Veilederen Spesialundervisning for voksne

6. Sakkyndig vurdering av den voksnes behov - fase 3

Dette er fasen hvor PP-tjenesten utreder og gir en tilråding/anbefaling til kommunen om den voksne har behov for spesialundervisning eller ikke, og eventuelt hvilket opplæringstilbud som bør gis den voksne.  

 

Fasen er i hovedsak regulert i opplæringsloven § 4A-2 jf.§ 5-1, § 5-3, § 5-4 tredje ledd og § 5-6. 

6.1 Kommunens ansvar

Kommunen har plikt til å sørge for at det foreligger en sakkyndig vurdering før det tas stilling til et krav om spesialundervisning. Dette betyr også at alle som ber om spesialundervisning, har en rett til en sakkyndig vurdering.

6.3 Samarbeid med den voksne og rett til innsyn

Den voksne skal involveres i alle deler av prosessen. PP-tjenesten har plikt til å samarbeide med den voksne i arbeidet med å utarbeide sakkyndig vurdering og skal legge stor vekt på synspunktene til den voksne, jf. §§ 5-4 tredje ledd og 4A-2 tredje ledd

Den voksne er part i saken, og som part i saken har han eller hun rett til å se sakens dokumenter. Dette innebærer blant annet en rett til å se den sakkyndige vurderingen når den er utarbeidet. Dette følger av forvaltningsloven § 18

6.2 PP-tjenestens ansvar

Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en PP-tjeneste. PP-tjenesten er kommunens sentrale sakkyndige organ. PP-tjenesten skal blant annet sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det.

Mer informasjon om PP-tjenesten

6.4 Krav til den sakkyndige vurderingen

Den sakkyndige vurderingen skal vise om den voksne har behov for spesialundervisning, og hvilket opplæringstilbud som bør gis. Dette følger av § 5-3. 

Den sakkyndige vurderingen skal resultere i en skriftlig tilrådning fra PP-tjenesten.

Den sakkyndige vurderingen bør være klar, tydelig og den må være individualisert. PP-tjenesten skal gjennomføre en individuell vurdering.

 Den sakkyndige vurderingen må være så utførlig at kommunen ikke er i tvil om hva PP-tjenesten tilrår når den skal fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten gir en tilråding basert på mangelfullt eller misvisende grunnlag, kan det føre til at enkeltvedtaket regnes som ugyldig.

PP-tjenesten må sørge for at vurderingene blir gjort på best mulig faglig grunnlag. Dette følger også av forvaltningsloven § 17.Kommunen kan ikke gi instruksjoner om hva en sakkyndig vurdering skal inneholde.

Det er viktig at det er enkelt for kommunen å se de faglige vurderingene som ligger til grunn for den sakkyndige vurderingen, slik at den kan brukes som grunnlag for enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen må også være utformet slik at både kommunen og den voksne forstår innholdet i den.     

Den sakkyndige vurderingen må videre være klar og tydelig på hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den voksne.

Innholdet bør være så konkret som mulig med forslag til konkrete tiltak som vil være til hjelp og bistand for den voksne. Dette gjelder blant annet behovet for særskilt utstyr, særskilt tilrettelagte læremidler og kompetanse hos personalet.

Det er dessuten viktig at den sakkyndige vurderingen sier noe om hva som skal være innholdet i timene, blant annet forholdet til Læreplanverket for Kunnskapsløftet og eventuelle avvik fra dette.

En sakkyndig vurdering som er generell uten tilrådning knyttet til hva slags tiltak og tilrettelegging den voksne har behov for, er ufullstendig.

6.5 Innholdet i sakkyndig vurdering

Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer; utredning og tilråding.

Utredningen skal vise om den voksne har behov for spesialundervisning.

Tilrådningen skal gi kommunen/voksenopplæringen informasjon om hvilket opplæringstilbud PP-tjenesten mener bør gis for den voksne. 

PP-tjenesten skal vurdere om den voksne har behov for spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten konkluderer med at behovet er tilstede, skal det også gis en tilrådning om hvilket tilbud som bør gis.

I opplæringsloven § 5-3 andre ledd gis det konkrete krav til hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde. Noen av punktene i bestemmelsen passer ikke når behovene til den voksne skal vurderes. Dette gjelder særlig punktene som er knyttet til det ordinære opplæringstilbudet. Opplæringstilbudet til den voksne som allerede mottar opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset behovet til den voksne, jf.§ 4A-1. I de tilfellene der PP-tjenesten skal vurdere om den voksne har behov for spesialundervisning for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 andre ledd) vil heller ikke alle punktene som er skissert i § 5-3 passer.

6.6 Utredning

PP-tjenesten har som sakkyndig instans ansvar for å foreta en helhetlig utredning av den voksne ut fra den dokumentasjonen som kan skaffes. En utredning innebærer både kartlegging og vurdering.

Utgangspunktet for utredningsarbeidet er henvisningen. Eventuell kontakt i forkant av henvisningen kan også være en viktig del av utredningsarbeidet.

Innhenting av informasjon

På bakgrunn av informasjonen og materialet som kommer fra voksenopplæringen og eventuelt helsetjenesten, må PP-tjenesten vurdere om det skal hentes inn flere opplysninger og om PP-tjenesten skal gjøre egne undersøkelser.

Samtaler med den voksne

PP-tjenesten bør ha samtaler med den voksne for å få relevante opplysninger om vedkommende sin situasjonen, og for å få hans eller hennes syn på hvordan opplæringen bør legges opp. Den voksne skal involveres i alle deler av prosessen.

Å møte den voksne og få et inntrykk av ham/henne er viktig for utredningen og tilrådingen. Hvis PP-tjenesten ikke har hatt kontakt med den voksne, kan det stilles spørsmål om utredningen er faglig god nok.

Kartlegging av voksenopplæringens ordinære opplæringstilbud

Voksenopplæringens mulighet til å ivareta den voksnes behov for tilrettelegging innenfor det ordinære tilbudet skal kartlegges.

Behov for ytterligere opplysninger

Noen ganger kan det være aktuelt å innhente opplysninger om utredninger og kartlegginger som er gjort av andre instanser, for eksempel fra Statped eller sykehus. Da må det innhentes samtykke fra den voksne.     

Egne undersøkelser av PP-tjenesten

PP-tjenesten må som regel gjøre egne undersøkelser i tillegg til de kommunen/voksenopplæringen allerede har gjennomført.

Samarbeid med andre instanser

Dersom PP-tjenesten ikke har fagkompetanse i en sak, må tjenesten be om utredninger fra andre instanser, for eksempel Statped, helsevesenet eller andre.

Når PP-tjenesten skal samarbeide med andre instanser skal det alltid foreligge et informert samtykke fra den voksne.

6.7 Momenter som skal utredes i den sakkyndige vurderingen

Der PP- tjenesten skal vurdere om den voksne har behov for spesialundervisning fordi han eller hun ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (§ 4A-2 første ledd) skal følgende punkter kartlegges og vurderes:

  1. den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
  2. den voksnes lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen
  3. den voksnes realistiske opplæringsmål
  4. den voksnes muligheter i en ordinær opplæring
  5. hvilken opplæring som gir den voksne et forsvarlig opplæringstilbud

Der PP-tjenesten skal vurdere om den voksne trenger spesialundervisning for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 andre ledd) gjelder kun punkt 2, 3 og 5. Behovet for spesialundervisning etter § 4A-2 kan for eksempel oppstå etter sykdom eller ulykke, og hvor den voksne ikke har mottatt grunnskoleopplæring etter § 4A-1 før behovet for eventuell spesialundervisning oppstår. I slike tilfeller vil det ikke være aktuelt å vurdere utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller den voksnes mulighet i en ordinær opplæring når PP-tjenesten skal vurdere den voksnes behov. Det vil heller ikke være naturlig å vurdere om den voksnes vansker kan avhjelpes i det ordinære opplæringstilbudet.

Den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet

Dette punktet vil kun være aktuelt i vurderingen etter § 4A-2 første ledd

Vurderingen av den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet tilsvarer vurderingen i § 4A-2 første ledd. Når PP-tjenesten skal vurdere den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet er det viktig at PP-tjenesten er bevisst på at opplæringstilbudet allerede skal være tilpasset den voksnes behov, se § 4A-1 første ledd siste punktum.

Den voksnes lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen

I utredningen må det kartlegges hvilke særlige vansker og behov den voksne har.

 Den voksnes realistiske opplæringsmål

Den sakkyndige vurderingen må inneholde en vurdering av hvilke opplæringsmål som er realistiske å jobbe mot i ulike fag, eller realistiske mål for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. I denne vurderingen er det også relevant å trekke frem den voksnes utviklingsmuligheter.

Den voksnes muligheter i en ordinær opplæring

Dette punktet vil kun være aktuelt i vurderingen etter § 4A-2 første ledd.

Den voksnes utbytte av den ordinære opplæringen avhenger av den enkelte voksenopplærings evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen. Kunnskap om den voksnes utvikling over tid er viktig i vurderingen. Her er det aktuelt å trekke inn både den voksnes utbytte av opplæringen og årsaken til den voksnes behov.

PP-tjenesten må ta stilling til:

  • hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har den voksne behov for utover de tilpasningens som allerede er gjort i den voksnes ordinære tilbud?
  • kan den voksne få et tilfredsstillende utbytte ved at man gjør endringer med hensyn til organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen?

Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

PP-tjenesten må utrede hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha slik at det blir forsvarlig.

Ved vurdering av hva som er et forsvarlig opplæringstilbud er likeverdsprinsippet viktig. Spesialundervisningen er likeverdig når en voksen med særlige opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene til å nå de målene som er realistiske å sette, som andre voksne har til å nå sine mål innenfor det ordinære opplæringstilbudet.

Den enkelte kan ha et omfattende behov for opplæring. Vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi den voksne et forsvarlig utbytte av opplæringen er individuelt og vil avhenge av:

  • den enkelte voksnes forutsetninger
  • det tidligere opplæringstilbudet den voksne har fått
  • om opplæringstilbudet er slik at den voksne får en sjanse til å nå de målene som er realistiske å sette for henne/han
  • om opplæringstilbudet er likeverdig med det andre voksne med rett etter § 4a-2 første eller andre ledd får

Voksne med rett etter § 4A-2 andre ledd har ofte større behov for tilpasninger i den ordinære grunnskoleopplæringen enn andre voksne. Dette er gjerne personer med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet. En del av dem vil være tilknyttet omsorgsboliger/institusjoner. Det er viktig at kommunen ser den voksnes behov for støtte og opplæring i et helhetsperspektiv.

6.8 Tilråding

På bakgrunn av utredningsarbeidet gir PP-tjenesten en tilråding om den voksne har behov for spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten mener at den voksne har behov for spesialundervisning, skal PP-tjenesten gi råd om hva opplæringstilbudet skal inneholde. Tilrådningen må ses i sammenheng med både den voksnes individuelle forutsetninger og den voksnes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (for voksne som vurderes etter § 4A-2 første ledd). Disse punktene er likevel først og fremst viktig i utredningen, og danner et viktig grunnlag for tilrådningen.

Tilrådingen skal omtale følgende:

1. realistiske opplæringsmål for den voksne

2. om en kan hjelpe på de vanskene den voksne har innenfor det ordinære opplæringstilbudet (gjelder kun for § 4A-2 første ledd).

3. hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Det bør gå tydelig frem av den sakkyndige vurderingen i hvilken grad PP-tjenesten har lagt vekt på den voksnes synspunkter, jf. §§ 5-4 tredje ledd og 4A-2 tredje ledd.

Realistiske opplæringsmål for den voksne

For voksne som vurderes etter § 4A-2 første ledd vilrealistiske opplæringsmål ta utgangspunkt i læreplanene i faget.  Læreplanene definerer den kompetansen den voksne skal ha tilegnet seg i faget. Kompetansemålene angir hva den voksne skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn.

Opplæringsmålene kan enten være alle kompetansemålene i et fag, et utvalg av kompetansemålene eller omformuleringer av alle eller noen av kompetansemålene.

Det er viktig at det synliggjøres hvilke kompetansemål den voksne skal jobbe mot i de fagene der PP-tjenesten tilrår spesialundervisning.

Eventuelle avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet bygger på en skjønnsmessig vurdering og skal ikke lede til tilfeldig bortvalg slik at det får unødige negative konsekvenser for den voksnes utdannings- og yrkesløp. Det kan være rom for å gå utover de fem vitnemålsfagene og gi opplæring i hele læreplanverket22.

For voksne som vurderes etter § 4A-2 andre ledd må det også settes realistisk mål for opplæringen. Opplæringsmålene må knyttes til opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Om en kan hjelpe på de vanskene den voksne har innenfor det ordinære opplæringstilbudet

Dette punktet vil kun være aktuelt i vurderingen etter § 4A-2 første ledd.

PP-tjenesten må vurdere og ta stilling til om det ordinære opplæringstilbudet kan tilpasses slik at det den voksne ikke har behov for spesialundervisning. Dersom PP-tjenesten konkluderer med at den voksne ikke har behov for spesialundervisning, bør tjenesten likevel gi råd om hvordan voksenopplæringen kan utvikle og tilrettelegge det ordinære opplæringstilbudet for den voksne.  Dette danner et viktig grunnlag for voksenopplæringens videre utforming av opplæringen for den voksne gjennom tilpasset opplæring.

De fleste voksne som får spesialundervisning, deltar i den ordinære opplæringen i en større eller mindre del av tiden. Det kan derfor være aktuelt at PP-tjenesten, i tillegg til å gi råd om hvordan spesialundervisningen bør legges opp, også gir råd om hvordan den voksne kan støttes innenfor den ordinære opplæringen.

Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Tilrådingen fra PP-tjenesten peker blant annet på områder hvor den voksne trenger ekstra hjelp, omfanget av hjelpen som bør tilbys, og hvilken type opplæring som bør iverksettes.


22 Ot.prp nr. 44(1999-2000) s. 6

 

6.9 Innholdet i tilrådningen når PP-tjenesten anbefaler spesialundervisning

Omfang

Den sakkyndige vurderingen skal angi, eller gi opplysning om, omfanget av den voksnes behov for spesialundervisning. Å avgi en sakkyndig vurdering uten å kommentere omfanget er en ufullstendig vurdering, og gir ikke en klar og tydelig informasjon om den voksnes behov. Den sakkyndige vurderingen har heller ikke oppfylt kravene i § 5-3 andre ledd dersom omfanget ikke er angitt.

En angivelse av timer er en nødvendig del av kravet i § 5-3 andre ledd siste strekpunkt: ”kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod”.

En uttalelse om omfanget inkluderer vurdering av tid som må fordeles på ulike organisatoriske løsninger. Det kan for eksempel vise til behov for særskilt kompetanse og ekstra personale som må settes inn (særskilt lærerkompetanse eller assistent), dersom dette er nødvendig for at den voksne skal få et forsvarlig tilbud.

Timer

I tilrådingen av omfanget skal den voksnes behov bli oppgitt i klokketimer. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere om den voksnes behov er lite – middels – stort. Det er viktig å være klar over at fag- og timefordelingen ikke gjelder for voksne.

Kompetanse

Den sakkyndige vurderingen bør også omtale behov for særskilt kompetanse. For eksempel om den voksne har behov for logoped for å få et forsvarlig opplæringstilbud.

6.10 Varigheten av den sakkyndige vurderingen

Opplæringsloven regulerer ikke eksplisitt hvor lenge en sakkyndig vurdering er gyldig, men det må tolkes at den sakkyndige vurderingen skal kunne gi kommunen et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det bør derfor komme tydelig fram i den sakkyndige vurderingen hvor lang periode PP- tjenesten vurderer at den gjelder for. Dersom den sakkyndige vurderingen er grundig og den voksnes behov er mer eller mindre uendret, kan det tenkes at en sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett opplæringsår.

Etter at den første sakkyndige vurderingen er utarbeidet, kan senere sakkyndige vurderinger gjøres på grunnlag av den første sakkyndige vurderingen, den voksnes individuelle opplæringsplan, årsrapportene og annet materiell som dokumenterer den voksnes behov og utvikling.

6.11 Forsvarlig saksbehandlingstid

Innen rimelig tid

Opplæringsloven setter ingen eksplisitte tidsfrister for PP-tjenestens behandling av saker om spesialundervisning, men det må kunne utledes av opplæringsloven at PP- tjenesten må behandle saken innen  rimelig tid.

Opplæringsloven må suppleres med forvaltningslovens regler. Det følger av forvaltningsloven at saksbehandlingen skal være forsvarlig. Forvaltningsloven gjelder for hele prosessen fra kommunen starter vurderingen av om den voksne har behov for spesialundervisning og fram til enkeltvedtaket er fattet. I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil den voksnes behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, kunne føre til at f.eks. en total saksbehandlingstid på over tre måneder kan være for lang tid. Når enkeltvedtaket er fattet, skal parten informeres ”så snart som mulig”.

Ventelister

Kravet om at saken skal behandles ”innen rimelig tid” innebærer blant annet at PP-tjenesten eller kommunen ikke kan innføre ventelister for utredning av voksnes behov for spesialundervisning. 

Voksnes rett til spesialundervisning skal ikke treneres på grunn av lang saksbehandlingstid hos PP-tjenesten.

 

Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er ikke en gyldig grunn for at det tar lang til å utarbeide en sakkyndig vurdering.

Kommunen plikter å ha et forsvarlig system slik at den voksnes rettigheter og plikter oppfylles, jf. opplæringsloven § 13-10.

Foreløpig svar

Dersom et enkeltvedtak ikke kan fattes innen én månedetter at kommunen har mottatt henvendelsen, skal det gis et foreløpig svar. Dette følger av § 11a tredje ledd i forvaltningsloven. I det foreløpige svaret skal det informeres om hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere og hvis det er mulig anslå når svar kan ventes.

Dette betyr at PP-tjenesten skal gi melding til kommunen dersom deres saksbehandlingstid fører til at kommunen ikke kan behandle saken innen én måned. Kommunen sender da et foreløpig svar til den voksne.

6.12 Kommunens ansvar

Kommunen har ansvar for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å behandle sak om spesialundervisning og fatte enkeltvedtak.  Dersom kommunen mener at den sakkyndige vurderingen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å utforme et vedtak, skal kommunen be PP-tjenesten om å utrede dette nærmere før enkeltvedtak fattes.

Dersom kommunen/voksenopplæringen fatter et enkeltvedtak på grunnlag av en mangelfull sakkyndig vurdering, er dette i strid med prinsippet om forsvarlig saksbehandling og med utredningsplikten i forvaltningsloven § 17.

Kommunen kan stille krav til den sakkyndige vurderingen

Det er en nær sammenheng mellom den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket. Kvaliteten på den sakkyndige vurderingen har stor betydning for kvaliteten på enkeltvedtaket. Kommunen kan sette flere krav til den sakkyndige vurderingen utover de kravene som er nevnt tidligere. Dette er fordi det i siste instans er det kommunen som er ansvarlig for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å treffe et enkeltvedtak.

 

Det er derfor viktig at kommunen bruker sin adgang til å instruere denne delen av et underordnet organs virksomhet. Dette kan gjøres ved at kommunen setter minstekrav til den sakkyndige vurderingen.

Vi vil presisere at

  • PP-tjenesten skal være faglig uavhengig, for eksempel når det gjelder tilrådingen av omfanget i den sakkyndige vurderingen.
  • PP-tjenesten kan ikke instrueres om hva som skal være konklusjonen i de sakkyndige vurderingene.
  • Kommunen kan ikke sette grenser for hvilke tilrådinger og vurderinger PP-tjenesten kan komme til.
  • Kommunen kan heller ikke instruere PP-tjenesten om at de ikke skal uttale seg om gitte sider av opplæringstilbudet.

Kommunen er ansvarlig for at PP-tjenesten har kompetanse om bestemmelsene i opplæringsloven, men det er PP-tjenesten som er ansvarlig for de faglige vurderingene.

6.13 Den voksnes adgang til å hente inn alternativ vurdering fra sakkyndig

Den voksne kan innhente en alternativ vurdering fra sakkyndig, f.eks. fra privatpraktiserende logoped, i tillegg til den som utarbeides av PP-tjenesten.

Dersom dette blir gjort, skal også den alternative vurderingen fra den sakkyndige vurderes når kommunen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne vurderingen er en del av sakens dokumenter.

Den voksne må selv betale for den alternative vurderingen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!