Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning

Når elevene begynner i videregående opplæring, er det fylkeskommunen som er skoleeier. Siden det er en ny skoleeier, kan ikke informasjonen fra grunnskolen overføres til videregående opplæring uten samtykke. Når elever har fylt 15 år, er det eleven selv om samtykker.

Når eleven skal bytte skole, bør skolene begynne arbeidet med å vurdere elevens behov før skolestart. Den nye skolen kan for eksempel ha samtaler og dialog med eleven/foreldrene og den tidligere skolen, med samtykke fra eleven. Den nye skolen bør sørge for en god dialog så raskt som mulig, slik at elevene som trenger særlig tilrettelegging, får en god overgang og en god start på den videregående opplæringen. I dialog med eleven/foreldrene kan en del av planleggingen med å tilrettelegge for den enkelte begynne før skoleplassene i fylket er fordelt.

Dette kan handle om tilrettelegging som ikke er spesifikt avhengig av hvilken skole eller hvilket utdanningsprogram eleven blir tatt inn til. For eksempel om det er behov for tilrettelagte læremidler eller om eleven har behov for spesialundervisning. Fylkeskommunen kan, med samtykke fra eleven, fatte et tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning. Les mer om adgangen til å fatte et tidsbegrenset vedtak.

Dersom eleven har søkt om inntak til et særskilt utdanningsprogram, må skoleeier, etter samtykke fra eleven, melde eleven (søker) til fylkeskommunen for sakkyndig vurdering innen 1. oktober året før skolestart.

Innen samme dato skal kommunen, med samtykke fra eleven og/eller foreldene, melde fra til fylkeskommunene om elever med sterkt nedsatt funksjonsevne som fullfører grunnskolen neste vår. Da vil fylkeskommunen i god tid før skolestart ha en oversikt over elever som har særlig behov og kan begynne planleggingen for å gi eleven en god start på den videregående opplæringen.

Les mer om krav til kommunens tilmelding av søkere til et særskilt utdanningsprogram og søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne.

Skolen³ fatter enkeltvedtak om spesialundervisning på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten for videregående opplæring.

Før det blir gjort en sakkyndig vurdering, skal skolen ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte jf. opplæringsloven § 5-4 andre ledd andre punktum. Dette gjelder også for de elevene som har hatt spesialundervisning i grunnskolen.

Den nye skolen skal alltid vurdere tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før saken henvises til PP-tjeneste for sakkyndig vurdering. Men plikten til å prøve ut tiltak før henvisning til PP-tjenesten gjelder ikke i de tilfellene der det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, ikke vil føre til at eleven vil få et tilfredsstillende utbytte.

Vurderingen av om en elev har behov for spesialundervisning i den videregående opplæringen, bør begynne før skolestart i en dialog med eleven og den tidligere skolen, og med elevens samtykke.

Selv om eleven har hatt spesialundervisning i grunnskolen, skal PP-tjenesten utarbeide en ny sakkyndig vurdering i videregående opplæring i de tilfellene der skolen, etter å ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, har henvist saken til PP-tjenesten.

Skolen kan ikke fatte enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring som er basert på en sakkyndig vurdering på grunnlag av elevens behov for spesialundervisning i grunnskolen.

Det er likevel adgang til å fatte et tidsbegrenset enkeltvedtak som bygger på en sakkyndig vurdering fra grunnskolen. Dette enkeltvedtaket er gyldig i en overgangsperiode fram til PP-tjenesten for videregående opplæring har laget en ny sakkyndig vurdering, og skolen har fattet et nytt enkeltvedtak om spesialundervisning. Les mer om adgangen til å fatte et tidsbegrenset vedtak i veilederen om spesialundervisning fase 3.

³ Vi forutsetter at skoleeier har delegert myndigheten til å fatte enkeltvedtak til skolen.