Veilederen Spesialundervisning for voksne

I denne veilederen finner du informasjon om spesialundervisning for voksne. 

Veilederen ble publisert januar 2015.

Innhold

1. Rett til grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne

I dette kapittelet går vi gjennom noen av bestemmelsene i opplæringsloven som det er viktig å kjenne når opplæringen tilrettelegges for voksne. Vi har publisert et eget rundskriv om voksnes rett til grunnskoleopplæring, Udir 3-2012, hvor du kan finne mer informasjon om rett til grunnskoleopplæring. 

Grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne er regulert i opplæringsloven kapittel 4A. Dette følger av opplæringsloven § 1-2 tredje ledd. Kapittel 4A inneholder i utgangspunktet en fullstendig regulering av opplæringen for voksne. Andre bestemmelser i opplæringsloven kommer bare til anvendelse der dette fremgår i kapittel 4A.

Kommunen har ansvaret for grunnskoleopplæringen for voksne. Dette følger av § 4A-4 første ledd, jf. § 13-1. Fylkeskommunen har ansvaret for grunnskoleopplæring for voksne i helseinstitusjoner1 og fengsel, jf. §§ 13-3a og 13-2a2. Både kommune og fylkeskommune har ansvaret for å ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven er oppfylt, jf. opplæringsloven §§ 13-10 og 4A-4.

I denne veilederen har vi valgt å bruke betegnelsen kommune om den som er eier og ansvarlig. Tilsvarende gjelder for fylkeskommunen i de tilfeller der den voksne er i en helseinstitusjon eller fengsel.

Kommunen skal legge til rette for at voksne som får grunnskoleopplæring gis anledning til å ta aktivt del i arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø og utdanningstilbud, jf. opplæringsloven § 4A-4 fjerde ledd.

Kommunen kan bruke studieforbund, godkjente nettskoler og andre til å oppfylle plikten til å tilby grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Dette er regulert i opplæringsloven § 4A-4 andre ledd. Det er likevel kommunen som har ansvaret for at opplæringstilbudet er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter.

Retten til grunnskoleopplæring etter kap. 4A må ikke blandes med rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Dette er separate ordninger som eksisterer uavhengig av hverandre, og retten til en ordningen utelukker ikke at den voksne også kan ha rett etter den andre ordningen. Les mer om dette i oversikten over regelverket knyttet til minoritetsspråklige elever og voksnes opplæringssituasjon.


1 Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for pasienter i helseinstitusjoner som et regionalt helseforetak eier, og for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Fylkeskommunens ansvar gjelder bare for pasienter i institusjonsplasser som regionale helseforetak finansierer jf. § 13-3a.
2 Fylkeskommunen har også ansvar for grunnskoleopplæring i barneverninstitusjoner etter kapittel 4A, jf. § 4A-4 første ledd.


 

1.1 Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne

For å ha rett til grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne må disse vilkårene være oppfylt. Søkeren må

  • være over opplæringspliktig alder, jf. opplæringsloven § 2-1. Normalt fullføres grunnskoleopplæringen det året personen fyller 16 år
  • ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1
  • ha lovlig opphold i Norge3
  • trenge grunnskoleopplæring

Dette følger av opplæringsloven § 4A-1.

Du kan lese mer om retten til grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne i rundskriv Udir-3-2012.


De som er over opplæringspliktig alder, og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1 når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, og som fyller 18 år i løpet at et skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For de som får avslag på søknad om oppholdstillatelse, gjelder retten til grunnskoleopplæring etter § 4A-1 fram til dato for endelig vedtak, jf. § 4A-1 tredje ledd.


1.2 Innholdet i opplæringstilbudet

Når kommunen har vurdert vilkårene for rett til grunnskoleopplæring og kommet frem til at den voksne har rett, blir det neste spørsmålet hvilket opplæringstilbud den voksne har krav på. Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov. Dette følger av § 4A-1 første ledd tredje punktum.

Retten til grunnskoleopplæring for voksne omfatter til vanlig de fagene den voksne trenger for å oppfylle vilkårene for å få vitnemål. Dette følger av § 4A-1 første ledd andre punktum. Hvilke fag det dreier seg om går fram av forskrift til opplæringsloven § 4-33. Kravet til vitnemål er sluttvurdering i fagene norsk, engelsk og matematikk og to av fagene

  • matematikk muntlig
  • naturfag
  • samfunnsfag
  • kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn4 at voksne som trenger grunnskoleopplæring, også har rett til å ta deler av de fagene som de har behov for. At opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag5. Den voksnes rett kan også gis i form av opplæring i grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Den voksnes opplæringstilbud kan dermed omfatte6

  • alle de fem vitnemålsfagene
  • noen av vitnemålsfagene
  • deler av et eller flere fag eller
  • opplæring i en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Grunnskoleopplæringen for voksne etter § 4A-1 skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet7. Det eksisterer ikke et eget læreplanverk for grunnskoleopplæring for voksne. De ulike delene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjelder ifølge forskrift til opplæringsloven § 1-2 så langt de passer.

Det betyr at:

Generell del og prinsipper for opplæringen gjelder så langt det passer for opplæring særskilt organisert for voksne.

Læreplanene for fag gjelder for grunnskoleopplæring etter kapittel 4A. Læreplanene må likevel tilpasses den voksne der læreplanene har ord eller aktiviteter som åpenbart ikke passer for den voksnes situasjon, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-2.

For at den voksene skal få grunnskolevitnemål er det nødvendig at læreplanene ikke er tilpasset på en slik måte at den voksen ikke får vist sin kompetanse.

Det er ikke nødvendigvis sikkert at den voksne har behov for opplæring i alle kompetansemålene. Dette må vurderes når det skal avgjøres hvordan opplæringstilbudet skal tilpasses den voksne, ev. gjennom en realkompetansevurdering.

Fag- og timefordelingen som er fastsatt for grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1, gjelder ikke for voksne som mottar grunnskoleopplæring etter kapittel 4A. Kommunen må vurdere hvor mange timer den voksne skal ha i hvert fag basert på den voksnes behov. Opplæringen har heller ikke en inndeling i trinn eller skoleår på samme måte som grunnskoleopplæring for barn og ungdom.


4 Brev til Utdanningsdirektoratet datert 16.09.11 «Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kap.4».
5 St.meld.nr. 44 (2008-2009)
6 Se Rundskriv Udir-3-2012.
7 Det følger av § 4A-6 at §§ 2-3 og 6-4 gjelder med de tilpasninger som følger av kapittel 4A.


 

1.3 Organiseringen av opplæringen

Kommunen har stor frihet i organiseringen av opplæringen etter kapittel 4A. Kravene knyttet til organiseringen av undervisning i opplæringsloven kapittel 8 gjelder ikke for grunnskoleopplæring for voksne.

Kommunen kan organisere voksne i grupper slik den finner det hensiktsmessig. Gruppene kan f.eks. organiseres på grunnlag av faglig nivå. For voksne vil organisering på grunnlag av faglig nivå også som oftest være å anbefale. Det er også kommunen som avgjør gruppestørrelsen. Gruppen må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.

1.4 Individuell vurdering

Den voksne – også voksne som mottar spesialundervisning – har rett til individuell vurdering. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 4-1.

Denne retten innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen.

Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 4-3. Læreplanene for fag må likevel tilpasses den voksne, se punkt 1.2 om læreplaner for fag.

1.5 Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov

Grunnskoleopplæringen for voksne skal tilpasses den voksnes evner, forutsetninger og behov, jf. §§ 4A-1 første ledd tredje punktum, 4A-12 og 1-3. Rammene for den voksnes opplæringstilbud skal fremgå av enkeltvedtak om grunnskoleopplæring.
Lengden og omfanget av opplæringstilbudet skal tilpasses de behovene den enkelte har. Kommunen må fastsette dette skjønnsmessig for den enkelte voksne. Opplæringstilbudet som kommunen tilbyr skal ha et omfang og en lengde som gjør at den voksne har mulighet til å nå de målene som det er realistisk å sette opp8. I realiteten vil det være snakk om flere begrunnelser for tilpasning. Årsakene kan i hovedsak plasseres i tre kategorier. Dette er

  • den voksnes realkompetanse
  • den voksnes livssituasjon
  • den voksnes særlige behov for å kunne få forsvarlig utbytte av opplæringen

Tilpasning på grunnlag av den voksnes realkompetanse

Når kommunen skal avgjøre hvilket opplæringstilbud den enkelte voksne skal ha, og hvordan dette skal tilpasses, er en kartlegging av den voksnes behov og hans eller hennes faktiske kompetanse sentralt. Den voksne skal ha opplæring i de fagene hun eller han mangler for å få vitnemål. Det må også vurderes om den voksne trenger opplæring i hele eller deler av fag.

Gjennom en realkompetansevurdering får den voksne dokumentert om hans eller hennes kompetanse er likeverdig med kompetansen som oppnås gjennom grunnskoleopplæringen, uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Resultatet kan brukes for å gi et tilpasset tilbud om grunnskoleopplæring, eller som sluttvurdering ved inntak til videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne i grunnskoleopplæringen.

Tilpasning på grunnlag av den voksnes livssituasjon

Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes livssituasjon. Tilbudet skal organiseres slik at den voksne har mulighet til å gjennomføre opplæringen eller kombinere opplæringen med for eksempel arbeid og/eller omsorgsoppgaver.

Tilpasning på grunnlag av den voksnes særlige behov

Voksne som har rett til grunnskoleopplæring har ikke lovfestede rettigheter til særskilt tilrettelegging på samme måten som barn og ungdom i den ordinære grunnskoleopplæringen9, med unntak av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som er regulert i § 4A-13. Dette er den eneste særskilte tilretteleggingen som er lovfestet for voksne i tillegg til retten til spesialundervisning på grunnskolens område etter § 4A-2. Den voksnes rett til særskilte tilrettelegging er avhengig av den voksnes særlige behov. Dette betyr at den voksne likevel kan ha tilsvarende rettigheter som barn og ungdom10. Kommunen må vurdere konkret om en slik særskilt tilrettelegging er nødvendig for at den voksne skal få forsvarlig opplæring.

Aktuelle rettigheter kan være opplæring på valgt målform, opplæring i og på samisk, særskilt språkopplæring, opplæring i og på tegnspråk, opplæring i finsk for voksne med kvensk-finsk bakgrunn og opplæring i punktskrift.

Det må trekkes en grense mellom denne tilretteleggingen og spesialundervisning.

For mer informasjon om disse særlige rettighetene, se rundskriv Udir- 3-2012.

Grensene for tilpasningen

Den voksne kan ikke kreve mer enn et forsvarlig utbytte av opplæringstilbudet. Kommunen må derfor vurdere konkret om opplæringstilbudet er forsvarlig, og om det har en slik lengde og omfang at den voksne kan nå de opplæringsmålene som er realistiske.

Når kommunen skal avgjøre hvor omfattende tilpasningen av opplæringstilbudet skal være, må kommunen også vurdere om tilbudet er slik at det er mulig å nå de opplæringsmålene som er realistiske å sette opp for den voksne.

Det må også vurderes hva den voksne med rimelighet, kan kreve av kommunen. Kommunens ansvar er å gi den voksne et opplæringstilbud som hun eller han får et forsvarlig utbytte av. Dette innebærer at økonomiske hensyn til en viss grad vil kunne trekkes inn i vurderingen når kommunen kan godtgjøre at opplæringstilbudet som gis er tilpasset den voksnes behov og vil gi et forsvarlig utbytte.

Tilpasningen etter § 4A-1 er noe annet enn spesialundervisning. Som det er vist til i punktene over er det stort rom for tilpasning ut fra den voksne evner, forutsetninger og behov. Det kan være at den voksne behov blir tilstrekkelig ivaretatt uten at det er nødvendig med et enkeltvedtak om spesialundervisning. Det kan være vanskelig å trekke et klart skille mellom «ordinær» tilpasset grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne. Den voksnes rett til spesialundervisning må vurderes etter § 4A-2.

Dersom det vurderes at den voksne har behov for spesialundervisning etter § 4A-2 må saksbehandlingsreglene for spesialundervisning følges. Den voksne må henvises til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering og det skal fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom den voksne innvilges spesialundervisning skal utarbeides individuell opplæringsplan (IOP) og årsrapport. Les mer om dette i kapittel om spesialundervisning.


8 Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) side 55
9 Barn og ungdom som oppfyller nærmere angitte vilkår har lovfestet rett til å velge målform (§ 2-5), opplæring i og på tegnspråk (§ 2-6), opplæring i punktskrift (§ 2-14), opplæring i og på samisk (§ 6-1), i finsk (§ 2-7), særskilt språkopplæring for språklige minoriteter (§ 2-8) og rett til en arbeidsplass som er tilpasset sine behov (§ 9a-2 tredje ledd).
10 Se fotnote 6.


 

1.6 Krav til saksbehandlingen når en voksen søker om grunnskoleopplæring

Kommunen har plikt til å treffe et enkeltvedtak når den voksne har søkt om grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven setter rammer for enkeltvedtaket. I enkeltvedtaket skal det gå frem om den voksne har rett etter opplæringsloven kapittel 4A-1 eller ikke. Dersom den voksne har rett til grunnskoleopplæring skal det være klart og tydelig hva slags opplæring den voksne tilbys. Den voksne kan klage på enkeltvedtaket til Fylkesmannen. Klagen sendes til kommunen. Dersom kommunen ikke er enig i klagen og ikke omgjør vedtaket, skal de sende den til Fylkesmannen.

Dersom den voksne har rett til spesialundervisning etter § 4A-2 (første eller andre ledd) skal det treffes et eget enkeltvedtak om dette i tillegg til enkeltvedtaket om rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1.

Kommunen kan samle enkeltvedtakene om rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1 og om spesialundervisning etter § 4A-2 i det samme dokumentet. Den voksne har klagerett på begge enkeltvedtakene. Dette skal stå som opplysning i underretningen om vedtakene.

2. Retten til spesialundervisning

Voksne som har rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1, kan ha rett til spesialundervisning etter § 4A-2 første eller andre ledd.

Voksne kan ha rett til spesialundervisning etter to alternative grunnlag:

  • spesialundervisning fordi den voksne ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne
  • spesialundervisning fordi den voksne har et særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter
    I denne sammenheng er grunnleggende ferdigheter ment å dekke ADL trening (opplæring i daglige gjøremål), grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, grunnleggende lese- og skriveferdigheter, motorisk trening og liknende.

Opplæring i grunnleggende ferdigheter dekker både opplæring i nye ferdigheter, relæring av tidligere innlærte ferdigheter og oppnådd kompetanse, vedlikehold og utvikling av de grunnleggende ferdighetene11.

Begrepet "grunnleggende ferdigheter" brukes også i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Grunnleggende ferdigheter etter Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter etter § 4A-2 andre ledd har følgelig ikke samme betydning12, men er til dels overlappende

Den voksnes rett til spesialundervisning er en individuell rettighet. Dette betyr at dersom den voksne oppfyller et av grunnlagene etter opplæringsloven § 4A-2, har han eller hun krav på spesialundervisning.

Ingen kan avvise den individuelle retten til spesialundervisning eller begrense spesialundervisningen med begrunnelse i for eksempel ressurser eller økonomi. Dette følger også av opplæringsloven § 13-10 første ledd.

Følgende regler i opplæringsloven kapittel 5, gjelder også for spesialundervisning for voksne, se § 4A-2 tredje ledd:

  • § 5-1 andre ledd første og andre punktum: opplæringstilbudet skal være slik at den voksne får et forsvarlig utbytte av opplæringen
  • § 5-3: krav om sakkyndig vurdering
  • § 5-4: nærmere om saksbehandlingen
  • § 5-5: krav om IOP og årsrapport
  • § 5-6: krav om PP-tjeneste

Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven.

De ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene er viktige i behandling av saker knyttet til spesialundervisning. 


11 Dette er blant annet presisert i Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) side 56 og Ot. prp. nr. 59 (2005-2006) side 10.
12 Det er viktig at kommunene er klar over dette og ikke endrer tolkningen av grunnleggende ferdigheter i § 4A-2 andre ledd. Stortinget har ikke endret § 4A-2 andre ledd og grunnleggende ferdigheter skal her forstås som de ble presisert i forarbeidene til § 4A-2 andre ledd og tidligere § 5-2.


2.1 Spesialundervisning for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen- 4A-2 første ledd

Det er to steg ved vurderingen av retten til spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha:

  1. Vurdere om den voksne ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og derfor har rett til spesialundervisning (§4A-2 første ledd)
  2. Avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal få dersom den voksne har rett til spesialundervisning. (§4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd andre punktum) - forsvarlig utbytte

Steg 1: Vurdering av tilfredsstillende utbytte

For at den voksne skal ha rett til spesialundervisning på grunnskolens område etter § 4A-2 første ledd, er vilkåret at den voksne ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne.

Kommunen må først se på det ordinære opplæringstilbudet. Deretter må kommunen se på hva som vil være tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet for den enkelte voksne. Om den voksne har behov for spesialundervisning må dette vurderes konkret og skjønnsmessig på bakgrunn av den enkeltes behov. Det avgjørende er om den voksne ikke har eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.

Det må alltid vurderes om den voksne kan få ivaretatt sine behov ved å tilpasse det ordinære opplæringstilbudet ytterligere. Se punkt 1.5.

Vurderingen av om den voksne har rett til spesialundervisning etter § 4A-2 første ledd er på mange måter den samme vurderingen som for elever, jf. § 5-1 første ledd. Vurderingen må imidlertid ta hensyn til at opplæringstilbudet til den voksne i utgangspunktet vil være mer tilpasset den voksnes behov enn det som vil være tilfelle for den ordinære grunnskoleopplæringen for elever. Les mer om tilpassing av det ordinære tilbudet i punkt 1.5.

Individuell vurdering og betydningen av diagnoser

Vurderingen av om den voksne får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, er individuell. Det er behovet for spesialundervisning, ikke årsaken til behovet, som er tema i vurderingen.

Dette betyr at det ikke er mulig å avvise en voksen som har behov for spesialundervisning på generelt grunnlag.

Det er ikke krav om diagnose for å ha rett til spesialundervisning (etter § 4A-2 første ledd,) og en diagnose utløser ikke automatisk noen rett til spesialundervisning.

Steg 2: Avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha - forsvarlig utbytte

Voksne med rett til spesialundervisning har rett til et opplæringstilbud som gir et forsvarlig utbytte av opplæringen, jf. §§ 4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd første og andre punktum.

Hva som gir den voksne et forsvarlig utbytte av opplæringen, må vurderes både i forhold til den voksne selv og utbyttet andre voksne får av sitt opplæringstilbud. Den opplæringen den voksne får, skal være likeverdig med opplæringen andre voksne får. I utformingen må man se på den voksnes utviklingsmuligheter og at det ordinære opplæringstilbudet til voksne er mer fleksibelt enn grunnskoleopplæringen for barn og ungdom.

Den voksne har rett til et forsvarlig utbytte av opplæringen, men har ikke rett til et optimalt opplæringstilbud13.

Objektiv og subjektiv vurdering

Kommunen skal altså vurdere den voksne både objektivt og subjektivt.

Den objektive vurderingen sammenligner læringsutbyttet andre voksne får av den ordinære opplæringen med denne voksnes utbytte av opplæringen.

Den subjektive vurderingen vurderer den enkelte voksnes individuelle forutsetninger. Kommunen må vurdere om den voksne, på grunn av sine forutsetninger, kan nå de samme målene som andre voksne, og om tilbudet er forsvarlig ut fra hvilke opplæringsmål som det er realistisk at den voksne kan nå.

Likeverdsprinsippet

Likeverdsprinsippet skal være utgangspunktet for vurderingen av innholdet i spesialundervisningen14. Spesialundervisningen er likeverdig når en voksen med spesielle opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene for å nå de målene som er realistisk å sette opp for han eller henne, som andre voksne har for å nå målene sine i det ordinære opplæringstilbudet.


13 For mer om dette se Rt. 1993 side 811 - Malvik-dommen.
14 Se Ot.prp. nr. 46 (1997-98) side 168 merknad til § 5-1


2.2 Spesialundervisning for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter - § 4A-2 andre ledd

Det er to steg ved vurderingen av retten til spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha:

  1. vurdere om den voksne har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 andre ledd)
  2. avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha dersom det viser seg at den voksne har rett til spesialundervisning (§ 4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd andre punktum) - forsvarlig utbytte

Steg 1: Vurdere særlige behov for opplæring for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter

Voksne som har særlige behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter for å fungere i samfunnet, herunder dagliglivet, har rett til slik opplæring.

Grunnleggende ferdigheter

I denne sammenheng er grunnleggende ferdigheter ment å dekke15

  • ADL-trening(opplæring i daglige gjøremål)
  • grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
  • grunnleggende lese- og skriveferdigheter
  • motorisk trening og liknende

Det skal i utgangspunktet gis opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennom fag. Dette innebærer at grunnleggende ferdigheter som utgangspunkt knyttes til læreplaner for fag og at det fastsettes individuelle opplæringsmål for den enkelte på bakgrunn av kompetansemålene.

Opplæring i grunnleggende ferdigheter dekker både opplæring i nye ferdigheter og kompetanse, relæring av tidligere innlærte ferdigheter og oppnådd kompetanse, vedlikehold og utvikling av de grunnleggende ferdighetene16.

Begrepet «grunnleggende ferdigheter» brukes også i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Grunnleggende ferdigheter etter Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter etter § 4A-2 andre ledd har følgelig ikke samme betydning17, men er til dels overlappende.

Skjønnsmessig vurdering av behovet for opplæring

Det må vurderes skjønnsmessig og konkret om den voksne har et særlig behov for opplæring for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. Vurderingen må være individuell. Det er naturlig å ta utgangspunkt i at hensikten med spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd er å gi den voksne opplæring slik at hun eller han fungerer i samfunnet og mestrer dagliglivet.

Den voksnes særlige behov for opplæring kan for eksempel ha oppstått på grunn av sykdom eller skade som har ført til at han/hun ikke lenger har grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Behovet skal vurderes konkret i hvert tilfelle og en diagnose vil i seg selv ikke utløse noen rett til opplæring etter denne bestemmelsen.

Den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten er sentral når det skal avgjøres om den voksne har et særlig behov for opplæring for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. PP-tjenesten skal i sin sakkyndige vurdering gi en vurdering og tilrådning i tråd med § 5-3.

Behovet må være knyttet til opplæring

Behovet må være knyttet til opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Dersom behovet er behandling eller aktivisering faller dette utenfor opplæringslovens rammer (§ 4A-2 andre ledd).

Innenfor spesialundervisning er det i prinsippet ingen grenser for hvor store avvik som kan foretas fra læreplanene, så lenge aktiviteten er innenfor den generelle målsetningen som følger av formålsparagrafen i opplæringsloven. Aktiviteten må fremgå av enkeltvedtaket om spesialundervisning og som igjen bygger på en sakkyndig vurdering.

For visse typer aktiviteter er det ikke aktivitetens art som er avgjørende for hvorvidt det dreier seg om opplæring eller behandling. En og samme type aktivitet kan være opplæring for en voksen, mens det for en annen vil anses som behandling.

Momentene nedenfor kan legges til grunn i vurderingen av om aktiviteten er opplæring eller behandling m.v.:

  • Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål.
  • Aktiviteten må i utgangspunktet være knyttet til opplæring i hele eller deler av fag. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket eller innebære en oppfyllelse av enkeltvedtaket om spesialundervisning og IOPen til den voksne.
  • Aktiviteten må stå under kommunes ledelse og ansvar. Opplæringen må skje under ledelse av noen som har ansvar for faglig og pedagogisk veiledning, jf. § 4A-5.

Aktiviteten kan f.eks. bestå i opplæring i grunnleggende ferdigheter i form av ADL trening, jf. § 4A-2.

Steg 2: Avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha – forsvarlig utbytte

Voksne som har rett til spesialundervisning har rett til et opplæringstilbud som gir dem et forsvarlig utbytte av opplæringen (jf. §§ 4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd første og andre punktum).

Det sentrale i vurderingen av hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha for å utvikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, er at opplæringstilbudet skal være slik at den voksne kan få et forsvarlig utbytte av det samlede opplæringstilbudet.

I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på den voksnes utviklingsmuligheter. Forsvarlighetsvurderingen skal gjøres ut fra

  • utbyttet andre voksne har av sitt opplæringstilbud
  • de opplæringsmålene som er realistiske for den voksne

Vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi den voksne et forsvarlig utbytte er svært individuelt. Følgende kan trekkes inn i vurderingen:

  • forholdene ved den enkelte voksne
  • det tidligere opplæringstilbudet den voksne har fått
  • om opplæringstilbudet er slik at den voksne får en sjanse til å nå de målene som er realistiske å sette for henne/han
  • om opplæringstilbudet er likeverdig med hva andre voksne med rett etter § 4A-2 andre ledd får

Det må tas høyde for at den enkelte kan ha et svært omfattende behov for opplæring, og at det derfor må vises stor varsomhet med å lage generelle ordninger som ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for individuelle behov.

Denne gruppen voksne har ofte store behov for avvik fra den ordinære grunnskoleopplæringen. Dette er gjerne personer med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet. En del av dem vil være tilknyttet omsorgsboliger/institusjoner. Enkeltvedtaket om spesialundervisning må klart og tydelig ta stilling til

  • innholdet i opplæringstilbudet
  • organiseringen av tilbudet
  • omfanget av spesialundervisningen
  • kompetansen til den som gjennomfører spesialundervisning, eventuelle særskilte krav

Det er understreket i forarbeidene til bestemmelsen18 at tilbudet ikke trenger å være et heltidstilbud.

Den voksne har rett til et forsvarlig utbytte av opplæringen. Hun/han har ikke rett til et optimalt opplæringstilbud19.


 

15 Begrepsavklaring av grunnleggende ferdigheter er presisert i Ot. prp. nr. 46 (1996-1997) side 169.
16 Dette er blant annet presisert i Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) side 56 og Ot. prp. nr. 59 (2005-2006) side 10.
17 Det er viktig at kommunene er klar over dette og ikke endrer tolkningen av grunnleggende ferdigheter i § 4A-2 andre ledd. Stortinget har ikke endret § 4A-2 andre ledd og grunnleggende ferdigheter skal her forstås som de ble presisert i forarbeidene til § 4A-2 andre ledd og tidligere § 5-2.
18 Ot. prp. nr. 46 side 169.
19 For mer om dette se Rt. 1993 side 811 - Malvik-dommen.


 

2.3 Samarbeid med den voksne

Spesialundervisningstilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med den voksne, eventuelt den voksnes verge (i den videre teksten brukes bare den voksne). I den grad det er hensiktsmessig bør kommunen involvere den voksne i alle faser i arbeidet. Det skal legges stor vekt på hans/hennes syn. Dette fremgår av opplæringsloven § 5-4, som også gjelder for spesialundervisning for voksne, jf. § 4A-2 tredje ledd.

Dersom tilrådingen fra PP-tjenesten ikke følges skal den voksne bli rådført20.

Det er imidlertid ikke noe krav om at den voksne må samtykke til individuell opplæringsplan (IOP) før denne kan tas i bruk.


20 Ot.prp. nr. 46 (1997-98) side 170 i merknad til § 5-4 tredje ledd.


2.4 Delegering av myndigheten til å fatte enkeltvedtak

Myndighetet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning kan delegeres etter kommunelovens vanlige system. Det betyr at kommunen kan fatte enkeltvedtak selv, men også kan velge å delegere myndigheten til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning til for eksempel leder ved voksenopplæringen.

Den som delegeres avgjørelesemyndighet må ha god oversikt og kunne ivareta kravet om likeverdighet.

Det er kun myndigheten til å fatte enkeltvedtak som kommunen kan delegere, og delegeringen må være forsvarlig. Dette innebærer blant annet at kommunen må sikre at leder ved voksenopplæringen har den nødvendige habilitet, kompetanse, oversikt og kapasitet til å fatte enkeltvedtakene.

Selv om kommunen har delegert sin myndighet til leder ved voksenopplæringen er det likevel alltid kommunen som har det overordnede ansvaret.

Kommunen må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 13-10.

Rapporteringsansvar

Den instansen som har fått vedtakskompetansen delegert til seg, har ansvar for å melde fra til kommunen dersom de mener de ikke har tilstrekkelige ressurser til å kunne oppfylle kravene i regelverket. For eksempel må leder ved voksenopplæringen rapportere til kommunen dersom han/hun mener det ikke er satt av tilstrekkelig med økonomiske ressurser til spesialundervisning.

Kommunen er systemansvarlig, og har ansvar for at alle nivåer er klar over dette rapporteringsansvaret, se opplæringsloven § 13-10.

For at mistillit ikke skal oppstå, er det også viktig å påpeke at den som rapporterer har ansvar for at dette skjer på et ansvarlig og seriøst grunnlag. Det betyr at både over- og underrapportering må unngås.

2.5 Forvaltningsrettens betydning i saker om spesialundervisning

Kommunen og PP-tjenesten er offentlige myndighetsorgan og er omfattet av reglene i forvaltningsloven. Derfor er det viktig at de som er involvert i disse sakene kjenner saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, blant annet kravene til innholdet i et enkeltvedtak og reglene om foreløpig svar og klage.

Reglene i forvaltningsloven vil bli omhandlet i de ulike fasene der de er særlig relevante.

Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper

Forvaltningsretten består ikke bare av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det finnes også en rekke ulovfestede prinsipper som har betydning ved behandling av saker om spesialundervisning. Derfor er det viktig at de som deltar i behandlingen av saker om spesialundervisning har kjennskap til de ulovfestede prinsippene.

Slike ulovfestede prinsipper er

  1. forsvarlighetsprinsippet
  2. saklighetsprinsippet
  3. forbudet mot vilkårlige avgjørelser
  4. forbudet mot sterkt urimelige avgjørelser
  5. forbudet mot usaklig forskjellsbehandling

Forsvarlighetsprinsippet

Et grunnprinsipp innenfor forvaltningsretten er kravet om at saksbehandlingen skal være forsvarlig. I dette ligger det et krav om at avgjørelser skal treffes på et forsvarlig grunnlag. Prinsippet har stor betydning for behandlingen av saker om spesialundervisning. Forsvarlighetsprinsippet er også knyttet til de vurderingene som forvaltningen gjør. For eksempel må forvaltningsorganene se på ulike sider av saken og avveie forskjellige momenter mot hverandre på en forsvarlig måte. Forsvarlighetsprinsippet går mer på avgjørelsens innhold enn på fremgangsmåten til forvaltningen for å tilrettelegge grunnlaget for, og oppfølgingen av avgjørelsen. Kjernen i kravet er et fokus på individets stilling i forvaltningsprosessen.

Saklighetsprinsippet

Saklighetsprinsippet medfører at kommunen ikke skal legge vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn i vurderingen. I saker om den voksnes rett til spesialundervisning, vil hensyn som kommunens økonomi kunne være et utenforliggende hensyn som ikke skal trekkes inn i vurderingen av hva som vil være et forsvarlig tilbud for den voksne. Dersom dette gjøres, vil det være en saksbehandlingsfeil.

Forbudet mot vilkårlige avgjørelser

Avgjørelsen som tas, må kunne begrunnes og være i samsvar med det skjønnet som opplæringsloven § 4A-2 jf. kapittel 5 åpner for.

Sterkt urimelige avgjørelser

Forvaltningen må rette seg etter forbudet mot at avgjørelsen fremstår som sterkt urimelig.

Forbudet mot usaklig forskjellsbehandling

I likhetsprinsippet ligger det et forbud mot usaklig forskjellsbehandling. I tilfeller der man forskjellsbehandler, er det ikke den enkelte avgjørelsen som kommunen har tatt det hefter feil ved. Feilen oppstår derimot når avgjørelsen sammenlignes med andre avgjørelser. Et eksempel vil være der to voksne har tilnærmet likt behov for spesialundervisning, og kommunen kun gir den ene voksne rett til spesialundervisning. Kan man ikke begrunne en slik avgjørelse, vil det være snakk om usaklig forskjellsbehandling.

2.6 Hjelpemidler

Kommunen har ansvar for å stille til rådighet de hjelpemidlene og det utstyret som er nødvendig for at den voksne skal få et "forsvarleg utbytte" av opplæringen.

Det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler som kommunen har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som for eksempel NAV Hjelpemiddelsentral kan være ansvarlig for. Et pedagogisk hjelpemiddel kan være ethvert hjelpemiddel eller tiltak som kan bidra til å redusere praktiske problemer knyttet til opplæringssituasjonen for den voksne med funksjonsnedsettelser. Pedagogiske hjelpemidler kan omfatte alle typer utstyr, men de fleste faller inn under gruppen datautstyr for personer med lese- og skrivevansker. Ofte gis det standard IT-utstyr til tekstbehandling med stavekontroll, men det kan også gis mer avansert datautstyr til voksne med sammensatte vansker.

Tekniske hjelpemidler er en gjenstand, tiltak eller teknisk løsning som kan bidra til å redusere praktiske utfordringer en person har pga. nedsatt funksjonsevne på et eller flere områder. Dersom den voksne trenger tekniske hjelpemidler for å fungere i opplæringen kan det rettes en søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er NAV Hjelpemiddelsentral som fatter vedtak om tekniske hjelpemiddel.

Kommunen vil uansett ha et restansvar når noe ikke blir dekket av NAV og hjelpemiddelet er nødvendig for at den voksen skal få forsvarlig utbytte av opplæringen.

3. Faser i saksgangen for spesialundervisning

Saksgangen for spesialundervisning kan deles opp i seks faser.

  1. Før henvisning til PP-tjenesten
  2. Henvisning til PP-tjenesten
  3. Sakkyndig vurdering av den voksnes behov
  4. Vedtaksfasen
  5. Planlegging og gjennomføring
  6. Evaluering og veien videre

Begreper i veilederen

I denne veilederen har vi valgt å bruke lærer når vi betegner den som underviser i voksenopplæringen. Vi har valgt å bruke voksenopplæringen om institusjonen som gir den voksne opplæring, selv om det brukes ulike betegnelser i kommunene.

Vi bruker kommunen når vi beskriver hvem som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Kommunen kan velge å delegere denne myndigheten til voksenopplæringen ved leder. Se punkt 2.4 om delegering.

Vi bruker den voksne. Dette vil også omfatte voksne som har oppnevnt en verge.

4. Før henvisning til PP-tjenesten - fase 1

I denne fasen kan det være at den voksne mottar ordinær grunnskoleopplæring, og lærer eller den voksne selv stiller spørsmål ved om den voksne ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Dette kan være aktuelt for tilfeller som vurderes etter opplæringsloven § 4A-2 første ledd.

Det kan også være at en voksen etter fullført grunnskole og videregående opplæring jf. opplæringsloven § 3-1, fortsatt har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. Det kan også være at den voksne har behov for fornyet opplæring i grunnleggende ferdigheter på grunn av en sykdom, ulykke eller en skade. I disse tilfellene er det sjelden at den voksne allerede mottar ordinær grunnskoleopplæring for voksne når behovet for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter vurderes etter § 4A-2 andre ledd.

Noen av punktene i denne fasen vil derfor være forskjellige, avhengig av om det vurderes om den voksne har rett til spesialundervisning etter § 4A-2 første eller andre ledd. Dette vil markeres under det enkelte punktet. Punkt 4.1 gjelder kun for § 4A-2 første ledd, punkt 4.2 gjelder kun for § 4A-2 andre ledd. De øvrige punktene i fase 1 gjelder for både § 4A-2 første og andre ledd.

Fasen er i hovedsak regulert i opplæringsloven § 4A-2, jf. §§ 5-1 og 5-4

4.1 Ikke tilfredsstillende utbytte - § 4A-2 første ledd

En sak om en voksen med rett til grunnskoleopplæring har rett til spesialundervisning etter § 4A-2 første ledd starter med at den som gjennomfører opplæringen, den voksne selv eller andre involverte vurderer at den voksne ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Voksenopplæringen har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut forskjellige tiltak som skal gi den voksne tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Se opplæringsloven § 5-4.

Voksenopplæringen skal vurdere om den voksne kan få utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen før saken eventuelt henvises til PP-tjenesten. Plikten til å prøve ut tiltak før melding til PP-tjenesten, gjelder ikke dersom det etter voksenopplæringens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at den voksne vil få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Voksenopplæringen bør vurdere både individfaktorer og systemfaktorer før det eventuelt sendes en henvisning til PP-tjenesten. Det vil si at voksenopplæringen både bør vurdere forhold ved den voksne selv, og ved det ordinære opplæringstilbudet.

Hvis det er satt i gang tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet må disse evalueres, og nødvendige endringer rundt den ordinære opplæringen av den voksne må gjennomføres.

Saken kan drøftes anonymt med PP-tjenesten for å støtte voksenopplæringen i arbeidet med tiltakene.

Kommunen bør ha et system for hvilke vurderinger som skal gjøres, slik at dette samsvarer med PP-tjenestens forventning, dersom saken henvises dit.

Områder som er aktuelle å undersøke kan være:

  • Hva består den voksnes vansker i?
  • Hvilke tiltak har vært iverksatt?
  • Hvordan har disse tiltakene fungert?

Resultatene av undersøkelsene kan inngå i henvisningen til PP-tjenesten. Dette kan også fungere som en dokumentasjon på hva som er gjort fra voksenopplæringen.

Varslingsplikt

Voksenopplæringen skal ikke forholde seg passiv i påvente av at den voksne tar initiativ på bakgrunn av egen mistanke om han eller hun trenger spesialundervisning.

Læreren har en selvstendig varslingsplikt hvis de er usikre på om den voksne ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæring, jf. opplæringsloven § 5-4 første ledd andre punktum.

Varslingen skjer til lederen ved mistanke om at den voksne kan ha behov for spesialundervisning.

Lederens ansvar

Når leder for voksenopplæringen får en henvendelse fra en lærer om at den voksne kan ha behov for spesialundervisning, har lederen plikt til å sette i gang nødvendige undersøkelser for å finne ut om den voksne har behov for spesialundervisning.

Lederen kan ikke avvise henvendelsen. Lederen har et selvstendig ansvar for at det blir vurdert om den voksne trenger spesialundervisning.

4.2 Utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter - § 4A-2 andre ledd

Retten til opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter kan oppstå der en voksen etter fullført grunnskole og videregående opplæring jf. opplæringsloven § 3-1, fortsatt har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter, eller som følge av en sykdom, ulykke eller skade. Det er derfor sjelden at den voksne mottar ordinær grunnskoleopplæring for voksne når behovet for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter vurderes.

Grunnleggende ferdigheter er i denne sammenhengen ment å dekke21:

  • ADL-trening (opplæring i daglige gjøremål)
  • grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
  • grunnleggende lese- og skriveferdigheter
  • motorisk trening og lignende

Les mer om grunnleggende ferdigheter.

For at den voksne skal ha rett til spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd må den voksne oppfylle vilkårene i § 4A-1 første ledd. Les mer om dette i kapittel 1.

Kommunen må vurdere om den voksne har rett til spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd.

Les mer om vilkårene for å ha rett til spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd her.

Dersom kommunen mener den voksne kan ha behov for spesialundervisning skal saken henvises til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering.


21 Begrepsavklaring av grunnleggende ferdigheter er presisert i Ot. prp. nr. 46 (1996-1997) side 169.


4.3 Samarbeid med den voksne

Når voksenopplæringen/kommunen skal undersøke om den voksne har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller om den voksne har behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter, bør dette skje i samarbeid med den voksne.

Den voksne skal involveres gjennom hele prosessen og det skal legges stor vekt på hans eller hennes syn. Dette fremgår av opplæringsloven § 5-4 siste ledd.

Det er viktig at voksenopplæringen gjennomfører samtaler med den voksne for å avklare den voksnes behov.

Det kan også være nødvendig med samtaler med personalet ved voksenopplæringen for å danne seg et bilde, både av den voksnes totale situasjon, behov og forhold som virker inn på den voksnes utvikling.

4.4 Den voksnes rett til å kreve at det blir gjort undersøkelser

Den voksne har en selvstendig rett til å kreve at det blir gjort nødvendige undersøkelser av behov for spesialundervisning. Dette følger av opplæringsloven § 5-4 første ledd første punktum, jf. 4A-2 tredje ledd.

I ordet "krever" ligger det ikke et krav til skriftlighet. Det er tilstrekkelig at den voksne tar kontakt med voksenopplæringen og uttrykker sin bekymring eller ber om at det blir gjort undersøkelser for at undersøkelsesplikten skal utløses. Det er likevel en fordel med skriftlig henvendelse av hensyn til dokumentasjon.

Den voksne kan når som helst i løpet av opplæringsåret kreve at de nødvendige undersøkelser gjøres. Opplæringsloven setter ingen absolutte frister.

4.5 Behov for videre utredning

Dersom kommunen kommer frem til at den voksne ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, eller har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter, skal kommunen henvise saken til PP-tjenesten.

Når saken henvises til PP-tjenesten, bør det ligge ved en beskrivelse som viser hva som har vært prøvd av ulike tiltak og bekreftelse på at den voksne samtykker til videre utredning.

Når den voksne ber om å få vurdert behovet for spesialundervisning, må kommunen henvise saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering.

Kommunens plikt til å henvise saken til PP-tjenesten er den samme enten den voksne har krevd undersøkelse, eller om han eller hun har krevd sakkyndig vurdering.

4.6 Ikke behov for videre utredning

Voksenopplæringen kan gjøre ulike tilpasninger dersom de etter å ha undersøkt saken konkluderer med at den voksne ikke har rett til spesialundervisning.

Saken henvises likevel til PP-tjenesten dersom den voksne krever det.

5. Henvisning til PP-tjenesten - fase 2

Når kommunen/voksenopplæringen/den voksne selv mener at den voksne trenger spesialundervisning, skal kommunen gjøre en formell henvisning til PP-tjenesten slik at det blir foretatt en sakkyndig vurdering av den voksnes behov.

5.1 Krav til samtykke fra den voksne

Det er et krav til samtykke fra den voksne før det blir gjort en sakkyndig vurdering, jf. opplæringsloven § 5-4 andre ledd, jf. § 4A-2 tredje ledd .

Hvis den voksne ikke vil samtykke, kan ikke PP-tjenesten utarbeide en sakkyndig vurdering av den voksnes behov.

Hvis den voksne har bedt om spesialundervisning, trenger en ikke samtykke til sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt. Dersom den voksne har bedt om spesialundervisning muntlig, bør det likevel sørges for et skriftlig samtykke.

5.2 Henvisningen bør være skriftlig

Henvisningen til PP-tjenesten bør være skriftlig. Mange kommunen har laget egne rutiner for henvisning til PP-tjenesten, herunder et henvisningsskjema. Dette anbefales.

Dersom den voksne har fått ordinær grunnskoleopplæring for voksne etter § 4A-1 før henvisningen til PP-tjenesten, bør voksenopplæringen legge ved de vurderingene som er gjort, beskrive iverksatte tiltak for å tilpasse opplæringen og evaluering av disse tiltakene. Det kan også være relevant å legge ved informasjon fra helsetjenesten, for eksempel ved sykdom eller ulykke, eller informasjon fra den videregående skolen. Dette forutsetter samtykke fra den voksne.

Det anbefales at den voksne får kopi dersom henvisningen skjer skriftlig.

6. Sakkyndig vurdering av den voksnes behov - fase 3

Dette er fasen hvor PP-tjenesten utreder og gir en tilråding/anbefaling til kommunen om den voksne har behov for spesialundervisning eller ikke, og eventuelt hvilket opplæringstilbud som bør gis den voksne.  

 

Fasen er i hovedsak regulert i opplæringsloven § 4A-2 jf.§ 5-1, § 5-3, § 5-4 tredje ledd og § 5-6. 

6.1 Kommunens ansvar

Kommunen har plikt til å sørge for at det foreligger en sakkyndig vurdering før det tas stilling til et krav om spesialundervisning. Dette betyr også at alle som ber om spesialundervisning, har en rett til en sakkyndig vurdering.

6.3 Samarbeid med den voksne og rett til innsyn

Den voksne skal involveres i alle deler av prosessen. PP-tjenesten har plikt til å samarbeide med den voksne i arbeidet med å utarbeide sakkyndig vurdering og skal legge stor vekt på synspunktene til den voksne, jf. §§ 5-4 tredje ledd og 4A-2 tredje ledd

Den voksne er part i saken, og som part i saken har han eller hun rett til å se sakens dokumenter. Dette innebærer blant annet en rett til å se den sakkyndige vurderingen når den er utarbeidet. Dette følger av forvaltningsloven § 18

6.2 PP-tjenestens ansvar

Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en PP-tjeneste. PP-tjenesten er kommunens sentrale sakkyndige organ. PP-tjenesten skal blant annet sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det.

Mer informasjon om PP-tjenesten

6.4 Krav til den sakkyndige vurderingen

Den sakkyndige vurderingen skal vise om den voksne har behov for spesialundervisning, og hvilket opplæringstilbud som bør gis. Dette følger av § 5-3. 

Den sakkyndige vurderingen skal resultere i en skriftlig tilrådning fra PP-tjenesten.

Den sakkyndige vurderingen bør være klar, tydelig og den må være individualisert. PP-tjenesten skal gjennomføre en individuell vurdering.

 Den sakkyndige vurderingen må være så utførlig at kommunen ikke er i tvil om hva PP-tjenesten tilrår når den skal fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten gir en tilråding basert på mangelfullt eller misvisende grunnlag, kan det føre til at enkeltvedtaket regnes som ugyldig.

PP-tjenesten må sørge for at vurderingene blir gjort på best mulig faglig grunnlag. Dette følger også av forvaltningsloven § 17.Kommunen kan ikke gi instruksjoner om hva en sakkyndig vurdering skal inneholde.

Det er viktig at det er enkelt for kommunen å se de faglige vurderingene som ligger til grunn for den sakkyndige vurderingen, slik at den kan brukes som grunnlag for enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen må også være utformet slik at både kommunen og den voksne forstår innholdet i den.     

Den sakkyndige vurderingen må videre være klar og tydelig på hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den voksne.

Innholdet bør være så konkret som mulig med forslag til konkrete tiltak som vil være til hjelp og bistand for den voksne. Dette gjelder blant annet behovet for særskilt utstyr, særskilt tilrettelagte læremidler og kompetanse hos personalet.

Det er dessuten viktig at den sakkyndige vurderingen sier noe om hva som skal være innholdet i timene, blant annet forholdet til Læreplanverket for Kunnskapsløftet og eventuelle avvik fra dette.

En sakkyndig vurdering som er generell uten tilrådning knyttet til hva slags tiltak og tilrettelegging den voksne har behov for, er ufullstendig.

6.5 Innholdet i sakkyndig vurdering

Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer; utredning og tilråding.

Utredningen skal vise om den voksne har behov for spesialundervisning.

Tilrådningen skal gi kommunen/voksenopplæringen informasjon om hvilket opplæringstilbud PP-tjenesten mener bør gis for den voksne. 

PP-tjenesten skal vurdere om den voksne har behov for spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten konkluderer med at behovet er tilstede, skal det også gis en tilrådning om hvilket tilbud som bør gis.

I opplæringsloven § 5-3 andre ledd gis det konkrete krav til hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde. Noen av punktene i bestemmelsen passer ikke når behovene til den voksne skal vurderes. Dette gjelder særlig punktene som er knyttet til det ordinære opplæringstilbudet. Opplæringstilbudet til den voksne som allerede mottar opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset behovet til den voksne, jf.§ 4A-1. I de tilfellene der PP-tjenesten skal vurdere om den voksne har behov for spesialundervisning for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 andre ledd) vil heller ikke alle punktene som er skissert i § 5-3 passer.

6.6 Utredning

PP-tjenesten har som sakkyndig instans ansvar for å foreta en helhetlig utredning av den voksne ut fra den dokumentasjonen som kan skaffes. En utredning innebærer både kartlegging og vurdering.

Utgangspunktet for utredningsarbeidet er henvisningen. Eventuell kontakt i forkant av henvisningen kan også være en viktig del av utredningsarbeidet.

Innhenting av informasjon

På bakgrunn av informasjonen og materialet som kommer fra voksenopplæringen og eventuelt helsetjenesten, må PP-tjenesten vurdere om det skal hentes inn flere opplysninger og om PP-tjenesten skal gjøre egne undersøkelser.

Samtaler med den voksne

PP-tjenesten bør ha samtaler med den voksne for å få relevante opplysninger om vedkommende sin situasjonen, og for å få hans eller hennes syn på hvordan opplæringen bør legges opp. Den voksne skal involveres i alle deler av prosessen.

Å møte den voksne og få et inntrykk av ham/henne er viktig for utredningen og tilrådingen. Hvis PP-tjenesten ikke har hatt kontakt med den voksne, kan det stilles spørsmål om utredningen er faglig god nok.

Kartlegging av voksenopplæringens ordinære opplæringstilbud

Voksenopplæringens mulighet til å ivareta den voksnes behov for tilrettelegging innenfor det ordinære tilbudet skal kartlegges.

Behov for ytterligere opplysninger

Noen ganger kan det være aktuelt å innhente opplysninger om utredninger og kartlegginger som er gjort av andre instanser, for eksempel fra Statped eller sykehus. Da må det innhentes samtykke fra den voksne.     

Egne undersøkelser av PP-tjenesten

PP-tjenesten må som regel gjøre egne undersøkelser i tillegg til de kommunen/voksenopplæringen allerede har gjennomført.

Samarbeid med andre instanser

Dersom PP-tjenesten ikke har fagkompetanse i en sak, må tjenesten be om utredninger fra andre instanser, for eksempel Statped, helsevesenet eller andre.

Når PP-tjenesten skal samarbeide med andre instanser skal det alltid foreligge et informert samtykke fra den voksne.

6.7 Momenter som skal utredes i den sakkyndige vurderingen

Der PP- tjenesten skal vurdere om den voksne har behov for spesialundervisning fordi han eller hun ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (§ 4A-2 første ledd) skal følgende punkter kartlegges og vurderes:

  1. den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
  2. den voksnes lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen
  3. den voksnes realistiske opplæringsmål
  4. den voksnes muligheter i en ordinær opplæring
  5. hvilken opplæring som gir den voksne et forsvarlig opplæringstilbud

Der PP-tjenesten skal vurdere om den voksne trenger spesialundervisning for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 andre ledd) gjelder kun punkt 2, 3 og 5. Behovet for spesialundervisning etter § 4A-2 kan for eksempel oppstå etter sykdom eller ulykke, og hvor den voksne ikke har mottatt grunnskoleopplæring etter § 4A-1 før behovet for eventuell spesialundervisning oppstår. I slike tilfeller vil det ikke være aktuelt å vurdere utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller den voksnes mulighet i en ordinær opplæring når PP-tjenesten skal vurdere den voksnes behov. Det vil heller ikke være naturlig å vurdere om den voksnes vansker kan avhjelpes i det ordinære opplæringstilbudet.

Den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet

Dette punktet vil kun være aktuelt i vurderingen etter § 4A-2 første ledd

Vurderingen av den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet tilsvarer vurderingen i § 4A-2 første ledd. Når PP-tjenesten skal vurdere den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet er det viktig at PP-tjenesten er bevisst på at opplæringstilbudet allerede skal være tilpasset den voksnes behov, se § 4A-1 første ledd siste punktum.

Den voksnes lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen

I utredningen må det kartlegges hvilke særlige vansker og behov den voksne har.

 Den voksnes realistiske opplæringsmål

Den sakkyndige vurderingen må inneholde en vurdering av hvilke opplæringsmål som er realistiske å jobbe mot i ulike fag, eller realistiske mål for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. I denne vurderingen er det også relevant å trekke frem den voksnes utviklingsmuligheter.

Den voksnes muligheter i en ordinær opplæring

Dette punktet vil kun være aktuelt i vurderingen etter § 4A-2 første ledd.

Den voksnes utbytte av den ordinære opplæringen avhenger av den enkelte voksenopplærings evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen. Kunnskap om den voksnes utvikling over tid er viktig i vurderingen. Her er det aktuelt å trekke inn både den voksnes utbytte av opplæringen og årsaken til den voksnes behov.

PP-tjenesten må ta stilling til:

  • hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har den voksne behov for utover de tilpasningens som allerede er gjort i den voksnes ordinære tilbud?
  • kan den voksne få et tilfredsstillende utbytte ved at man gjør endringer med hensyn til organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen?

Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

PP-tjenesten må utrede hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha slik at det blir forsvarlig.

Ved vurdering av hva som er et forsvarlig opplæringstilbud er likeverdsprinsippet viktig. Spesialundervisningen er likeverdig når en voksen med særlige opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene til å nå de målene som er realistiske å sette, som andre voksne har til å nå sine mål innenfor det ordinære opplæringstilbudet.

Den enkelte kan ha et omfattende behov for opplæring. Vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi den voksne et forsvarlig utbytte av opplæringen er individuelt og vil avhenge av:

  • den enkelte voksnes forutsetninger
  • det tidligere opplæringstilbudet den voksne har fått
  • om opplæringstilbudet er slik at den voksne får en sjanse til å nå de målene som er realistiske å sette for henne/han
  • om opplæringstilbudet er likeverdig med det andre voksne med rett etter § 4a-2 første eller andre ledd får

Voksne med rett etter § 4A-2 andre ledd har ofte større behov for tilpasninger i den ordinære grunnskoleopplæringen enn andre voksne. Dette er gjerne personer med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet. En del av dem vil være tilknyttet omsorgsboliger/institusjoner. Det er viktig at kommunen ser den voksnes behov for støtte og opplæring i et helhetsperspektiv.

6.8 Tilråding

På bakgrunn av utredningsarbeidet gir PP-tjenesten en tilråding om den voksne har behov for spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten mener at den voksne har behov for spesialundervisning, skal PP-tjenesten gi råd om hva opplæringstilbudet skal inneholde. Tilrådningen må ses i sammenheng med både den voksnes individuelle forutsetninger og den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (for voksne som vurderes etter § 4A-2 første ledd). Disse punktene er likevel først og fremst viktig i utredningen, og danner et viktig grunnlag for tilrådningen.

Tilrådingen skal omtale følgende:

1. realistiske opplæringsmål for den voksne

2. om en kan hjelpe på de vanskene den voksne har innenfor det ordinære opplæringstilbudet (gjelder kun for § 4A-2 første ledd).

3. hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Det bør gå tydelig frem av den sakkyndige vurderingen i hvilken grad PP-tjenesten har lagt vekt på den voksnes synspunkter, jf. §§ 5-4 tredje ledd og 4A-2 tredje ledd.

Realistiske opplæringsmål for den voksne

For voksne som vurderes etter § 4A-2 første ledd vilrealistiske opplæringsmål ta utgangspunkt i læreplanene i faget.  Læreplanene definerer den kompetansen den voksne skal ha tilegnet seg i faget. Kompetansemålene angir hva den voksne skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn.

Opplæringsmålene kan enten være alle kompetansemålene i et fag, et utvalg av kompetansemålene eller omformuleringer av alle eller noen av kompetansemålene.

Det er viktig at det synliggjøres hvilke kompetansemål den voksne skal jobbe mot i de fagene der PP-tjenesten tilrår spesialundervisning.

Eventuelle avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet bygger på en skjønnsmessig vurdering og skal ikke lede til tilfeldig bortvalg slik at det får unødige negative konsekvenser for den voksnes utdannings- og yrkesløp. Det kan være rom for å gå utover de fem vitnemålsfagene og gi opplæring i hele læreplanverket22.

For voksne som vurderes etter § 4A-2 andre ledd må det også settes realistisk mål for opplæringen. Opplæringsmålene må knyttes til opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Om en kan hjelpe på de vanskene den voksne har innenfor det ordinære opplæringstilbudet

Dette punktet vil kun være aktuelt i vurderingen etter § 4A-2 første ledd.

PP-tjenesten må vurdere og ta stilling til om det ordinære opplæringstilbudet kan tilpasses slik at det den voksne ikke har behov for spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten konkluderer med at den voksne ikke har behov for spesialundervisning, bør tjenesten likevel gi råd om hvordan voksenopplæringen kan utvikle og tilrettelegge det ordinære opplæringstilbudet for den voksne.  Dette danner et viktig grunnlag for voksenopplæringens videre utforming av opplæringen for den voksne gjennom tilpasset opplæring.

De fleste voksne som får spesialundervisning, deltar i den ordinære opplæringen i en større eller mindre del av tiden. Det kan derfor være aktuelt at PP-tjenesten, i tillegg til å gi råd om hvordan spesialundervisningen bør legges opp, også gir råd om hvordan den voksne kan støttes innenfor den ordinære opplæringen.

Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Tilrådingen fra PP-tjenesten peker blant annet på områder hvor den voksne trenger ekstra hjelp, omfanget av hjelpen som bør tilbys, og hvilken type opplæring som bør iverksettes.


22 Ot.prp nr. 44(1999-2000) s. 6

 

6.9 Innholdet i tilrådningen når PP-tjenesten anbefaler spesialundervisning

Omfang

Den sakkyndige vurderingen skal angi, eller gi opplysning om, omfanget av den voksnes behov for spesialundervisning. Å avgi en sakkyndig vurdering uten å kommentere omfanget er en ufullstendig vurdering, og gir ikke en klar og tydelig informasjon om den voksnes behov. Den sakkyndige vurderingen har heller ikke oppfylt kravene i § 5-3 andre ledd dersom omfanget ikke er angitt.

En angivelse av timer er en nødvendig del av kravet i § 5-3 andre ledd siste strekpunkt: ”kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod”.

En uttalelse om omfanget inkluderer vurdering av tid som må fordeles på ulike organisatoriske løsninger. Det kan for eksempel vise til behov for særskilt kompetanse og ekstra personale som må settes inn (særskilt lærerkompetanse eller assistent), dersom dette er nødvendig for at den voksne skal få et forsvarlig tilbud.

Timer

I tilrådingen av omfanget skal den voksnes behov bli oppgitt i klokketimer. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere om den voksnes behov er lite – middels – stort. Det er viktig å være klar over at fag- og timefordelingen ikke gjelder for voksne.

Kompetanse

Den sakkyndige vurderingen bør også omtale behov for særskilt kompetanse. For eksempel om den voksne har behov for logoped for å få et forsvarlig opplæringstilbud.

6.10 Varigheten av den sakkyndige vurderingen

Opplæringsloven regulerer ikke eksplisitt hvor lenge en sakkyndig vurdering er gyldig, men det må tolkes at den sakkyndige vurderingen skal kunne gi kommunen et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det bør derfor komme tydelig fram i den sakkyndige vurderingen hvor lang periode PP- tjenesten vurderer at den gjelder for. Dersom den sakkyndige vurderingen er grundig og den voksnes behov er mer eller mindre uendret, kan det tenkes at en sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett opplæringsår.

Etter at den første sakkyndige vurderingen er utarbeidet, kan senere sakkyndige vurderinger gjøres på grunnlag av den første sakkyndige vurderingen, den voksnes individuelle opplæringsplan, årsrapportene og annet materiell som dokumenterer den voksnes behov og utvikling.

6.11 Forsvarlig saksbehandlingstid

Innen rimelig tid

Opplæringsloven setter ingen eksplisitte tidsfrister for PP-tjenestens behandling av saker om spesialundervisning, men det må kunne utledes av opplæringsloven at PP- tjenesten må behandle saken innen  rimelig tid.

Opplæringsloven må suppleres med forvaltningslovens regler. Det følger av forvaltningsloven at saksbehandlingen skal være forsvarlig. Forvaltningsloven gjelder for hele prosessen fra kommunen starter vurderingen av om den voksne har behov for spesialundervisning og fram til enkeltvedtaket er fattet. I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil den voksnes behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, kunne føre til at f.eks. en total saksbehandlingstid på over tre måneder kan være for lang tid. Når enkeltvedtaket er fattet, skal parten informeres ”så snart som mulig”.

Ventelister

Kravet om at saken skal behandles ”innen rimelig tid” innebærer blant annet at PP-tjenesten eller kommunen ikke kan innføre ventelister for utredning av voksnes behov for spesialundervisning. 

Voksnes rett til spesialundervisning skal ikke treneres på grunn av lang saksbehandlingstid hos PP-tjenesten.

 

Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er ikke en gyldig grunn for at det tar lang til å utarbeide en sakkyndig vurdering.

Kommunen plikter å ha et forsvarlig system slik at den voksnes rettigheter og plikter oppfylles, jf. opplæringsloven § 13-10.

Foreløpig svar

Dersom et enkeltvedtak ikke kan fattes innen én månedetter at kommunen har mottatt henvendelsen, skal det gis et foreløpig svar. Dette følger av § 11a tredje ledd i forvaltningsloven. I det foreløpige svaret skal det informeres om hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere og hvis det er mulig anslå når svar kan ventes.

Dette betyr at PP-tjenesten skal gi melding til kommunen dersom deres saksbehandlingstid fører til at kommunen ikke kan behandle saken innen én måned. Kommunen sender da et foreløpig svar til den voksne.

6.12 Kommunens ansvar

Kommunen har ansvar for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å behandle sak om spesialundervisning og fatte enkeltvedtak.  Dersom kommunen mener at den sakkyndige vurderingen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å utforme et vedtak, skal kommunen be PP-tjenesten om å utrede dette nærmere før enkeltvedtak fattes.

Dersom kommunen/voksenopplæringen fatter et enkeltvedtak på grunnlag av en mangelfull sakkyndig vurdering, er dette i strid med prinsippet om forsvarlig saksbehandling og med utredningsplikten i forvaltningsloven § 17.

Kommunen kan stille krav til den sakkyndige vurderingen

Det er en nær sammenheng mellom den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket. Kvaliteten på den sakkyndige vurderingen har stor betydning for kvaliteten på enkeltvedtaket. Kommunen kan sette flere krav til den sakkyndige vurderingen utover de kravene som er nevnt tidligere. Dette er fordi det i siste instans er det kommunen som er ansvarlig for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å treffe et enkeltvedtak.

 

Det er derfor viktig at kommunen bruker sin adgang til å instruere denne delen av et underordnet organs virksomhet. Dette kan gjøres ved at kommunen setter minstekrav til den sakkyndige vurderingen.

Vi vil presisere at

  • PP-tjenesten skal være faglig uavhengig, for eksempel når det gjelder tilrådingen av omfanget i den sakkyndige vurderingen.
  • PP-tjenesten kan ikke instrueres om hva som skal være konklusjonen i de sakkyndige vurderingene.
  • Kommunen kan ikke sette grenser for hvilke tilrådinger og vurderinger PP-tjenesten kan komme til.
  • Kommunen kan heller ikke instruere PP-tjenesten om at de ikke skal uttale seg om gitte sider av opplæringstilbudet.

Kommunen er ansvarlig for at PP-tjenesten har kompetanse om bestemmelsene i opplæringsloven, men det er PP-tjenesten som er ansvarlig for de faglige vurderingene.

6.13 Den voksnes adgang til å hente inn alternativ vurdering fra sakkyndig

Den voksne kan innhente en alternativ vurdering fra sakkyndig, f.eks. fra privatpraktiserende logoped, i tillegg til den som utarbeides av PP-tjenesten.

Dersom dette blir gjort, skal også den alternative vurderingen fra den sakkyndige vurderes når kommunen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne vurderingen er en del av sakens dokumenter.

Den voksne må selv betale for den alternative vurderingen.

7. Vedtaksfasen - fase 4

På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten, skal kommunen fatte enkeltvedtak om spesialundervisning.

 

Fasen er regulert i opplæringsloven §§ 4A-2, 5-1, 5-3, 5-4 og i forvaltningsloven.

7.1 Enkeltvedtak om spesialundervisning

7.1 Enkeltvedtak om spesialundervisning

Det er kommunen23 som har myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Kommunen kan delegere myndigheten til for eksempel leder ved voksenopplæringen. Delegeringen må alltid være forsvarlig.

Det er alltid kommunen som har det overordnede ansvaret. Kommunen må derfor sørge for å ha et forsvarlig system slik at kravene i opplæringsloven og forskrifter følges.

Det skal alltid fattes enkeltvedtak både ved innvilgelse og ved avslag. Enkeltvedtaket må ta stilling til hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den voksne. Enkeltvedtaket skal klart og tydelig skal angi hva slags opplæringstilbud den voksne skal ha. Dersom det er avvik fra den sakkyndige vurderingen må dette begrunnes i enkeltvedtaket. Begrunnelsen må blant annet vise hvorfor kommunen mener at den voksne får et opplæringstilbud som fyller retten til spesialundervisning. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak om at den voksne ikke har rett til spesialundervisning, selv om PP-tjenesten tilråder spesialundervisning, må dette begrunnes særskilt.

Den voksne har rett til å klage på enkeltvedtaket. Fylkesmannen er klageinstans24.

Saksbehandlingskrav

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven.

Sentrale regler som har betydning for hvordan kommunen utformer enkeltvedtaket  er

Husk samtykke

Det skal hentes inn samtykke fra den voksne før det blir truffet enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom det ikke blir gitt samtykke, kan det ikke treffes enkeltvedtak om spesialundervisning.

 


23Fylkeskommunen er ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning for voksen i helseinstitusjoner, fengsel eller barneverninstitusjon jf. § 4A-4 jf. §§ 13-2,13-2a og 13-3a.

24 Det følger av opplæringsloven § 15-2 at Kunnskapsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene, jf. delegeringsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 13.09.2013 og brev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av 05.11.2013.


7.2 Krav til innholdet i enkeltvedtaket

Enkeltvedtaket skal angi klart og tydelig hva slags opplæringstilbud den voksne skal ha. Dette er understreket i forarbeidene til opplæringsloven 25. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om:

  • innhold (hva slags opplæringstilbud)
  • omfang (antall klokketimer mv.)
  • organisering (vanlig gruppe, liten gruppe, ene-undervisning)
  • kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent)

Vedtak vil som oftest ha saksbehandlingsfeil dersom det:

  • bare omfatter omfanget av spesialundervisningen
  • ikke vurderer hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha
  • ikke sier noe om organisering av tilbudet, hvilket innhold det skal være i opplæringen eller hvem som skal gjennomføre opplæringen

Innhold

Enkeltvedtaket må si noe om innholdet i opplæringen til den voksne. Det må fremgå av enkeltvedtaket om den voksne har rett til spesialundervisning, og dersom den voksne har rett til spesialundervisning må det fremgå hva slags opplæringstilbud den voksne skal ha.

Voksnes rett til grunnskoleopplæringen etter § 4A-1 omfatter vanligvis de fagene den voksne trenger for å få vitnemål etter forskrift til opplæringsloven § 4-33.  Voksne som ikke får opplæring i de fem fagene, eller avvik fra kompetansemålene i de fem fagene, får ikke vitnemål, men kompetansebevis jf. forskrift til opplæringsloven § 4-33a.

I enkeltvedtaket kan det fremgå at den voksne skal ha opplæring i ett eller flere av vitnemålsfagene, deler av fag eller opplæring i grunnleggende ferdigheter. Hensikten med å gi den voksne spesialundervisning kan være at den voksne får vitnemål fra grunnskolen slik at den voksne kan tas inn til videregående opplæring, eller at den voksne gis bedre mulighet til deltakelse i arbeidslivet og samfunnet.

Voksne som oppfyller vilkårene for spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd, har ofte større behov for avvik fra den ordinære grunnskoleopplæringen enn andre voksne. Dette er gjerne personer med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet. En del av dem vil være tilknyttet omsorgsboliger/institusjoner.  Det er viktig at kommunen ser den voksnes behov for støtte og opplæring i et helhetsperspektiv.

Omfang

Enkeltvedtaket må inneholde omfanget av spesialundervisningen. Enkeltvedtaket er ikke fullstendig dersom dette mangler.

I likhet med sakkyndig vurdering skal omfanget være klart og konkret. En angivelse av omfang i vage skjønnsmessige størrelser som stort – middels - lite, vil ikke oppfylle kravet til klarhet. Omfanget av spesialundervisningen skal oppgis i klokketimer Utover dette er det opp til kommunen å avgjøre hvordan omfanget skal angis.

Organisering

Vedtaket må si noe om hvordan spesialundervisningen skal organiseres for at den voksne skal få et forsvarlig utbytte.

For eksempel

  • maksimal gruppestørrelse
  • om spesialundervisningen skal foregå i en vanlig gruppe
  •  i mindre grupper
  •  ene-undervisning

Kompetanse

Vedtaket må fastsette om det er behov for personer med særskilt kompetanse til å gjennomføre spesialundervisningen. Dersom den voksne innvilges logopedi- eller synspedagogisk hjelp, må dette komme frem av enkeltvedtaket


25Ot.prp. nr. 46 (1997-98) på side 169 i merknad til § 5-3 

7.3 Forholdet mellom den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og IOP

Sakkyndig vurdering

Den sakkyndige vurderingen er en del av utredningen av saken som ligger til grunn for enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen er kun en del av enkeltvedtaket dersom kommunen har inkludert hele eller deler av den sakkyndige vurderingen i enkeltvedtaket.

Det er kommunen som avgjør hvor mye av den sakkyndige vurderingen som skal tas inn i enkeltvedtaket. Ofte er ikke hele den sakkyndige vurderingen relevant for innholdet i enkeltvedtaket.

Det anbefales at kommunen kun tar inn de delene av den sakkyndige vurderingen som er viktige for enkeltvedtaket.

Dette kan gjøres ved at en del av den sakkyndige vurderingen skrives inn i enkeltvedtaket, eller ved at det gjøres en henvisning til et konkret punkt i den sakkyndige vurderingen.

Enkeltvedtaket

Det er enkeltvedtaket som setter rammen for hva slags spesialundervisning den voksne har krav på. Enkeltvedtaket skal være skriftlig.  Den voksne har klagerett på enkeltvedtaket.

Individuell opplæringsplan(IOP)

En IOP bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og er et arbeidsverktøy for lærerne i voksenopplæringen.

En IOP kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket.

Vi fraråder at IOP gjøres til en del av enkeltvedtaket. Hvis kommunen velger å gjøre dette, gjelder saksbehandlingsreglene om enkeltvedtak også for IOP. En endring i IOP skal følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak og den voksne vil ha klagerett. 

7.4 Forvaltningsrettslige krav til begrunnelsen

Enkeltvedtaket må være i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.

Sentrale krav er

  • Utredningsplikten
  • Krav til skriftlighet
  • Underretning om vedtaket
  • Krav til begrunnelse
  • Krav til at enkeltvedtaket skal være individualisert

Utredningsplikt

Ved behandling av saker som kan ende med et enkeltvedtak har kommunen utredningsplikt, jf. forvaltningsloven § 17.

I forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning betyr dette at kommunen har ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst.

Kommunen skal sørge for at det gjennomføres en nøytral utredning av saken. Denne skal omfatte de faktiske forhold, de rettslige forhold og vurderinger knyttet til disse.

Faktiske forhold innebærer en kartlegging av den voksnes behov for spesialundervisning og i hvilken grad den voksne får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Rettslige forhold innebærer at det ses på vilkårene som skal til for at den voksne har rett til spesialundervisning, og hva slags tilbud den voksne har rett til.

Vurderinger innebærer at det vurderes på bakgrunn av både de faktiske og de rettslige forhold hva slags tilbud den voksne skal ha. Den sakkyndige vurderingen er sentral her.

Dersom det er nødvendig å gjøre andre undersøkelser eller utredninger, skal dette gjøres. Kommunen skal i så fall betale for dette.

Krav til skriftlighet

Enkeltvedtaket om spesialundervisning skal være skriftlig. Dette følger av forvaltningsloven § 23. Dette er viktig på grunn av den voksnes rettssikkerhet, dokumentasjon og muligheter for å klage.

Underretning (informasjon) om vedtaket

Når enkeltvedtaket er fattet, skal den voksne informeres. Den voksne skal informeres om vedtaket ”så snart som mulig”, og det skal være skriftlig.

I praksis kan dette gjøres i selve enkeltvedtaket. Det skal da opplyses om reglene for klageadgang og retten til å se sakens dokumenter. 

Er det lov å sende kopi av enkeltvedtaket til andre instanser, for eksempel PP-tjenesten?

Det er ingen bestemmelser i opplæringsloven eller forvaltningsloven som gir PP-tjenesten rett til å få kopi av vedtak fra kommunen som en fast ordning.

Kommunen må i hver enkelt sak vurdere om det er hensiktsmessig å sende PP-tjenesten kopi av enkeltvedtaket. Dette er avhengig av hvilken rolle PP-tjenesten har i den enkelte saken videre. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formålet de er gitt eller innhentet for, for eksempel i behandlingen av en sak. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 2.

Kravet til begrunnelse

Den voksne har krav på at enkeltvedtaket begrunnes.

Begrunnelsesplikten er en sentral del av forsvarlighetsprinsippet, og det er viktig at kommunen gir den voksne en skikkelig begrunnelse.

Reglene om begrunnelsesplikten finnes i forvaltningsloven §§ 24, 25 og 27. Paragraf 24 inneholder regler om når vedtak skal begrunnes, § 25 om krav til begrunnelsen og § 27, som er behandlet ovenfor, om selve underretningen.

Hovedregelen om begrunnelse finnes i § 24 i forvaltningsloven. Her sies det at ”Enkeltvedtak skal grunngis”. Begrunnelsen skal gis samtidig med at enkeltvedtaket fattes.  Unntak fra begrunnelsesplikten finnes i § 24 annet og tredje ledd. 

Begrunnelsen skal

  • vise til reglene vedtaket bygger på. (for enkeltvedtak om spesialundervisning gjelder opplæringsloven § 4A-2 jf. kapittel 5.)
  • nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på
  • nevne hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn

For at vedtaket skal forstås, må vedtaket gjengi innholdet i reglene eller den problemstillingen vedtaket bygger på. For enkeltvedtak om spesialundervisning betyr det at kommunen gjengir innholdet i § 4A-2 eller gjengir problemstillingen som er vurdert.

Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn. Her kan det være nok å vise til den sakkyndige vurderingen. Det forutsetter at den sakkyndige vurderingen gir en tilstrekkelig klar fremstilling av de faktiske forholdene. Det er imidlertid ikke noe krav om at kommunen må gjøre rede for hvilke sider av de faktiske forholdene det er lagt vekt på. Det er nok at det i enkeltvedtaket blir vist til sakens faktiske forhold.

I begrunnelsen bør kommunen nevne de hensynene som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn. Når det gjelder saker om spesialundervisning, betyr dette at det bør nevnes hvilke hensyn kommunen har trukket inn ved vurderingen etter § 4A-2. Dessuten kommer det særskilte krav til begrunnelse dersom kommunen ikke følger tilrådingen fra PP-tjenesten.

Særskilte krav til begrunnelsen - avvik mellom enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen

Det er kommunen som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen er rådgivende.  Dersom kommunen velger å ikke følge den sakkyndige vurderingen når det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, stilles det særlige krav til begrunnelsen, se opplæringsloven § 5-3 siste ledd.

Kommunen må begrunne hvorfor den ikke følger tilrådingen i den sakkyndige vurderingen, slik at den voksne kan forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Begrunnelsen er også viktig for en eventuell klageinstans.

Enkeltvedtaket skal være individualisert

Enkeltvedtaket må gi en begrunnelse som handler om den enkelte voksnes behov.

Det er ikke mulig å avgjøre hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den voksne ved å bruke et standardisert vedtak. Dersom kommunen bruker et standardisert enkeltvedtak er dette en saksbehandlingsfeil. Dersom dette skjer kan den voksne klage på dette til Fylkesmannen med den begrunnelse at den voksne ikke har fått en individualisert behandling.  En ikke individualisert behandling er i strid med § 4A-2 og reglene i opplæringsloven kapittel 5, og Fylkesmannen skal kjenne enkeltvedtaket ugyldig, se forvaltningsloven § 41. Saksbehandlingsfeilen antas å virke inn på resultatet. Konsekvensen er at kommunen må behandle saken på nytt og treffe et enkeltvedtak som er individualisert.

Les mer om klageadgangen her.

Fremstilling av reglene som vedtaket bygger på og informasjonen om klageadgang kan være standardisert i vedtaket.

7.5 Enkeltvedtakets varighet

Enkeltvedtakets varighet må komme tydelig frem i vedtaket. Dette må vurderes konkret for hvert enkeltvedtak.

Som hovedregel bør enkeltvedtaket gjelde for ett opplæringsår av gangen. Hvis den voksnes behov antas å være stabile, er det mulig å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning som har en varighet for mer enn ett år. Nye individuelle opplæringsplaner kan utarbeides på grunnlag av enkeltvedtaket.

Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for ett år, må den oppdateres og det må fattes nytt enkeltvedtak når året er gjennomført. Dersom den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for en tidsperiode på for eksempel tre år, mens kommunen har fattet enkeltvedtak for kun ett år, må det vurderes om den samme sakkyndige vurderingen kan legges til grunn når nytt vedtak skal fattes. Det må vurderes blant annet om den voksne har utviklet seg slik at det er grunn til å tro at den voksnes behov har endret seg fra da den sakkyndige vurderingen ble utarbeidet.

Når det nærmer seg avslutningen av et opplæringsår, bør kommunen vurdere hvilke voksne som skal ha enkeltvedtak om spesialundervisning før neste opplæringsår begynner. Dette bør gjøres for at den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og IOP skal være ferdig utarbeidet i god tid før det nye opplæringsåret begynner, dersom det lar seg gjøre. Det er viktig at kommunen utarbeider et godt system for dette.

7.6 Klage

Den voksne kan klage både på avslag om rett til spesialundervisning, innholdet i enkeltvedtaket om spesialundervisning, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Det er Fylkesmannen som er klageinstans.26 Klagen sendes til den instans i kommunen som har fattet enkeltvedtaket. Dersom kommunen ikke er enig i klagen og ikke omgjør vedtaket, skal de sende den til Fylkesmannen i fylket.

Fristen for å klage på vedtaket er tre uker fra den voksne ble kjent med vedtaket. Selv om forvaltningsloven stiller et krav om at klagen må være reist innen tre uker, innebærer ikke dette at den voksne er fratatt retten til å klage på vedtaket også ved et senere tidspunkt, dersom innholdet i vedtaket ikke følges. Dette innebærer at den voksne har en løpende rett til å klage på at gjennomføringen av spesialundervisningen ikke er i tråd med enkeltvedtaket.


26 Det følger av opplæringsloven § 15-2 at Kunnskapsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene, jf. delegeringsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet  av 13.09.2013 og brev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av 05.11.2013.

 

8. Planlegging og gjennomføring - fase 5

Planleggings- og gjennomføringsfasen starter når kommunen har fattet enkeltvedtak som gir den voksne rett til spesialundervisning. Planleggingsfasen handler blant annet om utforming av individuell opplæringsplan (IOP).

Denne fasen er regulert i §§ 5-1 og 5-5.

8.1 Individuell opplæringsplan (IOP)

IOP skal bygge på den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket om spesialundervisning. Den kan ikke inneholde nye, andre eller færre rettigheter for den voksne enn de som er fastsatt i enkeltvedtaket. Enkeltvedtak for spesialundervisning gir således de absolutte rammene for en IOP. Alle voksne som får spesialundervisning skal ha en IOP.

Hensikten med en IOP er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen for den voksne som har spesialundervisning.27 IOP-en må ikke være en gjengivelse av enkeltvedtaket.

IOP er et arbeidsverktøy for læreren for å sikre at den voksnes opplæringstilbud blir i samsvar med det den voksne har rett til etter enkeltvedtaket. Disse spørsmålene bør drøftes og tas stilling til ved utarbeidelsen av IOP-en:

  • hvilken form bør IOP-en ha for at det skal bli et godt arbeidsverktøy?
  • hvilken progresjon i opplæringen er det realistisk å legge opp til?
  • hvordan kan målene i IOP-en best mulig ses i sammenheng med målene i planen for ordinær undervisning?
  • hvilket innhold skal det legges vekt på for at den voksne skal kunne nå målene?
  • hvilke arbeidsmåter er det mest hensiktsmessig å legge til rette for når det gjelder den voksne?
  • hvilke vurderingsformer er det mest hensiktsmessig å benytte?
  • hva er fordeler og ulemper ved de ulike organisatoriske løsningene  for den voksnes læring?
  • i hvilken grad og i hvilke situasjoner er det behov for tilrettelegging i det fysiske miljøet rundt den voksne?

27 Ot.prp. nr. 46 (1997-98) side 50-51 

8.2 Hvem skal utforme IOP?

Leder ved voksenopplæringen har ansvaret for å legge til rette for et godt planarbeid og å sikre at de IOP-ene som utarbeides, er innenfor lovens krav.

Vi anbefaler at personene som arbeider med den voksne, utarbeider IOP sammen. Det er voksenopplæringen som har ansvaret for å lage IOP.

Det kan også være aktuelt å trekke inn andre fagmiljøer som har utredet den voksne, eller som har hatt oppfølging av den voksne og har kunnskap som er relevant for opplæringstilbudet.

8.3 Forholdet mellom individuell opplæringsplan (IOP) og individuell plan (IP)

Plikten til å utarbeide individuell plan følger av helse- og omsorgstjenesteloven.

En individuell plan (IP) er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). En IOP kan være en del av den voksne individuelle plan, men en individuell plan kan ikke erstatte en IOP eller motsatt. Ler mer om IOP og IP.

8.4 Når skal IOP utarbeides?

IOP skal utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. Det kan være aktuelt å begynne dette arbeidet noe før, men planen kan ikke ferdigstilles før et enkeltvedtak om spesialundervisning er fattet.

Ikke tillatt å bruke IOP før vedtaket er gjort

Voksenopplæringen kan ikke begynne å bruke en IOP overfor den voksne før det er fattet et enkeltvedtak som gir den voksne rett til spesialundervisning.

8.5 Utforming av en IOP

En IOP kan lages på mange måter. Dette gjelder både form og mer konkret innhold. Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal gi den voksne spesialundervisning.

En god IOP:

  • Har en enkel form.
  • Er lett å forstå.
  • Har en relativt lite arbeidskrevende utfylling.
  • Har en logisk oppbygging.
  • Viser helhet og sammenheng i den voksnes opplæringstilbud.
  • Gir godt grunnlag for å evaluere opplæringen.

Detaljeringsgrad

Ikke alle voksne trenger omfattende planer. For voksne med behov for spesialundervisning i et begrenset omfang, er det generelt nok med en mindre omfattende plan.

For voksne som har større og mer sammensatte vansker, må en større del av opplæringen legges særskilt til rette. Dette kan føre til en mer omfattende IOP.

Hva skal IOP inneholde?

En IOP skal vise følgende:

  • Mål for opplæringen.
  • Innholdet i opplæringen.
  • Hvordan opplæringen ellers skal gjennomføres.

Mål om deltakelse er ikke i tråd med opplæringslovens bestemmelser. Det er ikke adgang til å erstatte en IOP med en såkalt individuell opplærings- og deltakelsesplan (IODP).  For voksne som får spesialundervisning skal det utarbeides en IOP.

Mål og innholdet i opplæringen

En IOP skal angi mål og innhold i opplæringen. Mål og innhold henger nøye sammen, og det er viktig at innholdet utformes på bakgrunn av målene i IOP.

Innholdet i IOP må samsvare med enkeltvedtakets vurdering av den voksnes behov, evner og forutsetninger, beskrivelse av læringsmål, omfang, avvik fra læreplanverket eller opplæringsloven for øvrig.

Særlig om innholdet i en IOP for voksne som har rett til spesialundervisning for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 andre ledd)

Denne gruppen voksne har ofte behov for store avvik fra den ordinære grunnskoleopplæringen.  Dette er gjerne personer med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet. En del av dem vil være tilknyttet omsorgsboliger/institusjoner.

Målene kan være knyttet til grunnleggende ferdigheter på områder som for eksempel:

  • ADL-trening (opplæring i daglige gjøremål)
  • Egenomsorg (å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse).
  • Kommunikasjon (å kunne gjøre seg forstått og forstå andre).
  • Sosial kompetanse
  • Praktiske ferdigheter

Hvordan opplæringen skal gjennomføres?

I tillegg til mål og innhold, skal en IOP beskrive hvordan opplæringen skal gjennomføres. Rammene for organiseringen av spesialundervisningen vil være gitt i enkeltvedtaket. Tiltak som ikke kan utledes av enkeltvedtaket, kan ikke skisseres i en IOP.

Fysisk tilrettelegging

For mange voksne er det viktig å vurdere behov for tilrettelegging av det fysiske miljøet, hjelpemidler, inventar og tilrettelagte læremidler. Det kan blant annet gjelde forhold som ventilasjon, lese-TV, teleslynge, IKT-utstyr og IKT-tilpasninger.

Det kan også være aktuelt med særskilt bistand eller ulike typer direkte hjelp fra fysioterapeut, logoped eller andre.  Avhengig av den voksnes behov, må voksenopplæringen vurdere om dette bør omtales i en IOP.

8.6 Ikke krav om samtykke

Det er ikke noe krav i opplæringsloven om at den voksne må gi samtykke til IOP. Det er heller ikke nødvendig å signere IOP før voksenopplæringen kan begynne å bruke den. Den voksne skal involveres i arbeidet, men voksenopplæringen trenger ikke få en godkjenning av IOP-en fra den voksne. IOP er et arbeidsdokument som er utformet på grunnlag av enkeltvedtaket. Dersom enkeltvedtaket ikke blir påklagd av den voksne, anses det som at den voksne har godtatt innholdet i opplæringstilbudet. Den voksne bør imidlertid få en kopi av IOP.

8.7 Hvor lang periode skal IOP gjelde for?

Mål i en IOP kan settes for ulike tidsperioder. Å sette mål for en lengre tidsperiode enn for ett opplæringsår, må vurderes ut fra hva som er hensiktsmessig for den enkelte voksne. Målene i en IOP kan ikke settes utover lengden av enkeltvedtaket om spesialundervisning.

På kort sikt må det vurderes hvilke mål som gjelder for et opplæringsår, eventuelt for et kortere tidsrom. På lang sikt er det viktig å se målene i sammenheng med hvilken kompetanse det er realistisk at den voksne kan klare å opparbeide eller vedlikeholde innen avsluttet opplæring.

8.8 Gjennomføring av opplæringen

Det er viktig at lærerne i spesialundervisning og ordinær undervisning samarbeider om opplæringen av den voksne der dette er aktuelt. Alle lærerne som har den voksne er ansvarlig for å legge til rette for tiltak som er beskrevet i en IOP.

I gjennomføringen av opplæringen for den voksne som har enkeltvedtak om spesialundervisning, kan det oppstå spørsmål både knyttet til de delene der den voksne har rett til spesialundervisning, og til de delene av opplæringen hvor den voksne skal ha et ordinært opplæringstilbud.

 Voksenopplæringen kan møte på disse problemstillingene:

  • Hva hvis omfanget av spesialundervisning fastsatt i enkeltvedtaket, og den faktiske ressursen den voksne får, ikke samsvarer?
  • Hvor mye kan voksenopplæringen justere IOP før et nytt enkeltvedtak må fattes?

Hva skjer hvis det ikke er samsvar mellom omfanget av spesialundervisning som er fastsatt i enkeltvedtaket, og den faktiske ressursen den voksne får?

Voksenopplæringen skal planlegge og gjennomføre opplæringen til den voksne slik at den voksne får den spesialundervisningen han eller hun har krav på. Enkeltvedtak om spesialundervisning gir den voksne en individuell rett til individuell tilrettelegging.

Det kan være mange årsaker til at den individuelt tildelte ressursen som den voksne har krav på, og den ressursen som den voksne faktisk får tildelt, ikke samsvarer.

Det er viktig at voksenopplæringens praksis samsvarer med enkeltvedtaket. Dersom den voksne mister timer med spesialundervisning, skal dette tas igjen, så langt det er pedagogisk forsvarlig.

Gjennom enkeltvedtaket har den voksne fått rett til et forsvarlig opplæringstilbud. Hvis noe av denne opplæringen forsvinner, kan det føre til at den voksnes opplæringstilbud ikke lenger oppfyller forsvarlighetskravet. Dette fører til at kommunen ikke oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven.

Den voksne kan klage til Fylkesmannen dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er fastsatt i enkeltvedtaket. Klagen sendes til kommunen. Dersom kommunen ikke er enig i klagen og ikke omgjør vedtaket, skal de sende den til Fylkesmannen.

Hvor mye kan voksenopplæringen ”justere” IOP før nytt enkeltvedtak må fattes?

Den voksnes læringsutbytte og måloppnåelse underveis i opplæringsløpet gir indikasjoner på om IOP fungerer, eller om det bør gjøres justeringer.

Voksenopplæringen kan justere IOP dersom den mener det er nødvendig for at den voksne skal få et forsvarlig opplæringstilbud, eller at et annet tilbud vil gi den voksne et bedre læringsutbytte.

For hvert tilfelle må det vurderes om justeringene eller endringene i IOP er innenfor enkeltvedtaket, eller om det er nødvendig å fatte et nytt enkeltvedtak.

8.9 Hvilke forhold rundt vurderingsarbeidet bør lærer være oppmerksom på?

Voksne har rett til individuell vurdering, se forskrift til opplæringsloven § 4-1. Individuell vurdering omfatter både underveisvurdering med og uten karakter, sluttvurdering og dokumentasjon.

Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring, og bidra til at den voksne øker kompetansen sin i fag. Voksne med rett til spesialundervisning skal også ha underveisvurdering knyttet til innholdet i IOP. Målene i den voksnes IOP er konkrete læringsmål som både skal fungere som delmål på veien mot å oppnå kompetansemålene i læreplanene for fag eller utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, og bidra til økt læringsutbytte for den voksne. Læringsmålene i den voksnes IOP skal ikke brukes som grunnlag for vurdering med karakter dersom de ikke favner hele kompetansemål. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt.

Sluttvurdering

Voksne i grunnskolen som har individuell opplæringsplan, skal vurderes etter de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget se forskriften § 4-11. Læreplanene må likevel tilpasses den voksne. Se omtale under punkt 1.2.

En karakter (halvårsvurdering eller standpunkt) som settes på grunnlag av en IOP som har et ”smalere” vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen for faget, er i strid med forskriften. Den voksne kan ha grunnlag for karakter i faget, selv om den voksne har avvik fra læreplanene for fag. Den voksne vil mangle måloppnåelse i de kompetansemålene som den voksne har avvik fra, og dette vil kunne virke inn på karakteren. Hvis den voksne har avvik fra flere kompetansemål i faget, må læreren vurdere om det er grunnlag for å sette karakter i faget.

Voksne i grunnskoleopplæring med fritak fra vurdering med karakter skal da ha vurdering uten karakter på grunnlag av målene i IOP, så langt planen avviker fra læreplanen for faget.

9. Evaluering og veien videre - fase 6

Denne fasen består i å vurdere den voksnes utvikling og hvordan opplæringstilbudet til den voksne fungerer. Grunnlaget for vurderingen er årsrapport og IOP. Fasen er regulert i §§ 4A-2 tredje ledd, 5-1 og 5-5.

9.1 Årsrapport

Voksenopplæringen skal utarbeide en årsrapport for alle voksne med spesialundervisning. Dette følger av opplæringsloven § 5-5 andre ledd.  Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen den voksne har fått, og en vurdering av utviklingen til den voksne.

Årsrapporten skal sendes til den voksne og til kommunen.

Den voksnes utvikling skal vurderes ut fra målene som er satt i IOP.

Viktige problemstillinger til årsrapporten:

  • Hvordan har den voksnes opplæring vært – hva har vært bra og mindre bra i opplæringen?
  • Hvordan har den voksnes utvikling vært sett i forhold til målene i IOP?
  • Er målene fortsatt relevante eller er det behov for å justere dem?
  • Er det fortsatt behov for spesialundervisning?
  • Hvordan bør det videre arbeidet legges opp? Bør det gjøres justeringer i opplegget for øvrig?

Den voksne bør trekkes aktivt med i vurderingen av sin trivsel, læring og utvikling.

9.2 Behov for videre vedtak om spesialundervisning?

Når den voksnes utvikling er vurdert må kommunen, i samarbeid med den voksne, vurdere om det er behov for mer grunnskoleopplæring, herunder spesialundervisning.

Dersom den voksnes utvikling er relativt stabil og behovet for spesialundervisning er godt dokumentert gjennom tidligere utredninger, kan det være tilstrekkelig å bygge videre på disse utredningene uten å foreta en ny grundig sakkyndig vurdering. Ofte kan det være tilstrekkelig med en grundig utredning for eksempel hvert tredje år.

Kommunen fatter nytt vedtak om spesialundervisning med samtykke fra den voksne på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen og evalueringen i årsrapporten.

9.3 Gjentatt henvisning til PP-tjenesten

Hvis perioden for den sakkyndige vurderingen er utløpt, eller kommunen vurderer at den voksnes behov for spesialundervisning er endret, er det nødvendig å henvise saken på nytt til PP-tjenesten. Kommunen kan ikke henvise saken på nytt uten et samtykke fra den voksne. 

Ved gjentatt henvisning til PP-tjenesten er det i første omgang den voksnes IOP og årsrapport som danner grunnlaget for kommunens henvendelse.

I samspillet mellom kommune og PP-tjenesten bør man ha enkle og oversiktlige rutiner.

9.4 Avslutning av spesialundervisning

Ved jevne mellomrom må voksenopplæringen vurdere den voksnes behov for spesialundervisning. Dette kan gjøres i forbindelse med den skriftlige årsrapporten, men det kan også være en kontinuerlig vurdering underveis i året.

Det kan være vanskelig for kommunen å avgjøre når den voksne har fått oppfylt retten sin til spesialundervisning etter § 4A-2 annet ledd. Dette må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Det må trekkes en grense for når den voksne ikke lenger har rett til mer opplæring i grunnleggende ferdigheter, men det er uklart hvor denne grensen trekkes.  Et livslangt tilbud er ikke normalordningen, og dette vil kun være aktuelt i svært få tilfeller28

Når det skal avgjøres om den voksnes rett til spesialundervisning etter § 4A-2 annet ledd ikke lenger foreligger, må det ses på vilkårene i bestemmelsen, og om den voksne fortsatt oppfyller disse. Her vil PP-tjenesten spille en sentral rolle, og det vil være viktig at det gjennomføres sakkyndige vurderinger med jevne mellomrom for å følge den voksnes utvikling.

Når kommunen vurderer om den voksne har rett til spesialundervisning, må det blant annet ses på om den voksne ikke lenger har et særlig behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. I denne vurderingen må det ses på om den voksne har oppnådd tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter til å mestre hverdagslivet og samfunnet på de områdene som faller inn under grunnleggende ferdigheter etter § 4A-2 andre ledd. Det vil også være viktig å se på om den voksne har utviklingsmuligheter eller om hun eller han har nådd en grense for utbytte av opplæringen.

Det er ikke noen øvre aldersgrense for rett til spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd. Det vil også være slik at den voksne kan ha rett til opplæring over mange år.

Vanligvis fattes enkeltvedtak om spesialundervisning for ett opplæringsår. Når dette året er ferdig, så faller enkeltvedtaket bort. Hvis kommunen vurderer at det ikke er videre behov for spesialundervisning, avsluttes saken ved at det ikke fattes nytt enkeltvedtak. Dersom kommunen vurderer at den voksne fortsatt har behov for spesialundervisning, følges rutinen som er nevnt over.

Når den voksne ikke lenger får spesialundervisning, vil opplæringstilbudet bli gitt innenfor rammene av ordinær opplæring, forutsatt at den voksne fortsatt har behov for grunnskoleopplæring.

Ved overgang til ordinær opplæring, er det viktig at kommunen sørger for en god overgang til det ordinære tilbudet i samarbeid med den voksne.

Den voksne kan alltid kreve at kommunen sender ny henvisning til PP-tjenesten, også i de tilfellene hvor kommunen mener den voksne ikke har behov for videre spesialundervisning.


28 Ot.prp. nr. 46 (1996-1997) side 169

 

Endringer i veilederen

Endring 20. mars 2015

Vi har fjernet dette avsnittet fra punkt 5.2:

"Hovedregelen er at den voksne selv må betale for denne alternative vurderingen. Unntaket vil kunne være dersom den voksne får omgjort et vedtak om spesialundervisning til sin gunst, jf. forvaltningsloven § 353. Forvaltningsloven § 364 gir i slike tilfeller den voksne en rett til å få dekket vesentlige og nødvendige sakskostnader."

Nå står det "Den voksne må selv betale for denne alternative vurderingen."

Bakgrunnen er at teksten var misvisende, siden bestemmelsene om saksomkostninger ikke gjelder i forbindelse med den ordinære førsteinstansbehandling av en sak, men bare sakskostnader i forbindelse med endring av enkeltvedtak etter bestemmelsene om klage og omgjøring.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!