Ordforklaring og roller – spesialundervisning

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Hva betyr?

Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for en elev med én gang det er behov for det, når som helst i skoleløpet. Det er viktig å prioritere forebygging.

Det er en utfordring å inkludere alle så tidlig som mulig i gode læringsprosesser, og å gripe inn på en rask og god måte når det avdekkes behov for ekstra innsats. Alle skal få muligheter til å lykkes.

Prinsippet om tidlig innsats er konkretisert i opplæringsloven. Her har skolene en lovfestet plikt til å tilrettelegge i form av tidlig innsats for elever på 1.-4. årstrinn i fagene norsk eller samisk og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Formålet er å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning på tvers av fag.

Likeverdig opplæring er en opplæring som tar hensyn til at alle elever er ulike. Derfor må opplæringen alltid ha stort rom for tilpasning. Arbeidet med å gi elever likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i blant annet evner, forutsetninger, bakgrunn og interesser hos den enkelte. Samlet sett skal det ordinære opplæringstilbudet og spesialundervisningen gi elevene et likeverdig tilbud.

Alle elever skal bli møtt med utfordringer de kan strekke seg etter. Ingen elever skal utelukkes fra fellesskapet på grunn av forutsetninger, interesser, talent, kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn.

Spesialundervisning er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov får de samme mulighetene for å nå målene som andre elever har.

All opplæring skal være inkluderende.

Inkluderende opplæring handler om at alle barn og unge med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal møtes med tillit og respekt på skolen.

Den inkluderende skolen er basert på grunnleggende respekt for menneskerettighetene og menneskers likeverd. Dette er et verdigrunnlag som har sterk oppslutning i samfunnet vårt og som er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf.

Skolen må organisere og tilrettelegge opplæringen slik at den er inkluderende overfor alle elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt må ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov – i organisering, innhold og pedagogikk.

Elever skal oppleve gode læringsmiljøer hvor det faglige og sosiale fellesskapet er utviklende og godt. I noen sammenhenger krever det utstrakt individuell tilrettelegging.

Alle elever skal få tilpasset opplæring. Skolen skal sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen, for eksempel ved hjelp av organisering og pedagogiske metoder.

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og er nedfelt i opplæringsloven § 1-3. Her fremgår det at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten».

Prinsippet om tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. I den ordinære opplæringen har ikke eleven rett til noen særskilt tilrettelegging. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for at elevene skal oppleve økt læringsutbytte. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger, samtidig som det er viktig å opprettholde et fellesskap for elevene. Det handler om å finne en balanse mellom den enkelte elevs evner og forutsetninger og fellesskapet som elevene er en del av.

Ved å variere mellom ulike typer arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, læremidler og organisering, skaper læreren et læringsmiljø hvor denne balansen blir ivaretatt. Skolen skal bruke sin kompetanse til å lede læringsprosesser som tar utgangspunkt i de forutsetninger og evner elevene har. Da må skolen kontinuerlig vurdere, variere og endre sin egen praksis.

Høy lærer- og skolelederkompetanse, godt læringsmiljø og gode systemer for lokalt arbeid med læreplaner, vurdering og tilbakemelding er viktige forutsetninger for å fremme en opplæring som er tilpasset elevenes evner og forutsetninger.

Tilpasset opplæring er nært knyttet sammen med sentrale prinsipper i fellesskolen som likeverdsprinsippet og prinsippet om inkludering.

Les mer om tilpasset opplæring

Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og eleven har et enkeltvedtak.

Hvis eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesialundervisning. Spesialundervisning kan for eksempel bestå av forsterket organisering, avvik fra læreplanen eller lærer med særskilt kompetanse.

Skolen har ansvaret for å vurdere om eleven trenger spesialundervisning. Foreldrene eller eleven kan selv ta initiativ og kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om barnet trenger spesialundervisning.

Skolen skal be PP-tjenesten om å utarbeide en sakkyndig vurdering. Den skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og hva slags opplæringstilbud skolen bør gi, og i hvilket omfang. Før skolen ber om en vurdering, skal foreldrene/eleven samtykke.

Skolen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten. Før skolen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning skal foreldrene/eleven samtykke. Dersom eleven har rett til spesialundervisning skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP). Den skal, så langt som mulig, utarbeides sammen med eleven og foreldrene.

En gang i året skal skolen lage en skriftlig oversikt over opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven.

Les mer om retten til spesialundervisning i Veilederen spesialundervisning

En elev har rett til spesialundervisning dersom han eller hun ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.

For å avgjøre dette, må skolen se både på hva som er den ordinære opplæringen, og hva som vil være et tilfredsstillende utbytte av opplæringen for den enkelte elev.

Det finnes ikke noe entydig kriterium for hva som er et tilfredsstillende utbytte av opplæringen for den enkelte elev. Tilfredsstillende utbytte er et skjønnsmessig vurderingstema. Hva som er et tilfredsstillende utbytte er en individuell vurdering.

Les mer om tilfredsstillende utbytte i veilederen

En sakkyndig vurdering er et dokument fra PP-tjenesten som viser om eleven trenger spesialundervisning, og som gir råd om hva slags tilbud eleven bør få.

PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen er en del av utredningen av saken som ligger til grunn for enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen er rådgivende for kommunen og fylkeskommunen.

Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer, utredning og tilrådning. Utredningen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning. Tilrådningen skal gi skolen informasjon om hvilket opplæringstilbud PP-tjenesten mener eleven bør ha.

En individuell opplæringsplan (IOP) bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og er et arbeidsverktøy for skolen/lærerne. En IOP kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket. Dersom det ikke går frem av enkeltvedtaket at eleven, for eksempel, skal ha avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan ikke dette fastsettes i IOP-en.

Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og/eller sosiale tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Dette følger av helse- og sosiallovgivningen. En individuell plan er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). En IOP kan være en del av en elevs individuelle plan, men en individuell plan kan ikke erstatte en IOP og motsatt.

Skolen har en plikt til å delta i arbeidet med individuell plan (IP). Plikten er avgrenset til tilfeller der skolens samarbeid anses nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud.

Enkeltvedtak er dokumentet fra skolen som sier om eleven har rett på spesialundervisning eller ikke, og hva spesialundervisningen skal være.

Skolen avgjør om eleven har rett til spesialundervisning. Rektor ved skolen skal fatte et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket sier om eleven har rett/ikke har rett til spesialundervisning, og setter rammen for hva slags spesialundervisning eleven har krav på.

Når det fattes enkeltvedtak har eleven/foreldrene klagerett.

Hvem er hvem?

Eleven har rett til å bli hørt i saker som angår seg selv, og har rett til økende grad av selvbestemmelse avhengig av alder og modenhet.

Når eleven har fylt 15 år avgjør eleven selv spørsmål om valg av utdanning. Når eleven har fylt 15 år er det også eleven selv som samtykker før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir fattet vedtak om å sette i gang spesialundervisning. Eleven kan som 15 åring også selv kreve at skolen undersøker et eventuelt behov for spesialundervisning.

Eleven skal involveres i alle fasene i en sak om spesialundervisning. Eleven har rett til å sette seg inn i innholdet i den sakkyndige vurdering og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Elever som har fylt 15 år har rett til å klage på vedtak om spesialundervisning.

Lærekandidater har rett på spesialundervisning. Lærlinger har ikke rett på spesialundervisning.

For at foreldrene skal kunne følge opp elevens faglige og sosiale utvikling er det viktig at det er god kontakt mellom hjem og skole. Skolen skal samarbeide med foreldrene.

Det er viktig å involvere foreldrene fram til eleven fyller 18 år. Foreldreansvaret gjelder fram til eleven er myndig.

Foreldrene har blant annet rett til samtaler med kontaktlærer minst to ganger i året fra om med 1. trinn i grunnskolen og til og med første halvår på Vg2 i videregående opplæring.

Frem til eleven fyller 15 år kan foreldrene kreve at skolen foretar undersøkelser for å vurdere om deres barn har behov for spesialundervisning.

Frem til eleven er fylt 15 år skal foreldrene også involveres i alle fasene i en sak om spesialundervisning. Foreldrene skal samtykke før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialundervisning frem til eleven er 15 år.

Foreldrene har rett til å klage på vedtak om spesialundervisning frem til eleven fyller 18 år.

PP-tjenesten skal hjelpe elever med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal også hjelpe skoler med å legge til rette for elever med særskilte behov.

Les mer om PP-tjenesten

Skolen har ansvar for å fange opp elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.

Hvis en lærer er bekymret for om en elev trenger spesialundervisning, skal læreren melde fra om dette til rektor.

Skolen skal vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det blir gjort sakkyndig vurdering.

Skolen ved rektor avgjør om det skal gis spesialundervisning i form av et enkeltvedtak .

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven på bakgrunn av enkeltvedtaket om spesialundervisning.

En gang i året skal skolen utarbeide en skriftlig rapport over den opplæringen eleven har fått, og gi en vurdering av elevens utvikling. Utviklingen skal vurderes ut fra målene som er satt i elevens IOP.

Skolen må sørge for at foreldrene og eleven involveres i alle deler av prosessen og at det legges stor vekt på deres syn.

Skoleeier er enten kommunen eller fylkeskommunen. Som skoleeier har kommunen og fylkeskommunen plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialpedagogisk hjelp.

Det er skoleeier som har myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning.

Kommunene og fylkeskommunene kan fatte enkeltvedtaket selv, men kan også velge å delegere myndigheten til å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning til skolen ved rektor.

Selv om skoleeier har delegert sin myndighet til skolen ved rektor er det likevel alltid skoleeier som har det overordnede ansvaret.

Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt.

Skoleeier er systemansvarlig, og har ansvar for at alle nivåer er klar over dette rapporteringsansvaret.

Les mer om delegering i Veilederen spesialundervisning

Det kan være andre aktører som er involvert og som skolen og PP- tjenesten samarbeider med i den enkelte sak.

Dette kan for eksempel være

  • skolehelsetjenesten
  • fastlegen
  • barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • barnevernet
  • habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) eller andre sykehusavdelinger

Med samtykke fra foreldrene eller i noen tilfeller eleven selv, har de ulike aktørene mulighet for å utveksle informasjon.

Den som samtykker må få vite

  • at samtykke er frivillig
  • hvem opplysningene blir gitt til
  • hvilke opplysninger man samtykker til at deles
  • hvilket formål samtykket har
  • hvilke konsekvenser det vil kunne få å gi eller ikke gi samtykke
  • at de når som helst kan trekke samtykket tilbake

Overføring av informasjon og samarbeid innen og mellom forvaltningsorganer og forvaltningsnivåer, må skje innenfor rammen av bestemmelsene om taushetsplikt, personvern, opplysningsrett og opplysningsplikt.

Derfor er det viktig av skolens personale kjenner til disse bestemmelsene og hvilke muligheter og begrensinger disse gir om adgangen til å motta, innhente og videreformidle opplysninger, og til å etablere samarbeid i konkrete saker.

Eleven/foreldrene kan klage både på avslag om rett til spesialundervisning, på innholdet i enkeltvedtaket om spesialundervisning, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket.

Det er Fylkesmannen som er klageinstans.

Finn Fylkesmannen i ditt fylke på fylkesmannen.no.

Statped skal bidra til at det blir mulig for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov å ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Les mer om Statped

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!