Veilederen Spesialundervisning for voksne

2. Retten til spesialundervisning

Voksne som har rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1, kan ha rett til spesialundervisning etter § 4A-2 første eller andre ledd.

Voksne kan ha rett til spesialundervisning etter to alternative grunnlag:

  • spesialundervisning fordi den voksne ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne
  • spesialundervisning fordi den voksne har et særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter
    I denne sammenheng er grunnleggende ferdigheter ment å dekke ADL trening (opplæring i daglige gjøremål), grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, grunnleggende lese- og skriveferdigheter, motorisk trening og liknende.

Opplæring i grunnleggende ferdigheter dekker både opplæring i nye ferdigheter, relæring av tidligere innlærte ferdigheter og oppnådd kompetanse, vedlikehold og utvikling av de grunnleggende ferdighetene11.

Begrepet "grunnleggende ferdigheter" brukes også i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Grunnleggende ferdigheter etter Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter etter § 4A-2 andre ledd har følgelig ikke samme betydning12, men er til dels overlappende

Den voksnes rett til spesialundervisning er en individuell rettighet. Dette betyr at dersom den voksne oppfyller et av grunnlagene etter opplæringsloven § 4A-2, har han eller hun krav på spesialundervisning.

Ingen kan avvise den individuelle retten til spesialundervisning eller begrense spesialundervisningen med begrunnelse i for eksempel ressurser eller økonomi. Dette følger også av opplæringsloven § 13-10 første ledd.

Følgende regler i opplæringsloven kapittel 5, gjelder også for spesialundervisning for voksne, se § 4A-2 tredje ledd:

  • § 5-1 andre ledd første og andre punktum: opplæringstilbudet skal være slik at den voksne får et forsvarlig utbytte av opplæringen
  • § 5-3: krav om sakkyndig vurdering
  • § 5-4: nærmere om saksbehandlingen
  • § 5-5: krav om IOP og årsrapport
  • § 5-6: krav om PP-tjeneste

Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven.

De ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene er viktige i behandling av saker knyttet til spesialundervisning. 


11 Dette er blant annet presisert i Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) side 56 og Ot. prp. nr. 59 (2005-2006) side 10.
12 Det er viktig at kommunene er klar over dette og ikke endrer tolkningen av grunnleggende ferdigheter i § 4A-2 andre ledd. Stortinget har ikke endret § 4A-2 andre ledd og grunnleggende ferdigheter skal her forstås som de ble presisert i forarbeidene til § 4A-2 andre ledd og tidligere § 5-2.


2.1 Spesialundervisning for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen- 4A-2 første ledd

Det er to steg ved vurderingen av retten til spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha:

  1. Vurdere om den voksne ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og derfor har rett til spesialundervisning (§4A-2 første ledd)
  2. Avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal få dersom den voksne har rett til spesialundervisning. (§4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd andre punktum) - forsvarlig utbytte

Steg 1: Vurdering av tilfredsstillende utbytte

For at den voksne skal ha rett til spesialundervisning på grunnskolens område etter § 4A-2 første ledd, er vilkåret at den voksne ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne.

Kommunen må først se på det ordinære opplæringstilbudet. Deretter må kommunen se på hva som vil være tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet for den enkelte voksne. Om den voksne har behov for spesialundervisning må dette vurderes konkret og skjønnsmessig på bakgrunn av den enkeltes behov. Det avgjørende er om den voksne ikke har eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.

Det må alltid vurderes om den voksne kan få ivaretatt sine behov ved å tilpasse det ordinære opplæringstilbudet ytterligere. Se punkt 1.5.

Vurderingen av om den voksne har rett til spesialundervisning etter § 4A-2 første ledd er på mange måter den samme vurderingen som for elever, jf. § 5-1 første ledd. Vurderingen må imidlertid ta hensyn til at opplæringstilbudet til den voksne i utgangspunktet vil være mer tilpasset den voksnes behov enn det som vil være tilfelle for den ordinære grunnskoleopplæringen for elever. Les mer om tilpassing av det ordinære tilbudet i punkt 1.5.

Individuell vurdering og betydningen av diagnoser

Vurderingen av om den voksne får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, er individuell. Det er behovet for spesialundervisning, ikke årsaken til behovet, som er tema i vurderingen.

Dette betyr at det ikke er mulig å avvise en voksen som har behov for spesialundervisning på generelt grunnlag.

Det er ikke krav om diagnose for å ha rett til spesialundervisning (etter § 4A-2 første ledd,) og en diagnose utløser ikke automatisk noen rett til spesialundervisning.

Steg 2: Avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha - forsvarlig utbytte

Voksne med rett til spesialundervisning har rett til et opplæringstilbud som gir et forsvarlig utbytte av opplæringen, jf. §§ 4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd første og andre punktum.

Hva som gir den voksne et forsvarlig utbytte av opplæringen, må vurderes både i forhold til den voksne selv og utbyttet andre voksne får av sitt opplæringstilbud. Den opplæringen den voksne får, skal være likeverdig med opplæringen andre voksne får. I utformingen må man se på den voksnes utviklingsmuligheter og at det ordinære opplæringstilbudet til voksne er mer fleksibelt enn grunnskoleopplæringen for barn og ungdom.

Den voksne har rett til et forsvarlig utbytte av opplæringen, men har ikke rett til et optimalt opplæringstilbud13.

Objektiv og subjektiv vurdering

Kommunen skal altså vurdere den voksne både objektivt og subjektivt.

Den objektive vurderingen sammenligner læringsutbyttet andre voksne får av den ordinære opplæringen med denne voksnes utbytte av opplæringen.

Den subjektive vurderingen vurderer den enkelte voksnes individuelle forutsetninger. Kommunen må vurdere om den voksne, på grunn av sine forutsetninger, kan nå de samme målene som andre voksne, og om tilbudet er forsvarlig ut fra hvilke opplæringsmål som det er realistisk at den voksne kan nå.

Likeverdsprinsippet

Likeverdsprinsippet skal være utgangspunktet for vurderingen av innholdet i spesialundervisningen14. Spesialundervisningen er likeverdig når en voksen med spesielle opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene for å nå de målene som er realistisk å sette opp for han eller henne, som andre voksne har for å nå målene sine i det ordinære opplæringstilbudet.


13 For mer om dette se Rt. 1993 side 811 - Malvik-dommen.
14 Se Ot.prp. nr. 46 (1997-98) side 168 merknad til § 5-1


2.2 Spesialundervisning for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter - § 4A-2 andre ledd

Det er to steg ved vurderingen av retten til spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha:

  1. vurdere om den voksne har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 andre ledd)
  2. avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha dersom det viser seg at den voksne har rett til spesialundervisning (§ 4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd andre punktum) - forsvarlig utbytte

Steg 1: Vurdere særlige behov for opplæring for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter

Voksne som har særlige behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter for å fungere i samfunnet, herunder dagliglivet, har rett til slik opplæring.

Grunnleggende ferdigheter

I denne sammenheng er grunnleggende ferdigheter ment å dekke15

  • ADL-trening(opplæring i daglige gjøremål)
  • grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
  • grunnleggende lese- og skriveferdigheter
  • motorisk trening og liknende

Det skal i utgangspunktet gis opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennom fag. Dette innebærer at grunnleggende ferdigheter som utgangspunkt knyttes til læreplaner for fag og at det fastsettes individuelle opplæringsmål for den enkelte på bakgrunn av kompetansemålene.

Opplæring i grunnleggende ferdigheter dekker både opplæring i nye ferdigheter og kompetanse, relæring av tidligere innlærte ferdigheter og oppnådd kompetanse, vedlikehold og utvikling av de grunnleggende ferdighetene16.

Begrepet «grunnleggende ferdigheter» brukes også i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Grunnleggende ferdigheter etter Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter etter § 4A-2 andre ledd har følgelig ikke samme betydning17, men er til dels overlappende.

Skjønnsmessig vurdering av behovet for opplæring

Det må vurderes skjønnsmessig og konkret om den voksne har et særlig behov for opplæring for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. Vurderingen må være individuell. Det er naturlig å ta utgangspunkt i at hensikten med spesialundervisning etter § 4A-2 andre ledd er å gi den voksne opplæring slik at hun eller han fungerer i samfunnet og mestrer dagliglivet.

Den voksnes særlige behov for opplæring kan for eksempel ha oppstått på grunn av sykdom eller skade som har ført til at han/hun ikke lenger har grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Behovet skal vurderes konkret i hvert tilfelle og en diagnose vil i seg selv ikke utløse noen rett til opplæring etter denne bestemmelsen.

Den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten er sentral når det skal avgjøres om den voksne har et særlig behov for opplæring for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. PP-tjenesten skal i sin sakkyndige vurdering gi en vurdering og tilrådning i tråd med § 5-3.

Behovet må være knyttet til opplæring

Behovet må være knyttet til opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Dersom behovet er behandling eller aktivisering faller dette utenfor opplæringslovens rammer (§ 4A-2 andre ledd).

Innenfor spesialundervisning er det i prinsippet ingen grenser for hvor store avvik som kan foretas fra læreplanene, så lenge aktiviteten er innenfor den generelle målsetningen som følger av formålsparagrafen i opplæringsloven. Aktiviteten må fremgå av enkeltvedtaket om spesialundervisning og som igjen bygger på en sakkyndig vurdering.

For visse typer aktiviteter er det ikke aktivitetens art som er avgjørende for hvorvidt det dreier seg om opplæring eller behandling. En og samme type aktivitet kan være opplæring for en voksen, mens det for en annen vil anses som behandling.

Momentene nedenfor kan legges til grunn i vurderingen av om aktiviteten er opplæring eller behandling m.v.:

  • Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål.
  • Aktiviteten må i utgangspunktet være knyttet til opplæring i hele eller deler av fag. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket eller innebære en oppfyllelse av enkeltvedtaket om spesialundervisning og IOPen til den voksne.
  • Aktiviteten må stå under kommunes ledelse og ansvar. Opplæringen må skje under ledelse av noen som har ansvar for faglig og pedagogisk veiledning, jf. § 4A-5.

Aktiviteten kan f.eks. bestå i opplæring i grunnleggende ferdigheter i form av ADL trening, jf. § 4A-2.

Steg 2: Avgjøre hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha – forsvarlig utbytte

Voksne som har rett til spesialundervisning har rett til et opplæringstilbud som gir dem et forsvarlig utbytte av opplæringen (jf. §§ 4A-2 tredje ledd og 5-1 andre ledd første og andre punktum).

Det sentrale i vurderingen av hvilket opplæringstilbud den voksne skal ha for å utvikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, er at opplæringstilbudet skal være slik at den voksne kan få et forsvarlig utbytte av det samlede opplæringstilbudet.

I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på den voksnes utviklingsmuligheter. Forsvarlighetsvurderingen skal gjøres ut fra

  • utbyttet andre voksne har av sitt opplæringstilbud
  • de opplæringsmålene som er realistiske for den voksne

Vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi den voksne et forsvarlig utbytte er svært individuelt. Følgende kan trekkes inn i vurderingen:

  • forholdene ved den enkelte voksne
  • det tidligere opplæringstilbudet den voksne har fått
  • om opplæringstilbudet er slik at den voksne får en sjanse til å nå de målene som er realistiske å sette for henne/han
  • om opplæringstilbudet er likeverdig med hva andre voksne med rett etter § 4A-2 andre ledd får

Det må tas høyde for at den enkelte kan ha et svært omfattende behov for opplæring, og at det derfor må vises stor varsomhet med å lage generelle ordninger som ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for individuelle behov.

Denne gruppen voksne har ofte store behov for avvik fra den ordinære grunnskoleopplæringen. Dette er gjerne personer med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike deler av hjelpeapparatet. En del av dem vil være tilknyttet omsorgsboliger/institusjoner. Enkeltvedtaket om spesialundervisning må klart og tydelig ta stilling til

  • innholdet i opplæringstilbudet
  • organiseringen av tilbudet
  • omfanget av spesialundervisningen
  • kompetansen til den som gjennomfører spesialundervisning, eventuelle særskilte krav

Det er understreket i forarbeidene til bestemmelsen18 at tilbudet ikke trenger å være et heltidstilbud.

Den voksne har rett til et forsvarlig utbytte av opplæringen. Hun/han har ikke rett til et optimalt opplæringstilbud19.


 

15 Begrepsavklaring av grunnleggende ferdigheter er presisert i Ot. prp. nr. 46 (1996-1997) side 169.
16 Dette er blant annet presisert i Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) side 56 og Ot. prp. nr. 59 (2005-2006) side 10.
17 Det er viktig at kommunene er klar over dette og ikke endrer tolkningen av grunnleggende ferdigheter i § 4A-2 andre ledd. Stortinget har ikke endret § 4A-2 andre ledd og grunnleggende ferdigheter skal her forstås som de ble presisert i forarbeidene til § 4A-2 andre ledd og tidligere § 5-2.
18 Ot. prp. nr. 46 side 169.
19 For mer om dette se Rt. 1993 side 811 - Malvik-dommen.


 

2.3 Samarbeid med den voksne

Spesialundervisningstilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med den voksne, eventuelt den voksnes verge (i den videre teksten brukes bare den voksne). I den grad det er hensiktsmessig bør kommunen involvere den voksne i alle faser i arbeidet. Det skal legges stor vekt på hans/hennes syn. Dette fremgår av opplæringsloven § 5-4, som også gjelder for spesialundervisning for voksne, jf. § 4A-2 tredje ledd.

Dersom tilrådingen fra PP-tjenesten ikke følges skal den voksne bli rådført20.

Det er imidlertid ikke noe krav om at den voksne må samtykke til individuell opplæringsplan (IOP) før denne kan tas i bruk.


20 Ot.prp. nr. 46 (1997-98) side 170 i merknad til § 5-4 tredje ledd.


2.4 Delegering av myndigheten til å fatte enkeltvedtak

Myndighetet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning kan delegeres etter kommunelovens vanlige system. Det betyr at kommunen kan fatte enkeltvedtak selv, men også kan velge å delegere myndigheten til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning til for eksempel leder ved voksenopplæringen.

Den som delegeres avgjørelesemyndighet må ha god oversikt og kunne ivareta kravet om likeverdighet.

Det er kun myndigheten til å fatte enkeltvedtak som kommunen kan delegere, og delegeringen må være forsvarlig. Dette innebærer blant annet at kommunen må sikre at leder ved voksenopplæringen har den nødvendige habilitet, kompetanse, oversikt og kapasitet til å fatte enkeltvedtakene.

Selv om kommunen har delegert sin myndighet til leder ved voksenopplæringen er det likevel alltid kommunen som har det overordnede ansvaret.

Kommunen må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 13-10.

Rapporteringsansvar

Den instansen som har fått vedtakskompetansen delegert til seg, har ansvar for å melde fra til kommunen dersom de mener de ikke har tilstrekkelige ressurser til å kunne oppfylle kravene i regelverket. For eksempel må leder ved voksenopplæringen rapportere til kommunen dersom han/hun mener det ikke er satt av tilstrekkelig med økonomiske ressurser til spesialundervisning.

Kommunen er systemansvarlig, og har ansvar for at alle nivåer er klar over dette rapporteringsansvaret, se opplæringsloven § 13-10.

For at mistillit ikke skal oppstå, er det også viktig å påpeke at den som rapporterer har ansvar for at dette skjer på et ansvarlig og seriøst grunnlag. Det betyr at både over- og underrapportering må unngås.

2.5 Forvaltningsrettens betydning i saker om spesialundervisning

Kommunen og PP-tjenesten er offentlige myndighetsorgan og er omfattet av reglene i forvaltningsloven. Derfor er det viktig at de som er involvert i disse sakene kjenner saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, blant annet kravene til innholdet i et enkeltvedtak og reglene om foreløpig svar og klage.

Reglene i forvaltningsloven vil bli omhandlet i de ulike fasene der de er særlig relevante.

Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper

Forvaltningsretten består ikke bare av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det finnes også en rekke ulovfestede prinsipper som har betydning ved behandling av saker om spesialundervisning. Derfor er det viktig at de som deltar i behandlingen av saker om spesialundervisning har kjennskap til de ulovfestede prinsippene.

Slike ulovfestede prinsipper er

  1. forsvarlighetsprinsippet
  2. saklighetsprinsippet
  3. forbudet mot vilkårlige avgjørelser
  4. forbudet mot sterkt urimelige avgjørelser
  5. forbudet mot usaklig forskjellsbehandling

Forsvarlighetsprinsippet

Et grunnprinsipp innenfor forvaltningsretten er kravet om at saksbehandlingen skal være forsvarlig. I dette ligger det et krav om at avgjørelser skal treffes på et forsvarlig grunnlag. Prinsippet har stor betydning for behandlingen av saker om spesialundervisning. Forsvarlighetsprinsippet er også knyttet til de vurderingene som forvaltningen gjør. For eksempel må forvaltningsorganene se på ulike sider av saken og avveie forskjellige momenter mot hverandre på en forsvarlig måte. Forsvarlighetsprinsippet går mer på avgjørelsens innhold enn på fremgangsmåten til forvaltningen for å tilrettelegge grunnlaget for, og oppfølgingen av avgjørelsen. Kjernen i kravet er et fokus på individets stilling i forvaltningsprosessen.

Saklighetsprinsippet

Saklighetsprinsippet medfører at kommunen ikke skal legge vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn i vurderingen. I saker om den voksnes rett til spesialundervisning, vil hensyn som kommunens økonomi kunne være et utenforliggende hensyn som ikke skal trekkes inn i vurderingen av hva som vil være et forsvarlig tilbud for den voksne. Dersom dette gjøres, vil det være en saksbehandlingsfeil.

Forbudet mot vilkårlige avgjørelser

Avgjørelsen som tas, må kunne begrunnes og være i samsvar med det skjønnet som opplæringsloven § 4A-2 jf. kapittel 5 åpner for.

Sterkt urimelige avgjørelser

Forvaltningen må rette seg etter forbudet mot at avgjørelsen fremstår som sterkt urimelig.

Forbudet mot usaklig forskjellsbehandling

I likhetsprinsippet ligger det et forbud mot usaklig forskjellsbehandling. I tilfeller der man forskjellsbehandler, er det ikke den enkelte avgjørelsen som kommunen har tatt det hefter feil ved. Feilen oppstår derimot når avgjørelsen sammenlignes med andre avgjørelser. Et eksempel vil være der to voksne har tilnærmet likt behov for spesialundervisning, og kommunen kun gir den ene voksne rett til spesialundervisning. Kan man ikke begrunne en slik avgjørelse, vil det være snakk om usaklig forskjellsbehandling.

2.6 Hjelpemidler

Kommunen har ansvar for å stille til rådighet de hjelpemidlene og det utstyret som er nødvendig for at den voksne skal få et "forsvarleg utbytte" av opplæringen.

Det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler som kommunen har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som for eksempel NAV Hjelpemiddelsentral kan være ansvarlig for. Et pedagogisk hjelpemiddel kan være ethvert hjelpemiddel eller tiltak som kan bidra til å redusere praktiske problemer knyttet til opplæringssituasjonen for den voksne med funksjonsnedsettelser. Pedagogiske hjelpemidler kan omfatte alle typer utstyr, men de fleste faller inn under gruppen datautstyr for personer med lese- og skrivevansker. Ofte gis det standard IT-utstyr til tekstbehandling med stavekontroll, men det kan også gis mer avansert datautstyr til voksne med sammensatte vansker.

Tekniske hjelpemidler er en gjenstand, tiltak eller teknisk løsning som kan bidra til å redusere praktiske utfordringer en person har pga. nedsatt funksjonsevne på et eller flere områder. Dersom den voksne trenger tekniske hjelpemidler for å fungere i opplæringen kan det rettes en søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er NAV Hjelpemiddelsentral som fatter vedtak om tekniske hjelpemiddel.

Kommunen vil uansett ha et restansvar når noe ikke blir dekket av NAV og hjelpemiddelet er nødvendig for at den voksen skal få forsvarlig utbytte av opplæringen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!