Innledning

Thomas Nordahl, professor, SePU, Høgskolen i Hedmark, Erik Flygare, universitetslektor, Ørebro Universitet, May Britt Drugli, professor, RKBU, NTNU.

Positive jevnalderrelasjoner (relasjoner mellom jevnaldrende) har stor betydning for barn og unges sosialisering og utvikling. Negative relasjoner til jevnaldrende innebærer på den andre siden en risiko for en rekke problemer på både kort og lang sikt. Positive relasjoner mellom jevnaldrende er blant annet assosiert med god skoletilpasning, gode faglige resultater og en positiv selvutvikling (Ma, 2012). I dette dokumentet legger vi vekt på relasjoner mellom jevnaldrende i skolen.

Skolen er i dag gitt klare målsettinger og oppgaver når det gjelder elevenes personlige og sosiale utvikling. I Kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2012) heter det at opplæringen skal gi elevene «kyndighet og modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig» (s. 35). Det heter videre at det skal arbeides med å utvikle elevenes sosiale ferdigheter, og det blir spesifikt påpekt at skolen ikke bare skal være fag. Vi kan derfor ut fra læreplanverket si at skolen ikke bare skal se til at elevene får skolefaglige kunnskaper, men også bidra til at elevene utvikler seg sosialt og personlig. Det vil si at skolen har et ansvar for at elevene får delta aktivt i sosiale felleskap sammen med jevnaldrende. Dette kommer også til utrykk i opplæringsloven, der det understrekes at elevene har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for alle barn og unge, og det foregår et kontinuerlig sosialt samspill mellom elevene i skolen. I nyere utviklingspsykologi blir det lagt vekt på at vi er født som sosiale individer, og at sosial interaksjon (samhandling) er avgjørende for læring og utvikling (Sommer, 2006). Skolen er en sentral arena for sosialt samspill, både mellom barn/unge og voksne og elevene imellom. For elevene foregår dette samspillet kontinuerlig både i undervisningen og i friminuttene. Evne til å mestre det sosiale samspillet er av stor betydning, og elevenes sosiale situasjon i skolen er også vesentlig for deres identitetsutvikling og dannelse. Dette gjelder ikke minst for elever som har blitt utsatt for mobbing og krenkelser, noe vi vil komme tilbake til senere i dokumentet. For elevene ser skolen ut til å være en sosial arena minst like mye som en undervisnings- og læringsarena (Frønes, 2006). Lærere bør ha en sterk bevissthet om skolen som sosial arena, slik at de i opplæringen mer eksplisitt kan utnytte og legge vekt på den sosiale utviklingen til elevene. Dette er særlig viktig i en tid da det skolefaglige har vært i søkelyset, blant annet i forbindelse med nasjonale prøver og PISA.

Fellesskapet med jevnaldrende er ikke bare viktig for elevenes sosiale utvikling, det er også vesentlig for den skolefaglige læringen. I dette dokumentet vil vi drøfte hvordan læreren kan legge til rette for sosial og personlig utvikling hos elevene, og vise hvor viktig fellesskapet mellom jevnaldrende er for arbeidet med å etablere et godt og trygt læringsmiljø i skolen.

Dette dokumentet er i hovedsak rettet mot skoleledere og lærere, men kan også være av interesse for skolens samarbeidspartnere og for studenter. Dokumentet beskriver følgende tema:

  • sosiale interaksjoner
  • temperament og relasjoner mellom elever
  • foreldre og sosial fungering i skolen
  • emosjonell, sosial og faglig utvikling og læring
  • læringsmiljø og relasjoner mellom elever
  • lærer–elev-relasjonen og relasjoner mellom elever
  • deltakelse, tilhørighet og vennskap
  • mobbing og krenkelser
  • hvordan fremme emosjonell og sosial læring
  • oppsummerende diskusjon

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!