Eksempel på læringsstrategi i fag: Loop – fra øving til læring

Når man jobber inn nytt stoff gjennom å gjøre oppgaver i arbeidsboken, kan man introdusere lek-aktige spill, som for eksempel loop. Loopen blir en memoreringsstrategi, der elevene kan øve på sammenhenger, det å huske viktige begrep og deres betydning, eller rett og slett bare øve på oppgaver som i eksemplene nedenfor. Teksten er utarbeidet for Utdanningsdirektoratet av Mette Bunting.

Eksemplene tar utgangspunkt i følgende kompetansemål i matematikk på ungdomstrinnet:

  • samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege
  • rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk

Lag oppgaver utfra emner du anser som viktige å jobbe mer med for din elevgruppe. Elevene jobber i grupper eller to og to.

Framgangsmåte

1. Lag oppgavene

For å lage en loop må man lage flere oppgaver som består av to utsagn som hører sammen. Den ene setningen begynner med "Jeg har ...", og hører sammen med en setning som begynner med "Hvem har ..."

Fra eksempel to nedenfor: Utsagnene "Jeg har 50 %" og "Hvem har ½ i prosent" hører sammen, men står i ulike celler i tabellen.

2. Klipp opp og del ut

Når alle utsagnene er ferdige og satt inn rett i tabellen, klipper du den opp slik at en lapp tilsvarer en celle. Deretter deler du ut lappene slik at de fordeles tilfeldig blant elevene. Elevene kan gjerne ha flere lapper hver. Dette er en fordel da de hele tiden må følge med for å kunne svare.

3. Start spørsmålsrundene 

En elev begynner med for eksempel: "Hvem har ½ i prosent?" Da vet de andre elevene at en av dem har svaret, og alle kikker på sine lapper. Så er det en som finner den og svarer høyt. "Jeg har 50 %". Deretter må den samme eleven si det som står på samme lapp som svaret. For å følge opp vårt eksempel ville det da ha vært: "Hvem har 9 som nevner i en brøk?"

Og slik fortsetter det til den som først stilte spørsmålet svarer med det som står på samme lapp som det første spørsmålet. Loopen har da gått opp.

Det må være greit å prøve og feile

Loop vil ofte engasjere elevene da de hele tiden må være konserterte og følge med. Dette forutsetter at du som lærer samtidig jobber med å skape et læringsmiljø der det er greit å prøve og feile i læring. Det er viktig at elever tør å prøve selv om de kan ta feil og ikke klarer alt med en gang. For å klare oppgavene kan elevene hjelpe hverandre eller kikke i bøkene.

Faglig nivå på loopen

Du må kjenne elevenes faglige nivå for å kunne lage oppgavene. Første gang elevene prøver loop, bør de lett kunne mestre oppgavene. Senere øker du vanskelighetsgraden. Det er viktig at elevene både vil kunne mestre oppgavene og bli utfordret. Jo tryggere de er på hverandre, jo mer kan de utfordres. Ofte ønsker de å gjøre loopene en gang til for å perfeksjonere seg.

Elevmedvirkning

En annen variant er at elevene selv kan være med å lage looper som læreren kvalitetssikrer. Det å lage looper krever at eleven setter seg inn i stoffet, noe de lærer mye av.

Det er viktig å snakke om hensikten med oppgaven. Hva er det som gjør at de kan lære av å jobbe slik? Hvordan kan de jobbe videre på egenhånd hvis dette er noe de kjenner de lærer mye fra?

For å bli mer bevisst på egen læring må elevene også kjenne til hva som er målene for opplæringen. På den måten blir loop en strategi for å lære bedre, samtidig som det også blir en egenvurdering der eleven ser hva det må jobbes mer med. Du som lærer kan også bruke denne måten å jobbe på som en mulighet for å gi tilbakemelding på hvilke områder elevne må jobbe mer med.

Looper i matematikk

Nedenfor er det en vanskelig loop og en lettere en. Loop kan brukes i alle fag på samme måten som beskrevet over og vist i eksemplene under.

Loop 1

Jeg har  0,5

 

Hvem har 20 % av 800?

Jeg har 160

 

Hvem har desimaltallet for 3/5?

Jeg har 0,6

 

Hvem har 1 1/4 i prosent?

Jeg har 125 %

 

Hvem har 2/3 : 2/3?

Jeg har 1

 

Hvem har hvem har 0,7 som prosent?

Jeg har 70 %

 

Hvem har det største tallet av 4/5 og 7/10 i desimaltall?

Jeg har 0,8

 

Hvem har en brøk som er like stor som ¼?

Jeg har 2/8

 

Hvem har brøksummen av 1/5 og 3/10?

Jeg har 1/2

 

Hvem har 12,5 % som brøk?

Jeg har 1/8

 

Hvem har forkortelsen av 13/52?

Jeg har 1/4

 

Hvem har det blandete tallet av den uekte brøken 6/4?

Jeg har 1 1/2

 

Hvem har 1/2 x 1/5 i desimaltall?

Jeg har 0,1

 

Hvem har det største tallet av 0,4 og 12 %?

Jeg har 0,4

 

Hvem har fellesnevneren til 1/3 og 1/7?

Jeg har 21

 

Hvem har 56/100 som prosent?

Jeg har 56 %

 

Hvem har svaret på 5/6 - 1/3 i desimaltall?

 

Loop 2

Jeg har 1/20.

 

Hvem har ½ i prosent?

Jeg har 50 %.

 

Hvem har 9 som nevner i en brøk?

Jeg har 1/9.

 

Hvem har definisjonen av det å utvide brøk?

Jeg har å multiplisere nevner og teller med samme tall.

Hvem har regelen for addisjon og subtraksjon av brøk?

Jeg har dersom nevneren i to eller flere brøker er like kan man addere og subtrahere tellerne.

 

Hvem har 6 som teller i en brøk?

Jeg har 6/7.

 

 

Hvem har det 25 % blir i brøk?

Jeg har ¼.

 

Hvem har definisjonen på en uekte brøk?

Jeg har telleren er større enn nevneren, for eksempel 11/8.


Hvem har ¾ som prosent?

 

Jeg har 75 %.

 

Hvem har definisjonen for det å forkorte en brøk?

Jeg har å dividere teller og nevner med det samme tallet.

 

Hvem har 20 % som brøk?

Jeg har 1/5.

 

Hvem har forklaringen på blanda tall?

Jeg har et brøkuttrykk bestående av et helt tall og en brøk.

 

Hvem har 60 % som brøk?

Jeg har 3/5.

 

Hvem har 3/10 som prosent?

Jeg har 30 %.

 

Hvem har hva prosent betyr?

Jeg har det som kommer fra latinske uttrykket ”pro cento” og betyr hundrededel.

Hvem har definisjonen på en ekte brøk?

Jeg har telleren er ikke større enn nevneren, for eksempel 7/8.

 

Hvem har hva 5 % blir i brøk?

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!