Veilederen Spesialundervisning for voksne

9. Evaluering og veien videre - fase 6

Denne fasen består i å vurdere den voksnes utvikling og hvordan opplæringstilbudet til den voksne fungerer. Grunnlaget for vurderingen er årsrapport og IOP. Fasen er regulert i §§ 4A-2 tredje ledd, 5-1 og 5-5.

9.1 Årsrapport

Voksenopplæringen skal utarbeide en årsrapport for alle voksne med spesialundervisning. Dette følger av opplæringsloven § 5-5 andre ledd.  Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen den voksne har fått, og en vurdering av utviklingen til den voksne.

Årsrapporten skal sendes til den voksne og til kommunen.

Den voksnes utvikling skal vurderes ut fra målene som er satt i IOP.

Viktige problemstillinger til årsrapporten:

  • Hvordan har den voksnes opplæring vært – hva har vært bra og mindre bra i opplæringen?
  • Hvordan har den voksnes utvikling vært sett i forhold til målene i IOP?
  • Er målene fortsatt relevante eller er det behov for å justere dem?
  • Er det fortsatt behov for spesialundervisning?
  • Hvordan bør det videre arbeidet legges opp? Bør det gjøres justeringer i opplegget for øvrig?

Den voksne bør trekkes aktivt med i vurderingen av sin trivsel, læring og utvikling.

9.2 Behov for videre vedtak om spesialundervisning?

Når den voksnes utvikling er vurdert må kommunen, i samarbeid med den voksne, vurdere om det er behov for mer grunnskoleopplæring, herunder spesialundervisning.

Dersom den voksnes utvikling er relativt stabil og behovet for spesialundervisning er godt dokumentert gjennom tidligere utredninger, kan det være tilstrekkelig å bygge videre på disse utredningene uten å foreta en ny grundig sakkyndig vurdering. Ofte kan det være tilstrekkelig med en grundig utredning for eksempel hvert tredje år.

Kommunen fatter nytt vedtak om spesialundervisning med samtykke fra den voksne på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen og evalueringen i årsrapporten.

9.3 Gjentatt henvisning til PP-tjenesten

Hvis perioden for den sakkyndige vurderingen er utløpt, eller kommunen vurderer at den voksnes behov for spesialundervisning er endret, er det nødvendig å henvise saken på nytt til PP-tjenesten. Kommunen kan ikke henvise saken på nytt uten et samtykke fra den voksne. 

Ved gjentatt henvisning til PP-tjenesten er det i første omgang den voksnes IOP og årsrapport som danner grunnlaget for kommunens henvendelse.

I samspillet mellom kommune og PP-tjenesten bør man ha enkle og oversiktlige rutiner.

9.4 Avslutning av spesialundervisning

Ved jevne mellomrom må voksenopplæringen vurdere den voksnes behov for spesialundervisning. Dette kan gjøres i forbindelse med den skriftlige årsrapporten, men det kan også være en kontinuerlig vurdering underveis i året.

Det kan være vanskelig for kommunen å avgjøre når den voksne har fått oppfylt retten sin til spesialundervisning etter § 4A-2 annet ledd. Dette må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Det må trekkes en grense for når den voksne ikke lenger har rett til mer opplæring i grunnleggende ferdigheter, men det er uklart hvor denne grensen trekkes.  Et livslangt tilbud er ikke normalordningen, og dette vil kun være aktuelt i svært få tilfeller28

Når det skal avgjøres om den voksnes rett til spesialundervisning etter § 4A-2 annet ledd ikke lenger foreligger, må det ses på vilkårene i bestemmelsen, og om den voksne fortsatt oppfyller disse. Her vil PP-tjenesten spille en sentral rolle, og det vil være viktig at det gjennomføres sakkyndige vurderinger med jevne mellomrom for å følge den voksnes utvikling.

Når kommunen vurderer om den voksne har rett til spesialundervisning, må det blant annet ses på om den voksne ikke lenger har et særlig behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. I denne vurderingen må det ses på om den voksne har oppnådd tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter til å mestre hverdagslivet og samfunnet på de områdene som faller inn under grunnleggende ferdigheter etter § 4A-2 andre ledd. Det vil også være viktig å se på om den voksne har utviklingsmuligheter eller om hun eller han har nådd en grense for utbytte av opplæringen.

Det er ikke noen øvre aldersgrense for rett til spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd. Det vil også være slik at den voksne kan ha rett til opplæring over mange år.

Vanligvis fattes enkeltvedtak om spesialundervisning for ett opplæringsår. Når dette året er ferdig, så faller enkeltvedtaket bort. Hvis kommunen vurderer at det ikke er videre behov for spesialundervisning, avsluttes saken ved at det ikke fattes nytt enkeltvedtak. Dersom kommunen vurderer at den voksne fortsatt har behov for spesialundervisning, følges rutinen som er nevnt over.

Når den voksne ikke lenger får spesialundervisning, vil opplæringstilbudet bli gitt innenfor rammene av ordinær opplæring, forutsatt at den voksne fortsatt har behov for grunnskoleopplæring.

Ved overgang til ordinær opplæring, er det viktig at kommunen sørger for en god overgang til det ordinære tilbudet i samarbeid med den voksne.

Den voksne kan alltid kreve at kommunen sender ny henvisning til PP-tjenesten, også i de tilfellene hvor kommunen mener den voksne ikke har behov for videre spesialundervisning.


28 Ot.prp. nr. 46 (1996-1997) side 169

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!