I CERI er Utdanningsdirektoratets direktør Hege Nilssen valgt som Chair for inneværende periode.

I forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk ministerråd 2017 ble det initiert et treårig nordisk samarbeidsprosjekt, Nordisk 0–24, tverrsektoriell innsats for utsatte barn og unge. Utdanningsdirektoratet leder prosjektet, og målsettingen er å bidra til erfaringsdeling og læring om hvordan ulike forvaltningsnivåer og sektorer best kan utvikle et samordnet, helhetlig og relevant tjenestetilbud for utsatte barn og unge og deres familier. Alle de nordiske landene og selvstyreområdene deltar i prosjektet med nasjonale caser, og det er iverksatt en forskningsbasert følgeevaluering av prosjektet.

I 2016 ble FNs bærekraftsagenda 2030 vedtatt, og Norge har forpliktet seg til å rapportere på de nye bærekraftsmålene, inkludert målene for utdanning. Det har vært en betydelig utvikling på feltet i 2017. En rekke indikatorer er definert, og UNESCO Institute for Statistics har kommet med en første rapportering og en prognose som viser at seks av ti barn og unge globalt ikke når et minimumsnivå av ferdigheter i lesing og matematikk. Situasjonen betegnes som en utdanningskrise, og den er særlig utfordrende for jenter, barn med handikap og barn og unge i kriserammede områder.

Deltakelse i storskala internasjonale undersøkelser om læringsutbytte er en viktig del at det internasjonale samarbeidet. International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) er en sentral aktør på dette feltet, og i 2017 ble resultatene fra Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) 2016 og International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016 offentliggjort. Den internasjonale studien PIRLS kartlegger og sammenligner leseferdighetene hos elever rundt tiårsalderen. Resultatene fra PIRLS 2016 er omtalt under sektormålene. Resultatene fra IEA-undersøkelsen ICCS viste at Norge og de øvrige nordiske deltakerlandene skårer høyt på kunnskap om og forståelse av hvordan demokratiet fungerer i teori og praksis (kilde: https://www.udir.no/iccs), og resultatene viser en positiv utvikling siden forrige gang ICCS ble gjennomført, i 2009.

Kunnskap fra internasjonale undersøkelser og samarbeid utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for nasjonal politikkutforming, men det er en utfordring å formidle resultatene slik at de også kan brukes konkret i samarbeidet med skoleeiere og barnehagemyndighet, lærerutdanning og profesjonsutvikling.

Nasjonal realfagsstrategi

Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre og forplikte dem som er tettest på barn og unge, slik at barn og unges kompetanse i realfag forbedres.

Et av hovedtiltakene i strategien er Realfagskommuner. I 2017 har 54 kommuner med sine barnehager og skoler deltatt i satsingen. Kommunene utvikler lokale realfagsstrategier med utgangspunkt i egne utfordringer og behov. Følgeevalueringen av Realfagskommuner viser at tiltaket har vært vellykket fordi opplegget er praksisnært og tar utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov. Samtidig gir rammer gitt ovenfra og implementering av lærende nettverk kommunene incentiver og strukturer for å drive utviklingsarbeid. Evalueringen viser at det er systematisk arbeid over tid der kommunen jobber helhetlig med ulike tiltak og gjenbruker strukturer, som ser ut til å ha størst virkning.

Høsten 2017 arrangerte vi i samarbeid med fylkesmannsembetene fem regionale konferanser med til sammen 1 300 deltakere. Konferansene har bidratt til å gjøre realfagsstrategien og tiltakene i den kjent. Kommunene viste fram eksempler på hvordan man kan jobbe målrettet med realfag lokalt i barnehager og skoler. I tillegg ble resultater fra PISA og TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) presentert.

Det er fortsatt behov for kompetanseutvikling i realfag innenfor spesifikke områder, som overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, for elever som presterer lavt, og for elever med stort læringspotensial. I 2018 lanseres Realfagsløyper til bruk i det lokale utviklingsarbeidet. Realfagsløypene består av kompetanseutviklingspakker der blant annet disse områdene blir tematisert.

Omstilling av Statped

Omstillingen var begrunnet med at Statped skulle bli mer tilgjengelig for brukerne og gi et mer likeverdig tilbud. Statped skulle ha spisskompetanse på sine områder og bidra til kunnskaps- og kompetansedeling innenfor disse områdene. Statped skulle også utvikle en strategi for prioritering av områder for forsknings- og utviklingsarbeid. Et sentralt grep var å samle kompetansen i de tidligere elleve kompetansesentrene under en felles ledelse.

Evalueringen av omstillingen av Statped viser at Statped er på vei mot målsettingene som har vært førende for omstillingen. Statped har levert og fulgt opp tiltak og oppgaver i hele omstillingsperioden.

Behovene i kommunene og fylkeskommunene er svært ulike, og det er deres behov som er utgangspunktet for tjenester fra Statped. Vi ser at tjenestene som Statped tilbyr, fortsatt kan virke til dels overlappede for ulike grupper. Direktoratet ønsker å se på om det er mulig å tydeliggjøre grensesnittet mellom Statped og lokalt nivå, slik at tjenestene på statlig og lokalt nivå i større grad kan komplettere hverandre. Vi skal se videre på Statpeds tjenestetilbud og statlige inntektskrav, slik at kommunal økonomi og reiseavstand ikke er til hinder for kompetanseheving fra Statped.

I den videre oppfølgingen av Statped er det viktig å se styring, organisering og tjenestetilbud i sammenheng med politikkutformingen som foregår på nasjonalt nivå rettet mot det kommunale og fylkeskommunale apparatet, og da i særlig grad på det spesialpedagogiske området. Statped skal fortsatt være en tydelig, tilgjengelig og likeverdig tjeneste for alle kommuner og fylkeskommuner. Det er også et mål at Statped blir mer aktiv mot Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), noe som krever en tydeligere rolle- og ansvarsbeskrivelse. Vi ønsker å spisse målsettingene slik at disse blir mer brukerrettede effektmål og samtidig harmonerer bedre med direktoratets mål. I tillegg vil vi involvere Statped mer i arbeidet der det er relevant å se Statpeds kompetanse i sammenheng med direktoratets utviklingsområder. Slik kan Statped delta i utforming av barnehagen og skolen på innholdssiden og på den måten styrke inkluderingsperspektivet i det spesialpedagogiske feltet.

Tilskuddsforvaltning og tilskuddskontroll

Mesteparten av budsjettet vårt, 8,8 mrd. kroner i 2017, går til ulike tilskuddsordninger. Vår tilskuddsportefølje følges opp hvert år gjennom risikovurdering og kategorisering av tilskuddsordningene. Dette er et viktig virkemiddel som bidrar til en mer målrettet kontroll. Vi viser for øvrig til egen rapport om tilskuddsforvaltning og tilskuddskontroll for 2017.

Vi har gjennom flere år prioritert arbeidet med å legge om tilskuddsforvaltningen fra manuelle rutiner til en helhetlig elektronisk forvaltningsløsning for å gi besparelser både for sektorene, embetene og internt i Udir. 

I 2017 har vi lagt til rette for å effektivisere flere av tilskuddsordningene våre. Fylkesmennene har forvaltet tilskudd til leirskoleopplæring og til opplæring av barn og unge som søker opp­hold i Norge. Dette er ordninger som krever forholdvis store ressurser både hos embetene og hos kommunene i forhold til størrelsen på tilskuddet. De nye modellene for beregning av tilskudd bygger på data fra sentrale datakilder. Det gjør at vi fra 2018 kan ta forvaltningen av ordningene1 inn til Udir og legge dem inn i vår helhetlige forvaltningsløsning (HFL). Omleggingen gjør at embetene får frigjort kapasitet, og at søknadsprosessene blir betraktelig forenklet for kommunene.

Vi har arbeidet med å forenkle søknadsprosessen når det gjelder tilskudd til lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. En ny tjeneste for fylkeskommunene blir en del av den helhetlige forvaltningsløsningen vår fra 2018. Det legges nå til rette for at fylkeskommunen ikke skal sende dokumentasjon knyttet til søknadene inn til direktoratet. I 2018 vil vi vurdere å utvide tjenesten til også å omfatte søknadsprosessen mellom lærebedrift/opplæringskontor og fylkeskommune.

I 2017 var tildelingen på 8,8 mrd. kroner, fordelt på 49 hovedgrupper av ordninger, dette er 0,7 mrd. kroner mer enn i 2016. Økningen skyldes først og fremst en kraftigere satsing på økt lærerinnsats på 1.–4. trinn. Friskolefeltet hadde også en relativt stor økning fra 2016 til 2017. Det skyldes at det er etablert flere frittstående grunnskoler og videregående skoler, og at det har vært en vekst i elevtallet i eksisterende friskoler.

 

Vi vurderer fortløpende tilskuddsordningene våre for å se om de treffer de kvalitative og kvantitative målene som er satt. I tillegg kontrollerer vi om ordningene har kriterier som kan benyttes til å vurdere risiko og styringseffektivitet. Vi vurderer hvilke ordninger som bør forvaltes av fylkesmennene, og hvilke som bør forvaltes av direktoratet. I de tilfellene Fylkesmannens nærhet til tilskuddsmottakerne ikke er nødvendig og vi har objektive tildelingskriterier for ordningen, er det et mål å sentralisere forvaltningen. Stordrift og standardisering gjør at fylkesmennene kan bruke den frigjorte kapasiteten til oppgaver der nærhetsprinsippet er viktig. Arbeidet med å forenkle, avbyråkratisere og fjerne tidstyver er en annen dimensjon i dette.

1) For opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge gjelder dette aldersgruppen 6–15 år.

Særskilte aktiviteter

Tabellen nedenfor gir en oversikt over status på de særskilte aktivitetene for begge virksomhetene i 2017. I noen tilfeller viser vi til nærmere omtale andre steder i årsrapporten.

Senter for IKT i utdanningen

Særskilt aktivitet – Senter for IKT i utdanningen 2017STATUS
Bidra i arbeidet med utvikling av IKT-strategi for grunnopplæringen, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Oppdraget er omtalt ovenfor under Særskilte aktiviteter for Udir – Bidra i arbeidet med utvikling av IKT-strategi for
grunnopplæringen.
I samarbeid med Utdanningsdirektoratet forberede innføring av Feide som primær innloggingsløsning for nasjonale prøver og eksamen fra høsten 2018 / våren 2019 - Herunder forberede overgangsordning for kommuner som ikke kommer i mål med Feide innen fristen, samt tilby hensiktsmessige løsninger for spesielle grupper som ikke kan pålegges Feide. Senteret har vært opptatt av utrulling av Feide til de siste 70 kommunene i 2017. Ved årsskiftet 2017/2018 mangler 38 kommuner Feide. Av disse er 28 i gang med prosjekter eller har søkt om Feide-godkjenning. I tillegg til spesielle grupper som ikke kan pålegges Feide, må anslagsvis 10–15 kommuner sannsynligvis tilbys en alternativ overgangsordning / alternativ innloggingsløsning for nasjonale prøver høsten 2018.
Utarbeide en plan for opptrapping av skoleeiernes framtidige brukerbetaling for Feide slik at denne fra 2020 av dekker grunnopplæringens andel av Feide driftsutgifter, jf. brev av 22.09.2016. En plan for opptrapping av skoleeiernes brukerbetaling ble sendt Kunnskapsdepartementet 27.04.2017.  Kunnskapsdepartementet har besluttet at driften av Feide skal være brukerfinansiert fra og med 01.01.2018.
Endringene er avklart med KMD. Skoleeierne ble i brev av 31.10.2017 orientert om endringene og den nye finansierings- og prismodellen gjeldende fra 01.01.2018.

Utdanningsdirektoratet

Særskilt aktivitet – Utdanningsdirektoratet 2017STATUS
Implementere ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Oppdraget er omtalt nærmere under mål 1 i Del III – Implementering av ny rammeplan.
Foreta en vurdering av kommunenes tilsynsansvar og bruken av fylkesmennenes hjemmel til å føre tilsyn med enkeltbarnehager innen ultimo august 2018 Tilsyn i særlige tilfeller har vært tema både på en felles samling for saksbehandlerne og på et felles fagmøte. Informasjonen så langt viser at det foreløpig har vært gjennomført få tilsyn med barnehager i særlige tilfeller. I mange av tilfellene der bruk av hjemmelen har vært vurdert, har barnehagemyndighetene selv fulgt opp saken på en tilfredsstillende måte.
Ivareta og koordinere 0-24 samarbeidet (2015 – 2020), jf. oppdragsbrev nr. 16-15 Oppdraget er omtalt nærmere under Andre prioriterte oppgaver i Del III – 0–24-samarbeidet.
"Bidra i arbeidet med å revidere og digitalisere ""Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – En håndbok for kommunene"". IMDi har fått oppdrag om å lede arbeidet" Håndboken ble ferdigstilt 1. juli 2017 og oversendt Justisdepartementet. Den er gjort tilgjengelig for kommunene på nettsidene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Håndboken er et verktøy for planlegging av bosettingsarbeidet med denne gruppen i kommunene. Justisdepartementet har delegert forvaltningen av håndboken til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Samarbeide med Helsedirektoratet og andre relevante instanser om opplæringssituasjonen for asylsøkere og flyktninger, blant annet gjennom regionale kurs Fylkesmennene har fått midler av Udir til å videreføre kompetansehevingen fra de regionale kursene i 2016. Embetene har organisert kompetansetiltakene i fylkene basert på kommunenes faglige behov.
Utvikle og implementere et helhetlig og varig system for etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere i tråd med Yrkesfaglærerløftet og Prop. 1 S (2016–2017). Systemet bør ses i sammenheng med den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling i 2017-meldingen Oppdraget er omtalt nærmere under mål 1 i Del III – Yrkesfaglærerløftet.
Bidra i KDs i arbeid med å revidere kompetansestrategien for barnehagen som skal ferdigstilles høsten 2017 Oppdraget er omtalt nærmere under mål 1 i Del III – Revidert kompetansestrategi i barnehagen.
Bidra til gjennomføring av tiltak i regjeringens opptrappingsplan mot vold og seksuelle overgrep, blant annet gjennom revidering av statlig veileder Arbeidet er i gang og avsluttes i løpet av 2018. Det er Bufdir som har ansvar for oppgaven. Bufdir involverer medarbeidere i Utdanningsdirektoratet i ulike faser av prosessen. Udir er representert i en tverrsektoriell ledergruppe som følger arbeidet.
I samarbeid med Senter for IKT i Utdanningen forberede innføring av Feide som primærinnloggingsløsning for nasjonale prøver og eksamen fra høsten 2018 / våren 2019. Herunder forberede overgangsordning for kommuner som ikke kommer i mål med Feide innen fristen, samt tilby hensiktsmessige løsninger for spesielle grupper som ikke kan pålegges Feide Ved årsskiftet 2017/2018 mangler 38 kommuner Feide. Av disse er 28 i gang med prosjekter eller har søkt om Feide-godkjenning. I tillegg til spesielle grupper som ikke kan pålegges Feide, må anslagsvis 10–15 kommuner sannsynligvis tilbys en alternativ overgangsordning / alternativ innloggingsløsning for nasjonale prøver høsten 2018.
Oppdraget er omtalt nedenfor under Særskilte aktiviteter for Senter for IKT – Forberede innføring av Feide som primær innloggingsløsning.
Bidra i arbeidet med utvikling av IKT-strategi for grunnopplæringen, i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. IKT-strategi for grunnopplæringen er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, blant annet basert på kunnskapsgrunnlag og faglig rådgivning fra Senter for IKT i utdanningen og Udir.
Innen 30. juni 2017 levere endelig rapport fra evalueringen av omorganiseringen av Statped. Direktoratet skal følge opp evalueringen i dialog med departementet Rapporten om evalueringen av omorganiseringen av Statped ble ferdigstilt 29. juni 2017. Direktoratet har fulgt opp evalueringen gjennom dialoger med departementet høsten 2017.
Igangsette evaluering av SFO, inkl. for elever med særskilte behov på 5.-7. trinn, jf. Dokument 8:114 S (2015-2016) og Innst. 69 S (2016-2017). Udir skal ha dialog med departementet om rammene for evalueringsoppdraget NTNU gjennomfører en nasjonal evaluering av SFO (2017/2018). Resultater fra evalueringen vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget til en stortingsmelding som skal utarbeides på feltet.
"Delta i utviklingen av tiltak i delprogram ""Oppvekst og utdanning"" i ny Groruddalssatsing (2017-2026) og administrere tildeling av midler til Oslo kommune" Utdanningsdirektoratet deltar i delprogramstyret og administrerer en tildeling av 10 mill. kroner per år til satsingen. Etter det første året er flere prosjekter i gang og omfatter blant annet styrket språkutvikling i barnehagen og tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring.
Forberede overgangen til nytt regelverk om skolemiljø, herunder behandling av klagesaker, i dialog med departementet Oppdraget er omtalt nærmere under mål 2 i Del III – Arbeidet med et inkluderende barnehage- og skolemiljø
Gå igjennom rapporteringskrav og kontrollrutiner for private skoler og vurdere om det bør gjøres endringer for å unngå urettmessig utbetaling av tilskudd og at skolene tar for mye skolepenger Vi kontrollerer skolepengesatsen som rapporteres i årsregnskapet for alle private skoler hvert år. I 2017 førte vi tilsyn med de ti skolene med høyest rapportert skolepengesats. Alle skolepengesatsene var innenfor lovlig nivå. Vår vurdering er at rapportering og kontroll er tilstrekkelig for å avdekke vesentlige feil i utbetalingen av tilskudd.
Gjennomføre en modellutprøving for økt inkludering av barn og unge med særskilte behov i barnehage og skole gjennom bedre utnyttelse av de samlede ressursene ved Statped, Fylkesmannen og lokalt nivå, i utvalgte regioner Arbeidet med modellutprøvingene ble iverksatt høsten 2017. To embeter følger opp modellutprøvinger på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Statped er også inkludert og involvert i modellutprøvingene både gjennom samarbeid med embetene og i samarbeid med aktuelle kommuner og fylkeskommuner.
Sammen med styret for de samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok utarbeide en forpliktende plan for skolenes utviklingsarbeid. I forbindelse med oppnevning av nytt styre sommeren 2017 ble det besluttet at det var det nye styret som skulle holde i arbeidet med planen for skolenes utviklingsarbeid. Udir har fulgt opp saken i styringsdialogen. Den felles planen som nå foreligger, vil bli videreutviklet våren 2018.
Gjennomføre utvikling av det sørsamiske fjernundervisningstilbudet ved Sameskolen for Midt-Norge, jf. kommende oppdragsbrev I oppdragsbrev 2-17 fikk Udir i oppdrag å iverksette tiltak som sikrer videreutvikling av fjernundervisningstilbudet. Den tidligere Sameskolen for Midt-Norge heter etter omleggingen i 2017 Sørsamisk kunnskapspark. Udir følger opp videreutviklingen av fjernundervisningstilbudet, både når det gjelder tilrettelegging, organisering og innhold gjennom styringsdialogen. Fylkesmannen i Nordland følger aktivt opp med kompetansehevingstiltak.   
Udir skal delta i prosjektgruppe med DSB, Helsedir og POD om et utviklingsprosjekt som skal sørge for bedre oppfølging av skolenes og barnehagenes beredskap mot alvorlige tilsiktede hendelser, jf. kommende felles oppdragsbrev. Udir har deltatt i prosjektet i 2017, og rapporten fra arbeidet ble levert til Kunnskapsdepartementet 30. november 2017. Prosjektet fortsetter arbeidet med å foreslå aktiviteter videre, på oppdrag fra KD.
Udir skal utarbeide utkast til høringsnotat og sende på høring forslag om å endre forskrift til opplæringsloven slik at realkompetansevurdering skal kunne foregå på et annet språk enn norsk og samisk, jf. tiltak i Meld. St. 16 (2015-16) Fra utenforskap til ny sjanse Direktoratet har oversendt høringsbrev om forslag til endringer i regelverk om realkompetansevurdering til Kunnskapsdepartementet.
Forvalte desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Oppdraget er omtalt nærmere under mål 1 i Del III – Modell for kompetanseutvikling.

 

 

 

 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!