4. Ordinær opplæring - bekymringsfasen - fase 1

I denne fasen får eleven ordinær opplæring, og ikke spesialundervisning.

Fasen kjennetegnes ved at noen på skolen, foreldrene eller eleven stiller spørsmål ved om eleven får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Årsaken til bekymringen kan være at eleven strever faglig eller sosialt.

4.1 Hva må skolen gjøre i denne fasen?

  1. Skolen må ta stilling til bekymringen. Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt gjøre noen endringer eller prøve ut forskjellige tiltak innenfor den ordinære opplæringen.
  2. Skolen prøver ut nye tiltak. Læreren kartlegger, vurderer, justerer og prøver ut tiltakene. Tiltakene ligger innenfor skolens egen organisering, og dermed innenfor ordinær opplæring. Skolens plikt til å prøve ut tiltak før henvisning til PP-tjenesten gjelder ikke hvis det, etter skolens vurdering, er åpenbart at tiltakene ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I første kapittel av denne veilederen har vi skrevet mer om den ordinære opplæringen.
  3. Når læreren mener at eleven, til tross for tilpasningene i den ordinære opplæringen, ikke vil kunne få et tilfredsstillende utbytte, plikter læreren å melde fra til rektor om dette.
  4. Denne fasen avsluttes med at rektor avgjør om eleven skal henvises til PP-tjenesten eller ikke. Dersom skolen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillende utbytte ved at man foretar enkelte tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen, plikter skolen å sørge for at tiltakene blir satt i verk snarest. Dersom skolen konkluderer med å sende saken til PP-tjenesten for å vurdere elevens behov for spesialundervisning (sakkyndig vurdering) bør det legges med en beskrivelse der skolens vurdering fremgår. Skolen bør begrunne hvorfor de mener at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet.
  5. Hvis eleven eller foreldrene krever at skolen gjør undersøkelser eller ber om en sakkyndig vurdering må skolen sende saken til PP-tjenesten uavhengig av om skolen mener eleven får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller ikke.

Disse fem punktene vil omtales nærmere i denne fasen.

Fasen er i hovedsak regulert i opplæringsloven §§ 5-1 og 5-4

4.2 Fange opp – følge opp

For læreren som er bekymret for elevens utbytte av opplæringen kan det være naturlig å drøfte bekymringene med kolleger, rektor, skolens spesialpedagogiske team eller den ved skolen som har særlig ansvar for spesialundervisningen. Underveisvurderingen kan også være grunnlag for lærerens bekymring.

Det kan også være naturlig å ta opp slike bekymringer med eleven selv og/eller foreldrene. Læreren må deretter undersøke om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved at det settes inn tiltak som kan fremme læring og avhjelpe elevens vansker. Disse tiltakene kan handle om kartlegging, organisering, arbeidsmåter og/eller progresjon.

Rektor må varsles om utfordringen for å kunne følge opp tiltakene på et overordnet nivå.

Det er viktig å være i dialog med foreldrene slik at de er innforstått med det arbeidet som skolen gjør.

4.3 Skolens handlingsrom knyttet til ordinær opplæring

Skolen har et handlingsrom som ligger innenfor rammen av ordinær opplæring slik at organisatoriske og pedagogiske tiltak som fremmer læring og forebygger vansker kan settes i verk.

Dette handlingsrommet er avgrenset av kommunens og fylkeskommunens rammer som gjelder lærertetthet, pedagogisk kompetanse, pedagogisk praksis og ledelsen ved den enkelte skole. Hvordan den enkelte kommune og fylkeskommune utnytter disse ressursene er avgjørende for hvordan skolen legger til rette for å tilpasse den ordinære opplæringen.

Skolen har plikt til å legge til rette for en opplæring som fremmer elevenes læringsutbytte. Det handler i hovedsak om lokalt arbeid med læreplanene, god vurderingspraksis, læringsmiljø og lærerkompetanse.

I arbeidet med å sette i verk tiltak for elever som strever faglig og/eller sosialt er det nødvendig at det er satt av tid til lokalt arbeid med læreplaner slik at undervisningspersonalet har en felles forståelse for hva eleven skal lære. Undervisningspersonalet må også være bevisst på hvordan det skal legges til rette for dette gjennom ulike typer organiseringer, arbeidsmåter og progresjon. Vurderingspraksisen ved skolen skal være knyttet til bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven og skal fremme læring hos elevene. Målet er å utvikle og opprettholde et positivt læringsmiljø for elevene.

4.3 Skolens håndtering av mistanke om at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen

En sak om en elev har rett til spesialundervisning, starter med at noen har mistanke om at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolens plikt til å vurdere elevens utbytte av opplæringen

Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut forskjellige tiltak som kan gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Se opplæringsloven § 5-4.

Skolen skal vurdere om eleven kan få utbytte av den ordinære opplæringen før eleven eventuelt henvises til PP-tjenesten.

Målet er at dette vil bidra til å styrke vektleggingen av et godt tilpasset ordinært opplæringstilbud, og i den forbindelse at behovet for spesialundervisning reduseres. Vurderingene som skolen gjør skal ikke innebære forlenget saksbehandlingstid for de elevene som har behov for spesialundervisning.

Plikten til å prøve ut tiltak før melding til PP-tjenesten, gjelder ikke dersom det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at eleven vil få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Samarbeid med foreldre/eleven

Når skolen undersøker om eleven kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet bør det være en åpen og god dialog mellom skolen og foreldrene/eleven. Foreldrene og eleven skal involveres gjennom hele prosessen.

Av opplæringsloven § 5-4 siste ledd fremgår følgende:

Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

Dette betyr at skolen og PP-tjenesten har ansvar for å samarbeide med eleven og foreldrene gjennom de ulike fasene i prosessen. På denne måten sørger man for at det vil bli et egnet opplæringstilbud for eleven.

Foreldrenes og elevens rett til å kreve at skolen gjør undersøkelser

Foreldrene og eleven har en selvstendig rett til å kreve at skolen foretar nødvendige undersøkelser om eleven har behov for spesialundervisning.

I ordet ”krever” ligger det ikke et krav til skriftlig henvendelse. Det er tilstrekkelig at foreldrene/eleven tar kontakt med skolen og uttrykker sin bekymring eller ber om at det blir gjort undersøkelser. Da utløses skolens undersøkelsesplikt.

Opplæringsloven § 5-4 første ledd første punktum lyder slik:

Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng.

Selv om det ikke er stilt noen krav til formen i henvendelsen fra foreldrene eller eleven, er det en fordel om henvendelsen er skriftlig og kan brukes til å dokumentere at han eller hun har krevd undersøkelse.

Skolen kan ikke overse eller avvise en henvendelse fra foreldrene eller eleven om å gjøre nødvendige undersøkelser med begrunnelse at henvendelsen ikke var skriftlig.

4.4 Hva skal skolen undersøke?

Etter krav fra foreldrene eller eleven skal skolen både undersøke og vurdere om eleven trenger spesialundervisning, og eventuelt hva slags opplæring eleven trenger. Se opplæringsloven § 5-4 første ledd annet punktum

Skolen må undersøke elevens behov etter vurderingstemaene som står i opplæringsloven § 5-1 første ledd.

Lærerens varslingsplikt

Lærerne har en selvstendig varslingsplikt hvis de mistenker at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæring, jf. opplæringsloven § 5-4 første ledd annet punktum.

Varslingen skjer til rektor ved mistanke om at elev kan ha behov for spesialundervisning.

Rektors ansvar

Når rektor får en henvendelse om mistanke fra en lærer, har rektor plikt til å sette i gang nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven har behov for spesialundervisning. Rektor kan ikke avvise henvendelsen fra læreren. Rektor har et selvstendig ansvar for at det blir vurdert om alle elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

4.5 Skolens vurdering av tilfredsstillende utbytte, kartlegging av elevens behov

Skolen bør vurdere både individfaktorer og systemfaktorer før det foretas en eventuell henvisning til PP-tjenesten. Det vil si at skolen både bør vurdere forhold ved eleven selv, den ordinære opplæringen, organiseringen og læringsmiljøet rundt eleven med tanke på å igangsette tiltak som skal bedre elevens læringsutbytte og fremme en positiv utvikling hos eleven.

Tiltakene må evalueres, og nødvendige endringer rundt den ordinære opplæringen av eleven må bli gjort.

Forhold ved eleven som er knyttet til faglig og sosial fungering kan i stor grad kartlegges av lærere ved skolen. Skolen skal også gjøre sine egne kartlegginger og vurderinger rundt forhold ved den ordinære opplæringen og læringsmiljøet som eleven er en del av.

Det bør være en felles forståelse blant lærere ved skolen om at dette er deres oppgave, og det må være kjent hva slags kartlegginger som kan være aktuelle og hvor materiellet er tilgjengelig.

Skoleeier bør ha et system for hvilke kartlegginger skolen skal gjøre slik at dette samsvarer med PP-tjenestens forventning ved en eventuell videre henvisning av eleven.

Områder som er aktuelle å kartlegge kan være:

  • Hva består elevens vansker i?
  • Hvilke tiltak har vært iverksatt?
  • Hvordan har disse tiltakene fungert?

Resultatet av kartleggingen kan inngå i henvisningen som eventuelt sendes til PP-tjenesten. Dette kan også fungere som en dokumentasjon på hva som er gjort fra skolen sin side. Dette gjelder blant annet tilpasning av opplæringen.

Spørsmål som rektor og lærer bør stille er blant annet:

  • Kan man ved å se på arbeidsmåter, organisering, materiell, læremidler og hjelpemidler gjøre endringer innenfor eksisterende rammer som kan bidra til økt utbytte av opplæringstilbudet?
  • Er det forhold rundt eleven som forårsaker eller forsterker vanskene?
  • Har vanskene sammenheng med gruppe-/klassesammensetning, med forholdet til jevnaldrende eller med forholdet til voksne?
  • Er det rutiner eller organisatoriske løsninger som bidrar til å forsterke problemene?

At en elev har vansker med å mestre sosiale ferdigheter og/eller ett eller flere fag, trenger ikke bety at eleven har behov for spesialundervisning.

4.6 Individuell vurdering som redskap for å avdekke særskilte behov hos eleven

Et viktig redskap i opplæringen er den individuelle vurderingen. Eleven har rett til underveisvurdering fra første årstrinn, se forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolens vurderingsarbeid er et felles ansvar for rektor og lærerne.

Underveisvurdering uten karakter er et viktig hjelpemiddel når læreren skal legge til rette for opplæringen. Lærere som jobber systematisk med underveisvurdering, vil kunne bruke dette som et redskap for å avgjøre om eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Vurdering er et viktig grunnlag for planlegging og tilpasning av opplæringstilbudet. Dersom læreren i forbindelse med den løpende underveisvurderingen får mistanke om at en elev trenger spesialundervisning, skal dette meldes til rektor.

Som ledd i vurderingen kan også kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes. Slike prøver kan gi et mer nyansert bilde av elevens funksjon og utvikling på ulike områder og kan avdekke eventuelle vansker hos eleven. Bruken av kartleggingsprøver inngår også som en naturlig del av lærerens og skolens generelle vurderingsarbeid. Det er også mulig å ta i bruk andre ikke sentralt gitte kartleggingsprøver og diagnostiske prøver.

4.7 Gjennomføre samtaler med eleven og foreldrene for å avdekke elevens behov

Det er viktig å gjennomføre samtaler med eleven for å oppklare elevens behov. Elevens egenvurdering vil være nyttig.

På samme måte er samtaler med foreldrene og det øvrige personalet nødvendig for å danne et bilde, både av elevens totale situasjon, behov og forhold som virker inn på elevens trivsel og utvikling.

Kontakten med foreldrene om elevens utvikling skal blant annet inngå som del av de samtalene kontaktlærer har med foreldrene minst to ganger i året. Foreldrene har rett til samtaler minst to ganger i året i grunnskolen. I videregående opplæring har foreldrene rett til samtaler til og med første halvår av Vg2. Eleven har rett til å være med i samtalen fra hun eller han er fylt 12 år. Se forskrift til opplæringsloven § 20-3 og 20-4

4.8 Ingen tidsfrist for å kreve undersøkelse av elevens behov 

Opplæringsloven åpner ikke for at skole kan sette absolutte frister for når henvendelser om spesialundervisning må være kommet inn i løpet av et opplæringsår.

Foreldrene eller eleven kan når som helst i løpet av opplæringsåret kreve at de nødvendige undersøkelser gjøres.

4.9 Skolen mener det er behov for videre utredning

Dersom skolen kommer frem til at eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, og skolen ikke har tiltak som kan tilrettelegge elevens behov, skal skolen henvise saken til PP-tjenesten. Når saken henvises til PP-tjenesten bør skolen beskrive hva skolen har prøvd av ulike tiltak, og legge ved en bekreftelse på at foreldrene/eleven samtykker til videre utredning. Saken går over til fase 2.

4.10 Ikke plikt til å motta spesialundervisning

Det er viktig å understreke at eleven kan ha rett til spesialundervisning, men eleven har ikke plikt til å motta spesialundervisning. Dette gjelder selv om skolen mener det er nødvendig for at eleven skal ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

4.11 Konsekvenser hvis foreldrene/eleven ikke gir samtykke

Dersom foreldrene/eleven ikke gir sitt samtykke til sakkyndig vurdering og spesialundervisning, blir konsekvensen normalt at skolen, innenfor rammen av ordinær opplæring, må forsøke å ta hensyn til elevens behov. Da vil elevens opplæring skje innenfor den ordinære opplæringen.

I alvorlige tilfeller, der det er grunn til å tro at en elev ikke får dekket sitt behov for adekvat opplæring på grunn av manglende samtykke fra foreldrene, må skolen vurdere om det skal meldes fra til barnevernstjenesten. Les mer om skolepersonalets opplysningsplikt i rundskriv Udir-6-2014.

4.12 Skolen mener det ikke er behov for videre utredning

Det er to ulike løsninger som skolen bør følge når skolen mener at eleven ikke har behov for spesialundervisning. Løsningene er avhengig av utgangspunktet for bekymringen.

Læreren har varslet sin bekymring til rektor

Dersom det var læreren som varslet om bekymring til rektor, og skolen vurderer at det ikke er behov for videre utredning blir ikke saken sendt videre til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering. I tilfeller hvor dette skjer, er det viktig at elevens utvikling følges opp videre. Oppfølgingen er en del av den løpende underveisvurderingen som lærere gjør. Elevens lærere har en sentral rolle i dette arbeidet. Skolen bør informere foreldrene/eleven om hva de har besluttet.

Foreldrene/eleven har vært bekymret og bedt om vurdering

Når foreldre/elev ber om å få vurdert behovet for spesialundervisning, må skolen henvise saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering, og det må fattes et enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtaket kan være at det skal gis spesialundervisning, eller at det gis avslag. Dette vil følge fase 2 og 3 i saksgangen.

Skolens plikt til å henvise saken til PP-tjenesten er den samme enten foreldrene/eleven har krevd undersøkelse, eller om de har krevd sakkyndig vurdering.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!