Veilederen Spesialundervisning for voksne

7. Vedtaksfasen - fase 4

På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten, skal kommunen fatte enkeltvedtak om spesialundervisning.

 

Fasen er regulert i opplæringsloven §§ 4A-2, 5-1, 5-3, 5-4 og i forvaltningsloven.

7.1 Enkeltvedtak om spesialundervisning

7.1 Enkeltvedtak om spesialundervisning

Det er kommunen23 som har myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Kommunen kan delegere myndigheten til for eksempel leder ved voksenopplæringen. Delegeringen må alltid være forsvarlig.

Det er alltid kommunen som har det overordnede ansvaret. Kommunen må derfor sørge for å ha et forsvarlig system slik at kravene i opplæringsloven og forskrifter følges.

Det skal alltid fattes enkeltvedtak både ved innvilgelse og ved avslag. Enkeltvedtaket må ta stilling til hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den voksne. Enkeltvedtaket skal klart og tydelig skal angi hva slags opplæringstilbud den voksne skal ha. Dersom det er avvik fra den sakkyndige vurderingen må dette begrunnes i enkeltvedtaket. Begrunnelsen må blant annet vise hvorfor kommunen mener at den voksne får et opplæringstilbud som fyller retten til spesialundervisning. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak om at den voksne ikke har rett til spesialundervisning, selv om PP-tjenesten tilråder spesialundervisning, må dette begrunnes særskilt.

Den voksne har rett til å klage på enkeltvedtaket. Fylkesmannen er klageinstans24.

Saksbehandlingskrav

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven.

Sentrale regler som har betydning for hvordan kommunen utformer enkeltvedtaket  er

Husk samtykke

Det skal hentes inn samtykke fra den voksne før det blir truffet enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom det ikke blir gitt samtykke, kan det ikke treffes enkeltvedtak om spesialundervisning.

 


23Fylkeskommunen er ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning for voksen i helseinstitusjoner, fengsel eller barneverninstitusjon jf. § 4A-4 jf. §§ 13-2,13-2a og 13-3a.

24 Det følger av opplæringsloven § 15-2 at Kunnskapsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene, jf. delegeringsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 13.09.2013 og brev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av 05.11.2013.


7.2 Krav til innholdet i enkeltvedtaket

Enkeltvedtaket skal angi klart og tydelig hva slags opplæringstilbud den voksne skal ha. Dette er understreket i forarbeidene til opplæringsloven 25. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om:

  • innhold (hva slags opplæringstilbud)
  • omfang (antall klokketimer mv.)
  • organisering (vanlig gruppe, liten gruppe, ene-undervisning)
  • kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent)

Vedtak vil som oftest ha saksbehandlingsfeil dersom det:

  • bare omfatter omfanget av spesialundervisningen
  • ikke vurderer hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha
  • ikke sier noe om organisering av tilbudet, hvilket innhold det skal være i opplæringen eller hvem som skal gjennomføre opplæringen

Innhold

Enkeltvedtaket må si noe om innholdet i opplæringen til den voksne. Det må fremgå av enkeltvedtaket om den voksne har rett til spesialundervisning, og dersom den voksne har rett til spesialundervisning må det fremgå hva slags opplæringstilbud den voksne skal ha.

Voksnes rett til grunnskoleopplæringen etter § 4A-1 omfatter vanligvis de fagene den voksne trenger for å få vitnemål etter forskrift til opplæringsloven § 4-33.  Voksne som ikke får opplæring i de fem fagene, eller avvik fra kompetansemålene i de fem fagene, får ikke vitnemål, men kompetansebevis jf. forskrift til opplæringsloven § 4-33a.

I enkeltvedtaket kan det fremgå at den voksne skal ha opplæring i ett eller flere av vitnemålsfagene, deler av fag eller opplæring i grunnleggende ferdigheter. Hensikten med å gi den voksne spesialundervisning kan være at den voksne får vitnemål fra grunnskolen slik at den voksne kan tas inn til videregående opplæring, eller at den voksne gis bedre mulighet til deltakelse i arbeidslivet og samfunnet.

Voksne som oppfyller vilkårene for spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd, har ofte større behov for avvik fra den ordinære grunnskoleopplæringen enn andre voksne. Dette er gjerne personer med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet. En del av dem vil være tilknyttet omsorgsboliger/institusjoner.  Det er viktig at kommunen ser den voksnes behov for støtte og opplæring i et helhetsperspektiv.

Omfang

Enkeltvedtaket må inneholde omfanget av spesialundervisningen. Enkeltvedtaket er ikke fullstendig dersom dette mangler.

I likhet med sakkyndig vurdering skal omfanget være klart og konkret. En angivelse av omfang i vage skjønnsmessige størrelser som stort – middels - lite, vil ikke oppfylle kravet til klarhet. Omfanget av spesialundervisningen skal oppgis i klokketimer Utover dette er det opp til kommunen å avgjøre hvordan omfanget skal angis.

Organisering

Vedtaket må si noe om hvordan spesialundervisningen skal organiseres for at den voksne skal få et forsvarlig utbytte.

For eksempel

  • maksimal gruppestørrelse
  • om spesialundervisningen skal foregå i en vanlig gruppe
  •  i mindre grupper
  •  ene-undervisning

Kompetanse

Vedtaket må fastsette om det er behov for personer med særskilt kompetanse til å gjennomføre spesialundervisningen. Dersom den voksne innvilges logopedi- eller synspedagogisk hjelp, må dette komme frem av enkeltvedtaket


25Ot.prp. nr. 46 (1997-98) på side 169 i merknad til § 5-3 

7.3 Forholdet mellom den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og IOP

Sakkyndig vurdering

Den sakkyndige vurderingen er en del av utredningen av saken som ligger til grunn for enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen er kun en del av enkeltvedtaket dersom kommunen har inkludert hele eller deler av den sakkyndige vurderingen i enkeltvedtaket.

Det er kommunen som avgjør hvor mye av den sakkyndige vurderingen som skal tas inn i enkeltvedtaket. Ofte er ikke hele den sakkyndige vurderingen relevant for innholdet i enkeltvedtaket.

Det anbefales at kommunen kun tar inn de delene av den sakkyndige vurderingen som er viktige for enkeltvedtaket.

Dette kan gjøres ved at en del av den sakkyndige vurderingen skrives inn i enkeltvedtaket, eller ved at det gjøres en henvisning til et konkret punkt i den sakkyndige vurderingen.

Enkeltvedtaket

Det er enkeltvedtaket som setter rammen for hva slags spesialundervisning den voksne har krav på. Enkeltvedtaket skal være skriftlig.  Den voksne har klagerett på enkeltvedtaket.

Individuell opplæringsplan(IOP)

En IOP bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og er et arbeidsverktøy for lærerne i voksenopplæringen.

En IOP kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket.

Vi fraråder at IOP gjøres til en del av enkeltvedtaket. Hvis kommunen velger å gjøre dette, gjelder saksbehandlingsreglene om enkeltvedtak også for IOP. En endring i IOP skal følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak og den voksne vil ha klagerett. 

7.4 Forvaltningsrettslige krav til begrunnelsen

Enkeltvedtaket må være i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.

Sentrale krav er

  • Utredningsplikten
  • Krav til skriftlighet
  • Underretning om vedtaket
  • Krav til begrunnelse
  • Krav til at enkeltvedtaket skal være individualisert

Utredningsplikt

Ved behandling av saker som kan ende med et enkeltvedtak har kommunen utredningsplikt, jf. forvaltningsloven § 17.

I forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning betyr dette at kommunen har ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst.

Kommunen skal sørge for at det gjennomføres en nøytral utredning av saken. Denne skal omfatte de faktiske forhold, de rettslige forhold og vurderinger knyttet til disse.

Faktiske forhold innebærer en kartlegging av den voksnes behov for spesialundervisning og i hvilken grad den voksne får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Rettslige forhold innebærer at det ses på vilkårene som skal til for at den voksne har rett til spesialundervisning, og hva slags tilbud den voksne har rett til.

Vurderinger innebærer at det vurderes på bakgrunn av både de faktiske og de rettslige forhold hva slags tilbud den voksne skal ha. Den sakkyndige vurderingen er sentral her.

Dersom det er nødvendig å gjøre andre undersøkelser eller utredninger, skal dette gjøres. Kommunen skal i så fall betale for dette.

Krav til skriftlighet

Enkeltvedtaket om spesialundervisning skal være skriftlig. Dette følger av forvaltningsloven § 23. Dette er viktig på grunn av den voksnes rettssikkerhet, dokumentasjon og muligheter for å klage.

Underretning (informasjon) om vedtaket

Når enkeltvedtaket er fattet, skal den voksne informeres. Den voksne skal informeres om vedtaket ”så snart som mulig”, og det skal være skriftlig.

I praksis kan dette gjøres i selve enkeltvedtaket. Det skal da opplyses om reglene for klageadgang og retten til å se sakens dokumenter. 

Er det lov å sende kopi av enkeltvedtaket til andre instanser, for eksempel PP-tjenesten?

Det er ingen bestemmelser i opplæringsloven eller forvaltningsloven som gir PP-tjenesten rett til å få kopi av vedtak fra kommunen som en fast ordning.

Kommunen må i hver enkelt sak vurdere om det er hensiktsmessig å sende PP-tjenesten kopi av enkeltvedtaket. Dette er avhengig av hvilken rolle PP-tjenesten har i den enkelte saken videre. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formålet de er gitt eller innhentet for, for eksempel i behandlingen av en sak. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 2.

Kravet til begrunnelse

Den voksne har krav på at enkeltvedtaket begrunnes.

Begrunnelsesplikten er en sentral del av forsvarlighetsprinsippet, og det er viktig at kommunen gir den voksne en skikkelig begrunnelse.

Reglene om begrunnelsesplikten finnes i forvaltningsloven §§ 24, 25 og 27. Paragraf 24 inneholder regler om når vedtak skal begrunnes, § 25 om krav til begrunnelsen og § 27, som er behandlet ovenfor, om selve underretningen.

Hovedregelen om begrunnelse finnes i § 24 i forvaltningsloven. Her sies det at ”Enkeltvedtak skal grunngis”. Begrunnelsen skal gis samtidig med at enkeltvedtaket fattes.  Unntak fra begrunnelsesplikten finnes i § 24 annet og tredje ledd. 

Begrunnelsen skal

  • vise til reglene vedtaket bygger på. (for enkeltvedtak om spesialundervisning gjelder opplæringsloven § 4A-2 jf. kapittel 5.)
  • nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på
  • nevne hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn

For at vedtaket skal forstås, må vedtaket gjengi innholdet i reglene eller den problemstillingen vedtaket bygger på. For enkeltvedtak om spesialundervisning betyr det at kommunen gjengir innholdet i § 4A-2 eller gjengir problemstillingen som er vurdert.

Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn. Her kan det være nok å vise til den sakkyndige vurderingen. Det forutsetter at den sakkyndige vurderingen gir en tilstrekkelig klar fremstilling av de faktiske forholdene. Det er imidlertid ikke noe krav om at kommunen må gjøre rede for hvilke sider av de faktiske forholdene det er lagt vekt på. Det er nok at det i enkeltvedtaket blir vist til sakens faktiske forhold.

I begrunnelsen bør kommunen nevne de hensynene som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn. Når det gjelder saker om spesialundervisning, betyr dette at det bør nevnes hvilke hensyn kommunen har trukket inn ved vurderingen etter § 4A-2. Dessuten kommer det særskilte krav til begrunnelse dersom kommunen ikke følger tilrådingen fra PP-tjenesten.

Særskilte krav til begrunnelsen - avvik mellom enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen

Det er kommunen som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen er rådgivende.  Dersom kommunen velger å ikke følge den sakkyndige vurderingen når det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, stilles det særlige krav til begrunnelsen, se opplæringsloven § 5-3 siste ledd.

Kommunen må begrunne hvorfor den ikke følger tilrådingen i den sakkyndige vurderingen, slik at den voksne kan forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Begrunnelsen er også viktig for en eventuell klageinstans.

Enkeltvedtaket skal være individualisert

Enkeltvedtaket må gi en begrunnelse som handler om den enkelte voksnes behov.

Det er ikke mulig å avgjøre hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den voksne ved å bruke et standardisert vedtak. Dersom kommunen bruker et standardisert enkeltvedtak er dette en saksbehandlingsfeil. Dersom dette skjer kan den voksne klage på dette til Fylkesmannen med den begrunnelse at den voksne ikke har fått en individualisert behandling.  En ikke individualisert behandling er i strid med § 4A-2 og reglene i opplæringsloven kapittel 5, og Fylkesmannen skal kjenne enkeltvedtaket ugyldig, se forvaltningsloven § 41. Saksbehandlingsfeilen antas å virke inn på resultatet. Konsekvensen er at kommunen må behandle saken på nytt og treffe et enkeltvedtak som er individualisert.

Les mer om klageadgangen her.

Fremstilling av reglene som vedtaket bygger på og informasjonen om klageadgang kan være standardisert i vedtaket.

7.5 Enkeltvedtakets varighet

Enkeltvedtakets varighet må komme tydelig frem i vedtaket. Dette må vurderes konkret for hvert enkeltvedtak.

Som hovedregel bør enkeltvedtaket gjelde for ett opplæringsår av gangen. Hvis den voksnes behov antas å være stabile, er det mulig å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning som har en varighet for mer enn ett år. Nye individuelle opplæringsplaner kan utarbeides på grunnlag av enkeltvedtaket.

Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for ett år, må den oppdateres og det må fattes nytt enkeltvedtak når året er gjennomført. Dersom den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for en tidsperiode på for eksempel tre år, mens kommunen har fattet enkeltvedtak for kun ett år, må det vurderes om den samme sakkyndige vurderingen kan legges til grunn når nytt vedtak skal fattes. Det må vurderes blant annet om den voksne har utviklet seg slik at det er grunn til å tro at den voksnes behov har endret seg fra da den sakkyndige vurderingen ble utarbeidet.

Når det nærmer seg avslutningen av et opplæringsår, bør kommunen vurdere hvilke voksne som skal ha enkeltvedtak om spesialundervisning før neste opplæringsår begynner. Dette bør gjøres for at den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og IOP skal være ferdig utarbeidet i god tid før det nye opplæringsåret begynner, dersom det lar seg gjøre. Det er viktig at kommunen utarbeider et godt system for dette.

7.6 Klage

Den voksne kan klage både på avslag om rett til spesialundervisning, innholdet i enkeltvedtaket om spesialundervisning, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Det er Fylkesmannen som er klageinstans.26 Klagen sendes til den instans i kommunen som har fattet enkeltvedtaket. Dersom kommunen ikke er enig i klagen og ikke omgjør vedtaket, skal de sende den til Fylkesmannen i fylket.

Fristen for å klage på vedtaket er tre uker fra den voksne ble kjent med vedtaket. Selv om forvaltningsloven stiller et krav om at klagen må være reist innen tre uker, innebærer ikke dette at den voksne er fratatt retten til å klage på vedtaket også ved et senere tidspunkt, dersom innholdet i vedtaket ikke følges. Dette innebærer at den voksne har en løpende rett til å klage på at gjennomføringen av spesialundervisningen ikke er i tråd med enkeltvedtaket.


26 Det følger av opplæringsloven § 15-2 at Kunnskapsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene, jf. delegeringsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet  av 13.09.2013 og brev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av 05.11.2013.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!