Læringsmiljø og relasjoner mellom elever

Relasjoner mellom elever er en avgjørende del av eller faktor i læringsmiljøet i skolen, og særlig den enkeltes elevs oppfattelse av dette læringsmiljøet. Læringsmiljø er et begrep som omfatter de faktorene som inngår i det miljøet elevene til enhver tid er en del av i skolen og klassen de går i. Dette miljøet er ikke bare viktig i seg selv, det er også vesentlig for både faglig og sosial utvikling og for læring (Hattie, 2009). De viktigste faktorene i læringsmiljøet er:

  • klasseledelse og ledelse av undervisningsforløp
  • relasjoner mellom elever og lærere
  • relasjoner og kultur for læring blant elevene
  • samarbeid mellom hjem og skole
  • god ledelse og positiv skolekultur

Alle disse faktorene griper inn i hverandre og vil påvirke hverandre gjensidig og dermed også elevenes læring og utvikling innenfor både faglige, sosiale og personlige forhold. Området relasjoner mellom elever framstår som en svært viktig del av læringsmiljøet, særlig slik elevene opplever det. De interaksjonene som foregår her, og det felleskapet som etableres, er avgjørende for hvordan elevene opplever skolen (Arnesen, Ogden & Sørlie, 2006).

I et elev- og lærerperspektiv kan skolen betraktes som «én skole – to verdener». Det sentrale i lærerens verden er undervisning, fag, tilpasning, kontroll, makt og læringsresultater. I elevens verden vil sentrale elementer være forholdet til jevnaldrende, sosiale strategier, vennskap, egne interesser, verdier, klesstil, musikk, sport med mer. Både for undervisningen og for læringen er det vesentlig at disse to verdenene griper mest mulig inn i hverandre. Om de ikke gjør det og læreren heller ikke har noen tanker om dette, står vi i fare for at skolen blir fremmedgjørende og mindre interessant for noen elever.

Arbeid med læringsmiljøet i skolen og en mer eksplisitt vektlegging av sosial kompetanse kan bidra til en bedre sosial og personlig utvikling for elevene. Kvaliteten på læringsmiljøet i skolen og i klassene har en klar sammenheng med hvordan de sosiale relasjonene mellom elevene er. Dette kan ha særlig stor betydning i dagens samfunn, der barn og unge tilbringer mer tid i pedagogiske institusjoner enn noensinne. Nesten alle går mange år i barnehagen og deretter fem dager i uken i en tiårig grunnskole. De fleste går også i skolefritidsordninger. Videre befinner 92 prosent av all ungdom mellom 16 og 18 år seg i videregående opplæring. Når pedagogiske institusjoner er en så stor del av barn og unges oppvekst, vil nødvendigvis jevnalderfellesskapet være av stor betydning for utviklingen og sosialiseringen deres. Derfor er konsekvensen av å stå utenfor dette fellesskapet i skolen større i dag enn tidligere.

I ulike undersøkelser der elevene vurderer sin egen skolesituasjon, framstår det sosiale som svært viktig (Frønes, 2005; Bjerrum Nielsen, 2009; Nordahl, 2010). Skolen er for elevene en arena der det kontinuerlig foregår et sosialt spill der det kjempes om sosial attraktivitet og vennskap. På denne sosiale arenaen vil elevers handlinger, personlige karakteristika og sosiale evner i stor grad være preget av sosial belønning eller godkjenning fra jevnaldrende. Slik blir vennskap og sosial deltakelse viktig for både utvikling og læring. Samtidig vil fravær av vennskap og sosial deltakelse være sterkt belastende i hverdagen og en risikofaktor i utviklingsløpet. Sosial deltakelse eller fravær av dette er like viktig for alle grupper av elever i skolen. Begrepet kan videre gi en forståelse av hvordan vennskap realiseres i andre etniske grupper enn majoritetsgruppen (Fandrem, 2012).

Det sosiale elementet i skolen kan knyttes til at de jevnaldrende har en helt fundamental plass i sosialiseringsprosessen for barn og unge (Frønes, 2006). I ungdomsalderen defineres de signifikante andre i stor grad som jevnaldrende, og det har konsekvenser for skolen. Dette vises blant annet i James Colemans klassiske arbeid Adolescent Society (1962), der det nettopp fokuseres på jevnaldermiljøets betydning i skolen. Her blir det påvist at sosial attraktivitet blant jevnaldrende i liten grad er knyttet til å tilfredsstille skolens verdisett i form av å få gode karakterer. Attraktivitet og vellykkethet på denne arenaen ser ut til i større grad å være knyttet til verdier og interesser i selve ungdomskulturen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!