Vurdering for læring i organisasjonen

Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering.

På denne siden får du tips til hvordan prinsippene i Vurdering for læring kan brukes i utviklingsarbeidet. Du finner filmer, foredrag og gode råd og tips til planleggingen.

Hvordan bruke prinsippene for god underveisvurdering i utviklingsarbeidet?

Å praktisere prinsippene for god underveisvurdering i utviklingsarbeid kan for eksempel handle om å

  • gjøre alle involverte kjent med målsetninger og forventninger
  • gi læringsfremmende tilbakemeldinger på alle nivå
  • involvere i planlegging, gjennomføring og oppfølging av utviklingsarbeidet
  • jobbe kunnskapsbasert, legge til rette for refleksjon over praksis og justerer framdriften underveis

Her kan du lese mer om prinsippene for god underveisvurdering.

Prinsippene for god underveisvurdering gjelder ikke bare for elever og lærlinger, men kan med fordel også anvendes i alt lærings- og utviklingsarbeid på alle nivåer. Å praktisere prinsippene på «seg selv» og overfor kollegaer vil kunne bidra til økt bevissthet om hvordan de påvirker egen læring, og dermed hvordan de virker på elevene og lærlingene. I tillegg vil praktisering av prinsippene blant personalet være en modellering av prinsippene overfor elever og lærlinger.

Vurdering for læring i organisasjonen innebærer at skoleeiere, skoleledere og evt bedriftsledere kommuniserer tydelig hva som er målene med utviklingsarbeidet, og hvordan vurderingspraksisen ser ut når målene er nådd. Lærer og instruktører får tilbakemeldinger fra sine ledere og kolleger på hvordan de jobber med vurdering, og hvordan de kan videreutvikle praksisen sin.

Å involvere de ansatte i alle deler av prosessene øker sjansene for å lykkes med praksisutviklingen. Aktiv medvirkning, tilbakemelding og oppfølging på og mellom alle nivåer er derfor sentrale prinsipper for alle involverte i utviklingsarbeidet.

Refleksjon og en felles bevissthet rundt hva som kjennetegner god praksis, gir skoleeier, skoleledelsen og andre med ansvar for utviklingsarbeidet et grunnlag for å identifisere utfordringer, støtte og justere praksisutviklingen. Åpenhet og tillit mellom nivåene er en forutsetning for en læringsorientert vurderingskultur.

Erfaringer viser at det er avgjørende

  • å analysere lærestedets (skoler, voksenopplæring, lærebedrifter og PPT) egen praksis og ståsted. Dette innebærer å kartlegge sterke sider man vil bygge videre på og hvilke utviklingsområder man vil satse på.
  • å utvikle felles forståelse og eierskap knyttet til mål og forventninger for arbeidet
  • å ta utgangspunkt i daglig vurderings- og opplæringspraksis
  • å sette av tid til utviklingsarbeidet
  • å ha arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling
  • å vurdere hvordan erfaringer  fra  samarbeid  i ”lærende nettverk” med andre læresteder skal få betydning for utviklingsarbeidet på eget lærested.
  • å planlegge for hvordan utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur kan videreføres på lengre sikt.

Å planlegge utviklingsarbeidet

Når skoleeier, skoler og ev lærebedrifter bestemmer seg for å forbedre vurderingspraksisen, vil det være hensiktsmessig å ha en plan for utviklingsarbeidet og på et tidlig tidspunkt tenke over hvordan erfaringene fra utviklingsarbeidet kan komme til gode.

For eksempel kan dette handle om hvordan lærestedet skal dele, ivareta og anvende ny kunnskap og praksis, slik at ikke ny kunnskap begrenses til enkeltpersoner.

Erfaringer fra prosjekter og satsinger er at vurdering og analyse av eget ståsted før utviklingsarbeid settes i gang, øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet. Kollektiv læring og utvikling av skolen (og andre læresteder) som organisasjon vil kunne bidra til at utviklingsarbeidet blir videreført. Derfor er det viktig at skoler, lærebedrifter og skoleeiere har tilgang på god informasjon og kunnskap om egen vurderingspraksis før de starter arbeidet med planer og utprøving.

Skoleeier og skoleledelsen bør vurdere hvordan flest mulig i personalet kan bli involvert. Dette gjelder også i lærebedrifter med flere instruktører.

Hvilke kilder kan brukes for å få informasjon om skolens og lærebedriftens vurderingspraksis?

Det er nødvendig å tenke gjennom hvilke kilder man kan bruke som kan gi informasjon om nåværende ståsted, og følge opp utviklingen av vurderingspraksisen. Elevens og lærlingens oppfattelse av lærerens/instruktørens praksis og hvordan praksisen påvirker deres læring er viktig informasjon.

Bruk av flere metoder og ulike informasjonskilder gir et mer pålitelig og riktig bilde av ståstedet og eventuell praksisutvikling i lærebedrift, i klasserom, på skolenivå og skoleeiernivå.

Eksempler på informasjonskilder som kan være relevante for å følge utviklingen av vurderingspraksis er:

  • Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen
  • Intervjuer og/eller lokale spørreundersøkelse med elever, lærlinger, lærere, instruktører, faglige ledere og evt. foresatte
  • Praksisfortellinger (skriftlige, muntlige)
  • Beskrivelse av vurderingsopplegg
  • Videoopptak av dialog mellom elever og lærere i klasserommet/instruktører og lærlinger i lærebedrift
  • Observasjon i klasserom og lærebedrift f.eks. kollegaer, skolevandring, ekstern skolevurdering
  • Ulike plandokumenter (elev-/lærling-, skole-, kommune-, lærebedrift-, fylkesnivå)
  • Ståstedsanalysen

Lærende nettverk som arbeidsform

Hva mener vi med lærende nettverk i satsingen Vurdering for læring?

Nettverk som arbeidsform handler om å etablere arenaer og arbeidsformer som bidrar til å utvikle kompetanse og endre praksis, som igjen kan bidra til økt tolkningsfellesskap. For å understreke at hensikten er læring og endring av praksis, bruker vi begrepet ”lærende nettverk”.

Lærernes og skoleleders profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende felleskap på egen skole, og fellesskap styrkes ytterligere når de kan delta i nettverk med andre skoler.  I fag- og yrkesopplæring kan dette for eksempel handle om å skape tilsvarende felles møtearenaer for lærere, instruktører, faglige ledere og ev opplæringskontor.

Skoleeierne som deltar i satsingen har ansvaret for å etablere eller bruke eksisterende lærende nettverk. En målsetning er at arbeidsformen og nettverkene videreføres etter satsingsperioden.

Om satsingen og Grunnlagsdokumentet for satsingen

Lærende nettverk kan være en hensiktsmessig arbeidsform i utviklingsarbeid, og for å få til varige praksisendringer. Veksling mellom arbeid på egen skole/arbeidssted og arbeid i nettverk, der deltakerne får reflektert over og delt erfaringer fra praksis og teori, har vist seg å være en hensiktsmessig arbeidsform for å utvikle kompetanse og praksis.

Det viktigste er ikke strukturene i seg selv, men måten man jobber på i nettverkene. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning. Det må avsettes tid til slikt samarbeid, og nettverkene må ha en leder som kan drive arbeidet framover. Her har både skoleeier, skoleleder og ev lærebedriften et ansvar.

Erfaringer med lærende nettverk tilsier at det er avgjørende å

  • avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger i samarbeidet
  • utvikle felles forståelse av hva vurdering for læring er og hensikten med arbeidet i nettverket
  • knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole eller lærebedrift
  • ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter
  • ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet/verkstedet/lærebedriften mellom samlinger/nettverksmøter
  • vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis
  • utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis, forklaringer og løsningsforslag - faglig uenighet og diskusjoner oppfattes som en konstruktiv kraft i samarbeidet
  • ha respekt og interesse for andres profesjonalitet og faglig synspunkter, og en konstruktiv tilbakemeldingskultur
  • ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling
  • innhente ekstern kompetanse ved behov

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!