Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning

Overgangsperioder kan være sårbare. Det er viktig at overgangene planlegges nøye og i god tid slik at de oppleves som gode for barnet og familien, og at barnet og familien opplever både forutsigbarhet og kontinuitet.

Det er viktig at de som er involvert i overgangen, tar et felles ansvar for å samarbeide. Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for at samarbeidet mellom barnehager og skoler og mellom ulike skoleslag fungerer.

I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at barnehagen, i samarbeid med skolen, skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første årstrinn og eventuelt til skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem.

Barnehagen har ingen plikt til å informere skolen om hvert enkelt barn, men barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Dersom det gis informasjon om enkeltbarn, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert, og hver enkelt kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og skole konkret skal samarbeide.

Overganger og et godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring er også fastsatt i Prinsipper for opplæringa, som er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Det er ikke egne bestemmelser i barnehageloven eller opplæringsloven om adgangen til å overføre opplysninger om personlige forhold ved overgangen mellom barnehage og skole, mellom ulike grunnskoler eller ved overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. Derfor er det bestemmelsene om behandling av personopplysninger i personopplysningsloven og reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven som gjelder.

Vi oppfordrer kommuner, fylkeskommuner og private skoler og barnehager til å lage rutiner som sørger for at barnet/eleven blir godt ivaretatt i overgangsfasen. Se punktet om rutiner for overføring av informasjon nedenfor.

Krav til samtykke er regulert i personvernforordningen (GDPR) artikkel 4 nr. 11, og artikkel 7. 

Her kommer det fram at samtykket må være frivillig, uttrykkelig, informert og en utvetydig viljesytring fra den det gjelder.

For å kunne påvise at en person har samtykket, må samtykket

• beskrive hva slags personopplysninger som skal samles inn
• beskrive formålet med innsamlingen, og hva personopplysningene skal brukes til
• si hvor lenge personopplysningene skal lagres, og hvilke rutiner som gjelder for sletting av personopplysninger
• gjøre oppmerksom på hvor lenge samtykket gjelder
• informere om retten til å se innsamlede personopplysninger om eget barn
• gjøre oppmerksom på at samtykket kan kalles tilbake
• gi kontaktinformasjon til den behandlingsansvarlige (ofte skoleeier)
• opplyse om det rettslige grunnlaget for behandlingen

Det er et visst rom for at taushetsbelagte opplysninger kan utveksles uten samtykke mellom ansatte innenfor samme etat/organ så lenge dette er nødvendig for en hensiktsmessig arbeidsordning. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 3.

I overgangsfaser bør kommuner, fylkeskommuner og private skoler og barnehager lage rutiner som sørger for at barnet blir godt ivaretatt. Dette kan være spesielt viktig for barn og elever med særskilte behov.

For eksempel kan kommuner og fylkeskommuner lage rutiner for overføring av informasjon som inkluderer

• samarbeid og involvering av barnet og foreldrene
• behov for tilpasninger av utstyr og skolebygg
• opplæring av personalet
• informasjon om reglene om taushetsplikt og personvern
• håndtering av personopplysninger

Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov, og skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har redusert funksjonsevne. Dette følger av opplæringsloven § 9a-2.

Skolen har også krav om universell utforming av omgivelser og supplerende krav om tilgjengelighet på arbeidsplasser, på skoler og i barnehager (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

Skolen skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler, jf. opplæringsloven § 9-3.

For at skolen skal ha en arbeidsplass som er tilpasset den enkeltes behov, og ha det nødvendige utstyret på plass til skolestart, er det viktig at planleggingen begynner i god tid før skolestart, eller før eleven begynner på en ny skole. Det kan for eksempel handle om montering av heiser, tekniske hjelpemidler eller tilrettelagt undervisningsmateriell.

Det kan være aktuelt at barnehagen eller skolen samarbeider med andre involverte aktører i overgangsfasen, f.eks. PP-tjenesten, Statped, NAV, skolehelsetjenesten, fastlegen, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), barnevernet, habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) eller andre sykehusavdelinger. Hvis det i forbindelse med et slikt samarbeid skal overføres informasjon om barnet, må dette skje innenfor reglene om taushetsplikt og reglene i personopplysningsloven om behandling av personopplysninger, opplysningsrett og opplysningsplikt.

Dersom barn og unge blir plassert i barnevernsinstitusjoner eller fosterhjem, må kommunen eller fylkeskommunen varsle den riktige skolemyndigheten. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet rutiner for varsling for å sikre skole- og opplæringstilbud for barn og unge som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. 

Barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

Målet med en IP er at barnet skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud som er tilpasset individuelle behov og mål. I den individuelle planen er tiltak og behov satt i system over tid. Framtidig læringsløp og visjoner og ønsker fra barnet, den unge og foreldrene er nedfelt i planen. En individuell plan vil derfor være et viktig verktøy for å legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole, og for overganger mellom skoler, for de barna det gjelder.

Når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal skolen delta i samarbeidet om å utarbeide en individuell plan. jf. opplæringsloven § 15-5.