Temperament og relasjoner mellom elever

Barn har fra fødselen av en særegen måte å møte omgivelsene på. Denne reaksjonsmåten er barnets temperament, og omfatter blant annet grad av emosjonalitet, irritabilitet, aktivitetsnivå og reaksjon på forandringer (Tetzchner, 2012). Temperamentet virker inn på hvordan andre responderer overfor barnet, og hvordan barnet responderer overfor andre, og får derfor mye å si for det sosiale samspillet. Temperament kommer til uttrykk gjennom en reaksjonsmåte som er typisk for barnet. Temperamentet utvikler seg gjennom et samspill mellom gener og miljø. Et barn som har et høyt aktivitetsnivå, kan få dette ytterligere forhøyet hvis barnet opplever mye stress i omgivelsene, eller når barnets behov ikke blir forstått og tatt hensyn til. Når omgivelsene er i stand til å møte barnets behov, vil sårbarhet knyttet til temperament få liten betydning for barnets sosiale utvikling. Dette kalles ”goodness of fit”-modellen (Chess & Thomas, 1999). Hvis denne tilpasningen mellom barnets behov og miljøet ikke finner sted, kan temperamentsmessig sårbarhet bidra til utvikling av sosiale vansker. For noen barn med et sårbart temperament vil skolen kunne være en krevende arena, blant annet fordi de her vil få mindre sosial støtte enn de er vant til hjemme og i barnehagen. Dette kan gjelde både barn med et utagerende reaksjonsmønster og barn med et tilbaketrukket reaksjonsmønster.

Temperament spiller en vesentlig rolle når sosiale relasjoner utvikles, også relasjoner mellom jevnaldrende. Ved å være oppmerksom på dette kan man i skolen bidra til å avdekke tidlig barn som risikerer å utvikle negative relasjoner til sine medelever, og bevisst jobbe med samspillet elevene imellom. Barn som har et såkalt lett temperament, vil som oftest fungere godt sosialt og utvikle positive relasjoner til jevnaldrende. Barn som har det som kalles et vanskelig temperament, det vil si barn som har et høyt aktivitetsnivå, er lette å distrahere og utviser mye negativ emosjonalitet, vil ofte streve med relasjoner til medelevene sine og behøve mye støtte i daglige situasjoner det det foregår samspill (Walker, Berthelsen & Irving, 2001). Dette er barn som lett blir avvist eller oversett av andre barn dersom de voksne ikke aktivt støtter opp under barn–barn-samspillet. Det ser særlig ut til å være et forhøyet aktivitetsnivå som bidrar til å skape vansker i relasjoner med jevnaldrende dersom barnet ikke får den sosiale støtten han eller hun trenger (Ma, 2006). Disse barna har vansker med å fungere i et gjensidig samspill med andre og havner lett i konflikt med jevnaldrende. Det kan føre til aktiv avvisning og ekskludering, særlig fra prososiale elevers side. Dette er ofte elever som trenger å øve opp ferdigheter i å regulere egne følelser og egen atferd på hensiktsmessige måter.

Barn som har en tilbaketrukket væremåte, og som beskrives som stille, beskjedne, engstelige og så videre, vil også streve med relasjoner til andre barn. Disse barna vil i liten grad ta initiativ til lek, og kan lett bli oversett av medelevene (Tetzchner, 2012). Noen elever som oppleves som stille, tilbaketrukket, forsiktige og utenfor det vanlige fellesskapet med jevnaldrende, kan imidlertid være det man kaller ”late bloomers”. Disse elevene gjør det ofte bra på skolen, og får derfor mange mestringsopplevelser knyttet til det faglige, mens de – særlig på det sosiale området – kan oppfattes som spesielle av andre elever. Moffitt og kollegaer (2002) fant at i en alder av 26 år fungerte mange av disse elevene svært positivt når det gjaldt både psykisk helse, familieliv, jobb og forventninger til framtiden. Studien deres indikerer at når elever har et tilbaketrukket temperament, bør læreren snakke med dem for å finne ut om de føler seg isolerte og ensomme, eller om de opplever at de har det bra. Det er stor forskjell på å være ekskludert av andre elever i skoletiden og det å ikke ha noen stor sosial interesse for fellesskapet med jevnaldrende.

Churchill (2003) fant i en studie at det er viktig at læreren og foreldrene er samstemte i oppfatningen av barnets temperament og behov for støtte, da det øker sjansen for at barn med et sårbart temperament får den hjelpen hun eller han faktisk trenger, og dermed lettere vil kunne fungere godt i det sosiale samspillet på skolen. Foreldresamarbeid bidrar til å fremme ”goodness of fit” for disse barna ved at både hjem og skole møter barnets behov for sosial støtte på hensiktsmessige måter.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!