Engelsk og samfunnsfag på ungdomstrinnet - eksempel på læring av begreper

Dette eksempelet er hentet fra en studie Brevik gjennomførte i engelsk og samfunnsfag, på ungdomstrinnet på 9.-10. trinn. Temaet var den kalde krigen og læreren brukte differensiert undervisning gjennom elevenes aktive deltakelse i utvikling av forståelse for et sett med fagbegreper.

  • Kompetansemålet fra læreplanen er at elevene skal kunne drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet.
  • Temaet elevene skulle jobbe med knyttet til dette kompetansemålet var den kalde krigen.
  • Læringsmålet var at elevene skulle forstå hva som kjennetegnet den kalde krigen og bli i stand til å forklare sentrale hendelser gjennom utforsking og bruk av fagbegrepene.

De tre trinnene bidro til differensiert undervisning på følgende måte

Ordbank om den kalde krigen (Brevik, 2010)
atom bomb Americanism Berlin wall Cold war Berlin Blackade (1948-49)
capitalism communism conflict crisis Korean war (1950-53)
double agent espionage fear iron curtain Vietnam war (1959-75)
Marshall plan NATO nuclear arms race propaganda Cuban missile Crisis (1962)
satellite space race superpower Truman Doctrine U2

Trinn 1

Læreren la på forhånd ut ordbanken på skolens læringsplattform. I første time modellerte læreren begrepene i ordbanken ved å vise den på storskjerm og bruke flere av begrepene i en kort historisk forklaring om den kalde krigen.

Læreren aktiverte deretter elevenes forkunnskaper ved å spørre om dette stemte med ting de visste fra før. Elevene fikk i oppgave å finne definisjoner på minst to av begrepene og sende lenke på forklaringene til læreren. De valgte selv hvilke begreper, og hvilke internett-kilder de ville bruke. Kravet var at de måtte forstå forklaringen før de sendte lenkene, og at de basert på kildene kunne forklare de to valgte begrepene for medelever.

Differensieringen handlet om elevenes valg av begreper og kilder, som forhåpentligvis ville tilpasses elevenes interesser, evne til kildesøk, og forståelse. Etter hvert som elevene sendte lenker, kvalitetssikret læreren forklaringene. Dersom det var en relevant forklaring på begrepet som passet til den kalde krigen, la læreren den som en lenke i ordbanken. Her kom både norske og engelske kilder: ordbøker, Wikipedia, museer i Berlin, og så videre. Elevene utviklet dermed innholdet i ordbanken med ordforklaringer de selv hadde funnet frem til.

Trinn 2

Deretter ble elevene bedt om å utforske begrepene ved å bruke dem aktivt i en muntlig presentasjon. De valgte seg tre av begrepene. På denne måten kunne de velge et eller begge begrepene de selv hadde funnet forklaring på, pluss et eller flere som de utforsket ut fra andre elevers kilder. I den muntlige presentasjonen skulle de forklare sammenhengen mellom begrepene.

Differensieringen i dette trinnet var primært knyttet til elevenes egne valg av begreper.

Trinn 3

For å legge til rette for differensiering med hensyn til bruk av engelske fagbegreper i samfunnsfag, lagde læreren en differensieringsmodell. Elevene skulle skrive en kort tekst om den kalde krigen, og siden dette var et tverrfaglig tema, fikk de velge hvor mye engelsk de ville bruke, og på hvilken måte de ville bruke fagbegrepene i sine tekster.

De kunne selv bestemme hvilke og hvor mange kilder de ville bruke, og om det skulle være engelskspråklige eller norske kilder. På den måten fikk elevene utfordringer og læringsutbytte tilpasset egen fagkompetanse og ferdigheter både i engelsk og i samfunnsfag.

Breviks studie av diskusjonen mellom elevene viste at de opplevde å ha utvidet ordforrådet i engelsk om den kalde krigen, og at arbeidet med fagbegreper ga dem større faglig forståelse.

Differensieringen her handlet om aktiv bruk av fagbegrepene og engelsk, både når de leste kilder om den kalde krigen, når de snakket i timen og når de skrev tekst om temaet.

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!