Skolemiljøtiltak – kommunalt beredskapsteam mot mobbing

Eksempel fra Råde kommune - dialogbasert møteform

Beredskapsteamene kan ha ulike arbeidsformer i konkrete saker. Rapporten fra prosjektet Beredskapsteam mot mobbing i regi av FUG og KS, har gode eksempler på hvordan slikt arbeid kan gjøres i kommunen. Ett av eksemplene gjengis nedenfor, i kortfattet utgave.

Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at eksemplene stammer fra prosjektperioden og derfor ikke tar høyde for aktivitetspliketn og håndhevingsordningen som trådte i kraft 1.8.2017.

Se sluttrapport for beredskapsteam mot mobbing

Eksempel fra Råde kommune

Den dialogbaserte møteformen består av fem ulike møter

Uavhengig av om det er foreldre eller rektor som melder saken, inviteres foreldrene til et orienteringsmøte med medlemmer at teamet. Dette skal skje dagen etter at saken er meldt. Foreldrene vurderer om eleven skal være med på møtet. På møtet får foreldrne tilbud om at mobbesaken behandles av beredskapsteamet og konkret informasjon om hva dette vil innebære. Skolen orienterer om beredskapsteamets arbeidsform, og foreldrene redegjør for sin versjon av saken. Dette referatføres.

Dersom foreldrene ønsker at teamet skal behandle saken, går prosessen videre ved at det sendes ut skriftlig invitasjon til et hovedmøte, med informasjon om hvem som skal delta på dette møtet, og om at foreldrene kan ha med seg en ekstra person (støtteperson) dersom de ønsker det.

Formøtet er et tverrfaglig møte med hele teamet der skolen redegjør for sin versjon av saken, hva som er gjort tidligere, og skolen får gjengitt foresattes versjon av saken. Det er viktig å ha to separate møter, orienteringsmøte med foreldre og formøte med skolen, for å få belyst saken både fra foresatte og skolen, slik at disse får forklare seg uten å samtidig måtte forsvare seg. Ved siden av å høre skolens versjon av saken, er hensikten med formøtet å drøfte med skolen hva som kan gjøres videre. Hva er det realistisk å få gjennomført? Forslagene referatføres. Møtet varer i ca 20 minutter.

Alle parter (foresatte, skolen og beredskapsteamet) samt eventuell støtteperson foresatte ønsker å ha med seg, møter i et dialogbasert hovedmøte. Formålet med møtet er å få en felles forståelse av hva som er utfordringene, og å drøfte mulige tiltak for å få slutt på mobbingen. Hva kan de ulike partene bidra med, og hva er realistisk å få gjennomført?

Møtet skal være dialogbasert. Alle snakker for seg. Møteleder må ha kompetanse om møteformen. Møtedeltakerne tildeles plasser slik at primært skole og foresatte ikke sitter ved siden av hverandre, fordi dette gir rom for refleksjon mellom innleggene og medfører i mindre grad at skole og foresatte går i skyttergravene.

Erfaringene viser at møteformen bidrar til at foresatte opplever seg sett og hørt, og at den gjør det mulig å opprette eller gjenopprette en dialog mellom foresatte og skolen ved hjelp av beredskapsteamet.

Etter hovedmøtet drøfter beredskapsteamet mulige tiltak.

Mulige tiltak som beredskapsteamet kan vedta er:

  • Økt voksentetthet i klassen i hele eller deler av undervisningstiden
  • Elever som mobber, tas ut av undervisningen til en samtale. Mobbernes foresatte blir kontaktet om konkrete mobbinger. Skolen bruker ordensreglementets bestemmelser om mulig gjensitting ved gjentakende mobbing, og mobbernes foresatte holdes oppdatert
  • Den som mobbes har samtaler med lærer eller sosiallærer om hva som har skjedd av mobbing. 
  • Skolen innkaller til foreldremøte om klassemiljøet. Avhengig av når på året saken er i beredskapsteamet, finnes det et hensiktsmessig tidspunkt for møtet.
  • Foresatte skal ha avtalte møter der tiltakene vurderes ut fra om det har blitt mindre mobbing. Behovet for nye tiltak og eventuell ny involvering av beredskapsteamet vurderes i disse møtene.

Møtet er for eleven som er mobbet med foresatte, skolen og beredskapsteamet. I dette møtet får eleven informasjon om de tiltakene eleven vil mekre. Møtet avsluttes med at foresatte, skolen og beredskapsteamet kort vurderer prosessen. Hvis ikke annet avtales, er beredskapsteamet ute av prosessen. Det har gått maks fem dager siden saken ble meldt til teamet. Foresatte kan når som helst kontakte beredskapsteamet igjen. Selv om mobbingen av den konkrete eleven opphører, er det viktig at skolen ikke slipper saken, og arbeider videre med klasse- og skolemiljøet. En oppfølgingsplan som setter noen milepæler, er viktig. Ikke vare hva som skal skje de neste ukene, men også hva som skal skje før høstferien, før jul, før sommerferien og så videre.

De viktige elementene i en dialogbasert møteform som benyttes i hovedmøtet, er

  • løsningsorientert - fortid og konfliktstoff er allerede dokumentert, fokus rettes framover
  • tydelig møteledelse
  • møteleder snakker med personene en etter en. Ta runden rundt bordet. Ordet går ikke på kryss og tvers. Det sil si at møteleder på et vis intervjuer møtedeltakerne. Det er viktig at møteleder gir den enkelte tid til å tenke høyt og reflektere over bordet.
  • deltakerne snakker på egne vegne, hvilke opplevelser og oppfatninger man selv har av saken
  • møteleder hjelper deltakerne med å snakke på egne vegne og dele opplevelser og tanker framfor å snakke om andre - hva har «jeg» behov for?
  • plassering av møtedeltakerne - ikke plasser møtedeltakere som er i konflikt (foresatte og skole) ved siden av hverandre. Dersom de plasseres ved siden av hverandre, blir nestemanns innlegg ofte et svar/angrep på forrige persons innlegg i stedet for et svar på møteleders spørsmål. Ved at man ikke plasseres ved siden av hverandre, gis det tid til å trekke pusten, og komme ut av forsvars-/angrepsposisjonen før man får ordet. Man får tid til å la det synke inn og til å reflektere.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!