Et systemisk perspektiv på sosialt samspill

Skolen utgjør en viktig sosialiseringsfaktor på vei mot voksenlivet. Parallelt med at barna lærer å lese, skrive og regne, skal skolen være med på å oppdra elevene til gode samfunnsborgere gjennom å bidra til deres sosiale og personlige utvikling. Elevenes akademiske, sosiale og personlige utvikling er delvis påvirket av personlige karakteristika og delvis av faktorer på gruppenivå i et nærmiljø (hjem, skole, vennekrets) som står i en samfunnsmessig sammenheng. For å forstå elevens utvikling er det med andre ord nødvendig å ta hensyn både til dynamiske relasjoner mellom individer og til miljøfaktorer. Dette er naturligvis lettere sagt enn gjort, ikke minst fordi den relevante kunnskapen finnes innenfor ulike vitenskaper, og vitenskapelig kunnskapsproduksjon blir sjelden gjennomført på tvers av disiplingrenser. Systemisk perspektiv utgjør i så måte et unntak, ved at det framhever betydningen av samspillet mellom individ - og interpersonlige (samspill mellom personer) faktorer i en kontekst, for eksempel for å forstå menneskets utvikling (jf. Bronfenbrenner & Evans, 2000, og "the PPCT model: Process-Person-Context-Time"). Ifølge forfatterne utgjør interaksjon “face-to-face” (i Bronfenbrenners bio-økologiske modell kalt “mikrosystem”) den grunnleggende mekanismen for menneskets sosiale og personlige utvikling, ikke minst med hensyn til å opprettholde selvbildet og selvfølelsen. Elev–elev-relasjonene er et viktig mikrosystem som får betydning for utviklingsprosessen. Disse relasjonene både påvirker og blir påvirket av individuelle og miljøbaserte faktorer i elevenes liv gjennom et kontinuerlig og gjensidig samspill over tid (Bronfenbrenner & Ceci, 1994; Bronfenbrenner & Evans, 2006; Sameroff, 2009).

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!