7.2 Krav til innholdet i enkeltvedtaket

Enkeltvedtaket skal angi elevens opplæringstilbud klart og tydelig

Det er viktig at enkeltvedtaket sier klart og tydelig hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Enkeltvedtaket skal tydelig si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud.

Det er understreket i forarbeidet til opplæringsloven at det må gå frem klart og fullstendig hva slags opplæringstilbud eleven skal ha1.

Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om:

  • innhold (hva slags opplæringstilbud, avvik fra
    læreplanverket; herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for, fritak fra vurdering mv.)
  • omfang (antall årstimer mv)
  • organisering (i klassen/gruppe, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena)
  • kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv.)

Enkeltvedtak vil som oftest ha saksbehandlingsfeil dersom det

  • bare omfatter omfanget av spesialundervisningen
  • ikke vurderer hvilket opplæringstilbud eleven skal ha
  • ikke sier noe om organisering av opplæringen, i hvilke fag eleven har behov for særskilt tilrettelegging eller hvilket innhold det skal være i opplæringstilbudet

Innhold

Enkeltvedtaket må si noe om innholdet i opplæringen til eleven. Hovedregelen er at alle elever skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet, både læreplanen for fag og fag- og timefordelingen.

Eleven skal ikke ha andre avvik fra den ordinære opplæringen enn det som står i enkeltvedtaket.

Konsekvenser ved avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet

For noen elever kan det være nødvendig å velge bort kompetansemål, ved å gjøre avvik fra læreplanen for fag.

Dersom dette er aktuelt, er det viktig å være oppmerksom på at for elever på ungdomstrinnet og videregående skole har dette konsekvenser for sluttvurderingen i faget. Et bortvalg av kompetansemål fører til at lærer ikke har grunnlag til å sette karakter. Elever som blir fritatt for vurdering med karakter i fag som skal avsluttes med eksamen, skal ikke delta i eksamen i faget.

Bortvalg av kompetansemål for elever på barnetrinn vil føre til manglende kunnskapsgrunnlag og har konsekvenser for det videre skoleløpet. Vurderinger knyttet til dette må gjøres i hvert enkelt tilfelle.

Enkeltvedtaket fastsetter avvik. Avvik skal ikke gjøres i en individuell opplæringsplan (IOP).

Det skal utarbeides en IOP for elever som får spesialundervisning på bakgrunn av enkeltvedtaket. Det er skolen som utarbeider IOP på grunnlag av sakkyndige vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er ikke mulig å sette andre hjelpetiltak i en IOP enn det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Les mer om IOP i fase 5.

Dersom enkeltvedtaket for eksempel ikke sier noe om skriftlig sidemål og fritak for opplæring i dette, kan ikke eleven gis fritak med hjemmel i opplæringsloven kapittel 5.

For elever på ungdomstrinnet som har behov for spesialundervisning i fagene norsk og engelsk, bør enkeltvedtaket også avklare elevens opplæring i fagene fordypning i engelsk/norsk og fremmedspråk.

Omfang

Enkeltvedtaket må inneholde omfang av spesialundervisningen. Enkeltvedtaket er ikke fullstendig dersom dette mangler.

I likhet med sakkyndig vurdering skal omfanget være klart og konkret. En angivelse av omfang i vage skjønnsmessige størrelser som stort – middels - lite, vil ikke oppfylle kravet til klarhet. Omfanget skal angis i klokketimer og vi anbefaler årstimer (Et unntak kan være elever som har atferdsvansker, se fase 3).

Årstimer gir skolen mer fleksibilitet knyttet til når og hvordan timene skal brukes enn det uketimer gjør. Uketimer låser skolen mer, og gir skolen/lærerne mindre handlingsrom i planleggingen av elevens tilbud.

Timer

Beskrivelse i tid skal som hovedregel være i klokketimer, ikke 45 minutter.

Velges ulike organiseringer, bør det spesifiseres hvor mye tid som brukes med lærer eller assisten, eller eventuelt en lærer med særskilt kompetanse.

Organisering

Enkeltvedtaket må si noe om hvordan elevens opplæring skal organiseres for at opplæringstilbudet skal gi eleven et forsvarlig utbytte.

Enkeltvedtaket skal omhandle skoletilhørighet og basisgruppe-/klassetilhørighet. Enkeltvedtaket kan også omhandle maksimal størrelse av gruppe og ene-undervisning for eleven, dersom opplæringen skjer utenfor de ordinære gruppene i deler av tiden.

En del elever kan ha behov for tettere voksenkontakt enn andre. Dersom enkeltvedtaket inneholder mye ene-undervisning kan det føre til at eleven i liten grad tar del i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet med andre elever.Ut fra en totalvurdering av som hva som er best for eleven kan ene-undervisning være det beste. Dersom det er behov for ene-undervisning må begrunnelsen for dette komme frem tydelig i enkeltvedtaket. Se nærmere om dette i punktet om særskilt organisering av opplæringen.

Dersom skolen har et to-lærersystem hvor spesialundervisningen blir fulgt opp av en ekstra lærer i klassen, må dette vises i enkeltvedtaket.

Kompetanse

Enkeltvedtaket må inneholde informasjon om det er behov for personer med særskilt kompetanse for å gjennomføre spesialundervisningen Dersom eleven har behov for logopedi- eller synspedagogisk hjelp, må dette komme frem av enkeltvedtaket.

Fleksibilitet

Dersom skolen mener det er nødvendig og forsvarlig med en viss fleksibilitet ved opplæringen, må det gå klart frem av enkeltvedtaket hva fleksibiliteten består i.

Det konkrete innholdet i spesialundervisningen kommer frem av den enkelte individuelle opplæringsplanen (IOP). IOP kan gjøres til en del av enkeltvedtaket. Utdanningsdirektoratet anbefaler ikke denne løsningen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!