2. Retten til spesialundervisning

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Her er en oversikt over regelverket om elevens rett til spesialundervisning i grunnopplæringen og hva som skal til for at eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen.

Rett, men ingen plikt til å motta spesialundervisning

Selv om en elev har rett til spesialundervisning, er det opp til eleven og/eller foreldrene å velge om eleven faktisk skal ha spesialundervisning. Eleven har ingen plikt til å motta spesialundervisning.

Ansvaret for spesialundervisningen

Kommunen har ansvaret for elevene i grunnskolen får oppfylt sin rett til spesialundervisning. I videregående opplæring ligger ansvaret hos fylkeskommunen. Det er noen unntak som er særskilt regulert1. Skoleeier kan delegere sin myndighet til rektor. I denne veilederen forutsetter vi at myndigheten er delegert fra skoleeier til skolen ved rektor og har derfor valgt å skrive skolen når vi omtaler hvem som fatter enkeltvedtak. Du kan lese mer i kapittelet om delegering.

Likeverdsprinsippet

En sentral retningslinje i forbindelse med spesialundervisning er likeverdsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at elever med rett til spesialundervisning skal ha et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet andre elever får. Dette prinsippet har konsekvenser for vurderingen av hvilket opplæringstilbud en elev skal ha. Spesialundervisningen er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov får de samme mulighetene for å nå målene som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære tilbudet.

Retten til spesialundervisning

Opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning regulerer blant annet:

  • hvem som har rett til spesialundervisning, § 5-1 
  • hva som skal vurderes når skoleeieren eller skolen skal avgjøre hvilket opplæringstilbud som eleven skal få, § 5-1
  • skoleeiers ansvar til å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning og kravene til den sakkyndige vurderingen, § 5-3
  • saksbehandlingen, § 5-4. Inneholder blant annet foreldrenes/elevens rett til å kreve at skolen undersøker om eleven trenger spesialundervisning, undervisningspersonalets undersøkelsesplikt, skolens plikt til å ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet og foreldrenes/elevens rett til å bli hørt i saksbehandlingen
  • unntak fra reglene om innholdet i opplæringen, herunder elevens rett til IOP, innholdet i denne og krav til årlig rapportering, § 5-5
  • pedagogisk-psykologisk-tjeneste, § 5-6

Du kan lese hele kapittel 5 i opplæringsloven på lovdata.no.

Forvaltningsloven og forvaltningsrettslige prinsipper

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven, jf. opplæringsloven § 15-1. Også ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper er viktige i behandling av saker knyttet til spesialundervisning. For mer om dette, se kapittelet om forvaltningsrettens betydning i saker om spesialundervisning.

Det er to steg ved vurderingen av retten til spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud eleven skal ha

  • Steg 1: Vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller ikke (§ 5-1 første ledd)
  • Steg 2: Avgjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal ha dersom det viser seg at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet og dermed har rett til spesialundervisning. (§ 5-1 andre ledd).

1) Se opplæringsloven §§ 13-2 og 13-3a

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!