Veilederen Spesialundervisning for voksne

1. Rett til grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne

I dette kapittelet går vi gjennom noen av bestemmelsene i opplæringsloven som det er viktig å kjenne når opplæringen tilrettelegges for voksne. Vi har publisert et eget rundskriv om voksnes rett til grunnskoleopplæring, Udir 3-2012, hvor du kan finne mer informasjon om rett til grunnskoleopplæring. 

Grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne er regulert i opplæringsloven kapittel 4A. Dette følger av opplæringsloven § 1-2 tredje ledd. Kapittel 4A inneholder i utgangspunktet en fullstendig regulering av opplæringen for voksne. Andre bestemmelser i opplæringsloven kommer bare til anvendelse der dette fremgår i kapittel 4A.

Kommunen har ansvaret for grunnskoleopplæringen for voksne. Dette følger av § 4A-4 første ledd, jf. § 13-1. Fylkeskommunen har ansvaret for grunnskoleopplæring for voksne i helseinstitusjoner1 og fengsel, jf. §§ 13-3a og 13-2a2. Både kommune og fylkeskommune har ansvaret for å ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven er oppfylt, jf. opplæringsloven §§ 13-10 og 4A-4.

I denne veilederen har vi valgt å bruke betegnelsen kommune om den som er eier og ansvarlig. Tilsvarende gjelder for fylkeskommunen i de tilfeller der den voksne er i en helseinstitusjon eller fengsel.

Kommunen skal legge til rette for at voksne som får grunnskoleopplæring gis anledning til å ta aktivt del i arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø og utdanningstilbud, jf. opplæringsloven § 4A-4 fjerde ledd.

Kommunen kan bruke studieforbund, godkjente nettskoler og andre til å oppfylle plikten til å tilby grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Dette er regulert i opplæringsloven § 4A-4 andre ledd. Det er likevel kommunen som har ansvaret for at opplæringstilbudet er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter.

Retten til grunnskoleopplæring etter kap. 4A må ikke blandes med rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Dette er separate ordninger som eksisterer uavhengig av hverandre, og retten til en ordningen utelukker ikke at den voksne også kan ha rett etter den andre ordningen. Les mer om dette i oversikten over regelverket knyttet til minoritetsspråklige elever og voksnes opplæringssituasjon.


1 Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for pasienter i helseinstitusjoner som et regionalt helseforetak eier, og for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Fylkeskommunens ansvar gjelder bare for pasienter i institusjonsplasser som regionale helseforetak finansierer jf. § 13-3a.
2 Fylkeskommunen har også ansvar for grunnskoleopplæring i barneverninstitusjoner etter kapittel 4A, jf. § 4A-4 første ledd.


 

1.1 Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne

For å ha rett til grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne må disse vilkårene være oppfylt. Søkeren må

  • være over opplæringspliktig alder, jf. opplæringsloven § 2-1. Normalt fullføres grunnskoleopplæringen det året personen fyller 16 år
  • ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1
  • ha lovlig opphold i Norge3
  • trenge grunnskoleopplæring

Dette følger av opplæringsloven § 4A-1.

Du kan lese mer om retten til grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne i rundskriv Udir-3-2012.


De som er over opplæringspliktig alder, og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1 når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, og som fyller 18 år i løpet at et skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For de som får avslag på søknad om oppholdstillatelse, gjelder retten til grunnskoleopplæring etter § 4A-1 fram til dato for endelig vedtak, jf. § 4A-1 tredje ledd.


1.2 Innholdet i opplæringstilbudet

Når kommunen har vurdert vilkårene for rett til grunnskoleopplæring og kommet frem til at den voksne har rett, blir det neste spørsmålet hvilket opplæringstilbud den voksne har krav på. Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov. Dette følger av § 4A-1 første ledd tredje punktum.

Retten til grunnskoleopplæring for voksne omfatter til vanlig de fagene den voksne trenger for å oppfylle vilkårene for å få vitnemål. Dette følger av § 4A-1 første ledd andre punktum. Hvilke fag det dreier seg om går fram av forskrift til opplæringsloven § 4-33. Kravet til vitnemål er sluttvurdering i fagene norsk, engelsk og matematikk og to av fagene

  • matematikk muntlig
  • naturfag
  • samfunnsfag
  • kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn4 at voksne som trenger grunnskoleopplæring, også har rett til å ta deler av de fagene som de har behov for. At opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag5. Den voksnes rett kan også gis i form av opplæring i grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Den voksnes opplæringstilbud kan dermed omfatte6

  • alle de fem vitnemålsfagene
  • noen av vitnemålsfagene
  • deler av et eller flere fag eller
  • opplæring i en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Grunnskoleopplæringen for voksne etter § 4A-1 skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet7. Det eksisterer ikke et eget læreplanverk for grunnskoleopplæring for voksne. De ulike delene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjelder ifølge forskrift til opplæringsloven § 1-2 så langt de passer.

Det betyr at:

Generell del og prinsipper for opplæringen gjelder så langt det passer for opplæring særskilt organisert for voksne.

Læreplanene for fag gjelder for grunnskoleopplæring etter kapittel 4A. Læreplanene må likevel tilpasses den voksne der læreplanene har ord eller aktiviteter som åpenbart ikke passer for den voksnes situasjon, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-2.

For at den voksene skal få grunnskolevitnemål er det nødvendig at læreplanene ikke er tilpasset på en slik måte at den voksen ikke får vist sin kompetanse.

Det er ikke nødvendigvis sikkert at den voksne har behov for opplæring i alle kompetansemålene. Dette må vurderes når det skal avgjøres hvordan opplæringstilbudet skal tilpasses den voksne, ev. gjennom en realkompetansevurdering.

Fag- og timefordelingen som er fastsatt for grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1, gjelder ikke for voksne som mottar grunnskoleopplæring etter kapittel 4A. Kommunen må vurdere hvor mange timer den voksne skal ha i hvert fag basert på den voksnes behov. Opplæringen har heller ikke en inndeling i trinn eller skoleår på samme måte som grunnskoleopplæring for barn og ungdom.


4 Brev til Utdanningsdirektoratet datert 16.09.11 «Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kap.4».
5 St.meld.nr. 44 (2008-2009)
6 Se Rundskriv Udir-3-2012.
7 Det følger av § 4A-6 at §§ 2-3 og 6-4 gjelder med de tilpasninger som følger av kapittel 4A.


 

1.3 Organiseringen av opplæringen

Kommunen har stor frihet i organiseringen av opplæringen etter kapittel 4A. Kravene knyttet til organiseringen av undervisning i opplæringsloven kapittel 8 gjelder ikke for grunnskoleopplæring for voksne.

Kommunen kan organisere voksne i grupper slik den finner det hensiktsmessig. Gruppene kan f.eks. organiseres på grunnlag av faglig nivå. For voksne vil organisering på grunnlag av faglig nivå også som oftest være å anbefale. Det er også kommunen som avgjør gruppestørrelsen. Gruppen må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.

1.4 Individuell vurdering

Den voksne – også voksne som mottar spesialundervisning – har rett til individuell vurdering. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 4-1.

Denne retten innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen.

Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 4-3. Læreplanene for fag må likevel tilpasses den voksne, se punkt 1.2 om læreplaner for fag.

1.5 Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov

Grunnskoleopplæringen for voksne skal tilpasses den voksnes evner, forutsetninger og behov, jf. §§ 4A-1 første ledd tredje punktum, 4A-12 og 1-3. Rammene for den voksnes opplæringstilbud skal fremgå av enkeltvedtak om grunnskoleopplæring.
Lengden og omfanget av opplæringstilbudet skal tilpasses de behovene den enkelte har. Kommunen må fastsette dette skjønnsmessig for den enkelte voksne. Opplæringstilbudet som kommunen tilbyr skal ha et omfang og en lengde som gjør at den voksne har mulighet til å nå de målene som det er realistisk å sette opp8. I realiteten vil det være snakk om flere begrunnelser for tilpasning. Årsakene kan i hovedsak plasseres i tre kategorier. Dette er

  • den voksnes realkompetanse
  • den voksnes livssituasjon
  • den voksnes særlige behov for å kunne få forsvarlig utbytte av opplæringen

Tilpasning på grunnlag av den voksnes realkompetanse

Når kommunen skal avgjøre hvilket opplæringstilbud den enkelte voksne skal ha, og hvordan dette skal tilpasses, er en kartlegging av den voksnes behov og hans eller hennes faktiske kompetanse sentralt. Den voksne skal ha opplæring i de fagene hun eller han mangler for å få vitnemål. Det må også vurderes om den voksne trenger opplæring i hele eller deler av fag.

Gjennom en realkompetansevurdering får den voksne dokumentert om hans eller hennes kompetanse er likeverdig med kompetansen som oppnås gjennom grunnskoleopplæringen, uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Resultatet kan brukes for å gi et tilpasset tilbud om grunnskoleopplæring, eller som sluttvurdering ved inntak til videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne i grunnskoleopplæringen.

Tilpasning på grunnlag av den voksnes livssituasjon

Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes livssituasjon. Tilbudet skal organiseres slik at den voksne har mulighet til å gjennomføre opplæringen eller kombinere opplæringen med for eksempel arbeid og/eller omsorgsoppgaver.

Tilpasning på grunnlag av den voksnes særlige behov

Voksne som har rett til grunnskoleopplæring har ikke lovfestede rettigheter til særskilt tilrettelegging på samme måten som barn og ungdom i den ordinære grunnskoleopplæringen9, med unntak av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som er regulert i § 4A-13. Dette er den eneste særskilte tilretteleggingen som er lovfestet for voksne i tillegg til retten til spesialundervisning på grunnskolens område etter § 4A-2. Den voksnes rett til særskilte tilrettelegging er avhengig av den voksnes særlige behov. Dette betyr at den voksne likevel kan ha tilsvarende rettigheter som barn og ungdom10. Kommunen må vurdere konkret om en slik særskilt tilrettelegging er nødvendig for at den voksne skal få forsvarlig opplæring.

Aktuelle rettigheter kan være opplæring på valgt målform, opplæring i og på samisk, særskilt språkopplæring, opplæring i og på tegnspråk, opplæring i finsk for voksne med kvensk-finsk bakgrunn og opplæring i punktskrift.

Det må trekkes en grense mellom denne tilretteleggingen og spesialundervisning.

For mer informasjon om disse særlige rettighetene, se rundskriv Udir- 3-2012.

Grensene for tilpasningen

Den voksne kan ikke kreve mer enn et forsvarlig utbytte av opplæringstilbudet. Kommunen må derfor vurdere konkret om opplæringstilbudet er forsvarlig, og om det har en slik lengde og omfang at den voksne kan nå de opplæringsmålene som er realistiske.

Når kommunen skal avgjøre hvor omfattende tilpasningen av opplæringstilbudet skal være, må kommunen også vurdere om tilbudet er slik at det er mulig å nå de opplæringsmålene som er realistiske å sette opp for den voksne.

Det må også vurderes hva den voksne med rimelighet, kan kreve av kommunen. Kommunens ansvar er å gi den voksne et opplæringstilbud som hun eller han får et forsvarlig utbytte av. Dette innebærer at økonomiske hensyn til en viss grad vil kunne trekkes inn i vurderingen når kommunen kan godtgjøre at opplæringstilbudet som gis er tilpasset den voksnes behov og vil gi et forsvarlig utbytte.

Tilpasningen etter § 4A-1 er noe annet enn spesialundervisning. Som det er vist til i punktene over er det stort rom for tilpasning ut fra den voksne evner, forutsetninger og behov. Det kan være at den voksne behov blir tilstrekkelig ivaretatt uten at det er nødvendig med et enkeltvedtak om spesialundervisning. Det kan være vanskelig å trekke et klart skille mellom «ordinær» tilpasset grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne. Den voksnes rett til spesialundervisning må vurderes etter § 4A-2.

Dersom det vurderes at den voksne har behov for spesialundervisning etter § 4A-2 må saksbehandlingsreglene for spesialundervisning følges. Den voksne må henvises til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering og det skal fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom den voksne innvilges spesialundervisning skal utarbeides individuell opplæringsplan (IOP) og årsrapport. Les mer om dette i kapittel om spesialundervisning.


8 Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) side 55
9 Barn og ungdom som oppfyller nærmere angitte vilkår har lovfestet rett til å velge målform (§ 2-5), opplæring i og på tegnspråk (§ 2-6), opplæring i punktskrift (§ 2-14), opplæring i og på samisk (§ 6-1), i finsk (§ 2-7), særskilt språkopplæring for språklige minoriteter (§ 2-8) og rett til en arbeidsplass som er tilpasset sine behov (§ 9a-2 tredje ledd).
10 Se fotnote 6.


 

1.6 Krav til saksbehandlingen når en voksen søker om grunnskoleopplæring

Kommunen har plikt til å treffe et enkeltvedtak når den voksne har søkt om grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven setter rammer for enkeltvedtaket. I enkeltvedtaket skal det gå frem om den voksne har rett etter opplæringsloven kapittel 4A-1 eller ikke. Dersom den voksne har rett til grunnskoleopplæring skal det være klart og tydelig hva slags opplæring den voksne tilbys. Den voksne kan klage på enkeltvedtaket til Fylkesmannen. Klagen sendes til kommunen. Dersom kommunen ikke er enig i klagen og ikke omgjør vedtaket, skal de sende den til Fylkesmannen.

Dersom den voksne har rett til spesialundervisning etter § 4A-2 (første eller andre ledd) skal det treffes et eget enkeltvedtak om dette i tillegg til enkeltvedtaket om rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1.

Kommunen kan samle enkeltvedtakene om rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1 og om spesialundervisning etter § 4A-2 i det samme dokumentet. Den voksne har klagerett på begge enkeltvedtakene. Dette skal stå som opplysning i underretningen om vedtakene.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!