Veilederen Spesialundervisning

2.10 Spesielt for videregående opplæring

Inntak

Vilkåret for inntak til Vg1 er at søkeren har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende.

For søkere til videregående opplæring, som oppfyller vilkårene for inntak, plikter fylkeskommunen å sikre inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Dette gjelder også for søkere som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene for eksempel elever med spesialundervisning. Ingen søkere skal tas inn til andre utdanningsprogram til Vg1 enn ett av de tre valgte eller til opplæringstilbud som ligger utenfor tilbudsstrukturen. Avvik i selve opplæringstilbudet krever et særskilt hjemmelsgrunnlag etter inntaket.

Den første gruppen søkere som tas inn til Vg1 er søkere som oppfyller vilkårene for å ha fortrinnsrett. Det er regulert fire rettslige grunnlag som åpner for at søkere har fortrinnsrett ved inntak. Det er kun søkere som oppfyller vilkårene i en av disse bestemmelsene som skal tas inn før det ordinære inntaket. De fire rettslige grunnlagene for fortrinn er:

  • Fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram.
    Her er det fastsatt at søkere med rett til spesialundervisning etter § 5-1, som oppfyller vilkårene har rett til inntak til et særskilt utdanningsprogram. Det er et krav at søkeren har en sakkyndig vurdering.
  • Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsett funksjonsevne.
    For å få innvilget fortrinnsrett etter denne bestemmelsen må søkeren for det første ha et enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1 og for det andre ha sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne. Søkeren har ikke rett til inntak til en bestemt skole, men fylkeskommunen kan, dersom den finner at det foreligger tungtveiende grunner for det, ta inn denne søkeren til en skole som er særskilt tilrettelagt etter søkerens behov. Dette gjelder også dersom dette er en skole søkeren ikke ville kommet inn til på grunnlag av sin poengsum. Det er ikke et krav om at søkeren har en sakkyndig vurdering.
  • Fortrinnsrett for søker med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringslova § 3-9.
    Det er et krav om at søkeren har en sakkyndig vurdering.
  • Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven § 3-1 femte ledd.
    Det er krav om at søkeren har et enkelt vedtak om utvidet tid.

For øvrig gjennomføres inntaket ved at søkerne konkurrerer etter poeng. Det er også åpnet for noen søkere til Vg1 og skal behandles individuelt for å sikre at de får oppfylt retten til ett av tre valgte utdanningsprogram. Dette vil blant annet omfatte søkere som har rett til spesialundervisning og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene.

Bestemmelsene om inntak til videregående opplæring fremgår av kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven.

Rett til videregående opplæring i inntil fem år etter sakkyndig vurdering

Elever med rett til spesialundervisning har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom hun/han trenger det for å nå opplæringsmålene. Dette er regulert i opplæringsloven § 3-1.

Retten til utvidet tid gjelder også for elever med rett til opplæring i og på tegnspråk, for elever som har rett til opplæring i punktskrift m.m. og for elever med særskilt språkopplæring. Disse elevgruppene har ikke et krav om å oppfylle vilkårene for spesialundervisning. Dette følger av opplæringsloven § 3-1 femte ledd.

Vilkår for utvidet rett

Det er to vilkår for utvidet rett og begge må være oppfylt. Det første vilkåret er at eleven har rett til spesialundervisning. Det andre vilkåret er at det foreligger en sakkyndig vurdering som konkluderer med at eleven har behov for mer tid i videregående opplæring. Unntaket er for elever med rett etter §§ 3-9, 3-10 og 3-12.

Det er en forutsetning at eleven både trenger og har utbytte av mer opplæring for å kunne oppnå kompetanse på høyere nivå enn det som er mulig innen treårsretten. Behovet må derfor vurderes mot de opplæringsmålene som er fastsatt for eleven i den individuelle opplæringsplanen (IOP).

Eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. PP-tjenesten må derfor ta stilling til om eleven vil ha utbytte av utvidet tid for å nå opplæringsmålene. Et eventuelt avslag på søknad om ekstra år kan ikke begrunnes med at funksjonsnivået er for lavt, men det må baseres på at eleven ikke vil ha utbytte av mer videregående opplæring.

Ved behandling av søknad om utvidet rett er det PP-tjenesten i fylkeskommunen som er sakkyndig instans, og det er fylkeskommunen som skal fatte vedtak, jf. opplæringsloven § 3-1.

Videregående opplæring i bedrift

Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og to år i bedrift, hvorav ett år verdiskapning (hovedmodellen).

Lærling er den som har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- og svenneprøve. Målet må altså være full yrkeskompetanse, jf. opplæringsloven § 4-1. Opplæringen skal normalt følge fastsatt opplæringsordning for faget. Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning, men er omfattet av det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring, og skal ha samme tilgang til PP- tjeneste som elevene.

Unntak fra opplæringsordningen for lærling eller lærekandidat med nedsatt funksjonsevne

Det er hjemmel for å avvike fra kontraktsvilkårene for personer med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger, jf. forskrift til opplæringsloven § 6A-8. Målet for opplæringen skal imidlertid fortsatt være full yrkeskompetanse, det vil si fag- eller svennebrev. Dersom målet ikke er full kompetanse, se punktet under om opplæring i bedrift som lærekandidat.

Videregående opplæring i bedrift for lærekandidat med sikte på kompetanse på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev

Lærekandidat er den som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøven, jf. opplæringsloven § 4-1 .

Lærekandidatordningen er der for å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig for dem som ønsker en lavere kompetanse enn fag- og svennebrev.

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å fastsette en opplæringsplan for hver enkelt lærekandidat. I noen tilfeller viser kanskje lærekandidaten større progresjon enn forutsatt. I slike tilfeller kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten og lærebedriften endres i løpet av kontraktstiden til ordinær lærekontrakt med fag- og svennebrev som mål, jf. opplæringsloven § 4-6 første ledd.

Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre frem til. Opplæringskontrakten tegnes mellom lærekandidat og lærebedrift og avsluttes med en kompetanseprøve som arrangeres av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven § 4-4.

Etter prøven utsteder fylkeskommunen et kompetansebevis som skal vise hvilken opplæring lærekandidaten har gjennomført, og hvordan opplæringen er vurdert.

Lærekandidater som har krav på spesialundervisning

Lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. I utgangspunktet gjelder de samme vilkårene for lærekandidater som for elever.

I realiteten må likevel vilkårene praktiseres ulikt. Mens det ordinære opplæringstilbudet for elever følger de alminnelige læreplanene fullt ut, er normalordningen for lærekandidater en redusert læreplan med et utvalg av målene.

Det må derfor først fastsettes hvilket utvalg av læreplanmål som skal gjelde for den enkelte lærekandidat. Deretter må fylkeskommunen ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av opplæring etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den redusert læreplanen, at han eller hun har rett til spesialundervisning.

Retten til spesialundervisning skal avgjøres etter at PP-tjenesten har sørget for en sakkyndig vurdering, og dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det utarbeides en IOP. Lærebedriftene har plikt til å medvirke.

Det er fylkeskommunen som etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidaten og dekke kostnadene ved dette. Dersom en bedrift har tegnet opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett til spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen, for eksempel ved inngåelse av lærekontrakten.

Fylkeskommunen må utarbeide IOP i samarbeid med bedriften. I planen skal eleven så langt som mulig ha de samme faglige kravene som læreplanen for faget. Utvalget av mål må ta utgangspunkt i læreplanen, i lærekandidatens ønske om hva opplæringen skal føre frem til og på lærekandidatens faglige nivå. IOP skal utarbeides ut fra en realistisk vurdering av lærekandidatens muligheter og ikke ut fra bedriftens behov. Planen må kunne endres underveis.

Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring., jf. opplæringsloven § 1-3.